Redigerer John Eliassen Boere

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:John Eliassen Boere og Brita 1896.jpg|miniatyr|John Eliassen Boere var gift to ganger, først med Emilie Jonsdatter, f 1843; deretter i 1896 med Brita Mortensdatter, f 1863.<ref name="SSL">[http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapsk/sida0/h____682.htm John Eliasson] {{Wayback|url=http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapsk/sida0/h____682.htm |date=20170202015505 }}; Sørsamiske slekter, sijtijarnge.no</ref> Her bryllupsbilde fra 1896.<ref name="kongsmoen"/> Johns bror Elias bak.]]
'''John Eliassen Boere''' (1843–1917)<ref name="SSL"/><ref>Fødselsdato [https://media.digitalarkivet.no/view/16376/215 Ministerialbok for Stjørdalens prestegjeld; nr. 709A11, 1833-1844, s. 214]; Statsarkivet i Trondheim / Digitalarkivet. Døpt 30. juni 1844 i [[Hegra kirke|Øvre Stjørdal]].</ref><ref>Dødsdato: [https://media.digitalarkivet.no/view/72399/163 Kolvereid sokneprestkontor, Ministerialbok nr. 1, 1903-1922, s. 158], Statsarkivet i Trondheim / Digitalarkivet. Begravet i [[Kolvereid]] 13. januar 1918</ref><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036890002028 John Eliassen]; Folketelling 1910 for 1752 Kolvereid herred, Digitalarkivet</ref><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053138000869 John Eliassen]; 
Folketelling 1891 for 1752 Kolvereid herred, Digitalarkivet</ref> var en [[sørsamer|sørsamisk]] [[reindrift]]ssame, samepolitisk organisator og aktivist som bodde store deler av sitt liv i [[Kolvereid]]/[[Foldereid]].<ref>Ved ulike kirkebokinnførsler i forbindelse med konfirmasjon, vigsel og barns dåp oppga han Kolvereid, [[Mjosundvatnet]], Fesund, Grytbogen som fødested eller bosted. Fesund og Grytbogen er bygder på hhv sør- og nordsiden av fjordarmen [[Innerfolda]].</ref> Foreldre var Elias Johnsen (1815-1908) og kona Sofie Magdalena (1816-1864), som i lang tid bodde ved Mjøsundvatnet.

Selv bruke ikke John Eliassen navnet Boere, da dette var et navn som ikke var kjent for han og hans slekt på den tiden, men hvor den grenen av slekten først ble kjent for hans etterkommerne i ettertid, ifølge artikkel i årbok for Namdalen. 

John Eliassen Boere var i 1908 med på å stifte Nordre Trondhjems Amts Lappeforening, han formulerte vedtektene og var foreningens første formann.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jernsletten, Regnor | utgivelsesår = 1998 | tittel = Samebevegelsen i Norge: idé og strategi 1900-1940 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700016 | side = 81-82}} </ref> Sammen med [[Daniel Mortenson]] fra Røros/Elgå og Martin Jonassen fra Haltdalen utgjorde han en delegasjon som i 1908 dro til Oslo for å diskutere samenes sak med [[Haakon VII|kong Haakon]], statsminister [[Gunnar Knudsen]] og landbruksminister [[Hans Konrad Foosnæs|Foosnæs]]. Møtene skjedde 26. oktober 1908.<ref name=PO107>{{ Kilde bok | forfatter = Otnes, Per | utgivelsesår = 1970 | tittel = Den samiske nasjon: interesseorganisasjoner i samenes politiske historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060904038 | side = 107–115}} </ref><ref name="HS79">[[Helge Salvesen|Salvesen, Helge]] (1979). «Makt og avmakt i samisk historie. Politisk organisering blant sørsamane rundt hundreårsskiftet», i ''Årbok for Trøndelag 1979''</ref><ref>Jens A. Andersen. «Da namdalssamene møtte kongen og Nordre Trondhjems amts lappeforening ble stiftet». ''Årbok for Namdalen'' 1979</ref><ref>Snorre Tørriseng. «John Eliassen Boere - ikke bare bjørnejeger». ''Ytri Halfa'' 2010</ref> Han trakk seg som formann i lappeforeningen i 1910.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Bård A. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mot en korporativ reindrift: samisk reindrift i Norge i det 20. århundre : eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland | utgivelsessted = Guovdageaidnu | forlag = Sámi instituhtta | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011404066 | side = 175}} </ref>

Som innsender av leserbrev til avisen ''[[Waren Sardne]]'' i 1910 var John en av de første som ''skrev'' [[sørsamisk]], fonetisk og uten støtte i noe etablert skriftspråk.<ref>Åke Jünge. «Avodiepu : eit sørsamisk skriftstykke frå 1910 : litt samisk lokalhistorie frå Trøndelag». ''Årbok for Nord-Trøndelag'' 2003</ref><ref>Åke Jünge. [http://hit.hist.no/arkiv_3_08_bakover/HA.16-2003%20/REDAKSJON/sorsamer.html Sørsamar - ein minoritet i den samiske minoriteten] {{Wayback|url=http://hit.hist.no/arkiv_3_08_bakover/HA.16-2003%20/REDAKSJON/sorsamer.html |date=20160304211908 }}; ''Høgskoleavisa'', nr 16, 2003 </ref> Han meldte seg og sin familie ut av statskirka i 1891, og meldte seg inn i [[Syvendedags Adventistkirken|adventistmenigheten]].<ref name="SSL"/>

Han var også kjent som jaktlos og bjørnejeger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Leif Elsvatn | artikkel = En lur jeger | tittel = Sørsamer forteller | isbn = 8290349122  | forlag = Helgeland arbeiderblad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121105050 | utgivelsesår = 1988 | side = 32-34}} </ref><ref>Snorre Tørriseng. «På bjørnetreff i Folla». ''Ytri Halfa'' 2010. Referat fra oldebarnet Ingvald Jåmas fortelling om bjørnejakt.</ref> Det sies at han skjøt 49 bjørner alene og jaktet 120 bjørner sammen med andre jegere. Han var jaktlos for utenlandske jegere, og skal ha behersket både engelsk og tysk, og i alt 6 språk.<ref>P. Jæger-Leirvik. «Bjørnejegeren og språkmannen John Eliassen». ''Årbok for Namdalen'' 1962</ref><ref>Sveinung Leirvik. «Sameførar og bjørnejeger med sjeldne språkevner : om John Eliassen Boere». ''[[Åarjel-saemieh]] = Samer i sør''; Nr. 5 (1995)</ref><ref name="kongsmoen">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kongsmoen før 1964: tillegg til generell bygdehistorie for Høylandet | isbn = 82-991902-1-5 | utgivelsessted = Høylandet | forlag = Laget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120408054 | side = 24 og 30}} </ref><ref name="NRK2010">[https://www.nrk.no/trondelag/bjornejakt-i-gamle-dager-1.7211366 - I nevekamp med bjørn]; NRK, 15.7.2010.</ref>

En bauta til minne om ham ble reist på [[Foldereid]] i 1965.<ref>«John Eliassen Boeres bauta i Foldereid blir avduket neste søndag». ''Trønder-Avisa'', 25.8.1965</ref> Etterkommere etter John er fremdeles reindriftssamer i Nord-Trøndelag. Oldebarnet Ingvald Jåma (1935–2016) ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i 2011.<ref>[http://snasanytt.no/2016/02/25/til-minne-om-ingvald-jama/ Til minne om Ingvald Jåma] {{Wayback|url=http://snasanytt.no/2016/02/25/til-minne-om-ingvald-jama/ |date=20170202024217 |df=iso }}; Snåsanytt, 25.2.2016</ref> Oldebarnet Arvid Jåma og tippoldebarnet John Kristian Jåma er også reineiere i Fosen reinbeitedistrikt.<ref>[https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-midtnytt/DKTL99082216/22-08-2016#t=3m21s Vindmølle på Storheia]; NRK Midtnytt, 22.8.2016</ref> John Kristian Jåmas datter [[Maja Kristine Jåma]] ble medlem av [[Sametinget]] og [[Sametingsrådet]] i 2021.

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Boere, John}}
[[Kategori:Sørsamene]]
[[Kategori:Personer fra Nærøy kommune]]