Redigerer Johanna av Castilla

{{Infoboks monark|
navn=Johanna|
tittel=Dronning|
land=Castilla og León<br />Dronning av Aragón|
bilde=Meister der Magdalenenlegende 002.jpg|
navn2=Juana I|
regjerte=[[1504]]–[[1555]]|
foreldre=[[Isabella I av Castilla]]<br />[[Ferdinand II av Aragón]]|
ektefelle=[[Filip I av Castilla]]|
barn=Eleonore av Habsburg<br />[[Karl V av Det tysk-romerske rike|keiser Karl V]]<br />[[Isabella av Burgund]]<br /> keiser Ferdinand I<br />[[Maria av Østerrike]]<br />Katarina av Habsburg|
}}
'''Johanna''' (1479–1555) var dronning av [[Castilla]] og [[kongeriket Aragón|Aragón]] i våre dagers [[Spania]]. Hun var sinnssyk det meste av livet og kalles derfor også '''Johanna den vanvittige''' ([[spansk]] ''Juana la Loca''). Johanna var den siste hersker av [[huset Trastámara]], og med hennes ekteskap med [[Filip I av Castilla|Filip]] (den smukke) av [[Burgund]] begynte [[Huset Habsburg|habsburgernes]] regjeringstid i Spania.

== Barndom ==
Johanna ble født i [[Toledo]], hovedstaden i kongeriket Castilla. Hun var datter av [[Isabella I av Castilla]] og [[Ferdinand II av Aragón]] (begge av huset Trastámara). Hun var et intelligent barn, og lærte seg alle de iberiske språk, såvel som [[fransk]] og [[latin]].{{Tr}} Samtidig var hun en skjør og reservert ung kvinne, i en slik grad at det vakte oppmerksomhet.{{Tr}}

== Ekteskap ==
[[Fil:Huwelijkscontract.Filips de Schone en Johanna van Castilië.JPG|thumb|left|200px|Ekteskapskontrakten mellom Johanna og Filip (fra 1496).]]
Seksten år gammel ble hun forlovet med Filip av Burgund, og i 1496 giftet de seg. Med Filip fikk hun seks barn. To ble keisere og fire ble dronninger. Johanna skal ha elsket sin ektemann svært meget, og hans sidesprang og forsøk på å frarøve henne arveretten gikk sterkt inn på henne.{{Tr}}

Da hennes to eldre søsken, Johan (fyrste av [[Asturias]]) og Isabella (dronning av Portugal) døde, og deretter også Isabellas sønn Miguel, ble Johanna arving til de spanske kongerikene. Hennes to yngre søsken var [[Maria av Aragón|Maria]] (dronning av [[Portugal]]) og [[Katarina av Aragón|Katarina]] (dronning av [[England]]). Den kastiljanske [[Cortes]] anerkjente i 1502 Johanna som arving til Castillas trone, og hun fikk tittelen fyrstinne av Asturias. Samme år sverget den aragonske Cortes troskap til henne.

== Dronning av Castilla ==
[[Fil:PhillippeJeanne.jpg|right|200px|thumb|Portrett av Filip og Johanna, malt i Flandern omkring 1500]]
Da hennes mor, Isabella I, døde i november 1504, ble Johanna regjerende dronning av Castilla. Filip ble konge ''[[iure uxoris]]'' (dvs. i kraft av sitt ekteskap). Johannas far, Ferdinand II, opphørte samtidig å være konge av Castilla, men Isabellas testamente gav ham rett til å styre når Johanna måtte være fraværende eller uten vilje til selv å herske, frem til Karl I, den fremtidige [[Karl V av det tysk-romerske rike]], sin 20. fødselsdag. Ferdinand ignorerte dette og titulerte seg selv konge av Castilla, med sin datter Johanna som dronning. I 1505 fikk han Cortes med på å gjøre ham til formynder for den stadig mer sinnssyke Johanna, men han møtte motstand fra Filip. De preget begge mynter med seg selv som konge av Castilla og Johanna som dronning.

=== Striden om kronen ===
Ferdinand forsøkte å vinne fransk støtte ved å gifte seg med [[Germaine de Foix]], [[Ludvig XII av Frankrike|Ludvig XIIs]] niese, men dette gjorde bare Filip mer populær.{{Tr}} I januar 1506 forlot Filip [[Flandern]] sammen med sin kone, og drog mot Castilla. De forliste utenfor kysten av [[England]] og oppholdt seg der som [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] og Katarina av Aragóns gjester. De reiste ikke videre før 21. april, og kom hjem til gryende borgerkrig. Filip kan ha planlagt å gå i land i [[Andalucía]] for å samle støtte mot Ferdinand blant adelen der,{{Tr}} men valgte i stedet [[La Coruña]] på nordvestkysten av [[Den iberiske halvøy]]. Her gikk den kastiljanske adelen over på Filips side, og da denne endelig møtte sin svigerfar 20. juni 1506, sa Ferdinand fra seg kravet på Castilla. De ble enige om å utelate Johanna fra statsstyret, på grunn av hennes sviktende mentale helse. Imidlertid gikk Ferdinand straks tilbake på avtalen, og selv om han trakk seg ut av Castilla, holdt han fast på retten til å gripe inn på sin datters vegne.

=== Filips død ===
9. juli 1506 ble Filip og Johanna kronet til konge og dronninger av Castilla og León. 25. september samme år døde Filip plutselig av [[tyfus]] mens han oppholdt seg i [[Burgos]] (det gikk rykter om at han skulle ha blitt forgiftet på Ferdinands ordre{{Tr}}). Johanna var da svanger med deres sjette barn. Hun forsøkte å styre landet selv, men uroen vokste. Et regentkonsil under [[Francisco Ximenes de Cisneros|Ximénes de Cisneros]], erkebiskopen av [[Toledo]], klarte ikke å bringe landet under kontroll. [[Hungersnød]] og [[pest]] tok livet av store deler av befolkningen, kanskje så mye som halvparten.{{Tr}} Kong Ferdinand vendte tilbake til Castilla i juli 1507. Hans inntog sammenfalt med at pesten og hungersnøden avtok i styrke, slik at mange fikk inntrykk av at hans gjenkomst hadde bragt landet hell.{{Tr}}

=== Ferdinand IIs forstanderskap ===
Ferdinand møtte Johanna i [[Hornillos]] 30. juli 1507. Han presset henne til å gi fra seg makten over Castilla, hvilket hun motstrebende gikk med på, men hun nektet å underskrive avståelsen. Heretter fungerte hun som dronning bare i navnet, og Ferdinand ble riksforstander av Castilla i 1510. Johanna ble sendt til Santa Clara-klostret i [[Tordesillas]], hvor hun ifølge enkelte kilder bragte med seg sin avdøde husbonds legeme.{{Tr}}

== Dronning av Castilla og Aragón ==
[[Fil:Joanna of castile with her children.jpg|thumb|left|200px|Johanna med to av sine barn (til høyre den senere Karl I)]]
Heller ikke gjennom sin annen hustru fikk Ferdinand en mannlig arving, og dermed falt hans riker til Johanna ved hans død. Han mislikte dattersønnen [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl I]], som var født og oppvokst i Flandern, og ville først gjøre Karls lillebror [[Ferdinand I av Det tysk-romerske rike|Ferdinand]] til arving.{{Tr}} Imidlertid lot han seg overtale til å gjøre om beslutningen, og da han døde i 1516 ble kongedømmene Castilla, León og Aragón, samt deres oversjøiske besittelser, overlatt Johanna og Karl. Mens Karl ennå var i Flandern, ble Aragón styrt av Ferdinand IIs uekte sønn [[Alonso de Aragón]], mens Castilla og León fremdeles ble administrert av erkebiskopen av Toledo. En gruppe adelsmenn under ledelse av hertugen av Infantado forsøkte å gjøre prins Ferdinand (Johannas nevø) til konge, men mislyktes.

I 1517 ankom Karl I Asturias ved [[Biscayabukten]]. 4. november møtte han og hans søster [[Eleonore av Østerrike|Eleonore]] Johanna i Tordesillas. Hun lot Karl regjere sammen med henne som medkonge, men fortsatte selv sitt tilbaketrukne liv. Den kastiljanske Cortes viste sin misbilligelse overfor Karl ved å titulere ham ''deres høyhet'', heller enn ''deres majestet'', som de forbeholdt Johanna.{{Tr}} Imidlertid anså ingen henne for å være istand til å styre.{{Tr}}

== Comunerosopprøret ==
I 1520 brøt [[Comunerosopprøret]] ut. Opprørerne motsatte seg det de oppfattet som en fremmed hersker. For å gi opprøret legitimitet vendte de seg til Johanna, som formelt fremdeles var den egentlige herskerinne. Hun var ikke uten velvilje, men av frykt for at en støtteerklæring til opprørerne ville skade både landet og hennes sønn, avstod hun fra å gi noen slik støtte.{{Tr}} Året etter seiret Karl I i [[slaget ved Villalar]], og med det var opprøret over.

== Senere liv ==
[[Image:Atrio de las Claras.jpg|thumb|300px|Santa Clara-klostret i [[Tordesillas]].]]
Johanna kom aldri over sjokket etter Filips plutselige død i 1506, og hun nektet å skille lag med hans balsamerte lik. Fra 1509 og frem til sin død bodde hun under bevoktning i Santa Clara-klosteret i [[Tordesillas]]. Hun var Spanias lovlige dronning i sønnen Karls lange regjeringstid.<Ref>[https://www.britannica.com/biography/Joan-queen-of-Castile-and-Aragon Joanna av Castilla, ''Britannica]</ref> Hun kan ha vært rammet av en rekke mentale sykdommer, som [[depresjon]] eller [[schizofreni]]. Samtidig virker det som tilstanden forverret seg med alle [[dødsfall]]ene rundt henne: To eldre søskens død, søstersønnen Miguels død, morens og særlig ektefellens død. Det må også bemerkes at både ektefellen og [[Karl V av Det tysk-romerske rike|sønnen Karl]] hadde alt å vinne på at Johanne ble erklært uskikket til å styre.<Ref>[https://www.tudorsociety.com/madness-juana-castile/ Dronning Johannas galskap]</ref>

Som ung fulgte [[Ignatius Loyola]] kongens [[skattmester]] til Tordesillas, der dronningen bodde med sin yngste datter Katharina. I mange år skal han ha vært hemmelig forelsket i prinsesse Katharina, «hans hjertes hemmelighet».<Ref>James O'Connor: ''Keplers heks'' (s. 172), Damm forlag, 2005, ISBN 82-496-0703-1</ref> Oppholdet skal ha tæret hardt på Johannas mentale og fysiske helse. Hun fryktet at noen av nonnene ville ta livet av henne (en beskyldning som hverken har latt seg bevise eller motbevise),{{Tr}} og hadde blant annet problemer med å spise, sove, bade og kle på seg. Mot slutten av livet var hennes helse svært skral, og hun hadde vondt for å bevege seg. Langfredag, 12. april 1555 døde hun, 75 år gammel. Hun er gravlagt i det kongelige kapell i [[Granada]], sammen med sine foreldre, sin ektemann og sin nevø Miguel de la Paz. I Tordesillas kan man i dag besøke klostret hvor hun ble holdt innesperret i femti år av sitt liv, og der finnes også en statue av henne.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Spanske monarker]]
[[Kategori:Personer fra Toledo i Spania]]