Redigerer Johannes Bessarion

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Basilius Bessarion of Trapezunt.jpg|thumb|Basilius Bessarion]]
''' Johannes Bessarion''', opprinnelig navn ''' Basilius Bessarion''', (født antagelig [[2. januar]] [[1403]] i [[Trapezunt|Trebizond]], død [[18. november]] [[1472]] i [[Ravenna]]) var en [[den ortodokse kirke|ortodoks]] biskop og [[den katolske kirke|katolsk]] [[kardinal]]. Han ble utnevnt til [[Trebizond-riket]]s [[erkebiskop]] av [[Nikea]] i 1437. Fra 1439 deltok han på [[konsilet i Firenze]] og var tilhenger av en gjenforening av den katolske og ortodokse kirke, og ble derfor av [[Den katolske kirke]]s [[kardinal]]er. For sin støtte til den katolske kirke ble han den 18. desember 1439 utnevnt til kardinal av pave [[Eugenius IV]].

Johannes Bessarion het egentlig Basilius Bessarion, og det navn han er kjent under har han fått etter en feillesning av [[Gregorios III]] (Gregorios Mammos){{tr}}. Han fikk sin skolegang i [[Konstantinopel]], og begav seg i 1423 til [[Peloponnes]] for å høre [[Georgios Gemistos Plethon]]s [[Platon]]forelesninger.

== Liv og virke ==
Da han ble opptatt som [[munk]] tok han navnet Bessarion etter en gammel egyptisk [[anakoret]], hvis livshistorie han har gjenfortalt. I 1437 ble han utnevnt til metropolitt av [[Nikea]] av den bysantinske keiser [[Johannes VIII Palaiologos]], som han slo følge med til Italia for å avstedkomme en gjenforening mellom [[den ortodokse kirke|den ortodokse]] og [[den katolske kirke]] som var blitt atskilt ved [[det store skisma]] i 1054. Dette tenkte de også ville være en måte å sikre vesteuropeisk bistand mot [[tyrkerfaren]].

Ved gjenkomsten til [[Hellas]] fikk han føle harmen over at han tilhørte den minoriteten som ønsket å forene kirkesamfunnene. Ved [[konsilet i Firenze]], som ble avholdt i [[Ferrara]] og [[Firenze]], støttet Bessarion den katolske kirken i Roma han vant dermed pave [[Eugenius IV]]s gunst. Etter dette ble innsatt av ham som [[kardinal]] ved et [[konsistorium]] den 18. desember 1439. 

[[Fil:Casina_Bessarione_2937.JPG|thumb|Kardinal Bessarions villa.]]
Fra 1440 residerte han permanent i Italia, og utførte et stort arbeid med å utbre den nye læren utenlands gjennom sine egne skrifter og ved understøttelse av andre lærde. Hans [[villa]] ved Via di Porta San Sebastiano i det sørlige [[Roma]] var bokstavelig talt et [[akademi]] der [[humanisme]]n ble dosert, et sentrum for lærde grekere og eksilgrekere, hvor han sørget for avskrifter av greske manuskript og oversettelser til [[latin]] som bidro til at den greske boklærdom kunne nå europeerne. I denne ånd støttet han [[Regiomontanus]] og forsvarte [[Nicolaus Cusanus]]. 

Villaen ble oppført på midten av 1400-tallet og er Romas tidligeste [[renessanse]]villa. Bygningen har en åpen [[loggia]] som smykkes av [[freske]]r med landskapsmotiv. 

Kardinal Johannes Bessarion ble tildelt erkebiskopssetet [[Siponto]] og de suburbikariske bispedømmer [[Sabina-Poggio Mirteto|Sabina]] og [[Frascati]]. Ved den pavelige [[konklave]] i 1455 som valgte den [[aragon|argonesiske]] kandidaten Alfonso de Borja til pave, som [[Kallistus III]], var kardinal Bassarion tidlig en kandidat, ettersom han var ble oppfattet som nøytral i maktkampen mellom kandidater fra slektene [[Orsini]] og [[Colonna]]. Hans greske opprinnelse ble brukt mot ham, først og fremst av den franske kardinal [[Alain de Coëtivy]], men ifølge hitorikeren Francis A. Burkle-Young var Bessarions strenghet og reformiver muligens mer trolige årsaker til at [[pontifikat]]et gikk ham forbi.

I 1463 gav hans meningsfelle innen humanismen, Aeneas Silvius Piccolomini, da pave [[Pius II]], ham den rent seremonielle tittel ''[[Den latinske patriark av Konstantinopel|Latinsk patriark av Konstantinopel]]''. I fem år (1450–1455) var han legat i [[Bologna]], og han utførte flere sendeferder til mange utenlandske fyrster, blant andre [[Ludvig XI av Frankrike]] i 1471. Irritasjon over en fornærmelse fra Ludvig XI sies å ha påskyndet hans død, som inntraff 18. november 1472 i Ravenna.

== Lærer ==
[[Image:Bessarion - Epistolae et orationes, MCCCCLXXI - 3845584.tif |thumb|''Epistolae et orationes'', 1471]]
Bessarion var en av sin tids mest lærde menn. Bortsett fra hans oversettelser av [[Aristoteles]]' ''Metafysikk'' og [[Xenofon]]s ''Memorabilia'', var hans viktigste verk en avhandling rettet mot [[Georgios av Trebizond]], en voldsom aristoteliker som hadde skrevet en polemikk mot [[Platon]] med tittelen ''In Calumniatorem Platonis''. Skjønt Bessarion var platoniker, var han ikke så langtgående i sin beundring som Gemistus Pletho, og strevde etter å forene filosofene i stedet. Ved at han i sitt verk forsøker å åpne [[platonisme]]n for religionens hovedspørsmål, bidro han i høy grad til å utvide det filosofiske rom i [[teologi]]en.

Bessarions [[bibliotek]], som inneholdt en meget omfattende samling greske manuskript, overlot han i 1468 til [[Republikken Venezia|Venezias]] senat, og den utgjør stammen i det berømta Sankt Markusbiblioteket, [[Biblioteca Marciana]].

De fleste av hans verk er samlet i [[Jacques Paul Migne]], ''Patrologia Graeca'', vol. 161.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www2.siba.fi/~kkoskim/rooma/pages/170_013B.HTM Kardinal Bessarions villa]

{{startboks}}
{{Verv
|Hva=[[Sabina bispedømme|Kardinalbiskop av Sabina]]
|Startår=[[1468]]
|Sluttår=[[1472]]
|Forgjenger=[[Juan de Torquemada]]
|Etterfølger=[[Alain de Coëtivy]]}}
{{Verv
|Hva=[[Liste over latinske patriarker av Konstantinopel|Latinsk patriark av Konstaninopel]]
|Startår=[[1463]]
|Sluttår=[[1472]]
|Forgjenger=[[Isidor av Kiev|Isidor]]
|Etterfølger=[[Pietro Riario]]}}
{{Verv
|Hva=[[Frascati bispedømme|Kardinalbiskop av Frascati]]
|Startår=[[1449]]
|Sluttår=[[1468]]
|Forgjenger=[[Giuliano Cesarini]]
|Etterfølger=[[Latino Orsini]]}}
{{Verv
|Hva=[[Liste over latinske patriarker av Jerusalem|Latinsk patriark av Jerusalem]]
|Startår=[[1449]]
|Sluttår=[[1458]]
|Forgjenger=[[Cristoforo Garatoni]]
|Etterfølger=[[Lorenzo Zane]]}}
{{Verv
|Hva=[[Sabina bispedømme|Kardinalbiskop av Sabina]]
|Startår=[[1449]]
|Sluttår=[[1449]]
|Forgjenger=[[Branda Castiglione]]
|Etterfølger=[[Felix (V) (motpave)|Felix]]}}
{{Verv
|Hva=[[Nikea bispedømme|Bysantinsk erkebiskop av Nikea]]
|Startår=[[1437]]
|Sluttår=[[1440]]
|Forgjenger=[[Alexander av Nikea|Alexander]]
|Etterfølger=[[Neofyt av Nikea|Neofyt]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bessarion, Johannes}}
[[Kategori:Bysantinske kardinaler]]
[[Kategori:Latinske patriarker av Konstantinopel]]
[[Kategori:Latinske patriarker av Jerusalem]]
[[Kategori:Bysantinske katolske biskoper]]
[[Kategori:Ikkeitalienske katolske biskoper i Italia]]
[[Kategori:Ortodokse biskoper]]
[[Kategori:Oversettere]]
[[Kategori:Humanister]]
[[Kategori:Renessansefilosofer]]
[[Kategori:Personer fra Trabzon]]