Redigerer Johannes Paul I

{{Infoboks pave
| navn = Johannes Paul I
| latin = Ioannes Paulus I
| dåpsnavn = Albino Luciani
| fsted = {{Flagg|Italia}}  [[Canale d'Agordo|Forno di Canale]]
| dsted = {{Flagg|Vatikanstaten|lenke}}
| valgt = [[26. august]] [[1978]]
| innsatt = [[27. august]] [[1978]]
| salig = 
| hellig = 
| fest = 
| før = [[Paul VI]]
| etter = [[Johannes Paul II]]
}}
'''Pave Johannes Paul I''' (født '''Albino Luciani''', 1912–1978) var pave fra [[26. august]] [[1978]] til sin død bare 33 dager senere. Han rakk ikke å sette sitt preg på paveembetet, men ble etter innsettelsen sammenlignet med [[Johannes XXIII]]. Egenskaper som særlig trekkes fram i omtalen av ham er vennlighet og ydmykhet.

== Tiden før pavevalget ==
=== Bakgrunn og utdannelse ===
[[Fil:PopeLucianiJohnPaul1CasaNatale2023.jpg|mini|left|Lucianis fødested]]
[[Fil:Albino_Luciani,_1932.jpg|mini|left|Luciani som ung prest]]
Luciani ble født i Forno di Canale, som nå heter [[Canale d'Agordo]], i [[provinsen Belluno]] i [[Veneto]]-regionen i det nordlige [[Italia]]. Han var sønn av Giovanni Luciani (1872–1952), en [[Murer (yrkestittel)|murer]], og Bortola Tancon (1879–1948). Albino var den eldste av tre brødre, Federico (1915–1916) og Edoardo (1917–2008), og en søster Antonia (1920–2009). Han ble døpt av [[jordmor]]en samme dag som han ble født, da de fryktet at han skulle dø samme dag, mens dåpen ble formalisert i den lokale kirken to dager senere.<ref name="vaticanbio">{{Citation|title =Highlights of the Life of His Holiness John Paul I | publisher = [[Den hellige stol]] | url =http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_i/biography/documents/hf_jp-i_bio_01021997_biography_en.html | accessdate = 30. august 2015 }}</ref>

Han var et rastløst barn, men bestemte seg for å bli prest allerede da han var 10 år etter at en [[Kapusinerordenen|kapusinermunk]] hadde besøkt landsbyen. Han fikk sin fars tillatelse, og faren sa «jeg håper at når du blir prest vil du være på arbeidernes side, for det var også Kristus selv».<ref name="The Life of Albino Luciani">{{Cite web|url=http://jpicentenary.org/?page_id=65|title=The Life of Albino Luciani|publisher=The Pope John Paul I Association|date=|accessdate=30. august 2015|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160311002457/http://jpicentenary.org/?page_id=65|archivedate=2016-03-11|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-08-30|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160311002457/http://jpicentenary.org/?page_id=65|arkivdato=2016-03-11|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://jpicentenary.org/?page_id=65 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-08-30 |arkiv-dato=2016-03-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160311002457/http://jpicentenary.org/?page_id=65 |url-status=yes }}</ref>

Han begynte på [[Seminar (kirkelig)|juniorseminaret]] i [[Feltre]] i 1923, hvor hans lærer fant ham litt «for livlig», og studerte deretter ved [[Belluno-Feltre bispedømme|bispedømmet Belluno]]s [[presteseminar|seminar]]. I skoletiden i Belluno vurderte han å gå inn i [[jesuittordenen]], men ble nektet dette av skolens [[Rektor (kirkelig)|rektor]], biskop [[Giosuè Cattarossi]].<ref>Yallop, David (1985) [http://books.google.com/books?id=xQYuAAAAYAAJ ''In God's name: an investigation into the murder of Pope John Paul I''], s.16 sitat: {{Quote|So strongly did the writings of Couwase [Jean Pierre de Caussade] influence him that Luciani began to think very seriously of becoming a Jesuit. He watched as first one, then a second, of his close friends went to the rector, Bishop Giouse Cattarossi, and asked for permission to join the Jesuit order. In both instances the permission was granted to them. Luciani would soon make his decision, and so he went and asked for permission. The bishop considered the request, then responded, "No, three is one too many. You had better stay here." }}</ref>

=== Prestetjeneste ===
[[Fil:Albino Luciani, 1966.jpg|mini|Luciani som biskop i 1966]]
Han ble [[ordinasjon|ordinert]] som [[prest]] den [[7. juli]] [[1935]]. Han tjenestegjorde først i den lokale kurien i hjembyen Forno de Canale før han ble lærer og viserektor på presteseminaret i Belluno i 1937.<ref name="vaticanbio" /> Blant hans fag var [[dogmatikk]] og [[moralteologi]], [[kirkerett (katolsk)|kirkerett]] og kirkekunst.

Han påbegynte i 1941 en doktorgrad i [[teologi]] ved [[Det pavelige universitet Gregoriana]] i [[Roma]].<ref name="vaticanbio" /> Samtidig var han viserektor ved seminaret i Belluno. Han tok den teologiske doktorgraden i 1947, med graden [[Summa cum laude]],<ref name="vaticanbio" /> og ble det følgende året pro-generalvikar, og i [[1954]] [[generalvikar]] for bispedømmet Belluno.

Luciani ble flere ganger foreslått som biskop, men ble forbigått av andre under henvisning til hans svake helse, lave vekst og resignerte utseende. I 1949 ga han ut boken ''Catechetica in briciole'' (=katekese i smuler). Dette var hans første bok, og handlet om hvordan troen kunne formidles på en enkelt og forståelig måte for alle mennesker.

=== Biskop ===
[[15. desember]] [[1958]] ble han så utnevnt til biskop av [[Vittorio Veneto bispedømme|Vittorio Veneto]] av pave [[Johannes XXIII]]. I sin første preken til folkene i hans bispedømme, erklærte Luciani: «Jeg vil gjerne være en biskop som er en lærer og en tjener».<ref name="The Life of Albino Luciani" /> Som biskop tok han ''Humilitas'' («ydmykhet») som sitt motto,<ref name="vaticanbio" /> og tiltrådte som biskop 11. januar 1959.

Han deltok i alle sesjoner av [[andre Vatikankonsil]] ([[1962]]&ndash;[[1965]]). I 1966 besøkte han [[Burundi]] i [[Øst-Afrika]].<ref name="Google Books">{{Cite web| url =http://books.google.com.au/books?id=lP3Iw8WV_MoC&pg=PA115&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false| work =Google Books|title=Modern Heroes of the Church - Leo Knowles |accessdate= 31. august 2015}}</ref>

[[15. desember]] [[1969]] ble han utnevnt til [[patriark av Venezia]] av [[Paul VI]], og tiltrådte sitt nye erkebispedømme 3. februar 1970. 1. februar ble han utnevnt til æresborger av byen [[Vittorio Veneto]], hvor han tidligere hadde tjent som biskop.

=== Kardinal ===
[[Fil:Basilica_di_San_Marco_(Roma)_-_facciata.jpg|mini|left|150px|''[[Markuskirken (Roma)|Markuskirken]]'', med [[Palazzo Venezia]] til høyre, var Lucianos titulærkirke i Roma]]
[[Fil:Albino_Luciani,_1973_(2).jpg|mini|Luciani utnevnes til [[kardinal]] av pave [[Paul VI]] 5. mars 1973]]
[[5. mars]] [[1973]] ble han utnevnt til [[kardinal]] av samme pave i [[Konsistorium|konsistoriet]] denne dagen. Han ble [[Kardinal#Kardinalprester|kardinalprest]] i [[Markuskirken (Roma)|Markuskirken]] ved [[Piazza Venezia]] i [[Roma]].

I perioden han var patriark av Venezia hadde han sammenstøt med prester som støttet en liberalisering av skilsmissebestemmelsene i Italia, og han suspenderte noen av dem.<ref name="ncr2012">{{Cite news|last=Allen |first=John |title=Debunking four myths about John Paul I, the 'Smiling Pope' |url=http://ncronline.org/blogs/all-things-catholic/debunking-four-myths-about-john-paul-i-smiling-pope |publisher=National Catholic Reporter |accessdate= 30. august 2015 |date=2. november 2012}}</ref> Men samtidig gikk han imot en avstemning i 1974 som foreslo en innstramning av reglene igjen, da han følte at dette ikke ville bli vellykket og øke skillelinjene i kirken og vise at den ikke var så innflytelsesrik lenger.<ref name="ncr2012" />

I 1975 foreslo han at det skulle settes inn disiplinære tiltak mot de prestene som snakket til fordel for kommunistpartiet eller andre venstreorienterte grupper.<ref name="The New Pope: John Paul I">{{Cite web|url=http://news.google.com/newspapers?id=6JFNAAAAIBAJ&sjid=CfsDAAAAIBAJ&pg=4319%2C8006207|title=The New Pope: John Paul I|publisher=Lakeland Ledger|date=27. august 1978|accessdate=30. august 2015}}</ref>

I 1976 solgte Luciani et gullkors han hadde fått av pave [[Johannes XXIII]] for å skaffe midler til hjelp for barn med [[spasme]]r. Han oppfordret andre prester i Venezia til å selge verdisaker for å bidra til dette formålet og som en inngang til å leve enkelt og ydmykt.<ref name="Google Books" />

Som patriark av Venezia etablerte Luciani flere familieklinikker for å hjelpe fattige med ekteskapelige, økonomiske og seksuelle problemer. Han ble ansett som en forkjemper for de fattige og han besluttet også en gang å selge unna gull fra kirkene for å skaffe hjelp til barn med [[funksjonshemning]]er.<ref name="The New Pope: John Paul I" /> Han var i mot arbeiderprester, som tok arbeid i fabrikker og på markene sammen med legfolk, og han kritiserte fagforeninger ved streiker og arbeiderdemonstrasjoner.

== Pave ==
=== Pavevalget ===
[[Fil:Pope John Paul I from window - edited.jpg|mini|Den nyvalgte paven holder sin [[angelus]]preken]]
{{Utdypende|Konklavet august 1978}}
Etter pave Paul VIs død ble det innkalt til [[Konklavet august 1978|konklave i august 1978]]. Før dette ga Luciano uttrykk for at han ikke ønsket å bli valgt, og fortalte sin sekretær, pater [[Diego Lorenzi]] og den [[Malta|maltesiske]] pater [[Prosper Grech]] (som selv ble kardinal i 2012), at han ville ønske å avslå dersom han ble valgt, men at han følte en forpliktelse overfor de kardinalene som i så fall valgte ham, til å si «ja»<ref name="ncr2012" />, og at han selv ville stemme for den brasilianske kardinalen [[Aloísio Lorscheider]], som han tidligere hadde møtt i [[Brasil]].<ref name="ncr2012" /> Kardinal [[Jaime Lachica Sin]] fra [[Filippinene]] sa imidlertid til ham at han ville bli den nye paven.<ref name="Google Books" />

Luciani ble på forhånd ikke ansett som ''[[papabile]]'' selv om han ble nevnt i noen aviser i forhåndsomtalen, men han fikk henvendelser fra noen kardinaler som mente han ville kunne bli en god pave. Valgkollegiet av kardinaler ønsket ikke en [[Den romerske kurie|kurie]]-pave som pave [[Paul VI]] hadde vært, men en varm, medmenneskelig og pastoral skikkelse som pave [[Johannes XXIII]].

Luciani ble valgt til pave i den fjerde avstemningen, [[26. august]] [[1978]], og ble spurt av kardinal [[Jean-Marie Villot]] om han tok imot valget. Han var svært skeptisk da han ble valgt, og måtte overtales til å akseptere embetet. Han skal ha sagt til kardinalene: «Måtte Gud tilgi dere for det dere har gjort for min skyld»; bemerkningen skal ha blitt levert med det smil som ga ham tilnavnet «Den smilende pave». Hans motto var ''Humilitas'', «ydmykhet».

Da kardinal Sin viste sin respekt etter valget, sa den nye paven: «Du er en profet, men mitt styre vil bli kort».<ref name="Google Books" /> På [[Peterskirken]]s balkong, var det kardinal [[Pericle Felici]] som var den av kardinalelektorene som hadde lengst ansiennitet, og dermed tilfalt det ham å proklamere ''Habemus papam'', og presentere den nyvalgte pave for folkemengden på [[Petersplassen]], og som senere la [[pallium|palliet]] på ham.<ref name="papaluciani.com">{{Cite web|first=Gloria C. |last=Molinari|title=The Conclave August 25th-26th, 1978 |url=http://www.upi.com/Audio/Year_in_Review/Events-of-1978/The-Election-of-Pope-John-Paul-II/12309251197005-5/|website=John Paul I The Smiling Pope|accessdate= 1. september 2015}}</ref>

Det var første gangen i pavehistorien at man fikk en pave med to pavenavn, ''Johannes Paul''. I sin første [[angelus]]preken dagen etter forklarte han blant annet at dobbeltnavnet var tatt for å ære hans to umiddelbare forgjengere, Johannes XXIII som utnevnte ham til biskop, og Paul som hadde utnevnt ham til patriark av Venezia og til kardinal.<ref name="papaluciani.com" /> Hans angeluspreken på innsettelsesdagen viste ham som en varm person med sans for humor, og imponerte tilhørerne sterkt.

I dagene etter konklavet var kardinalene opprømte etter valget av Johannes Paul I, noen av dem hevdet opprømt at de hadde valgt «Guds kandidat».<ref name="papaluciani.com" /> Den [[Argentina|argentinske]] kardinalen [[Eduardo Francisco Pironio]] hevdet at «vi var vitne til et moralsk mirakel».<ref name="papaluciani.com" /> [[Mor Teresa]] kommenterte valget av ny pave at «han har vært Guds største gave, en solstråle av Guds kjærlighet som skinner i verdens mørke».<ref name="papaluciani.com" /> Den britiske primas, kardinal [[George Basil Hume]] erklærte at «med en gang det skjedde, framsto det som det eneste og fullstendige riktige ... Vi følte at våre hender ble styrt da vi skrev hans navn på stemmearkene».<ref name="Google Books" />

=== Den smilende paven ===
Han formulerte seks punkter som skulle ligge til grunn for hans virke som pave:
* Å fornye kirken gjennom politikken nedfelt i [[andre Vatikankonsil]].
* Å fornye kirkeretten.
* Å minne kirken om dens plikt til å preke evangeliet.
* Å fremme kirkens enhet uten å vanne ut læresetningene.
* Å fremme dialog.
* Å fremme fred i verden og sosial rettferdighet.<ref name="Google Books" />

Johannes Paul gjorde det etter valget det klart at han ønsket å «menneskeliggjøre» paveembetet. Han fortalte offentlig at han hadde blitt knallrød av flauhet da han fikk vite at Paul VI hadde utnevnt ham til patriark av Venezia. Som første pave uttalte han seg i entallsform, som «jeg» og ikke i [[Pluralis majestatis|det kongelige '''vi''']]. I talene slik de er bevart for ettertiden går ikke dette alltid frem; de ble gjerne endret til det tradisjonelle majestetiske flertall før de ble trykket i pressemeldinger og «[[L'Osservatore Romano]]».

Han var den første paven som valgte en «pavelig innsetting» ved tiltredelsen, og ikke den tradisjonelle «pavelige kroningsmessen». Han fikk derfor et [[pallium]] i stedet for den tradisjonelle pavelige [[tiara]].

Johannes Paul I var også den første som avviste ''sedia gestatoria'', [[bærestol]]en som paven tradisjonelt har brukt. Han gikk dog med på å bruke den etter at hans rådgivere hadde forklart ham at hans gange virket upassende; han var plattfot og gikk derfor på en spesiell måte. Etter hans død har plattfotheten blitt trukket frem som et positivt, menneskelig trekk ved ham.

=== Pavens plutselige bortgang ===
[[Fil:TombaBeatoGiovanniPaoloI2022.jpg|mini|Johannes Paul Is grav i [[Peterskirken]]s krypt]]
Johannes Paul I ble funnet død, liggende i sin seng rett før daggry 29. september 1978, bare 33 dager inn i sin tid som pave. [[Vatikanradioen]] meldte at den 65 år gamle paven sannsynligvis døde den forutgående natten som følge av et [[hjerteinfarkt]].

Begravelsen ble holdt på Petersplassen 4. oktober 1978, [[Celebrant|hovedcelebrant]] under messen var kardinal [[Carlo Confalonieri]] som var [[Kardinalskollegiet|dekanus for kardinalskollegiet]]. I sin minnetale over den døde paven beskrev han paven  som en lysende komet som kort lyste opp kirken. Paven ble deretter stedt til hvile i Peterskirkens krypt.

Det blir fortalt at rundt kl 22:00 om kvelden før han døde, fikk paven vite at noen unge [[Nyfascisme|nyfascister]] hadde skutt mot en gruppe unge mennesker som leste kommunistavisen ''[[L'Unità]]'' utenfor partiets kontorer i Roma. En gutt ble drept, mens en annen ble alvorlig såret. Paven kommenterte da at selv de unge dreper hverandre. Han trakk seg deretter tilbake til sitt rom for å lese [[Thomas à Kempis]]' bok ''[[Imitatio Christi]]'' i sengen.<ref>{{Cite web|url=http://www.theguardian.com/theguardian/2013/sep/30/pope-john-paul-1-death-vatican|title=Fra arkivene: 30. september 1978: Pope John Paul I dies of heart attack|publisher=[[The Guardian]]|date=30. september 2013|accessdate=1. september 2015}}</ref>

Etter Johannes Paul Is bortgang etter bare 33 dager som pave oppstod det en rekke rykter om årsaken til det plutselige dødsfallet. Mange mente det var merkelig at den offisielle dødsårsaken var hjertesvikt som en følge av de store belastningene i embetet, ettersom paven ikke tidligere hadde vist noe tegn til å lide av svakheter i hjertemuskelen. At paven døde alene, ble også sett på som en mistenkelig faktor, da selv et massivt hjerteinfarkt ville gitt paven tid til å ringe etter assistanse ved hjelp av et elektronisk tilkallingssystem som var montert rett ved sengen.

På denne bakgrunn ble det ytret mistanker om at paven var blitt forgiftet. En bakgrunn for en slik [[konspirasjonsteori]] kan være angivelige ønsker om å stoppe planlagte forflytninger av personell i kirkens ledelse, samt å forhindre en radikal forandring i kirkens syn på en rekke saker av stor betydning for verdens befolkning, som f.eks. abort-spørsmålet, kirkens syn på homofile, kirkens syn på kvinnelige prester og kravet om [[sølibat]].

Det foreligger imidlertid ingen bevis eller holdepunkter for disse komplott- og konspirasjonsteoriene.

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:
* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504–1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532–1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540–1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566–1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595–1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595–1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595–1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623–1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649–1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675–1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693–1769) *1743
* Kardinal [[Alessandro Mattei]] (1744–1820) *1777
* Kardinal [[Pietro Francesco Galleffi]] (1770–1837) *1819
* Kardinal [[Filippo de Angelis]] (1792–1877) *1826
* Kardinal [[Amilcare Malagola]] (1840–1895) *1876
* Kardinal [[Giovanni Tacci Porcelli]] (1840–1895) *1876
* [[Pave Johannes XXIII]] (1881–1963) *1924
*Pave ''Johannes Paul I'' (1912–1978) *1958<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bluciani.html www.catholic-hierarchy.org luciani], lest 15. november 2021</ref>

== Saligkåring ==
Prosessen rundt en mulig [[helligkåring]] av Johannes Paul I begynte formelt i 1990 ved en [[petisjon]] rettet direkte til pave [[Johannes Paul II]] fra 226 [[brasil]]ianske biskoper, herav fire kardinaler.
26. august 2002 annonserte biskop Vincenzo Savio at en innledende innsamling av dokumenter og erklæringer ble startet, for å se om det var grunnlag for å innlede en formell helligkåringsprosess. 8. juni 2003 ga [[Kongregasjonen for helligkåringer]] sin tilslutniing til at dette arbeidet ble innledet. 23. november 2003, på siste søndag i [[kirkeåret]] ble prosessen formelt innledet i katedralen i [[Belluno]]  i hans hjembispedømme [[Belluno-Feltre bispedømme|Belluno-Feltre]] under ledelse av prefekten for Kongregasjonen for helligkåringer, kardinal [[José Saraiva Martins]].<ref>{{Språkikon|it|italiensk}}[http://www.vatican.va/roman_curia/congregations/csaints/documents/rc_con_csaints_doc_20031123_papa-luciani_it.html Solemn Opening of the Cause for Canonization of the Servant of God, Albino Luciani, Pope John Paul I], [[Kongregasjonen for helligkåringer]], 23. november 2003, besøkt 2. september 2015</ref><ref>[http://www.upi.com/Top_News/2006/11/12/John-Paul-I-on-sainthood-track/UPI-81341163314624/ John Paul I on Sainthood Track], United Press International, 12. november 2006, besøkt 2. september 2015</ref>

Tre år senere ble saken oversendt til [[Kongregasjonen for helligkåringer]] for videre arbeid.<ref name="katolsk27082015">{{Kilde www|tittel=Italia: Saligkåring av Johannes Paul I foran avgjørende fase|url=http://www.katolsk.no/nyheter/2015/08/italia-saligkaring-av-johannes-paul-i-foran-avgjorende-fase|utgiver=Katolsk informasjonstjeneste|dato=27. august 2015|besøksdato=30. august 2015}}</ref>

I juni 2009 fikk Vatikanet et vitnemål fra bankmannen Giuseppe Denora di Altamura i den sør-italienske byen [[Altamura]] i [[Puglia]] som hevdet han hadde blitt frisk fra magekreft etter forbønn til den døde paven. En offisiell etterforskning av det angivelige miraklet ble da innledet.<ref name="katolsk27082015" /><ref>[http://www.ncregister.com/blog/jpi_miracle_goes_to_rome/ John Paul I's Miracle Goes to Rome] {{Wayback|url=http://www.ncregister.com/blog/jpi_miracle_goes_to_rome/ |date=20120307041603 }}. National Catholic Register, 8. juni 2009, besøkt 2. september 2015</ref>

Biskop Giuseppe Andrich i Belluno-Feltre bispedømme opplyste under et besøk i pavens fødeby [[Canale d'Agordo]] 27. august 2015 at dokumentene var ferdigstilte, og i dette ligger det en uttalelse fra daværende kardinal [[Joseph Ratzinger]], den senere pave [[Benedikt XVI]], om at han ba til Luciani som om han var en helgen.<ref name="katolsk27082015" /><ref>[https://translate.google.com/translate?sl=auto&tl=en&js=y&prev=_t&hl=en&ie=UTF-8&u=http%3A%2F%2Fwww.ilmessaggero.it%2FPRIMOPIANO%2FVATICANO%2Fpapa_luciani_beato_ratzinger_miracoli%2Fnotizie%2F1535347.shtml&edit-text=&act=url Rome: Pope Luciani soon beatified, also Ratzinger has testified in his favor, but he lacks miracles.] ''Messagiero'', 27. august 2015</ref><ref>[http://translate.google.com/translate?depth=1&hl=en&prev=search&rurl=translate.google.com.au&sl=it&u=http://www.telebelluno.it/wp/13401&sandbox=0&usg=ALkJrhiK6rSgDiq2xImdQ_ikUGAf6klWlg Benedict XVI to witness the beatification of Albino Luciani]. ''Telebelluno'', 27. august 2015</ref>

Under en messe 4. september 2022 holdt av pave [[Frans (pave)|Frans]] ble Johannes Paul I [[Saligkåring|saligkåret]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vaticannews.va/de/papst/news/2022-09/messe-seligsprechung-johannes-paul-i-predigt.html|tittel=Seligsprechung in Rom: Das Lächeln, das die Güte des Herrn vermittelt - Vatican News|besøksdato=2022-09-04|dato=2022-09-04|språk=de|verk=www.vaticannews.va}}</ref>

== I populærkulturen ==
[[Fil:Nerimarcore_crop.jpg|mini|150px|[[Neri Marcorè]] spilte pave Johannes Paul I i TV-serien ''Papa Luciani - Il sorriso di Dio'']]
I 2006 produserte den italienske [[Allmennkringkasting|allmennkringkasteren]] [[Radiotelevisione Italiana|RAI]] TV-serien ''Papa Luciani - Il sorriso di Dio'' («Pave Luciani - Guds smil»), skrevet og redigert av [[Giorgio Capitani]], basert på pavens liv.<ref>{{Cite book|last1=Sergio Perugini|title=Testimoni di fede, trionfatori di audience|publisher=Effata Editrice IT, 2011|isbn=887402732X}}</ref><ref>{{Cite news|last1=Silvia Fumarola|title= Marcorè: Papa Luciani, 33 giorni per provare a cambiare la Chiesa |url=http://ricerca.repubblica.it/repubblica/archivio/repubblica/2006/10/22/marcore-papa-luciani-33-giorni-per-provare.html|accessdate=30. august 2015|work=[[La Repubblica]]|date=22. oktober 2006}}</ref><ref>{{Cite news|last1= Renato Franco|title=Trionfa il Papa del sorriso Nove milioni davanti alla tv |url= http://archiviostorico.corriere.it/2006/ottobre/25/Trionfa_Papa_del_sorriso_Nove_co_9_061025043.shtml| accessdate=30. august 2015|work=[[Corriere della Sera]]|date=25. oktober 2006}}</ref> Tittelrollen ble tolket av den italienske skuespilleren og komikeren [[Neri Marcorè]].

Den engelske [[post-punk]]-bandet [[The Fall]]s sang «Hey! Luciani» omhandler pave Johannes Paul I.

[[Patti Smith]]s [[resitativ]]e sang «Wave», fra [[Wawe (album)|albumet med samme navn]] fra 1979 omhandler Luciani, og albumet er dedisert til ham.

Filmen [[Gudfaren 3]] fra 1990 inkluderer  en av konsirasjonsteoriene vedrørerende pavens død, men pavens fødenavn og dødsår er annerledes enn for den virkelige paven.

Den portugiske forfatteren Luis Miguel Rocha hevder i fiksjonsboken ''Den siste paven'' fra 2008 at paven ble myrdet.

Den amerikanske forfatteren [[Robert Littell]] hevder i sin bok ''The Company'' fra 2002 at [[KGB]] sto bak drapet på paven.

[[David A. Yallop]] utviklet i sin bok ''In God's Name'' (norsk oversettelse ''Paven må dø'') en rekke teorier bak det angivelige drapet på paven.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=David A. Yallop
| utgivelsesår=1984
| tittel=Paven må dø
| forlag=Gyldendal
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071200044 
| isbn=82-05-14998-4}}</ref>

11. oktober 2008 sendte [[BBC Radio 4]] skuespillet ''Conclave'' av [[Hugh Costello]] som en del av serien ''Saturday Play'', med [[David Calder (skuespiller)|David Calder]] som kardinal [[Franz König]], Allison Reid som Hannah Popper, [[Nicholas Le Prevost]] som kardinal [[Giovanni Benelli]] og [[Andrew Hilton]] som kardinal Karol Wojtyła (den kommende pave [[Johannes Paul II]]). Skuespillet omhandler tiden rett etter pavens død.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_i/index.htm Johannes Paul I på Vatikanets nettside]
* [http://newsaints.faithweb.com/year/1978.htm#Luciani Omtale på Hagiography Circle]
* [http://catholicsaints.info/pope-john-paul-i/ Omtale på CatholicSaints.Info]
* [http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1973.htm#Luciani Den katolske kirkes kardinaler]
* [http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bluciani.html Catholic Hierarchy]
* [https://cardinals.fiu.edu/bios1973.htm#Luciani Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church]
* [https://web.archive.org/web/20110608032610/http://www.ewtn.org/library/PAPALDOC/JP1PROGR.HTM Johannes Paul I på EWTN], tale om gjengitt i L'Osservatore Romano, engelsk ukentlig utgave, 31. august 1978, side 6

{{Startboks}}
{{Verv
|Hva=[[Patriarkatet Venezia|Patriark av Venezia]]
|Startår=[[1969]]
|Sluttår=[[1978]]
|Forgjenger=[[Giovanni Urbani]]
|Etterfølger=[[Marco Cé]]}}
{{Sluttboks}}
{{Pave|forgjenger=[[Paul VI]]|etterfølger=[[Johannes Paul II]]}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Paver]]
[[Kategori:Linjen Rebiba|*]]
[[Kategori:Sankt Gregor den stores orden]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Belluno]]
[[Kategori:Guds tjener]]