Redigerer Johannes Olav Smit

{{Infoboks biografi}}
'''Johannes Olav Smit''', også kalt ''Jan Olav Smit'' (opprinnelig '''Hendrik Johannes Smit'''; født [[19. februar]] [[1883]] i [[Deventer]], [[erkebispedømmet Utrecht]], død [[22. juni]] [[1972]] i [[Roma]]), var [[apostolisk vikar]] for [[Norge]] 1922&ndash;1928.

== Liv og virke==
=== Prest===
Etter å ha blitt [[ordinasjon|ordinert]] til [[prest]] i 1906 gjennomførte han videre studier i bibelvitenskap i Roma. Han virket deretter som prest i [[Nederland]] i noen år, inntil han ble professor ved [[presteseminar]]et i [[Rijsenburg]] (1913&ndash;1922).

=== Biskop i Norge===
23. mars 1922 ble han utnevnt til apostolisk vikar for [[Oslo katolske bispedømme|det apostoliske vikariat Norge]]. Han ble bispeviet i Deventer 29. juni samme år av erkebiskop [[Henrik van de Wetering]], og ble da gitt tittelen [[titulærbiskop]] av Paralus. Medkonsekrerende var biskop [[Augustinus Josephus Callier]] av [[Haarlem]] og biskop [[Arnold Frans Diepen]] av [['s Hertogenbosch]] (Bois-le-Duc).

Biskop Smit kom til Norge 4. oktober 1922, og ble høytidelig innsatt i embetet i St. Olav kirkes prestegård i [[Oslo]] fire dager senere. Han tok da navnet Olav etter Norges vernehelgen [[Olav den hellige]]. 

I hans tid som apostolisk vikar kom han i konflikt med ordenssøstrene som drev sykehus. Det var pålagt en skatt på sykehusene, noen øre for hvert døgn en seng ble benyttet. Biskop Smit ønsket å øke denne skatten, og pådro seg dermed søstrenes vrede.{{Tr}} 

Han vervet kraftig for støtte for den norske katolske kirke i sitt hjemland Nederland, blant annet ved hjelp av tidsskriftet ''Uit het land van St. Olav''.

Deretter oppsto en skandale rundt ham, som han selv ikke var skyld i.{{Tr}} En [[Sverige|svensk]] konvertitt ble forelsket i ham, og på et tidspunkt kom hun seg inn i St. Olav kirkes bispegård mens biskopen var der og begynte å kle av seg. Biskopen fant å måtte hoppe ut av et vindu for å unngå henne, men han unngikk ikke at historien ble kjent på byen. [[Einar Rose]] skrev kort tid etter en kjent revyvise om tildragelsen.

=== Fra 1928 til 1972 ===
11. oktober 1928 fratrådte biskop Smit sitt embete i Norge, og reiste til Roma, der han ble [[kannik]] i [[Peterskirken]]. Dette er et embete som gir en viss status, men som først og fremst er av seremoniell art. 

I Roma skjedde det etter noen få måneder en ny skandale omkring ham – den forsmådde konvertitten - Gudrun Margerita Ramstad, av italienerne kalt ''la bionda Norvegese''<ref>Willem Grossouw: ''Alles is van u'', Gewijde en profane herinneringen, 1981, blz. 113</ref> - reiste dit, og i Peterskirkens forhall rettet hun den 24. november 1929 en pistol mot ham. En annen av kannikene slo pistolen ut av hendene hennes, og hun ble raskt overmannet av vakter, men episoden utløste en rettskrise for den rett før opprettede [[Vatikanstaten]], da man ikke ønsket å overlevere henne til de [[fascisme|fascistiske]] myndighetene i [[Italia]]. Det viste seg at pistolen dessuten var både uladd og ikke avsikret, og de kirkelige myndigheter valgte derfor å avskrive hele saken med henvisning til at hun hadde vært i psykisk ubalanse.<ref>Willem Grossouw: ''Alles is van u'', Gewijde en profane herinneringen, 1981, blz. 113</ref>

Biskop Smit var høyt skattet av pave [[Pius XII]] (som Smit skrev en tidlig biografi om i 1949) og av pave [[Johannes XXIII]],{{Tr}} som utnevnte ham til [[biskoppelig assistent til pavetronen]]. Han gjorde også en stor innsats for nederlandske pilegrimer til Roma.<ref>[[Tiny Muskens|M.P.M Muskens]], ''Friezen, Franken Nederlanders. Op bedevaart, voor studie, voor overleg in Rome. Een geschiedenis. een uitnodiging'' Rome, 1988, 85-86.</ref>

Biskop Smit er gravlagt på den tyske pilegrimskirkegård (Campo Santo Teutonico) i [[Vatikanstaten]].

==Episkopalgenealogi==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:
* Biskop [[Johannes Wolfgang von Bodman]] (1651–1691)
* Biskop [[Marquard Rudolf von Rodt]] (1644–1704) *bispeviet 1690
* Biskop [[Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg]] (1663–1737) *1691
* Biskop [[Johann Jakob von Mayr]] (1677–1749) *1719
* Biskop [[Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt]] (1699–1768) *1741
* Erkebiskop [[Klemens Wenzeslaus von Sachsen]] (1739–1812) *1766
* Erkebiskop [[Max Franz von Havsburg-Lothringen]] (1756–1801) *1785
* Biskop [[Kaspar Max Droste zu Vischering]] (1770–1846) *1795
* Biskop [[Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth]] (1786–1851) *1833
* Erkebiskop [[Johannes Zwijsen]] (1794–1877) *1842
* Biskop [[Franciscus Jacobus van Vree]] (1807–1861) *1853
* Erkebiskop [[Andreas Ignatius Schaepman]] (1815–1882) *1860
* Erkebiskop [[Petrus Matthias Snickers]] (1816–1895) *1877
* Biskop [[Gaspard Josephus Martinus Bottemanne]] (1823–1903) *1883
* Erkebiskop [[Henricus van de Wetering]] (1850–1829) *1895
* Biskop ''Johannes Olav Smit'' (1883–1972) *1922<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bsmit.html www.catholic-hierarchy.org smit], lest 12. november 2021</ref>

== Verker i utvalg ==
* Jan Olav Smit og [[Hugh O'Flaherty]]: ''In our Father’s house. Saint Peter’s and the Vatican'', Vatican Polyglot Press, Roma 1939.
* Jan Olav Smit: ''Pastor Angelicus. Paus Pius XII'', J.J. Romen & Zonen, 1949
:: (oversettelse: ''Pope Pius XII'', Burns Oates & Washburne, London & Dublin, 1951)
* Jan Olav Smit med [[Reinier Post]]: ''Naar Rome. Geïllustreerd handboek voor reizigers naar Rome'' 6e dr. Utrecht 1958
* Jan Olav Smit og Hugh O'Flaherty: ''O Roma felix: Practical guide for walks in Rome'', Verdesi, Roma 1959.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==

* [[Den katolske kirke i Norge]]
* [[Liste over norske biskoper]]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johannes Olav Fallize]]|Hva=[[Oslo katolske bispedømme|Apostolisk vikar av Norge]]|Startår=[[1922]]|Sluttår=[[1928]]|Etterfølger=[[Olav Offerdahl]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Smit, Johannes Olav}}
[[Kategori:Ikkenorske katolske biskoper i Norge]]
[[Kategori:Nederlandske katolske biskoper]]
[[Kategori:Linjen von Bodman]]
[[Kategori:Personer fra Deventer]]
[[Kategori:Fødsler i 1883]]
[[Kategori:Dødsfall i 1972]]