Redigerer Johannes III Dukas Vatatzes

{{Infoboks østromersk keiser}}
'''Johannes III Dukas Vatatzes''' (gresk: Ἰωάννης Γʹ Δούκας Βατάτζης; født ca 1193, i Didymoteicho, død 3. november 1254 i Nymphaion i Ionia) var [[Østromerriket|bysantinsk]] keiser av [[Keiserriket Nikea]] fra 1222 til 1254. Han ble etterfulgt av sin sønn, kjent som [[Teodoros II Dukas Laskaris]]. Keiserriket Nikea ble opprettet av medlemmer av keiserhuset i [[Konstantinopel]] da byen ble inntatt av latinske tropper fra [[Det fjerde korstog]] i 1204.

== Hans liv ==
Johannes Dukas Vatatzes var sannsynligvis sønn av general Basileios Vatatzes, hertug av [[Trakia]], som døde i 1193, og hans kone, en ikke navngitt datter av Isak Angelos og fetter av keiserne [[Isak II Angelos]] og [[Alexios III Angelos]]. Vatatzes-familien hadde først blitt kjent i det bysantinske samfunnet mens det [[Komneniske dynasti]] hersket og hadde kommet i allianse med keiserfamilien da Teodoros Vatatzes  giftet seg med prinsesse Eudokia Komnene, datter av keiser [[Johannes II Komnenos]]<ref>[http://genealogy.euweb.cz/byzant/byzant7.html Marek Miroslav, ''The Batatzes family'', 2012]</ref>.

Johannes Dukas Vatatzes hadde to eldre brødre. Den eldste var Isac Dukas Vatatzes (død 1261), som giftet seg og fikk to barn: Johannes Vatatzes (født 1215), som ble gift med Eudokia Angelina (i den keiserlige Angelos-familien).

Johannes kom fra en familie av ledende militære og hadde selv en god militær utdannelse. Han ble i 1216 utpekt til å gifte seg med keiser [[Teodoros I Laskaris]]’ datter Irene Laskaris og ble dermed tronpretendent, etter at Irenes første ektemann Andronikos Palaiologos var død. Dette ekskluderte andre medlemmer av Laskaris-familien fra tronfølgen, og Johannes ble keiser i desember 1221<ref>George Akropolites, ''The History'' (eng. ovs. Ruth Macrides), Oxford University Press, 2007, s. 160</ref> etter at Teodoros I døde i november. Han måtte straks forsvare keisermakten mot opponentene og vant over dem i et slag ved Poimanenos i 1224 på tross av at de hadde støtte fra det latinske styret i Konstantinopel. Johannes III’s seier førte til territoriale innrømmelser fra det latinske rike i 1225 og Johannes lyktes også i å innta [[Edirne|Adrianopolis]]<ref>Warren Treadgold, ''A History of the Byzantine State and Society'', University of Stanford Press, 1997, s. 719-721</ref>.

Johannes III’s okkupasjon av Adrianopolis ble avsluttet da [[Teodoros Komnenos Dukas]] i [[Despotatet Epirus]] drev de nikeiske styrkene ut av byen og annekterte store deler av [[Trakia]] i 1227. Teodoros ble imidlertid fjernet fra makten av tsar [[Ivan Asen II av Bulgaria]] i 1230 og Johannes III inngikk allianse med bulgarriket mot Det latinske rike og [[Tessalonika]]<ref>Treadgold, s. 722-724</ref>.

[[File:JohnIIIVatatzesGoldHyperpyronMagnesia.jpg|thumb|250px|Gull-hyperpyron<ref>Hyperpyron var en bysantinsk gullmynt som på 1100-tallet erstattet den romerske [[solidus]]</ref> med Johannes III Vatatzes]]

Alliansen mellom Bulgaria og Nikea ble befestet gjennom giftermål mellom Ivan Asens datter [[Elena av Bulgaria]] og Johannes III’s sønn Teodoros II i 1235. Allerede samme år gikk de til kamp mot Konstantinopel og beleiret byen<ref>Treadgold, s. 722</ref>. Ivan Asen trakk imidlertid tilbake sine styrker og overlot beleiringen til Johannes, som måtte gi opp forsøket.

Til tross for enkelte tilbakeslag i kampen mot Det latinske rike i 1240 klarte Johannes III, etter at Ivan Asen II døde i 1241, å ta over makten i [[Tessaloniki]] i 1242. Han annekterte også store deler av bulgarsk [[Trakia]] i 1246<ref>Treadgold, s. 728</ref>. Johannes III kunne etter dette etablere angrep mot det latinske styret i Konstantinopel i 1247. I løpet av sine siste år som keiser utvidet også Johannes det nikeiske rikets myndighet mot vest og forsøkte å innlemme [[Despotatet Epirus]] i sitt nikeiske rike. Han sikret seg støtte i dette fra blant andre [[Golem av Kruja]] som hersket i det [[Albania|albanske]] riket Arbanon. Han hadde tidligere støttet [[Mikael II Komnenos Dukas]] i Epirus, men allierte seg med Johannes III i 1252.

Johannes III døde i Nymphaion i [[Jonia]] i 1254 og ble gravlagt i klosteret Sosandra som han selv hadde grunnlagt<ref>Michael Borgolte, Bernd Schneidmüller, [https://books.google.com/books?id=tDbnBQAAQBAJ&pg=PA73 ''Hybride Kulturen im mittelalterlichen Europa/Hybride Cultures in Medieval Europe'']. Oldenbourg Verlag, 2010, ISBN 3050049669, s. 73</ref>

== Arven etter Johannes III ==
Johannes III Dukas Vatatzes var en suksessfull hersker som la grunnlaget for at keiserriket Nikea kunne gjenerobre Konstantinopel. Han lyktes i å opprettholde fredelige relasjoner til sine mektigste naboer, Bulgaria og [[seldsjukkene]] i det muslimske [[Rum-sultanatet]], og hans nettverk av diplomatiske forbindelser omfattet også [[Det tysk-romerske rike]] og [[kirkestaten|pavekirken]], mens hans væpnede styrker også inkluderte frankiske leiesoldater.

Johannes III lyktes i å ekspandere mot Europa og på slutten av sin regjeringstid hadde han kontroll over Tessaloniki og deler av Bulgaria og Epirus. Hans rike omfattet også [[Egeerhavet]] hvor han hadde annektert øya [[Rhodos]]<ref>Treadgold, s. 729-730</ref>. Han støttet også opposisjonen mot den venetianske okkupasjonen av [[Kreta]] og tok sikte på å gjenskape Det bysantinske rike med utgangspunkt i Nikea<ref>Agelarakis, P. A. (2012), "Cretans in Byzantine foreign policy and military affairs following the Fourth Crusade", ''Cretika Chronika'', '''32''', 41-78.</ref>.

Keiser Johannes har også blitt kreditert en bedring i velstand og økonomi. Til tross for at han led av [[epilepsi]] deltok han aktivt i både den militære og sivile ledelsen. Et halvt århundre etter sin død ble Johannes III kanonisert og markeres som helgen i den ortodokse kirke på 4. november<ref>[http://www.holytrinityorthodox.com/calendar/index.php?year=2015&today=17&month=11&trp=0&tzo=-4 Helgenkalender i Holy Trinity Russian Orthodox Church]</ref>

== Familie ==
Johannes III Dukas Vatatzes ble gift første gang med [[Irene Laskarina]], datter av hans forgjenger Teodoros I Laskaris i 1212<ref>Michael Borgolte, Bernd Schneidmüller [https://books.google.com/books?id=tDbnBQAAQBAJ&pg=PA73 ''Hybride Kulturen im mittelalterlichen Europa/Hybride Cultures in Medieval Europe''], Oldenbourg Verlag, 1. okt. 2010, ISBN 3050049669, s. 73</ref>. De hadde en sønn, den fremtidige keiser [[Teodoros II Dukas Laskaris]]. Irene falt senere av en hest og ble så alvorlig skadet at hun var ute av stand til å få flere barn. Irene trakk seg tilbake til et kloster, tok navnet Eugenia, og døde der i 1239<ref name="ReferenceA">Michael Borgolte, Bernd Schneidmüller, s. 73</ref>.

Johannes III giftet seg deretter med [[Anna av Hohenstaufen]]<ref name="ReferenceA"/>, en uekte datter av keiser [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike]] og hans elskerinne [[Bianca Lancia]]. De hadde ingen barn.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Alexander Kazhdan (red.), ''The Oxford Dictionary of Byzantium'', ("John Vatatzes"), Oxford University Press, 1991
* Jonathan Harris, ''Byzantium and the Crusades'', London: Bloomsbury, 2nd ed., 2014. ISBN 978-1-78093-767-0
* John S. Langdon, ''Byzantium’s Last Imperial Offensive in Asia Minor: The Documentary Evidence for and Hagiographical Lore About John III Ducas Vatatzes’ Crusade Against the Turks, 1222 or 1225 to 1231''. New Rochelle, N.Y.: A.D. Caratzas, 1992.
* George Ostrogorsky, ''History of the Byzantine State''. New Brunswick, N.J: Rutgers University Press, 1969.
* [[John Julius Norwich]], ''Bysants’ historie'', Pax Forlag AS, 1997
* Jonathan Phillips, ''The Fourth Crusade and the Sack of Constantinople'' (London and New York, 2004)
*''The New Cambridge Medieval History'', Vol. V, Cambridge University Press, 1995. ISBN 0-521-36289-X, 9780521362894
* Alexander Canduci, ''Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors'', Pier 9, 2010. ISBN 978-1-74196-598-8

{{Østromersk keiser|Forgjenger=[[Teodoros I Laskaris]]|Etterfølger=[[Teodoros II Dukas Laskaris]]|Dynasti=Laskariske dynasti|Startår=1222|Sluttår=1254|}}
{{Bysantinske keisere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Johannes 03 Dukas Vatatzes}}
[[Kategori:Østromerske keisere]]
[[Kategori:Laskariske dynasti]]
[[Kategori:Fødsler i 1193]]
[[Kategori:Dødsfall i 1254]]
[[Kategori:Keiserriket Nikea]]