Redigerer John Hooper

{{Infoboks biografi
 | navn = John Hooper
 | bilde = John Hooper by Henry Bryan Hall after James Warren Childe cropped.jpg
 | bildestørrelse = Biskop John Hooper,<br>maleri av Henry Bryan Hall etter James Warren Childe
 | bildetekst = 
 | byline = 
 | født = ca. 1495
 | fsted = [[Somerset]]?<br>[[Devon]]?
 | død = [[9. februar]] [[1555]]
 | dsted = Gloucester
 | dødsårsak = Brent til døde
 | ektefelle = 
 | samboer = 
 | far = 
 | mor = 
 | barn = 
 | utdannelse = 
 | beskjeftigelse = 
 | parti = 
 | nasjonalitet = [[England|Engelsk]]
 | språk = 
 | alma mater = [[University of Oxford]]
 }}
'''John Hooper''' (født [[1495]], død [[9. februar]] [[1555]]) var [[Gloucester bispedømme|biskop av Gloucester]] og [[Worcester bispedømme (England)|Worcester]]. Han ble henrettet under [[Maria I av England]], og regnes som en av den radikale [[protestantisme]]ns martyrer.<ref>[http://www.christianity.com/church/church-history/timeline/1501-1600/john-hooper-burned-in-gloucester-11629986.html «The Hooper Stake»], ''Christianity.com'' 14. juli 2009</ref>

==Tidlig liv==

Mye er uklart omkring Hoopers tidlige liv. Han skal ha blitt født i [[Somerset]] i en velstående familie, man andre kilder antyder at han ble født og vokste opp i [[Devon]] eller [[Oxfordshire]].

I [[1519]] tok han en [[bachelorgrad|BA]] ved [[University of Oxford]]. Han skal så ha blitt [[cistercienserordenen|cisterciensermunk]] i [[Gloucester]]. Dette er en problematisk opplysning, ettersom det ikke var noen cistercienserklostre der. [[Gloucester Abbey]] var et [[benediktinerordenen|benediktinerkloster]]. I [[1538]] nevnes en John Hooper blant [[Dominikanerordenen|Svartbrødrene]] i Gloucester, og noe senere blant [[Karmelittordenen|Hvitebrødrene]] i [[Bristol]] da de overgav sitt kloster til kongen. Det var også en John Hooper som var [[kannik]] i [[Wormesley Priory]] i [[Herefordshire]]. Det er usikkert om alle disse referansene viser til denne John Hooper, eller om det er en eller flere navnebrødre. Ifølge ''Gråbrødrekrøniken'' skal han ha vært hvitebroder på et tidspunkt, mens dommen mot ham fra [[Stephen Gardiner]] sier at han var ''olim monachus de Cliva Ordinis Cisterciensis'', det vil si cisterciensermunk ved [[Cleeve Abbey]] i Somerset.

En av de mer sikre referansene tyder på at han i 1538 var [[rektor (kirkelig)|rektor]] i [[Liddington]] i [[Wiltshire]], et embete i [[Thomas Arundell]]s område. Han må i så fall ha bodd annensteds.

I motsetning til en del andre gifte biskoper som hadde vært munker ble han ikke beskyldt for å ha brutt et [[sølibat]]sløfte, hvilket tyder på at han kanskje ikke hadde en bakgrunn fra klosterlivet. I sine brev til [[Heinrich Bullinger]] er han underlig taus om denne delen av sitt liv. Han nevner at han var sin fars eneste arving, og at han fryktet å miste sin arv dersom han gikk over til den reformerte troen.

==Karriere==
[[Fil:Heinrich Bullinger.jpg|thumb|[[Heinrich Bullinger]] ble en viktig inspirasjonskilde og mentor for Hooper.]]
Før [[1546]] fikk han en stilling som ''steward'' i Arundells hushold. Han beskrev seg selv i denne perioden som en som var «et hoffmenneske og som levde for mye i hofflivet i vår konges palass».

Da han kom over noen av [[Ulrich Zwingli|Zwinglis]] og Bullingers kommentarer på [[apostelen Paul]]s epistler førte det til en evanglisk konversjon. Etter å ha kommunisert per brev med Bullinger om samvittighetskvalene ved å fortsette å være i [[Den engelske kirke|den etablerte kirken]], og etter problemer i England omkring 1539&ndash;1540 med Stephen Gardiner som da var [[Winchester bispedømme|biskop av Winchester]] og som Arundell sendte ham til for å få veiledning, valgte han å sikre de eiendeler han kunne for søke tilflukt i [[Paris]] en periode.

Etter å ha vendt tilbake til England gikk han i tjeneste hos [[John St Loe]], Arundells nevæ som var [[konstabel]] ved [[Thornbury Castle]] i [[Gloucestershire]].

Senere, antagelig i [[1544]], anså han det igjen for nødvendig å forlate England. Han nådde [[Strasbourg]] i [[1546]], midt i [[den schmalkaldiske krig]], og valgte å bosette seg i [[Zürich]] permanent. Han vendte først tilbake til England for å kreve sin arv, og han hevdet senere at han under det besøket ble fengslet to ganger. Tidlig i [[1547]] var han igjen i Strasbourg, hvor han giftet seg med Anne de Tserclaes (eller Tscerlas), en belgisk kvinne i [[Jaques de Bourgogne]]s hushold. Han fortsatte så til Zürich via [[Basel]], hvor han traff Bullinger og fra ham fikk forsterket sitt zwinglianske standpunkt. Han fikk også kontakt med [[Martin Bucer]], [[Theodore Biliander]], [[Simon Grinaeus]] og [[Conrad Pelican]]. I denne perioden gav han ut flere skrifter: ''An Answer to my Lord of Wynchesters Booke Intytlyd a Detection of the Devyls Sophistry'' (1547), ''A Declaration of Christ and his Office'' (1547), og ''A Declaration of the Ten Holy Commandments'' (1548).

I mai [[1549]] vendte han igjen tilbake til England. Han ble der den fremste forkjemperen for sveitsisk protestantisme, i opposisjon til [[lutherdommen|lutheranere]], [[Den katolske kirke|katolikker]] og konservative [[Den anglikanske kirke|anglikanere]]. Han ble kapellan for [[Edward Seymour, 1. hertug av Somerset]], som var [[Lord Protector]] mens [[Edvard I av England|Edvard I]] var mindreårig. Han bidro på denne tiden til å bygge opp ''[[stranger church]]es'' for [[Nederland|nederlendere]] og [[Frankrike|franskmenn]] i [[Glastonbury]] og [[London]]. Hooper var venn med [[John a Lasco]], og i [[1549]] var han vitne for anklageren under saken mot biskop [[Edmund Bonner]].

Somersets fall satte Hooper i fare, spesielt fordi han hadde hatt en fremtredende posisjon mot Gardiner og Bonner som så ut til å være på vei tilbake til sine bispeembeter. Han fant en ny beskytter i [[John Dudley, 1. hertug av Northumberland]], som stagget de konservative i [[Det kongelige råd]]. Tidlig i [[1550]] var [[reformasjonen i England|reformasjonen]] tilbake på skinner igjen.

Hooper ble Dudleys kapellan, og etter å ha holdt en serie [[preken]]er for kongen under [[faste]]n ble han utnevnt til [[biskop av Gloucester]]. Dette skulle utløse [[gevantkontroversen]], en strid som splittet engelske protestanter og varte langt inn i  [[Elizabeth I av England|Elizabeth Is]] regjeringstid. I sine prekener for kongen og i andre sammenhenger hadde Hooper talt mot bruken av [[liturgiske klær]] og mot en ed som inneholdt en referanse til [[helgen|helgnene]], og han nektet å la seg ordinere under de gjeldende [[rubrikk (liturgi)|rubrikkene]]. [[Thomas Cranmer]], [[Nicholas Ridley]], Martin Bucer og andre oppfordret ham til å innrette seg. Det kongelige råd satte ham i [[husarrest]], og etterhvert ble han plassert i [[Fleet fengsel]]. Først etter noen uker der gikk han med på å la seg bispevie etter de foreskrevne ritualer, noe som skjedde [[8. mars]] [[1551]].

Som biskop var han entusiastisk, og begynte visitasjon av sognene i bispedømmet. Han oppdaget da at presteskapet var svært uvitende; mindre enn halvparten av prestene kunne ramse opp [[de ti bud]], og noen kunne ikke engang [[Fadervår]] på engelsk. Han gjorde sitt beste, men innen et år ble Gloucester bispedømme innlemmet i Worcester. Hooper ble overført dit, hvor han tok over for [[Nicholas Heath]].

==Fall og henrettelse==

[[Fil:HooperBurning.jpg|thumb|Brenningen av John Hooper; illustrasjon fra [[John Foxe]]' ''Book of Martyrs''.]]
Da Dudley la sitt komplott for å ekskludere [[Maria I av England|Mary Tudor]] fra arvefølgen fikk han ikke støtte fra Hooper. Men dette skulle ikke redde Hooper da hun tiltrådte som Maria I.

Han fikk først et fristed ved [[Sutton Court]], men ble så sendt til Fleet fengsel etter en uklar anklage om ubetalt gjeld. Den virkelige grunnen var utvilsomt at han nektet å innrette seg etter det nye regimes religionspolitikk, der katolisismen ble gjeninnført. I mars [[1554]] ble han, fordi han var gift, avsatt fra bispeembetet. Det var fortsatt ingen lov som kunne føre til [[dødsstraff]] for ham, men han ble holdt fengslet.

I desember [[1554]] ble det vedtatt lover mot [[heresi]], og henrettelsene fulgte raskt. Den [[29. januar]] [[1555]] ble Hooper, [[John Rogers (prest)|John Rogers]], [[Rowland Taylor]] og andre dømt av Gardiner. Hooper ble sendt til Gloucester, hvor han ble [[brenning på bål|brent på bålet]] den [[9. februar]]. Han beholdt sin overbevisning og sitt mot til det siste.<ref>[http://www.biblestudytools.com/history/foxs-book-of-martyrs/the-history-imprisonment-and-examination-of-mr-john-hooper-bishop-of-worcester-and-gloucester.html «The History, Imprisonment, and Examination of Mr. John Hooper, Bishop of Worcester and Gloucester»], ''Bible Study Tools''</ref><ref>Graves, Dan: [http://www.christianity.com/church/church-history/timeline/1501-1600/john-hooper-burned-in-gloucester-11629986.html «John Hooper Burned in Gloucester»], ''Church History Timeline''</ref>

Hooper var den første biskopen som ble henrettet fordi han tilhørte den ekstreme reformfløyen i England. Han var skeptisk til noen av [[Jean Calvin]]s tidlige skrifter, men støttet ''[[Consensus Tigurinus]]'' fra [[1549]], et kompromiss mellom zwinglianere og kalvinister i Sveits, og forsøkte å utbre denne formen for kristendom i England. Han syn påvirket [[elisabethansk tid|elisabethanske]] [[puritanisme|puritanere]] sterkt, og mange av hans verker kom i nye utgaver.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Frere, Walter H.; Kennedy, William M. (1910): ''Visitation Articles and Injunctions of the Period of the Reformation, Vols. I-III'', Alcuin Club Collections, London: Longmans, Green and Co. bind II, s. 282–83
* Gairdner, J. (1904): «Bishop Hooper's Examination of the Clergy, 1551» i: ''English Historical Review'', '''XIX''' , s. 99
* Nevinson, Charles, red. (1852): ''The Later Writings of Bishop Hooper''. London: The Parker Society, s. 132-133, 151
* Lee, Sidney, red. (1891): [https://en.wikisource.org/wiki/Hooper,_John_(DNB00) «Hooper, John»] i: ''Dictionary of National Biography'' '''27'''. London: Smith, Elder & Co.

== Eksterne lenker ==
* [https://en.wikisource.org/wiki/The_Book_of_Martyrs/Chapter_XVI#The_History.2C_Imprisonment.2C_and_Examination_of_Mr._John_Hooper.2C_Bishop_of_Worcester_and_Gloucester «John Hooper»] i ''Foxe's Book of Martyrs'' (1563) hos ''Wikisource''
* [http://www.tertullian.org/articles/hooper_wyf.htm Hooper's translation of Tertullian, ''Ad Uxorem'', book 2].  Dette er et sjeldent lite bind (ingen annen kopi er kjent) som er oppbevart ved [[Bodleian Library]] i Oxford, og ble transkribert for dette nettstedet.
* [https://web.archive.org/web/20041101193315/http://www3.newberry.org/elizabeth/exhibit/elizabeththequeen/2.24_lg.html Treutskjæring fra tudortiden av John Hoopers martyrium]

{{startboks}}
{{Verv | Forgjenger= [[John Wakeman]]| Hva= [[Biskop av Gloucester]]| Startår= [[1550]]| Sluttår= [[1553]]| Etterfølger= [[James Brookes]]}}
{{Verv | Forgjenger= [[Nicholas Heath]]| Hva= [[Worcester bispedømme (England)|Biskop av Worcester]]| Startår= [[1552]]| Sluttår= [[1554]]| Etterfølger= [[Nicholas Heath]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hooper, John}}
[[Kategori:Engelske katolske prester]]
[[Kategori:Engelske medlemmer av katolske ordener]]
[[Kategori:Cisterciensere]]
[[Kategori:Engelske anglikanske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Church of England]]
[[Kategori:Reformasjonen i England]]
[[Kategori:Personer i Tudortiden]]
[[Kategori:Personer henrettet ved brenning]]
[[Kategori:Personer fra Somerset]]
[[Kategori:Fødsler i 1495]]
[[Kategori:Dødsfall i 1555]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Henrettede briter]]