Redigerer Johannes Hevelius

{{Infoboks biografi}}
'''Johannes Hevelius''' ([[polsk]] '''Jan Heweliusz'''; [[tysk]] '''Johann Hewelke''', '''Johannes Höwelcke''' eller '''Johannes Hewel'''), (født [[28. januar]] [[1611]], død [[28. januar]] [[1687]]) var en [[astronom]] og borgermester fra [[Danzig]] (Gdańsk). Han er kjent for å være grunnleggeren av forskningsområdet selenografien ([[månen]]s [[topografi]]). 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han var sønn av Abraham Hewelke ([[1576]]&ndash;[[1649]]) og Kordula Hecker ([[1576]]&ndash;[[1655]]). Han ble født i en familie av velstående bryggere av [[Bøhmen|bøhmisk]] avstamning.{{Tr}} Etter å ha fullført gymnaset studerte han jus i [[Leiden]] i [[1630]], og reiste senere i årene [[1632]]&ndash;[[1643]] til [[Sveits]], [[London]] og [[Paris]], hvor han ble kjent med flere astronomer, blant annet Pierre Gassendi ([[1592]]&ndash;[[1655]]). 

I [[1634]] kom han tilbake til hjembyen Danzig for å fullføre jusstudiene og samtidig arbeide på familiens bryggeri. Det var også da han fattet større interesse for [[astronomi]]. I [[1635]] giftet han seg med Katharine Rebeschke, som var hans nabo. Etter hennes død [[1662]] giftet han seg på ny i [[1663]] med Elisabetha Koopman, som han fikk fire barn med. 

===Karriere som astronom===
I [[1639]] bygde han sitt eget astronomiske observatorium. Observatoriet ble blant annet besøkt av [[Polen]]s dronning Maria Gonzaga i [[1660]] og Polens konge Jan III Sobieski i [[1678]], som støttet åpent (og økonomisk) Hevelius’ arbeid. Gjennom sitt liv innehadde Hevelius også administrative stillinger – han var rådsmann og senere borgermester i Danzig.

[[Fil:Hevelius Map of the Moon 1647.jpg|thumb|left|Hevelius’ kart over månen]]
Hevelius konstruerte selv sine sikteinstrumenter og bestemte stjerneposisjoner med det blotte øye med stor nøyaktighet, som overgikk [[Tycho Brahe]] og de optiske teleskopers målinger.{{Tr}} Han laget det første detaljerte kart over [[månen]] (''Selenographia'' [[1647]]), og er av den grunn blitt kjent som selenografiens grunnlegger.{{Tr}} Navnene han satte på mange av objektene på måneoverflaten brukes helt frem til i dag.

Hans ''Cometographia'' ([[1688]]) inneholder beskrivelsen av mange kometer, som Hevelius selv oppdaget ni av.{{Tr}} I [[1673]] ble første del av hans verk ''Machina coelestis'' utgitt, med beskrivelser av hans observatorium og instrumenter; den andre delen – dedikert til den polske kongen Jan III Sobieski – ble utgitt i [[1697]] og omfatter Hevelius’ observasjoner. 

[[Fil:Hevelius and wife.jpg|thumb|Hevelius med sin kone Elisabetha]]
Hevelius laget en katalog med 1564 [[stjerne]]r (datidens mest komplette) og et kart over stjernehimmelen. Han oppdaget og innførte sju nye stjernebilder: ''Scutum Sobiescianum'' (Sobieskis skjold – til ære for den polske kongen [[Jan III Sobieski av Polen|Jan III Sobieski]]; forandret i [[1922]] av IAU til ''Scutum'' – Skjoldet), ''Canes Venatici'' (Jakthundene), ''Lacerta'' (Firfislen), ''Leo Minor'' (Den lille løve), ''Lynx'' (Gaupen), ''Sextans'' (Sekstanten) og ''Vulpecula'' (Reven). Hans største verk ''Prodromus Astronomiae'' (utgitt av hans kone Elisabetha i [[1690]]) inneholder både stjernekatalogen og kartet over stjernehimmelen (''Firmamentum Sobiescianum sive Uranographia''). I [[1652]] tok Hevelius i bruk pendeluret, to år før den nederlandske fysikeren Christian Huygens.{{Tr}}

Hevelius var en av sin tids fremste og mest anerkjente astronomer. I [[1664]] ble han medlem av det engelske Royal Society, og i [[1666]] fikk han tilbud om å lede det nybygde observatoriet i [[Paris]], men takket nei. Hevelius gjennomførte mange observasjoner av [[månen]], [[planet]]ene og [[Solen]]. I [[1644]] observerte han [[planet]]en [[Merkur]]s faser. Hans observasjoner av Solen ble publisert som tillegg i hans verk ''Selenographia'', ''Cometographia'' og ''Machinae Coelistis''. Hevelius utnyttet sine egne observasjoner av [[solflekk]]ene til å bestemme Solens rotasjonshastighet med større nøyaktighet enn sine forgjengere.{{Tr}} Han gav navnet ''faculae'' (entall ''facula'') til de lyse områdene rundt solflekkene, og denne betegnelsen brukes også i dag. Hevelius oppdaget også månens lengdegradslibrasjon. 

Hans epitafium befinner seg i sentrum av [[Gdańsk]] i St. Katarinas Kirke (''Kościół Świętej Katarzyny'').

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hevelius, Johannes}}
[[Kategori:Polske astronomer]]
[[Kategori:Tyske astronomer]]
[[Kategori:Tyske borgermestere]]
[[Kategori:Personer fra Gdańsk]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]