Redigerer John Donne

{{Infoboks forfatter}}
'''John Donne''' (født mellom 24. januar og 19. juni 1572<ref name="ODNB">Colclough (september 2004): «Donne, John (1572–1631)» i: ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press</ref> i [[London]], død [[31. mars]] [[1631]], samme sted) var en [[England|engelsk]] [[barokken|barokk-]][[poet]], og den mest framtredende av [[Metafysisk poesi|de metafysiske poetene]]. Han var også satiriker, advokat og prest i [[den engelske kirke]].

Donnes verkliste omfatter [[Preken|prekener]], religiøse [[dikt]], oversettelser fra [[latin]], [[epigram]]mer, [[elegi]]er, sanger, [[sonette]]r og [[satire]]r.

Han lot assosiasjoner styre rim og verselinjer, og han brukte overraskende bilder, gjerne fra sin tids oppdagelser og vitenskap, noe som ikke var kjent fra renessansediktningen. Disse moderne trekkene førte til at han fikk et oppsving i [[modernismen]] på 1900-tallet, og i dag regnes John Donne som den største engelske poeten fra tiden mellom [[William Shakespeare|Shakespeare]] og [[John Milton|Milton]].

== Liv og virke ==
John Donne ble født inn i en [[katolsk]] familie på en tid da åpen praktisering av katolsk tro var forbudt i England.<ref name ="Schama">{{cite news|first=Simon|last=Schama|coauthors=|authorlink=|title=Simon Schama's John Donne|date=26. mai 2009|publisher=BBC2|url=http://www.bbc.co.uk/bbctwo|work=|pages=||language=}}</ref> Faren, John Donne, var jernvarehandler av [[Wales|walisisk]] opphav, mens moren, Elizabeth Heywood, var datter av [[dramatiker]]en [[John Heywood]]. Den katolske [[martyr]]en [[Thomas More]] var hennes [[grandonkel]].<ref name="Annii">[http://www.luminarium.org/sevenlit/donne/donnebio.htm Jokinen, Anniina: «The Life of John Donne»], ''Luminarium.org'', hentet 25. januar 2011.</ref> Ti år gammel ble Donne sendt til [[University of Oxford|Oxford]] og senere til [[University of Cambridge|Cambridge]]. For å få en [[akademisk grad]] måtte man sverge [[ed|troskapseden]] til [[Elizabeth I|dronningen]] og hennes overhøyhet over kirken, og som [[katolikk]] nektet Donne å gjøre dette og fikk derfor ingen grad.<ref name="Annii" />

Studietida og tida etter brukte Donne mye av sin arv på Londons natteliv, kvinner, litteratur og reiser. Da greven av [[Essex]] reiste på plyndringstokt til [[Cádiz]] i 1596 og [[Azorene]] i 1597, ble Donne med i likhet med andre velstående eventyrere. Ifølge hans første [[biograf]], [[Izaak Walton]], tilbrakte Donne deretter noen år i [[Italia]] og [[Spania]] og vendte tilbake til London med gode kunnskaper i landenes språk, lover og styresett. 25 år gammel ble han sjefssekretær hos [[vokter av det store riksseglet]], sir [[Thomas Egerton, 1st Viscount Brackley|Thomas Egerton]], som satte så stor pris på ham som samtalepartner at han lot Donne bo i York House og spise middag med familien hver dag.<ref name=innledning>[http://www.aschehoug.no/litteratur/lyrikk/katalog?productId=31835514 Åsmund Bjørnstads innledning i boka ''Eit menneske er inga øy''] {{Wayback|url=http://www.aschehoug.no/litteratur/lyrikk/katalog?productId=31835514 |date=20110810185438 }}</ref>
[[Fil:John_Donne_by_Isaac_Oliver.jpg|mini|John Donne, maleri av Isaac Oliver.]]
John Donne publiserte lite eller ingenting, men diktene hans sirkulerte som håndskrifter, og på denne tiden begynte han å få et navn som dikter. Han skrev en del satiriske vers som viser en kynisk verdensanskuelse, men også sanger og [[sonett]]er som er bemerkelsesverdige for sin realistiske, sanselige og erotiske karakter. Han var for eksempel den første som brukte ordet «sex» til forskjell fra «love».<ref name=innledning />

En av gjestene i Thomas Egertons hjem var den fjorten år gamle Anne More – en fjern slektning av John Donne på morssiden. De ble dypt forelsket, men de sosiale forskjellene gjorde at de ikke kunne regne med at hennes far ville samtykke i ekteskapsinngåelse. I desember 1601 giftet de seg i all hemmelighet, og da det ble kjent, mistet Donne jobben og ble for en kort tid sperret inne. Ekteskapet ble likevel bekreftet gyldig, men Donnes rykte var ødelagt, og til tross for den grundige utdannelsen og poetiske begavelsen, levde han og den voksende familien flere år i [[fattigdom]]. Verkene hans fikk på denne tiden en alvorlig undertone. I to ''Anniversaries'', ''An Anatomy of the World'' (1611) og ''Of the Progress of the Soul'' (1612), kommer det klart fram at han var blitt rystet i troen på [[middelalderen]]s livsanskuelse – dette var en tid med voksende tvil rundt tradisjonell politikk, vitenskap og filosofi. [[Satire]]n ''Ignatius his Conclave'' (1611) var sannsynligvis det første engelskspråklige verket der [[Galileo Galilei]]s navn ble nevnt.

Etter en lang tid med finansielle bekymringer og ren nød – i denne tiden var han to ganger parlamentsmedlem (1601 og 1614) – fulgte han endelig kong  [[Jakob I av England|Jakob I]]'s råd og lot seg prestevie i 1615. Etter at hustruen Anne døde i 1617, bare 32 år gammel, fikk diktningen hans en dystrere tone, særlig i  ''Holy Sonnets''.

Donne skrev en rekke religiøse verk etter at han ble presteviet, for eksempel ''Devotions'' (1624) og en mengde [[preken]]er, hvorav enkelte ble publisert i hans levetid. Preknene hans regnes blant de beste i engelsk litteratur. Som [[konvertitt]] til [[den anglikanske kirken]] fungerte Donne som en formidler mellom trosretningene i en tid med uforsonlige motsetninger mellom katolikker og protestanter. I 1621 ble han utnevnt til [[domprost]] ved [[St. Pauls katedral]] i [[London]] og hadde denne posten til sin død i 1631.

{{sitat|This ecstasy doth unperplex<br />(We said) and tell us what we love;<br />We see by this, it was not sex;<br />We see, we saw not, what did move:<ref>http://www.poetryfoundation.org/poems-and-poets/poems/detail/44099</ref>|''The Ecstasy''|right}}
{{sitat|Gjev mine hender lov, ja lat dei gli<br />innunder, mellom, over, på og i.<br />Å mitt Amerika, mitt ny-funn'land<ref>''Licence my roving hands, and let them go / Before, behind, between, above, below. / O, my America, my Newfoundland''</ref><ref>http://www.poetryfoundation.org/poems-and-poets/poems/detail/50340</ref>|«Elegy 19. To his Mistress Going to Bed»,<br /> gjendiktet av Åsmund Bjørnstad|right}}
{{sitat|Når såg eg vår og sumar strø so raust<br />sin ynde, som eit andlet i sin haust?<ref>''No spring, nor summer beauty hath such grace,  As I have seen in one autumnal face.''</ref><ref>[http://en.wikiquote.org/wiki/John_Donne#Elegies fra Wikiquote]</ref>|«Elegy 9. The Autumnal», <br />gjendiktet av Åsmund Bjørnstad|right}}

== Sitater ==
To formuleringer fra Donnes verk har blitt hyppig brukt i [[populærkultur]]en, nemlig talemåten ''«no man is an island»'' og ''«for whom the bell tolls»'', den siste ble brukt som tittel i en roman av [[Ernest Hemingway]] (den norske tittelen, ''[[Klokkene ringer for deg]]'', er en omskriving av neste setningsledd i samme dikt: «it tolls for thee»). Begge sitatene stammer fra samme avsnitt i «Meditation 17»:

:«'''''No man is an island''', entire of itself; every man is a piece of the continent, a part of the main. If a clod be washed away by the sea, Europe is the less, as well as if a promontory were, as well as if a manor of thy friend's or of thine own were. Any man's death diminishes me because I am involved in mankind; and therefore never send to know '''for whom the bell tolls'''; it tolls for thee.»''

:«'''''Eit menneske er inga øy''', sitt eige heile; kvar ein er bit av eit [[kontinent]], del av [[fastland]]et. Vert ein leireklump vaska i havet, gjer det Europa mindre, like mykje som gjaldt det eit [[forberg]] eller eit jordegods i ein vens eller ditt eige; kvart menneskes død minkar meg, for eg høyrer menneska til, så spør aldri '''kven klokka ringer for'''; ho ringer for deg.»''<ref>Åsmund Bjørnstad s.113.</ref>

Et annet av Donnes uttrykk som har levd videre, er ''a handful of dust'',<ref>[https://www.ccel.org/ccel/donne/devotions.iv.iii.iv.i.html Donne: «a handful of dust»]</ref> et uttrykk som [[T.S. Eliot]] senere gjorde bruk av i ''The Waste Land'': «''I will show you fear in a handful of dust''» (Jeg skal vise deg frykt i en håndfull [[støv]]). Donne brøt med samtidens [[estetikk]] i sitt loppedikt, der en [[loppe]] forener de elskende ved å drikke [[blod]] av dem begge. Ut fra datidens moralbegreper får de ikke fysisk forenes før [[bryllup]]et, men blodet deres blandes i loppen, som derfor er urørlig, for hvordan skal det går med kjærligheten om paret tar livet av den som forener dem? Sluttverset inneholder disse linjer i [[Åsmund Bjørnstad]]s [[oversettelse]]:
:Så rått og brutalt! Du slo!
:Sjå, frå naglen dryp uskuldig blod!
(...)
:Eit tap som stort som loppas død for deg
:lir æra di, når du gjev deg til meg.<ref>[[Asbjørn Aarnes]]: «Diktningens ordverk», ''[[Klassekampen]]'' 19. juni 2010</ref>

== Bibliografi ==
* ''Biathanatos'' (1608)
* ''Pseudo-Martyr'' (1610)
* ''Ignatius His Conclave'' (1611)
* ''Devotions upon Emergent Occasions'' (1624)
* ''Songs and Sonnets'' (1633)

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bald, R.C. (1970): ''John Donne: A Life.'', Oxford
* Bjørnstad, Åsmund (2010): ''John Donne: Eit menneske er inga øy'', norsk gjendikning av Donne. Aschehoug, ISBN 9788203195976
* Comte, Edward Le (1965): ''Grace to a Witty Sinner: A Life of Donne'', Walker
* Madey, Johannes (1999): «John Donne» i: ''Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon'' (BBKL). Bind 16, Herzberg, ISBN 3-88309-079-4.
* Lim, Kit (2005): ''John Donne: An Eternity of Song'', Penguin.
* Stubbs, John (2006): ''Donne:  The Reformed Soul'', Viking. ISBN 0-670-91510-6
* Warnke, Frank J. (1987): ''John Donne'', U of Mass., Amherst

== Eksterne lenker ==
* {{Wikisource-en|Author:John Donne|John Donne}}
* {{Wikiquote-en|John Donne}}
* [http://www.archive.org/search.php?query=creator%3A%22Donne%2C%20John%2C%201572-1631%22 John Donne at archive.org]
* [http://librivox.org/newcatalog/search.php?title=&author=donne+john&status=all&action=Search Selected works] (lydinnspilling) hos [[LibriVox]].org
* [http://www.luminarium.org/sevenlit/donne/ John Donne at Luminarium.org]
* [http://www.luminarium.org/sevenlit/donne/canonization.htm/ Et av John Donnes fremste dikt: «The Canonization»]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Donne, John}}
[[Kategori:Engelske forfattere]]
[[Kategori:engelske anglikanske prester]]
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:Fødsler i 1572]]
[[Kategori:Dødsfall i 1631]]