Redigerer Johannes R. Becher

{{Infoboks forfatter
| navn           = Johannes R. Becher
| navn2          = Johannes Robert Becher
| bilde          = Johannes R. Becher.jpg
| bildetekst     = Becher i 1956
| byline         = Krueger
| ektefelle      = Käthe Ollendorf,<ref name="ceryx" /> Lotte Rotter, Lilly Korpus.
| samboer        =
| pseudonym      = 
| fsted          = München
| dsted          = Berlin
| beskjeftigelse           = Forfatter
| nasjonalitet   = Tysk
| språk          = Tysk
| periode        = 
| sjangre        = ekspresjonisme
| emne           = 
| bevegelse      = 
| debutarbeid    = 
| påvirkninger   = 
| påvirket       = 
| url            = 
| WK             = 
| fotnoter       =
}}
'''Johannes Robert Becher''' (født [[22. mai]] [[1891]] i [[München]], død [[11. oktober]] [[1958]] i [[Berlin]]) var en tysk forfatter i den [[Ekspresjonistisk|ekspresjonistiske]] sjanger, og politiker. Fra 1954 til 1958 var Becher kulturminister i [[DDR]] og den første presidenten i [[Kulturbund der DDR]]. Han skrev teksten til DDRs nasjonalsang [[Auferstanden aus Ruinen]].<ref name="ceryx">[http://www.ceryx.de/literatur/ls_becher.htm#zusammenfassung ceryx.de] {{Wayback|url=http://www.ceryx.de/literatur/ls_becher.htm |date=20130928080534 }} lest 25. september 2013</ref>

== Liv ==
Johannes Becher var sønn av Johanna (født Buerck) og dommeren Heinrich Becher. I 1887 begynte han på folkeskolen i München og i 1900 ble han opptatt på Maximiliangymnasiet.<ref name="ceryx" /> Disiplinære forhold gjorde at han flere ganger måtte bytte skole og dessuten ta et skoleår om igjen som følge av dårlige tyskkarakterer. Samtidig skrev han hundrevis av dikt.

Bechers første selvmordsforsøk skjedde i 1910 da han inspirert av [[Heinrich von Kleist|Heinrich von Kleists]] og Henriette Vogels endelikt, prøvde å gjøre felles selvmord med sigarettpiken Fanny Fuß.<ref name="ceryx" /> Bare Becher overlevde og med store skader.<ref>[http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/BecherJohannes/index.html LEMO, nettleksikon utgitt av Deutschen Historischen Museum (DHM) og Haus der Geschichte (HdG)]</ref> Ved sin fars mellomkomst ble Becher likevel ikke straffet.<ref name="ceryx" /> I 1911 begynte han å studere i Jena og hans kjærlighetsliv omfattet også personer av hans eget kjønn. Fra 1913 og videre bidro han til utgivelsen av de ekspresjonistiske tidsskriftene «Revolution» og «Die neue Kunst». Like før utbruddet av [[den første verdenskrigen]] utga han «Verfall und Triumph» og ble dermed en ledende representant for ekspresjonismen i litteraturen.

Etter 1914 ble hans morfinforbruk et problem for ham, og da hans bror begikk selvmord i 1818, prøvde han igjen å ta sitt eget liv.<ref name="ceryx" /> I 1919 ble han medlem av [[KPD]], brøt studiene i 1920 og reiste til [[Berlin]]. Diktsamlingen «Der Leichnam av dem Thron» (Liket på tronen) var myntet på [[Hindenburg|president Hindenburg]] og ble beslaglagt. I en senere roman «Levisite oder Der einzig gerechte Krieg» kritiserer han gasskrigen. Begge bøkene førte til anklager om forræderi, men etter internasjonale protester ble tiltalen frafalt. 

I 1928 giftet han seg for andre gang med Lotte Rotter. Paret fikk en sønn i 1930, men skilte seg senere samme år.

Etter [[Adolf Hitler|Hitlers]] maktovertakelse i 1933 forlot Becher Tyskland og endte i 1935 i Moskva.<ref name="ceryx" /> Der giftet han seg for tredje og siste gang med Lilly Korpus. Becher ble regnet som politisk upålitelig og begikk flere selvmordsforsøk. I 1940 avsluttet han sitt mest kjente verk «Abschied» (avskjed) hvor han tok oppgjør med sin småborgerlige barndom.

Becher flyttet tilbake til Tyskland i 1945 og grunnla der både forlaget «Aufbauverlag» og tidsskriftet «Aufbau» («Gjenoppbygning»), samt uketidsskriftet «Sonntag».<ref name="ceryx" /> I 1954 ble han utnevnt til DDRs første kulturminister. Etter 1957 mistet han enhver politisk innflytelse og var bare formell leder av ministeriet. 

[[Bertolt Brecht|Berthold Brechts]] utsagn om at Becher hadde skrevet fire eller fem gode dikt, førte til et dårlig forhold dem i mellom.<ref name="ceryx" /> Becher bidrag i DDR var som parti- og statsdikter. Han ble mot sin testamenterte vilje gravlagt med stort seremoniell på [[Friedhof der Dorotheenstädtischen und Friedrichswerderschen Gemeinden|Dorotheenstädtischen Friedhof]] i Berlin.

Johannes R. Becher bodde i den såkalte [[Majakowskiring]], et kvarter i bydelen Pankow for den øverste partikadre i DDR.

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Bundesarchiv Bild 183-M0213-0306, Berlin, III. Weltfestspiele, Pionierrepublik, Johannes R. Becher.jpg|Becher blant unge pionerer i 1951 
Fil:Bundesarchiv Bild 183-59131-007, Ehrenwache am Sarg von Johannes R. Becher.jpg|Ved Bechers båre i 1958, fra venstre [[Anna Seghers]], [[Erwin Strittmatter]], [[Kurt Stern]], [[Arnold Zweig]], [[Janet Stern]] og [[Stefan Heym]].
Fil:Johannes R Becher grave.jpg|Bechers gravmonument.
Fil:Cremer, Bronzeskulptur, Johannes R. Becher, 1.jpg|Bronseskulptur av Becher utført av [[Fritz Cremer]], plassert i [[Bürgerpark Pankow]] i Berlin.
</gallery>

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{DNB-Portal|118507931}}
* {{språkikon|de}} Andreas Baumann: [https://web.archive.org/web/20130928080534/http://www.ceryx.de/literatur/ls_becher.htm ''Literatenstraßen: Johannes R(obert) Becher'']. In: ''Ceryx.de'', Oktober 2003.
* {{språkikon|de}} Nikolaus Brauns: [http://www.raeterepublik.de/Becher.htm ''Johannes R. Becher – Diskrepanz zwischen Lyrik und weltanschaulichem Engagement'']. i: ''Raeterepublik.de'', München 1994.
* {{språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20130928015836/http://www.ub.fu-berlin.de/service_neu/internetquellen/fachinformation/germanistik/autoren/autorb/becher.html Lenkesamling] på internettsiden til [[Freie Universität Berlin]]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Becher, Johannes R.}}
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:SED-politikere]]
[[Kategori:Mottakere av Lenins fredspris]]
[[Kategori:Personer fra München]]