Redigerer Johannes XXII

{{ Infoboks pave | 
navn = Johannes XXII| 
latin = Ioannes XXII| 
bilde = John22.jpg| 
dåpsnavn = Jacques Duèze eller d'Euse| 
født = Ca. [[1249]]| 
fsted = [[Cahors]]| 
død = [[4. desember]] [[1334]]| 
dsted = [[Avignon]]| 	
valgt = [[7. august]] [[1316]]| 
innsatt = [[5. september]] [[1316]]| 
salig = -| 
hellig = -| 
fest = -| 
før = Klemens V| 
etter = Benedikt XII| }}
'''Johannes XXII''', (født [[1249]] som '''Jacques Duèze''' eller '''d'Euse''', død [[4. desember]] [[1334]]) var pave fra [[1316]] til 1334. Han var den andre paven under [[Avignon-pavedømmet]] ([[1309]]–[[1377]]), valgt av en [[konklave]] samlet av [[Filip V av Frankrike]] (1316&ndash;[[1322]]) i [[Lyon]]. Som forgjengeren [[Klemens V]] samlet han makt og inntekter til pavedømmet, og levde i stor stil i Avignon.{{tr}} Han var motstander av [[keiser]] [[Ludvig IV av Bayern]] ([[1314]]&ndash;[[1347]]), til gjengjeld invaderte Ludvig [[Italia]] og installerte en [[motpave]] ([[Nikolas V (motpave)|Nikolas V]], [[1328]]&ndash;[[1330]]). Under denne konflikten ekskommuniserte pave Johannes [[fransiskaner]]en og [[filosofi|skolastikeren]] [[William av Ockham]].

Pave Johannes XXII var også teologisk omstridt ettersom han særlig i 1331–1332 gav støtte til den oppfatning at de hellige i himmelen ikke ville oppleve det salige skue av Gud (skjønt de ville få skue Jesus i hans menneskelighet) før [[dommedag]].{{tr}}

Han fordømte en rekke sentenser fra den populære [[Tyskland|tyske]] [[Mystikk|mystikeren]] [[Mester Eckhart]] som kjetterske.{{tr}}

==Biografi==
Johannes var sønn av en [[skomaker]] i [[Cahors]]. Han studerte [[medisin]] i [[Montpellier]] og [[rettsvitenskap]] i [[Paris]].

Det toårige oppholdet ([[sede vacante]]) mellom dødsfallet til [[Klemens V|pave Klemens V]] i [[1314]] og valget av Johannes XXII i 1316, skyldtes uenighet blant [[kardinal]]ene, som var delt i to leire. Etter to år klarte kong Filip å samle en konklave av 23 kardinaler i Lyon, de utpekte Jacques d'Euse  til pave Johannes XXII og han ble vigslet i Lyon. Han valgte [[Avignon]] til [[kurien|pavesete]] istedenfor [[Roma]], og fortsatte dermed Avignon-pavedømmet som [[Filip IV av Frankrike]] hadde påtvunget i 1309 og som varte til 1377.

Johannes XXII involverte seg i politikken og de religiøse bevegelsene i mange [[Europa|europeiske land]], for å hevde kirkens interesser. Dette gjorde ham til en svært kontroversiell pave i sin tid.{{tr}}

Allerede før valget av Johannes XXII hadde det oppstått en strid om [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|keiserkronen]], mellom Ludvig IV av Bayern og [[Frederik I av Østerrike]]. Johannes XXII holdt seg først nøytral, men da Ludvig i [[1323]] vant striden og ble [[keiser]], utviklet det seg en krangel mellom en pavevennlig og en keiservennlig fraksjon i Italia. Dette skyldtes delvis Johannes XXII vidtgående krav på autoritet i keiserriket, men også Ludvigs støtte til fransiskanerne, som Johannes XXII hadde fordømt for deres fattigdomsideal og deres tro på at [[munk|tiggermunker]] kunne erstatte kirkens presteskap og [[sakrament]]er.{{tr}} Ludvig ble støttet i denne uenigheten med pavedømmet av [[Marsilius av Padova]], og senere av den [[England|britiske]] munken William av Ockham. Ludvig invaderte Italia og Roma, og innsatte Pietro Rainalducci som motpave Nikolaus V. Dette ble en fiasko, og de pavevennlige fikk senere tilbake makten i Roma.{{tr}} På den annen side hadde Ludvig avverget de pavelige kravene, og Johannes XXII forble i Avignon for resten av livet.

Pave Johannes XXII var involvert i den teologiske striden om Det saliggjørende skue av Gud. Allerede før han ble pave hevdet han at de som døde i troen ikke ville se [[Gud]] i Hans fulle guddomsglans før dommedag.{{tr}} Dette er et viktig punkt for [[Den katolske kirke|katolikkene]], siden [[helgen]]enes forbønn kunnes synes å miste sin mening dersom de ikke skulle skue Gud. Teologisk er imidlertid ikke denne konklusjonen tvingende, ettersom man kunne forestille seg, slik pave Johannes XXII gjorde, at de hellige kunne skue Jesus Kristus i hans menneskelige skikkelse, det vil si kunne stå overfor ham likesom dem som møtte ham på jorderik og således godt kunne frembære bønner umiddelbart for Den treenige Gud.{{tr}} Johannes XXII fortsatte å hevde dette synet mens han var pave, særlig i noen prekener i 1331 og 1332, dog uten å ville forankre det i noen [[pavelig ufeilbarlighet]]. Etterhvert trakk han seg tilbake fra denne læreoppfatningen, og godtok at de som dør i troen og kalles til himmelrik virkelig får det guddommelige skue.{{tr}}

Pave Johannes XXII var også en utmerket{{tr}} administrator.

Søndag [[27. mars]] [[1329]] fordømte han flere av sentensene til Meister Eckhart som [[kjetter]]ske i den [[Pavelig bulle|pavelige bullen]] ''In agro dominico''. Det er historisk noe uklart hvordan striden rundt disse læreutsagnene forløp. I selve bullen om sentensene heter det at Meister Eckhart selv hadde gått fra dem på dette tidspunkt.{{tr}}

==Diverse==
Johannes XXII er negativt omtalt i [[Umberto Eco]]s roman [[Rosens navn]].{{tr}}

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://cardinals.fiu.edu/bios1312.htm#Euse Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church]

{{Pave|forgjenger=[[Klemens V]]|etterfølger=[[Benedikt XII]]}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Johannes 22}}
[[Kategori:Paver]]
[[Kategori:Personer fra Cahors]]
[[Kategori:Franske kardinaler]]
[[Kategori:Dødsfall i 1334]]