Redigerer Johann Sebastian Bach

{{Infoboks komponist
| aktive_år    = ca. 1703–1750
}}
'''Johann Sebastian Bach''' (1685–1750) var en [[Det tysk-romerske rike|tysk]] [[komponist]], [[kantor]], [[orgel]]- og [[cembalo]]virtuos fra [[Barokken (musikk)|barokken]].

Bach regnes som en av de mest fremstående komponistene i [[klassisk musikk|klassisk]] europeisk musikktradisjon, men i hans egen levetid var ikke musikken hans spesielt godt kjent blant det alminnelige musikkpublikum. En relativt liten krets musikkjennere visste likevel å verdsette verkene hans, og som klaviatur[[virtuos]] og orgelekspert var han godt kjent i vide kretser. I tillegg var han en etterspurt lærer. Flere av elevene hans ble viktige formidlere av Bachs verk, ikke minst de fire sønnene.

Bach virket på slutten av barokken og representerer [[Barokken (musikk)|barokkmusikkens]] høydepunkt. Han fikk impulser fra andre barokk-komponister, men var harmonisk mer innovativ ved å ta i bruk overraskende dissonante akkorder og akkordprogresjoner, gjerne med en omfangsrik utforsking av harmoniske muligheter innen ett og samme stykke.

På slutten av Bachs liv ble barokkens komplekse og flerstemmige estetikk oppfattet som utdatert. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «[[Den galante stilen|rokokkomusikken]]». [[Joseph Haydn]] og [[Wolfgang Amadeus Mozart]] var tidlig i karrieren mest påvirket av Bachs sønner, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer [[kontrapunkt]]iske elementer og en tettere [[Tonesats|sats]]. Bachs tankegang øvde på denne måten innflytelse på de modne [[Wienerklassisismen|wienerklassisistiske]] verkene. [[Ludwig van Beethoven]] studerte Bach allerede i ung alder. Komponister fra den romantiske perioden, som [[Robert Schumann]], [[Frédéric Chopin]] og [[Johannes Brahms]], bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.

Etter Bachs død ble musikken hans knapt oppført offentlig før rundt 1830, da [[Felix Mendelssohn|Felix Mendelssohn-Bartholdy]] og andre musikere fra den [[Romantisk musikk|romantiske æra]] oppførte pasjonene og klaverkonsertene. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret, og har påvirket etterfølgende komponistgenerasjoner og inspirert utøvende musikere til en mengde bearbeidelser.

Av Bachs mest kjente verk kan nevnes ''[[Messe i h-moll]]'', ''[[Bachs juleoratorium|Juleoratoriet]]'',  ''[[Matteuspasjonen (Bach)|Matteuspasjonen]]'', ''[[Das Wohltemperierte Klavier]]'', ''[[Die Kunst der Fuge|Fugens kunst]]'', ''[[Brandenburgerkonsertene]]'' og de fire [[Orkestersuiter (Bach)|orkestersuitene]].

== Liv ==
=== Eisenach ===
[[Fil:Eisenach-1647-Merian.jpg|miniatyr|Bachs fødeby [[Eisenach]] rundt 1647<br />stikk av [[Matthäus Merian]] den eldre.]]
Johann Sebastian Bach ble født inn i en vidt forgreinet [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] [[Familien Bach|musikerfamilie]] fra [[Thüringen]] i [[Midt-Tyskland]]. Nesten samtlige av de mannlige forfedrene og slektningene som det har vært mulig å spore tilbake inntil 1500-tallet, var aktive enten som kantorer, organister, [[bymusikant]]er, hoffmusikere eller instrumentmakere ([[klavikord]]-, [[cembalo]]-, [[luttklaver]]- eller [[lutt]]byggere) innenfor det begrensede området mellom elvene [[Werra]] og [[Saale]].<ref name="refKorff_7" />

Johann Sebastian var den yngste av [[Johann Ambrosius Bach|Johann Ambrosius]] og [[Maria Elisabeth Bach]]s åtte barn. Faren var bymusikant i [[Eisenach]] og trompetér i hertugene [[Johann Georg I av Sachsen-Eisenach|Johann Georg I]] og senere [[Johann Georg II av Sachsen-Eisenach|Johann Georg II]] av [[Sachsen-Eisenach]]s lille hoffkapell.

Den gamle [[Juliansk kalender|julianske kalenderen]] var fremdeles i bruk i [[hertugdømme]]t da Bach ble født, og i dåpsattesten oppgis fødselsdatoen 21. mars, det vil si 31. mars etter [[den gregorianske kalender]]en. Han ble sannsynligvis født i familiens bolig i «Fleischgaß», dagens Lutherstrasse 35.{{#tag:ref|Huset ble revet allerede på 1700-tallet. I 1907 ble museet ''[[Bachhaus Eisenach]]'' etablert i det man den gang antok var fødehuset, i virkeligheten ligger det omtrent 100 meter fra riktig sted, se [http://bachhaus.de/de/faq Bachhaus Eisenach, FAQ.] ''Ist das Bachhaus wirklich Bachs Geburtshaus?'', hentet 5. november 2014|group=f}} Etter tidens skikk ble Bach oppkalt etter fadderne: ''Johann'' Georg Koch, som var hertugens [[forstmann]] og ''Sebastian'' Nagel, bymusikant i Gotha.<ref name="refTLM-Ambrosius" /> Eisenachs innbyggertall var bare rundt 6&nbsp;000 på den tiden Bach ble født, men byen hadde likevel et ganske betydelig musikkliv. Tidens fyrster konkurrerte seg imellom om å ha det beste musikkmiljøet, og selv om hertugen av Sachsen-Eisenachs hoffkapell var lite, holdt det et nivå som gjorde at det kunne trekke til seg kjente komponister som [[Johann Pachelbel]], [[Daniel Eberlin]] og [[Georg Philipp Telemann]].<ref name="refTLM-ambienceofhome" />

Den første barndomstiden tilbrakte Bach i Eisenach. Takket være farens fetter, [[Johann Christoph Bach I|Johann Christoph Bach]], fikk han her sine første erfaringer med kirke- og orgelmusikk. Samtidig fungerte Johann Christoph som et tidlig komponistforbilde, av familien Bachs mange musikere var han den dyktigste komponisten i sin generasjon. Trolig formidlet faren de grunnleggende ferdighetene i fiolinspill.<ref name="refKorff_9" /><ref name="refForchert_54" /> Bach begynte sannsynligvis sin skolegang i Eisenachs tyske folkeskole, men åtte år gammel byttet han over til den private latinskolen.

3. mai 1694 døde moren. Faren giftet seg opp igjen 27. november samme år, men døde bare noen få måneder senere, den 20. februar 1695. Johann Sebastian var dermed blitt foreldreløs i en alder av knapt ti år.

=== Ohrdruf ===
[[Fil:Bachohrdruf.jpg|miniatyr|Liste over elever ved Ohrdruf Lyzeum. J.S. Bach er oppført som den fjerde eleven i den nederste lista.]]
Sammen med sin tre år eldre bror, [[Johann Jacob Bach|Johann Jacob]], flyttet Johann Sebastian til [[Ohrdruf]] for å bo hos deres 24 år gamle bror [[Johann Christoph Bach III|Johann Christoph]] som var organist ved ''Michaeliskirche''.<ref name="refTLM-ambienceofhome" /> Om ikke Johann Sebastians interesse for musikk og instrumenter allerede var vekket, må den nå ha våknet for alvor. Han lærte å spille orgel under oppsyn av sin bror og fikk innblikk i orglets oppbygging og mekanikk. Brunner-orgelet i Michaeliskirche var under oppussing en lengre periode fra 1697, og siden Johann Christoph var aktivt med på overhalingen, er det sannsynlig at Johann Sebastian fikk mye kunnskaper om orgelets virkemåte ved å følge med på reparasjonsarbeidene.<ref name="refTLM-inthecare" /> 
Johann Sebastian studerte tidens store sørtyske komponister, som [[Johann Jakob Froberger]] og Johann Christoph tidligere lærer [[Johann Pachelbel]], muligens også nordtyske komponister. Dessuten franske mestre som [[Jean-Baptiste Lully]], [[Louis Marchand]] og [[Marin Marais]] og italienske [[Girolamo Frescobaldi]].

Foruten å synge i koret fullførte Johann Sebastian ''Prima'' (omtrent barneskole) på Ohrdruf Lyzeum og begynte på ''Secunda'' (omtrent ungdomsskole). Fetteren [[Johann Ernst Bach I|Johann Ernst]] og den livslange vennen Georg Erdmann var medelever. Skoleprestasjonene er godt dokumentert, han fikk undervisning i [[latin]], [[gresk]], [[matematikk]], geografi, katekisme og evangelisk religion og selv om han var en av de yngste elevene i sin klasse, var han også en av de med best resultater. År senere svarte han slik på et spørsmål om hvordan han klarte å nå så langt: «Jeg har måttet være flittig; enhver som er like flittig kan nå like langt.»{{#tag:ref|„Ich habe fleißig seyn müssen; wer eben so fleißig ist, der wird es ebenso weit bringen können.“|group=o}}<ref>Sitert i: Peter Bach: ''Ohrdruf''; 13. oktober 2009</ref>

Johann Christophs lønn var beskjeden, men et stipend som brødrene mottok fra et legat opprettet av velhavende byborgere, gjorde det mulig for dem å bidra til livsopphold. Som motytelse for stipendet måtte mottakerne bidra med privatundervisning til sønner av bidragsyterne.

Følgende kjente fortelling stammer fra Bachs [[nekrolog]]:{{#tag:ref|Nekrologen over Johann Sebastian Bach publisert i 1754, i [[Lorenz Christoph Mizler]]s ''Neu eröffneten musikalischen Bibliothek oder gründliche Nachricht nebst unparteiischen Urteil von musikalischen Schriften und Büchern'', bind IV, del 1, s. 158–173. [[Carl Philipp Emanuel Bach]], [[Johann Friedrich Agricola]] og [[Lorenz Christoph Mizler]] var angitt som forfattere. Nekrologen finnes også i ''Bach-Dokumente III'', nr. 666, s. 80–93.|name="Nekrolog"|group=f}} En måte for Johann Christoph å tjene penger på var å selge kopier fra sin notesamling. Han oppbevarte nemlig en verdifull samling verker av komponister fra andre halvdel av 1600-tallet innelåst i et skap med gitter foran. Med sine små hender klarte Johann Sebastian å fiske ut boka og skrev av stykkene i «lyset fra månen». Nekrologen beretter at han ble oppdaget av broren, og at han ikke fikk avskriften tilbake før Johann Christoph døde. Ifølge musikkviteren [[Christoph Wolff]] førte ikke episoden til noe brudd mellom brødrene og de holdt tett kontakt helt til Johann Christophs død i 1721.<ref name="refTLM-beginnings" /> Sebastian glemte aldri at broren tok hånd om ham og hjalp han til tross for at han med nystiftet og voksende familie ikke satt alt for godt i det. Da Johann Christophs etterlatte sønn Johann Heinrich trengte hjelp, bodde han hos Johann Sebastian i [[Leipzig]] fra 1724 til 1728.<ref>Jfr. Peter Schiffer: [http://www.landesarchiv-bw.de/web/43292 ''Der Öhringer Bach: Beim Onkel Johann Sebastian in Leipzig''] {{Wayback|url=http://www.landesarchiv-bw.de/web/43292 |date=20110719054920 }}; artikkel i Landesarchiv Baden Württemberg 4. august 2007.</ref>

=== Lüneburg ===
[[Fil:Lüneburg - Sankt Michaelis 01 ies.jpg|miniatyr|St. Michaelis i [[Lüneburg]] {{byline|Frank Vincentz}}]]
Fjorten år gammel mistet Bach friplassen på [[Ohrdruf]] [[Lyceum|Lyzeum]], og med sin beskjedne lønn hadde ikke broren muligheter til å betale skolepengene. Om Bach hadde gjort som brødrene, faren og så godt som alle onklene før ham, ville han nå begynt i lære hos en musiker. I stedet valgte han å ta en høyere utdannelse som kvalifiserte til universitetsutdannelse. Valget falt på skolen ved Michaelisklosteret i  [[Lüneburg]] i Nordtyskland, der han fikk en friplass på grunn av sin vakre [[Sopran|guttesopran]].<ref name="refTLM-StMichael" />

Lüneburg ligger langt unna Ohrdruf, så det er grunn til å undres hvordan kontakten ble formidlet. Sannsynligvis har Johann Christophs svigerfar, Johann Bernhardt Vonhoff, vært viktig. Vonhoff gikk på gymnas i [[Gotha]] og på universitetet i [[Jena]] sammen med [[Georg Böhm]], som var organist ved hovedkirken i Lüneburg. Kantor ved skolene i Ohrdruf, Elias Herda, hadde friplass på ''Michaelisschule'' i årene 1689–1695, og fortalte nok om skolen. Bach var hele livet gjennom en svært selvstendig person, og kan ha valgt den uvanlige løsningen fordi det akademiske nivået ved ''partikularskolen'' i Lüneburg var høyere enn ved Ohrdruf Lyzeum. De store og gode nordtyske orglene kan også ha lokket, likeså utsiktene til å lære av noen av tidens mest berømte organister som virket nordpå. Michaelisschule lå dessuten i nærheten av ''Ritter-Academie'', dit den nordtyske adelen sendte sine sønner for å forberede dem på en karriere innen diplomatiet og militæret, og det gav muligheter til å lære om hofftradisjonen<ref name="refTLM-StMichael" /> og fransk kultur, noe som var en forutsetning for å ferdes i hoffkretser.<ref name="bach_de">[http://www.bach.de/leben/lueneburg.html Bach-biografi] på www.bach.org</ref>

Det som står fast er at den 15. mars 1700, to uker før han fylte femten år, tok Bach fiolinen og reiste til Lüneburg sammen med sin atten år gamle venn Georg Erdmann. Den 320 kilometer lange distansen ble delvis tilbakelagt til fots. De var på plass i koret ved  Michaelisschule 3. april 1700 og begge to ble akseptert i elitekoret ''Mettenchor'' («matinékoret»). Skolen la vekt på lingvistikk, teologi og klassisk litteratur, men på studieplanen sto også moderne fag som historie, geografi og fysikk. Fagkretsen var lagt opp for å forberede studentene på universitetsstudier i teologi, jus eller medisin. Da Bach ble uteksaminert våren 1702, snakket han godt latin og hadde fått oversikt over et vidt spekter av fagområder.<ref name="refTLM-StMichael" />

[[Fil:ReinckenAnWasser.jpg|miniatyr|upright|Bachs kopi av Reinckens ''An Wasserflüssen Babylon'']]
Böhm var på denne tiden organist ved St. Johannis-kirken i byen, og stilkritiske analyser av Bachs tidlige orgelverk viser en viss likhet med Böhm. I 2005 ble det funnet avskrifter av noen orgelverk av [[Dietrich Buxtehude|Buxtehude]] og [[Johann Adam Reincken|Reincken]] i [[Herzogin-Anna-Amalia-Bibliothek]] som tyder på at Bach kopierte Reinckens koralfantasi ''An Wasserflüssen Babylon'' til bruk under orgelundervisning hos Böhm. I avskriften har Bach føyd til en referanse til Böhm: «''â Dom. Georg: Böhme | descriptum aõ. 1700 | Lunaburgi:''»

Det finnes belegg for at Bach foretok minst en fottur til [[Hamburg]] for å få undervisning hos den berømte organisten Johann Adam Reincken. Reinckens orgel i Hamburgs Katarinenkirche ble regnet som Nord-Tysklands beste instrument og etterlot seg et varig inntrykk.<ref name="refTLM-Cellecourt" /> [[Carl Philipp Emanuel Bach]] skriver i nekrologen at faren hovedsakelig lærte musikk autodidaktisk, og som et eksempel på hvor mye han var villig å forsake for å tilegne seg lærdom, forteller han om en fottur den unge Bach gjorde til Reincken i Hamburg der han ikke hadde råd til å unne seg selv den minste matbit.<ref name="refTLM-Cellecourt" />

I nekrologen nevnes videre at Bach «flere ganger hadde anledning til å høre et orkester som var berømt på den tiden, det som hertugen av [[Celle (by)|Celle]] holdt seg med og som for en stor del besto av franskmenn; og derigjennom få en grundig innføring i den franske smaken»{{#tag:ref|„sich durch öftere Anhörung einer damals berühmten Capelle, welche der Hertzog von Zelle unterhielt, und die mehrenteils aus Frantzosen bestand, im Frantzösischen Geschmack […] fest zu setzen.“|group=o}} som på den tiden var noe ganske nytt i området.<ref name="refTLM-Cellecourt" />  Dette orkesteret kunne Bach høre i residensen til Ridderakademiets [[Ballettmester|dansemester]], Thomas de la Selle,<ref name="bach_de" /> en elev av den italienske komponisten [[Jean-Baptiste Lully]].<ref>[[Gustav Fock]]: ''Der junge Bach in Lüneburg, 1700–1702.'' Merseburger, Hamburg 1950.</ref>

Bach sluttet ved skolen i Lüneburg påsken 1702, og i året fram til våren 1703 har det ikke vært mulig å finne dokumentasjon på hva han gjorde eller hvor han befant seg. Siden han ikke hadde fri kost og losji på skolen lengre, reiste han sannsynligvis tilbake til Thüringen. Kanskje var han hos sin eldre søster Maria Salome i [[Erfurt]], eller han reiste rett tilbake til sin bror Christoph i Ohrdruf.<ref name="refTLM-interim" /> Av et senere brev framgår det at Bach søkte på en ledig organistpost ved St. Jacobi i [[Sangerhausen]]. Han var byrådets foretrukne kandidat, men hertug [[Johann Georg av Sachsen-Weißenfels]] la ned veto og tilbød [[Johann Augustin Kobelius]] posten, en musiker som senere fikk suksess som operakomponist. Dette er den eneste søknaden i Bachs ''vita'' som ikke førte til tilbud om ansettelse.

Et av Bachs mer kjente tidlige verk er ''[[Capriccio i B-dur (Bach)|Capriccio sopra la lontananza de il fratro dilettissimo]]''{{#tag:ref|«[[Kaprise]] ved den kjære brors avreise»|group=f}} i B-dur ([[Bach-Werke-Verzeichnis|BWV]] 992). Tradisjonelt er det blitt antatt at han skrev verket i anledning broren [[Johann Jacob Bach|Johann Jacobs]] avreise til Polen, men kronologien og detaljer ved titlene gjør det enda mer sannsynlig at stykket ble skrevet i Lüneburg til avskjeden med Bachs skolekamerat, Georg Erdmann.<ref name="refTLM-early" /> Et annet, mer konsentrert og noe mer sofistikert [[kaprise]] fra omtrent samme tid, ''Capriccio in honorem Joh: Christtoph Bachii'' BWV 993 i E-dur, forstås best som en æresbevisning til broren [[Johann Christoph Bach III|Christoph]] og som et framlagt bevis på framgangen under oppholdet i Lüneburg.<ref name="refTLM-early" />

=== Arnstadt ===

[[Fil:BWV739.png|miniatyr|upright|Autograf: ''Wie schön leuchtet der Morgenstern'' BWV 739 fra tiden i Arnstadt]]
[[Fil:Bachweimar.jpg|miniatyr|upright|Bokføring av lønn i Weimar: „Dem Laqueÿ Baachen“ («til lakeien Bach»)]]
[[Fil:Bachkirche Arnstadt.JPG|miniatyr|upright|Bachkirche i Arnstadt]]
Senest i mars 1703 var Bach ansatt som [[lakei]] og [[fiolinist]] i medregenten [[Johann Ernst III av Sachsen-Weimar]]s hoffkapell. Det ble et kortvarig arbeidsforhold, for Bach var i kontakt med byrådet i [[Arnstadt]] allerede 17. mars 1703, og 9. august samme år fikk han uten ytterligere prøvespill ansettelsesbrevet som viste at han var organist i den nye kirken i Arnstadt. Avtalen ble bekreftet med et håndtrykk fem dager senere. For den uvanlig høye lønna på 50 [[Gulden]] pluss 30 Gulden for kost og losji var Bach ansvarlig ikke bare for orgelspillet, men også for arbeidet med  skolekoret.

I oktober 1705 fikk han innvilget fire ukers fravær for å høre den berømte organisten i [[Lübeck]]s [[Marienkirche (Lübeck)|Marienkirche]], [[Dietrich Buxtehude]]. Bachs private motiv med reisen var å søke på organistposten til den nær 70 år gamle Buxtehude, men i likhet med [[Johann Mattheson]] og [[Georg Friedrich Händel]], som var ute i samme ærend to år tidligere,<ref name="refTLM-firstfruit" /> rygget han tilbake for de tradisjonelle betingelsene som blant annet innebar at etterfølgeren måtte gifte seg med forgjengerens datter. Reisen til Buxtehude gav Bach verdifulle musikalske impulser: med stor sannsynlighet fikk han spille på det berømte ''Totentanz-orgelet'' i Marienkirche. Buxtehudes konsertserie ''Abendmusiken'', hans orgel- og klaververk, og ikke minst uforglemmelige orgelspill ble en inspirasjonskilde for den unge organisten og komponisten. De første bevarte orgel- og klaververkene fra Bachs hånd viser innflytelse fra Buxtehude. Til disse hører koralforspill, som for eksempel  ''[[Wie schön leuchtet der Morgenstern (Bach 1704)|Wie schön leuchtet der Morgenstern]]'' (BWV 739)<ref>{{Kilde www|url=https://www.bach-digital.de/servlets/solr/select?q=+objectType:%22work%22++(musicrepo_work01:%22bwv+739%22+musicrepo_work01shelfmark:%22bwv+739%22+musicrepo_work02:%22bwv+739%22)++category:%22BachDigital_class_00000006%5C:0001%22&fl=id,returnId,objectType&sort=musicrepo_worksort01+asc&version=4.5&mask=&start=0&fl=id&rows=1&XSL.Style=browse&origrows=25|tittel=Bach digital -|besøksdato=2021-05-24|verk=www.bach-digital.de}}</ref>, preludier, [[toccata]]er, [[partita]]s og [[Fantasi (musikk)|fantasier]].<ref name="refTLM-firstfruit" /> Oppholdet i Lübeck var sannsynligvis svært inspirerende, for i stedet for å være borte de avtalte fire ukene, varte fraværet fra oktober 1705 til januar 1706. Bach hadde sørget for å engasjere fetteren Johann Ernst som vikar, så pliktene ble ikke forsømt. Ernst må ha gjort jobben tilfredsstillende, for han ble Sebastians etterfølger som organist i Arnstadt.<ref>Hans Franck: ''Johann Sebastian Bachs Pilgerfahrt nach Lübeck''. 8. opplag. Gütersloher Verlagshaus, Gütersloh 2007, ISBN 978-3-579-06461-1.</ref><ref name="refTLM-arnstadt" />

I alle biografier fortelles at Bach hadde flere konflikter med myndighetene i Arnstadt. Disse gjaldt forholdet til kormedlemmene, overskridelsen av den avtalte fraværperioden og måten han spilte orgel på; han ble instruert om å ikke forvirre menigheten med fremmedartede mellomspill, [[Ornament (musikk)|ornamenteringer]] og [[Modulering|modulasjoner]]. Disse begrensningene håpet Bach å unngå ved å skifte arbeidssted.<ref name="refTLM-arnstadt" />

=== Mühlhausen ===
[[Fil:Mühlhausen (Thüringen) um 1650.jpg|miniatyr|Mühlhausen ca. 1650<br />stikk av [[Matthäus Merian]].]]
Etter prøvespill for den [[Fri riksstad|frie riksstaden]] [[Mühlhausen (Thüringen)|Mühlhausen]], begynte Bach som organist ved kirken  ''Divi Blasii'' den 1. juli 1707.<ref>Michael Meißner: «Johann Sebastian Bachs Mühlhäuser Zeit (1707-1708)» i samleverket ''Mühlhäuser Beiträg'', hefte 12, Mühlhäuser Museen, Druck und Verlagshaus Mühlhausen, Mühlhausen 2000, s. 72</ref> Lønna var 85 Gulden, i tillegg kom naturalier og inntekter fra bikirkene. På samme måte som i Arnstadt ble han tilbudt vesentlig høyere lønn enn både forgjengerne og etterfølgerne, og var snart i posisjon til å stifte familie. 17. oktober 1707 giftet han seg med sin tremenning [[Maria Barbara Bach]] i [[Dornheim (Thüringen)|Dornheim]] ved Arnstadt.<ref name="refTLM-arnstadt" /> Sammen fikk de sju barn.

[[Fil:BWV71.jpg|miniatyr|Bachs navnetrekk (''Gio. Bast. Bach'') på omslaget til kantate ''[[Gott ist mein König]]'', 1708.]]
Til innvielsen av det nye byrådet 4. februar 1708 skrev Bach [[Kantate|festkantaten]] ''[[Gott ist mein König]]'' (BWV 71). Verket var langt mer storslått enn det som hadde vært vanlig, og byrådet ble mektig imponert. Bach fikk senere i oppdrag å skrive musikk til innvielsen av nytt byråd både i 1709 og 1710, selv om han da ikke lengre arbeidet i Mühlhausen. Alle disse tre kantatene ble trykt på byrådets bekostning, og er de eneste av Bachs mange vokalverk som ble publisert i hans levetid. Dessverre er de to siste tapt.<ref name="refTLM-Blasius" />

I midten av juni 1708 var Bach i [[Weimar]] i forbindelse med at stedets orgel var ferdig restaurert. Her spilte han for hertug [[Wilhelm Ernst av Sachsen-Weimar]], som ble så henrykt<ref name="refTLM-Blasius" /> at han tilbød Bach stillingen som hofforganist og kammermusiker med en lønn på 150 Gulden pluss frynsegoder. Etter en stor bybrann var levekostnadene blitt langt høyere i Mühlhausen, og utsikten til en vesentlig forbedret finansiell situasjon var åpenbart utslagsgivende for at Bach søkte avskjed allerede 25. juni 1708&nbsp;– knapt ett år etter at han tiltrådte stillingen.{{#tag:ref|Tidligere antakelser, eksempelvis av [[Philipp Spitta (musikkviter)|Philipp Spitta]], om at han skulle ha vært i konflikt med det overveiende luthersk-[[Pietisme|pietistisk]] innstilte presteskapet i Mühlhausen, blir tilbakevist av senere Bach-forskere; se [[#Wolff-TLM|Wolff: ''The Learned Musician'']], kapitlet «At the Blasius Church in Mühlhausen».|group=f}} Hoffet i Weimar kunne tilby et orkester med nesten utelukkende profesjonelle musikere, noe som for en ambisiøs musiker som Bach utgjorde et hav av forskjell sammenlignet med Mühlhausens blanding av skolekor, amatørmusikere og [[bymusikant]]er.<ref name="refTLM-Blasius" /> Etterfølgeren var Johann Friedrich Bach (1682–1730).

=== Weimar ===
[[Fil:Schlosskirche Weimar 1660.jpg|miniatyr|upright|Christian Richter (ca. 1660): Slottskirken i Weimar, Bachs arbeidssted]]
Bach og hans gravide hustru flyttet til [[Weimar]] i første halvdel av juli 1708. Den 29. desember ble deres første barn døpt, og fikk navnet Catharina Dorothea. Ytterligere fire barn fulgte mens de bodde i Weimar: [[Wilhelm Friedemann Bach|Wilhelm Friedemann]] (født&nbsp;22. november 1710), tvillingene Maria Sophia og Johann Christoph (født&nbsp;23. februar 1713, begge døde som spedbarn), [[Carl Philipp Emanuel Bach|Carl Philipp Emanuel]] (født&nbsp;8. mars 1714) og [[Johann Gottfried Bernhard Bach|Johann Gottfried Bernhard]] (født&nbsp;11. mai 1715).

Bach la stor vekt på sine sønners utdannelse, det gjaldt også de som ble født langt senere, [[Johann Christoph Friedrich Bach|Johann Christoph Friedrich]] og [[Johann Christian Bach|Johann Christian]]. Alle fikk omfattende skolegang, og med unntak av familiens svarte får, Johann Gottfried Bernhard, tok de en universitetsutdannelse.<ref name="refTLM-family" /> En stor del av Bachs orgelverker ble til i Weimar, blant annet ''[[Passacaglia c-moll (Bach)|Passacaglia og fuge i c-moll]]'' og en rekke [[toccata]]er, preludier og [[Fuge (musikk)|fuger]]. Han begynte også på ''[[Orgelbüchlein]]'', en samling som var ment å skulle inneholde 164 koralforspill, men bare 44 ble fullført.

Mellom 21. og 22. februar 1713 var Bach i [[Weißenfels]] i anledning hertug [[Christian av Sachsen-Weißenfels]]' fødselsdagsfeiring, muligens ble ''[[Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd|Jaktkantate]]'' BWV 208 oppført i anledningen, Bachs tidligste kjente verdslige kantate. Bare få av kirkekantatene fra den tidlige tiden i Weimar er bevart.

Etter å ha oppført en prøvekantate, ble Bach tilbudt organistposten ved ''Marktkirche Unser Lieben Frauen'' i [[Halle (Saale)|Halle an der Saale]]. Årsaken til Bachs interesse er ikke kjent. Han mottok tilsettingspapirene fra kirkekollegiet den 14. desember 1713, men nølte med å signere avtalen, og sendte så sent som 19. mars 1714 beskjed om at han sa fra seg tilbudet. Begrunnelsen var at lønna ikke var som forventet.
[[Fil:Young Bach2.jpg|thumb|upright|Bildet viser sannsynligvis Bach som konsertmester i Weimar, 1715<br />[[Johann Ernst Rentsch den eldre|Johann Ernst Rentsch d.e.]]]]

2. mars 1714 fikk Bach tittel som [[konsertmester]] i Weimar. Lønna var 250 Gulden,<ref name="refTLM-hilo" /> langt over det kapell- og visekapellmesteren tjente, selv om han sto under dem begge i rang. Den nye jobben medførte at han måtte skrive en kirkekantate til hver fjerde søndag. Den første var ''[[Himmelskönig, sei willkommen]]'' (BWV 182), oppført 25. mars som i 1714 var både [[palmesøndag]] og [[Maria budskapsdag]]. Deretter fulgte det med jevne mellomrom minst 20 ytterligere verk; disse ble grunnstammen til de senere kantateårgangene i Leipzig. Nesten ingenting er kjent om instrumentalmusikken Bach skrev for hoffkapellet i Weimar; det som eventuelt fantes gikk tapt under en brann i 1774, som tilintetgjorde Wilhelmsburg i Weimars byslott.

Musikkdirektøren i Dresden, [[Johann Georg Pisendel]] fikk åpenbart betydning for Bach: stilkritiske sammenligninger av deres respektive soloverk for fiolin viser slektskap, og Pisendel oppfordret Bach til å skrive [[Sonater og partitas for fiolin solo (Bach)|seks sonater og partitas for fiolin solo]]. De tilbrakte en del tid sammen så tidlig som i 1709, senere utvekslet de komposisjoner. Pisendel var en kort periode elev av Vivaldi og kan ha vært kilden for enkelte av de Vivaldi-komposisjonene Bach fikk tilgang til. I tillegg hadde fyrstens unge og musikalsk begavede halvbror, prins [[Johann Ernst IV av Sachsen-Weimar|Johann Ernst]], kommet i kontakt med italiensk musikk i [[Nederlandene]], og tok med seg mange partiturer derfra.<ref name="refTLM-firstsix" /> Under Weimaroppholdet transkriberte Bach flere av Vivaldis verker, som ''L'Estro Armonico'' og cembalokonsertene i D-dur (BWV 972), C-dur (BWV 976) og F-dur (BWV 978). Hertugens nevø og medregent, Ernst August, giftet seg den 24. januar 1716, og på bryllupsfesten stiftet Bach bekjentskap med dennes svoger, den unge fyrst [[Leopold av Anhalt-Köthen]]. Året etter ble posten som hoffkapellmester i [[Köthen (Anhalt)|Köthen]] ledig, og da Leopold visste at hertugen gjorde livet vanskelig for Bach, for eksempel ved å ansette en tredjerangs musiker som kapellmester, slutte å kjøpe papir til ham og nekte ham å la ham bruke hofforkesteret, tilbød han Bach stillingen.<ref name="refEidam" /> 5. august 1717 skrev Bach under ansettelsespapirene som [[Augustin Reinhard Stricker]]s etterfølger – uten å ha søkt om avskjed på forhånd. Da han endelig gjorde det, fikk han ikke søknaden innvilget, men ble satt i fengsel. I hoffprotokollen er det notert:
:«6. november 1717 ble den forhenværende konsertmester og hofforganist, Bach, satt i arresten på grunn av sitt halsstarrige vitnesbyrd og for å ha vært for pågående med å kreve avskjed, og til slutt slapp hoffsekretæren ham fri fra arresten den 2. desember og avskjediget ham i unåde.»{{#tag:ref|„Am 6. Nov. ist der bisherige Concert-Meister u. Hoforganist, Bach, wegen seiner Halßstarrigen Bezeugung u. zu erzwingenden dimission, auf der LandRichter-Stube arrêtiert, u. endlich d. 2. Dec. darauf, mit angezeigter Ungnade, Ihme die dimission durch den Hof-Secr.: angedeutet, u. zugleich des arrests befreyet worden“; etter Werner Neumann, Hans-Joachim Schulze (red.): ''Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebensgeschichte Johann Sebastian Bachs, 1685–1750, Kritische Gesamtausgabe'', Deutscher Verlag für Musik, Leipzig 1969, (Bach-Dokumente II, nr. 84), s. 65.|group=o}}<ref name="refForchert_82" />

=== Köthen ===
I Köthen hadde Bach tittel som [[kapellmester]] og ''Director derer Cammer-Musiquen''. Den unge og musikalske fyrsten Leopold av Anhalt-Köthen medvirket ofte som orkesterfiolinist, og de sto hverandre åpenbart nær også personlig, noe man kan se av at både Leopold og søsknene hans, August Ludwig og Eleonore Wilhelmine av Anhalt-Köthen, sto faddere for Bachs sønn Leopold August, som ble født 15. november 1718. Bach ble utnevnt til kapellmester 7. august 1717, og da han underskrev avtalen fikk han 50 [[Daler|taler]] i håndpenger. I alt lå årsinntekten for kapellmesteren på 400 taler og i tillegg kom et leietilskudd på 12 taler siden de fleste orkesterprøvene foregikk i Bachs hus.<ref name="refTLM-princely" />

I Köthen hadde Bach et fremragende orkester til rådighet. Fyrst Leopolds 17 musikere kom til dels fra kong [[Fredrik Vilhelm I av Preussen]]s oppløste hoffkapell.<ref name="refTLM-princely" /> Åtte av instrumentalistene hadde solistkvalitet og rang av ''Cammermusicus'', blant andre [[Christian Ferdinand Abel]]. Fyrsten utstyrte orkesteret med gode instrumenter, og sendte Bach til Berlin i 1719 for å anskaffe et nytt cembalo. Der ble Bach kjent med den kunstelskende markgreve [[Christian Ludwig av Brandenburg-Schwedt|Christian Ludwig]] (1677–1734), som spurte Bach om en av hans komposisjoner. Bach satte sammen nye og eldre instrumentalsatser til ''Six Concerts Avec plusieures Instruments'', senere fikk de navnet [[Brandenburgkonsertene]] (BWV 1046–1051).<ref name="refTLM-princely" />

[[Fil:Anna-magdalena-bach-noteboo.jpg|thumb|upright|Omslagssiden til ''[[Anna Magdalena Bachs notebok]]'': «Clavier-Büchlein vor Anna Magdalena Bachin Anno 1722»]]
{{lytte 
|filnavn = Sonata in in G m J.S.Bach (1 mov prelude).ogg 
|tittel = ''Sonata 1ma á Violino Solo senza Baßo di JSBach''; BWV 1001
|pos = right }}
I 1720 var Leopold på et tomåneders kuropphold i [[Karlsbad]] med Bach og hoffmusikerne som ledsagere. Ved hjemkomsten fikk Bach vite at den 36 år gamle hustruen Maria Barbara var avgått ved døden og allerede var gravlagt 7. juli.<ref name="refTLM-trials" />

Sommeren etter kom den unge [[sopran]]sangerinnen [[Anna Magdalena Bach|Anna Magdalena Wilcke]] til hoffet i [[Köthen (Anhalt)|Köthen]]. Hun var den yngste datteren til Johann Kaspar Wilcke, trompetér i Sachsen-Weissenfels. Anna Magdalena var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker, med høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to–tre høykvalifiserte instrumentalister.<ref name="refTLM-princely" /> Den 3.&nbsp;desember 1721 giftet Bach seg med henne. Det var et hjemmebryllup med mange gjester. Da festen ble holdt mottok Bach et større parti rhinskvin til en verdi av mer enn femtedelen av årslønna hans.<ref name="refTLM-trials" /> Ektefellene fikk 13 barn, men bare de færreste nådde voksenalder: Christiana Sophia Henrietta (1723&ndash;1726), [[Gottfried Heinrich Bach|Gottfried Heinrich]] (1724&ndash;1763), Christian Gottlieb (1725&ndash;1728), Elisabeth Juliana Friederica (1726&ndash;1781), Ernestus Andreas (1727&ndash;1727), Regina Johanna (1728&ndash;1733), Christiana Benedicta (1730&ndash;1730), Christiana Dorothea (1731&ndash;1732), [[Johann Christoph Friedrich Bach|Johann Christoph Friedrich]] (1732&ndash;1795), Johann August Abraham (1733&ndash;1733), [[Johann Christian Bach|Johann Christian]] (1735&ndash;1782), Johanna Carolina (1737&ndash;1781) og Regina Susanna (1742&ndash;1809). I årene 1726 til 1733 døde sju små barn og sønnen ([[Gottfried Heinrich Bach|Gottfried Heinrich]]) var psykisk utviklingshemmet. I 1728 døde Bachs eneste gjenlevende søster, Maria Salome. Enkelte biografer antar at Bach opplevde en krise i sin skapende virksomhet i disse vanskelige årene.<ref>Se for eksempel B. Maarten t'Hart: ''Bach und ich.'' Kapitlet «Schlummert ein, ihr matten Augen» – Bach og døden.</ref>

Som et bidrag til sine barns musikalske opplæring begynte Bach 22. januar 1720 på ''[[Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach|Clavierbüchlein]]'' for sin eldste sønn,  [[Wilhelm Friedemann Bach|Wilhelm Friedemann]]. Samlingen inneholder blant annet  tostemte ''[[Inventionen und Sinfonien|Inventionen]]'' og trestemte ''Sinfonien''. ''[[Anna Magdalena Bachs notebok]]'', som ble påbegynt i 1722, inneholder en tidlig versjon av [[Franske suiter]]. ''[[Das Wohltemperierte Klavier]] I'' og de seks [[Sonater og partitas for fiolin solo (Bach)|Partitas og sonater for fiolin]] foreligger som autografe manuskripter, og derfor kan disse instrumentalverkene med sikkerhet dateres til tiden i Köthen. I tillegg er enkelte fødselsdags- og nyttårskantater bevart. Det regnes som sikkert at Bach må ha skrevet en betraktelig mengde konserter og andre instrumentalverk som nå er tapt. Enkelte er nok bevart  i form av senere bearbeidelser, eksempelvis som [[Cembalokonserter (Bach)|cembalokonserter]] eller kantatesatser.

Av ukjente grunner mistet fyrst Leopold rundt 1722 mer og mer interessen for Bachs orkestemusikk, noe som ble en anledning for Bach til å se seg om etter nye beitemarker. Det antas ofte at fyrstens hustru var årsaken, men hun døde barsel før Bach hadde tiltrådt som [[thomaskantor]].

I september 1720 ble organistposten ved St.-Jacobi-Kirche i [[Hamburg]] ledig, og Bach sendte inn søknad. Byrådet i Hamburg kalte ham inn til prøvespill, men Bach trakk seg, sannsynligvis fordi stillingen måtte kjøpes for et betydelig beløp.<ref name="refTLM-trials" /> Muligens kan dedikasjonen til markgreve i Christian Ludwig i ''Brandenburgerkonsertene'' datert 24. mars 1721 sees i sammenheng med at Bach var begynt å se seg om etter en ny stilling. Det ser ikke ut til at markgreven takket eller betalte Bach for musikken, i det minste finnes det ikke noe dokument som bevitner at det har skjedd. Av forskjellige grunner fikk fyrst Leopold problemer med finansene, så lønnsnedskjæringer kan ha truet. Dessuten ble latinskolen i Köthen dårlig drevet og kan ha vært en årsak for Bach til å søke seg til et sted med bedre utdanningsmuligheter for sønnene.

[[Johann Kuhnau]] døde 5. juni 1722, og med det ble posten som thomaskantor ledig. Bach var til prøvespill 14. juli, andre søkere var blant annet [[Johann Friedrich Fasch]], [[Christian Friedrich Rolle]] og [[Georg Philipp Telemann]]. Sistnevnte ble tilbudt stillingen, men arbeidsgiverne hans svarte med å tilby høyere lønn, noe som førte til at Telemann trakk søknaden. Dermed ble det berammet en andre kantorprøve. Ved siden av Bach var søkerne [[Georg Friedrich Kauffmann]] fra [[Merseburg]] (han trakk seg), [[Christoph Graupner]], kapellmester i [[Darmstadt]] og Balthasar Schott, organist ved Nykirken i Leipzig. Bach oppførte kantatene ''Jesus nahm zu sich die Zwölfe'', BWV 22, og ''Du wahrer Gott und Davids Sohn'', BWV 23 som prøvestykker. Denne gangen falt valget på Graupner, men han måtte takke nei fordi den hessiske landgreven nektet å gi slipp på ham. Dermed gikk jobbtilbudet til tredjevalget. Bach takket ja og var thomaskantor til sin død i 1750. Han fikk beholde tittelen som fyrstelig kapellmester i [[Köthen (Anhalt)|Köthen]] og leverte musikk til fyrstehusets festdager fram til Leopolds død i 1728. Bach var nært knyttet til fyrst Leopold: mellom 1724 og 1728 reiste han flere ganger til Köthen for å treffe ham og oppføre musikk. Under minnegudstjenester for Leopold 23. og 24. mars 1729, oppførte Bach to store kantater.<ref name="refTLM-princely" />

=== Leipzig ===
[[Fil:LE Thomaskirchhof alt.jpg|miniatyr|upright|Fotografi fra 1896 av Thomasschule i Leipzig. Bachs familie bodde i venstre tredel av huset]]
[[Fil:Zimmermannsches Caffeehaus.jpg|miniatyr|upright|Det Zimmermannske kaffehuset til høyre, <small>gravering, J.G. Schreiber 1712</small>]]
Mot slutten av mai 1723 begynte Bach på sin 27 år lange tjeneste i Leipzig. Rollen som musikkdirektør og kantor innebar at han var ansvarlig for musikken i byens fire hovedkirker. I tillegg måtte han forberede en kantateoppføring hver søndag og på høytidsdagene, og han var ansvarlig for musikkundervisningen ved ''Thomasschule''. Internatelevene var forpliktet til å medvirke som korsangere ved gudstjenestene. Han hadde også ansvaret for latinundervisningen, men den oppgaven overlot han til andrerektoren, Siegmund Friedrich Dresig, og betalte ham 50 taler for det – halvparten av Bachs faste årsinntekt. Ved å levere kantater til høytider, dåp, gravferder og lignende hadde han en årlig inntekt på rundt 700 taler, som dokumentert i det såkalte «Erdmannbrevet» fra 1730, der han skriver: ''«min nåværende post innbringer omtrent 700 riksdaler»''.{{#tag:ref|"meine itzige Station belaufen sich auf etwa 700 Reichstaler"|group=o}}

==== Kirkemusikk ====
Straks han var kommet i orden i Leipzig, begynte Bach å komponere og revidere kantater for de kommende oppføringene. Ved å arbeide systematisk klarte han å levere en kantate i uka i snitt de to første årene, deretter senket han tempoet. To fullstendige årganger er bevart, nekrologen forteller at han skrev tre til.<ref group="f" name="Nekrolog" /> Totalt skal han ha komponert rundt 300 kantater i Leipzig-tiden.

Til jul 1723 skrev Bach den andre versjonen av [[Magnificat (Bach)|Magnificat]] i [[Ess-dur]] med nye juleinnslag (den første versjonen uten juleinnslag ble oppført på [[Maria besøkelsesdag]] 2. juli 1723). Til [[langfredag]] 1724 oppførte han sitt til da mest omfattende verk, [[Johannespasjonen (Bach)|Johannespasjonen]], til jul 1724 en [[Sanctus]]. En gang i begynnelsen av 1725 ble Bach kjent med tekstforfatteren [[Christian Friedrich Henrici]], alias Picander, som senere leverte teksten til [[Matteuspasjonen]] (uroppført 1727 eller 1729).

Mulighetene til å oppføre musikk forverret seg disse første årene i Leipzig, så Bach leverte 23. august 1730 en innberetning til byrådet om hva han anså for å være forutsetninger for en «velbestaltet kirkemusikk».{{#tag:ref|„wohlbestallten Kirchen Music“|group=o}} Dette «minimumsforslaget»{{#tag:ref|„höchstnöthige Entwurff“|group=o}} er i dag den viktigste kilde til en historisk riktig oppføring av Bachs verk. Han anstrengte seg på denne tiden for å få tittel som hoffkomponist i [[Dresden]], da han var misfornøyd med betalingen, de høye levekostnadene og at myndighetene i Leipzig ikke la forholdene til rette for oppføring av Bachs verk, slik han forteller ungdomsvennen Georg Erdmann i et brev fra 1730.<ref>Wolfgang Hildesheimer: ''Der ferne Bach''. 2. opplag. Insel-Verlag, Frankfurt am Main 1985 (Insel-Bücherei 1025/2), s. 47ff.</ref>

Bach omarbeidet enkelte verdslige hyllingskantater til kirkemusikalske verk, som [[Bachs juleoratorium|Juleoratoriet]] fra 1734/35, [[Lobet Gott in seinen Reichen, BWV 11|Himmelfartsoratoriet]] fra 1735 og [[Påskeoratoriet (Bach)|Påskeoratoriet]]. [[Lutherske messer (Bach)|Lutherske messer]] og den første versjonen av  [[Messe i h-moll]] fra 1733 (den såkalte ''Missa'') er gjenbruk av kirkekantater. Etter at han innleverte disse verkene ved kurfyrstens hoff i Dresden fikk Bach 19. november 1736 den etterlengtede nyheten om at han var utnevnt til ''kongelig polsk og kurfyrstelig saksisk komponist ved hoffkapellet''.{{#tag:ref|„''Sachsen-Polen|königlich polnischer und kurfürstlich sächsischer Compositeur bey Dero Hoff-Capelle''“|group=o}}<ref>Albert Schweitzer:'' Johann Sebastian Bach'', 1908. Breitkopf und Härtel, Leipzig 1952, s. 121.</ref> Tittelen gav verken privilegier eller inntekter, men styrket hans posisjon overfor myndighetene i Leipzig. Bach hadde håpet å bli tilkalt til hovedstaden Dresden for å bo og arbeide der, men slik gikk det ikke.

==== Verdslig musikk ====
I 1729 overtok Bach ledelsen av det ''[[Collegium musicum]]'' som [[Georg Philipp Telemann]] grunnla i 1701. Bach ledet dette studentensemblet fram til 1741, kanskje helt til 1746. Ensemblets faste konsertlokale var ''«Zimmermannischen Caffee-Hauß»'' i Katharinenstraße 14.{{#tag:ref|«Zimmermannischen Caffee-Hauß» ble ødelagt under et luftangrep i 1943|group=f}} Én gang i uka – to under Leipzigmessen – ble det arrangert ''«Musikalischen Concerten, oder Zusammenkünffte»'' i kaffehuset eller i den tilhørende hagen. Disse offentlige konsertene viser at seriøs kunstmusikk ikke lengre var forbeholdt aristokratiet, men at også det framvoksende borgerskapet etterspurte slik underholdning.

På repertoaret til ''«Bachische Collegium Musicum»'' sto tysk og italiensk instrumental- og vokalmusikk. Bach skrev også enkelte verdslige kantater for ensemblet, et eksempel er ''Hercules am Scheidewege'' som han kalte en «[[Opera seria|Dramma per la Musica]]» og som strukturelt står operaformen nær. Både [[Bauernkantate]] og [[Kaffeekantate]] er eksempler på den humoristiske genren. Også Bachs mange [[Cembalokonserter (Bach)|cembalokonserter]] for inntil fire solister var beregnet på det nye publikumet. Disse verkene er stort sett arrangementer av egne [[Fiolinkonserter (Bach)|fiolin-]] eller obokonserter og instrumentalsatser fra kantater, men også av andre komponisters verk, for eksempel av Vivaldi. Bach selv, sønnene, studenter og Bachs elever var solister under framføringene.

Bach skrev hyllingskantater og festmusikk i kantateform for fyrstehusene i Weimar, Weißenfels og Köthen allerede i Weimar og Köthen-tiden. I Leipzig kom flere av denne typen verker, for eksempel [[Entfliehet, verschwindet, entweichet ihr Sorgen|Schäferkantate BWV 249a]] som han skrev rundt 1725 for Hertugdømmet [[Sachsen-Weißenfels]]. Ofte omarbeidet han eldre versjoner. Festmusikken og hyllingskantatene var beregnet på universitetet, den saksiske kurfyrsten og andre adelige, samt rike borgere. Disse kantatene ble vanligvis oppført i det fri, og krevde derfor stort kor og stor instrumentalbesetning. Det hadde han tilgang til, i det minste etter at han overtok ledelsen av Collegium musicum. Også musikerne i byorkesteret ''musicalischen Stadt Compagnie'' sto til tjeneste når det trengtes.

==== De siste årene ====
[[Fil:Bach-unfinishedfugue.jpg|miniatyr|upright=1.2|Autograf med slutten på den uferdige fugen i ''Kunst der Fuge'' og C.P.E.Bachs notat om at faren døde før han fikk føyd navnet BACH inn som mottema.{{#tag:ref|''„NB ueber dieser Fuge, wo der Nahme BACH im Contrasubject angebracht worden, ist der Verfaßer gestorben.“''|group=o}}]]
[[Fil:Grave of Johann Sebastian Bach Leipzig 03.JPG|miniatyr|Johann Sebastian Bachs grav i Thomaskirche]]
[[Fil:JSBWohnorte.svg|miniatyr|Bachs bosteder gjennom livet:<br>[[Eisenach]] 1685 – 1695/96<br>[[Ohrdruf]]  1695/96 – 15. mars 1700
<br>[[Lüneburg]] våren 1700 – påske 1702
<br>''Trolig'' Thüringen vår 1702 – januar 1703
<br>[[Weimar]] januar 1703 – juni 1703
<br>[[Arnstadt]] august 1703 – 1707
<br>[[Mühlhausen (Thüringen)|Mühlhausen]] 1707 – 1708
<br>[[Weimar]] 1708 – 1717
<br>[[Köthen (Anhalt)|Köthen]] 1717 – 1723
<br>[[Leipzig]] 1723 – 1750]]
Sommeren 1740 ser det ikke ut til at Bach skrev nye verk for kirken og Collegium musicum. Sommeren året etter oppholdt han seg i Berlin, og under fraværet ble Anna Magdalena, som var gravid med deres yngste barn, alvorlig syk. Bachs fetter Johann Elias sendte beskjeden: «Vi kjenner like mye smerte over den høytaktede fru Mammas sykdom, siden hun de siste 14 dagene ikke har hatt en eneste time ro, og verken kan sitte eller ligge.»{{#tag:ref|"''So viel Schmerzen empfinden wir gleichwohl über die Schwachheit unserer Hochwerthesten Fr. Mamma, indem die selbe schon seither 14 Tagen nicht eine einzige Nacht nur eine Stunde Ruhe gehabet, u. weder sitzen noch liegen kann''".|group=o}} Bach returnerte til Leipzig, kanskje vekket meldingen ubehagelige minner.

Han foretok flere reiser i disse årene, 17. november 1741 vendte han tilbake fra en reise til Dresden der han la fram ''Goldbergvariasjonene'' for [[Hermann Carl von Keyserlingk]]. 30. august 1742 oppførte Bach ''[[Mer hahn en neue Oberkeet|Bauernkantate]]'' BWV 212 på greven av Dieskaus gods i Kleinzschocher i anledning grevens 36. fødselsdag. I 1744 publiserte Bach andre del av Wohltemperierte Klavier og gav fra seg ledelsen av Collegium Musicum (senest i 1746). I mai 1747 besøkte han etter invitasjon [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]] i Potsdam og Berlin, der sønnen [[Carl Philipp Emanuel Bach|Carl Philipp Emanuel]] var ansatt som cembalist i kongens hoffkapell. Bach improviserte på kongens [[Hammerklaver|fortepianoer]] og orgler. Bach lovet å skrive en fuge over et tema kongen hadde bedt ham improvisere over og lage et kopperstikk av den. Resultatet ble ''[[Musikalisches Opfer]]'', en trestemmig og en seksstemmig fuge, ti kanons og en [[triosonate]], alle over det samme temaet. Det var vanlig at fyrster betalte for slikt arbeid, men det skjedde ikke denne gangen.<ref name="refTLM-retreat" />

''[[Kanoniske variasjoner (Bach)|Einige canonische Verænderungen über das Weynacht-Lied: Vom Himmel hoch da komme ich her vor die Orgel mit 2. Clavieren und dem Pedal]]'' lyder tittelen på et variasjonsverk Bach skrev som bidrag til [[Lorenz Christoph Mizler]]s ''Correspondierende Societæt der musikalischen Wissenschaften'' for året 1747. Et annet betydelig sent verk er ''[[Die Kunst der Fuge]]'' som han avsluttet i en første versjon i 1742, men som han i betydelig grad utvidet og omarbeidet i 1749. Denne samlingen av enkeltfuger, motfuger, speilfuger, fuger med flere temaer og kanons framstår som et kompendium over teknikker for komponering av fuger, det vil si fugekunsten. Ved å gripe til ''Missa'' fra 1733, ''Sanctus'' fra 1724 og andre tidligere komposisjoner ble også [[Messe i h-moll]] sluttført i disse siste årene. [[Johann Nikolaus Forkel]] fortalte at på dødsleiet dikterte Bach sin siste koral for eleven og svigersønnen [[Johann Christoph Altnikol]]: ''Vor deinen Thron tret ich hiermit'' (BWV 668).<ref>Johann Nikolaus Forkel: ''Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Für patriotische Verehrer echter musikalischer Kunst''. Leipzig 1802 ([http://www.zeno.org/Musik/M/Forkel,+Johann+Nikolaus/%C3%9Cber+Johann+Sebastian+Bachs+Leben,+Kunst+und+Kunstwerke/9./%5BBachs+gestochene+Werke%5D online]).</ref>

De siste årene av livet led Bach av en øyensykdom og skal han ha hatt motoriske problemer med høyre arm. Fra 1749 er det ikke bevart eksempler på notater i hans egen håndskrift. Det siste notatet fra Bachs hånd stammer fra 12. april 1749; i dette lovpriser han korprefekten Johann Nathanael Bammler som en god stedfortreder i «mitt fravær». Den siste kjente underskriften er datert 6. mai 1749, den tilhørende teksten er skrevet av sønnen [[Johann Christoph Friedrich Bach|Johann Christoph Friedrich]] og dreier seg om en kvittering for salg av et [[Hammerklaver|fortepiano]] til en polsk adelsmann. Komposisjonen ''Et incarnatus est'' og den ufullendte «Contrapunctus XIV» fra ''Kunst der Fuge'' er de siste håndskriftene fra komponisten, og kan senest ha blitt avsluttet ved årsskiftet 1749/50. Etter det signerte kona Anna Magdalena eller sønnen [[Johann Christian Bach|Johann Christian]] alle dokumenter. Senest fra midten av året 1749 umuliggjorde Bachs forverrede helse flere komposisjonsoppdrag eller gjestekonserter. En av de som var interessert i kontakt var grev  Johann Adam von Questenberg, som sannsynligvis var blitt kjent med Bach i [[Karlsbad]].<ref name="refTLM-trials" />
Questenberg var en kultivert og enormt velstående patrisier med residenser i blant annet Mähren, Praha og Wien. Han var selv en aktiv luttspiller, og pleiet kontakter med musikere som [[Johann Joseph Fux]], [[Antonio Caldara]], [[Francesco Bartolomeo Conti]] og senere [[Christoph Willibald Gluck]]. I hovedresidensen i Jaroměřice-slottet hadde han et privatkapell.<ref name="refTLM-retreat" />
Questenberg bad den unge løytnant grev Franz Ernst von Wallis, som studerte jus ved universitetet i Leipzig, om å formidle kontakt med Bach, og 2. april 1749 gav Wallis beskjed om at det hadde han gjort:

:''«Han var svært glad over å få høre nytt om Deres Eksellense, som hans aller nådigste høye velgjører, og ba meg sende dette brevet...»''{{#tag:ref|Er hat ungemeine freüde bezeiget von eürer Excellentz, als seinem gnädigsten hochen Patron, und Gönner einige nachrichten zu erhalten und mich ersuchet gegenwärtigen Brief beyzuschließen.|group=o}}

Ordlyden i brevet, spesielt referansen til Questenberg som Bachs generøse velgjører, tyder på at de hadde samarbeidet over tid, og at Questenberg ønsket et bestillingsverk eller en oppføring, utvilsomt for en god pris, men at de alvorlige helseproblemer som plaget Bach fra midten av 1749 gjorde det umulig.

Synet var blitt så dårlig at Bach la seg under kniven for øyelegen [[John Taylor (øyelege)|John Taylor]], som var i Leipzig fra 4. til 7. april 1750. Komplikasjoner etter den allerede den gang omstridte kirurgen gjorde det nødvendig med en oppfølgende operasjon. For en kort tid kunne Bach se igjen, men fikk et slaganfall 20. juli, og døde bare få dager etter, litt etter kl. 20:15 den 28. juli 1750. Han ble gravlagt tre dager senere. Den eksakte dødsårsaken er det ifølge musikk musikkviteren [[Christoph Wolff]] ikke mulig å fastslå grunnet mangel på eksakte beskrivelser av tilstanden, men han hevder at den mest overbevisende hypotesen er at Bach døde av komplikasjoner på grunn av ubehandlet diabetes.{{#tag:ref|No reliable medical condition diagnosis can be made in retrospect on such scanty material, but the most convincing hypothesis suggest an old-age-related diabetic condition as the origin of Bach's final illness.|group=f}}<ref name="refTLM-theEnd" />

Nekrologen ble i all hovedsak skrevet av [[Carl Philipp Emanuel Bach]] og [[Johann Friedrich Agricola]], den var ferdig i 1751 og ble publisert i 1754. Om Bachs sykdom og død sto det:<ref group="f" name="Nekrolog" />

:''«Hans noe dårlige syn – en konsekvens av hans utrolige studieiver […] – ble enda mer svekket og førte til at han i sine siste år pådro seg en øyensykdom. Han ønsket densamme […] helbredet gjennom en operasjon. Men denne […] forløp dårlig. Ikke bare så han ikke mer: men hans ellers så sunne kropp ble gjennom det, og gjennom de tilførte skadelige medikamenter og annet, helt nedbrutt: slik at han et helt halvår var sykelig nesten hele tiden. Ti dager før sin død virket det som at synet ble bedre; såpass at han en morgen så ganske godt igjen og kunne utstå lyset. Bare få timer etter fikk han et slaganfall; etter dette fulgte en heftig feber, av hvilken han […] den 28. Julius 1750, om kvelden et kvarter før klokken 9, i sitt seks og sekstiende års alder, takket være sin Frelser, rolig og salig gikk bort.»''{{#tag:ref|Sein von Natur etwas blödes Gesicht, welches durch seinen unerhörten Eifer in seinem Studiren […] noch mehr geschwächet worden, brachte ihm, in seinen letzten Jahren, eine Augenkrankheit zu Wege. Er wolte dieselbe […] durch eine Operation heben lassen. Doch diese […] lief sehr schlecht ab. Er konnte nicht nur sein Gesicht nicht wieder brauchen: sondern sein, im übrigen gesunder Cörper, wurde auch zugleich dadurch, und durch hinzugefügte schädliche Medicamente, und Nebendinge, gäntzlich über den Haufen geworfen: so daß er darauf ein völliges halbes Jahr lang, fast immer kränklich war. Zehn Tage vor seinem Tod schien es sich gähling mit seinen Augen zu bessern; so daß er einsmals des Morgens ganz gut wieder sehen, und auch das Licht wieder vertragen konnte. Allein wenige Stunden darauf, wurde er von einem Schlagflusse überfallen; auf diesen erfolgte ein hitziges Fieber, an welchem er […] am 28. Julius 1750, des Abends nach einem Viertel auf 9 Uhr, im sechs und sechzigsten Jahre seines Alters, auf das Verdienst seines Erlösers sanft und seelig verschied.|group=o}}

Bachs legeme er blitt flyttet to ganger, og hviler nå i [[Thomaskirken i Leipzig]].

== Musikk ==
Johann Sebastian Bachs musikkverk er katalogisert i [[Wolfgang Schmieder]]s «[[Bach-Werke-Verzeichnis]]» (BWV). En nyere, men mindre brukt fortegnelse er [[Hans-Joachim Schulze (musikkviter)|Schulze]] og [[Christoph Wolff|Wolff]]s ''[[Bach-Compendium]]''.
{{lytte
| filnavn = BWV605-organ.mid  | tittel = Korallforspill fra Orgelbüchlein; BWV&nbsp;605
| filnavn2 = Organ-BWV660.mid  | tittel2 = Orgelkorallen «Nun komm der Heyden Heyland», BWV&nbsp;660a
}}

=== En selvlært komponist ===
Bachs sønn [[Carl Philipp Emanuel Bach|Carl Philipp Emanuel]] var vitne på at Bach betraktet seg selv om en [[autodidakt]] når det gjaldt komposisjon. Det finnes ikke avgjørende belegg for at han fikk komposisjonsundervisning; undervisningen broren gav ham under oppveksten i Ohrdruf «kunne vel duge til å forberede en organist, ikke mer.»{{#tag:ref|„mag wohl einen Organisten zum Vorwurf gehabt haben u. weiter nichts“|group=o}}<ref>C.P.E.Bach 1775</ref> Heller ikke er det belagt at Bach fikk komposisjonsundervisning under sitt flere måneders opphold hos Buxtehude. Bach studerte allerede i ungdomsårene mange ulike komponister og lærte ved å høre, lese, skrive av, [[Transkripsjon (musikk)|transkribere]], bearbeide og etterape musikk og musikalske former.

:«Den åndrike skaper sin egen stil gjennom egne ideer. […] Kun ved hjelp av sin egen tankekraft ble han allerede i ung alder en god og sterk [[kontrapunkt]]iker.&nbsp;[…] Gjennom å oppføre mye god musikk,&nbsp;[…] uten systematiske studier i tonekunst lærte han hvordan arrangere for et orkester.{{#tag:ref|Der seelige hat durch eigene Zusätze seinen Geschmack gebildet. […] Blos eigenes Nachsinnen hat ihn schon in seiner Jugend zum reinen u. starcken Fughisten gemacht.&nbsp;[…] Durch die Aufführung sehr vieler starcken Musiken,&nbsp;[…] ohne systematisches Studium der Phonurgie hat er das arrangement des Orchesters gelernt.|group=o}}<ref group="f" name="Nekrolog" />

I Bachs mangfasetterte verk møtes innflytelse fra Midt-, Nord- og Syd-Tyskland, Østerrike, Frankrike og Italia på en slik måte at de regionale tradisjonene påvirker hverandre gjensidig. Slik inneholder den tyske tradisjonen også italienske og franske stilmidler og tradisjoner som gjør at mange komposisjoner ikke lar seg sette i bås. Det har vært mulig å danne seg et bilde over Bachs musikalske inspirasjonskilder ved å studere hans avskrifter og anskaffelser av andre komponisters verk, transkripsjoner og bearbeidelser (for eksempel av Vivaldi), skriftlige og muntlige vitnesbyrd via Bach og kretsen rundt ham, beretninger og anmeldelser fra 1700-tallet og [[musikkvitenskap]]elige stilkritiske undersøkelser av Bachs og elevenes verk.

=== Forholdet til andre komponister ===
Bach sto på vennskapelig fot med sin samtids komponister. Nedsettende eller ringeaktende bemerkninger om andre komponister, slik for eksempel [[Wolfgang Amadeus Mozart]] var kjent for, finnes det ikke belegg for at Bach kom med – riktignok er det mange flere samtidige beretninger om Mozart enn om Bach. Det ser ut til at Bach studerte andre komponister med uforbeholden interesse og respekterte sine kunstnerkolleger. En pekepinn er Bachs åpenhet overfor ideer fra mange ulike musikalske retninger og hans mange bearbeidelser av andres verk. Selv etter at han for lengst hadde etablert sitt eget tonespråk skrev han av hele kantater for studieformål, eksempelvis av Telemann. Da Bach i 1719 fikk høre at [[Georg Friedrich Händel]] var i [[Halle (Saale)|Halle]], la han straks i vei fra Köthen for å treffe sin jevngamle, men langt mer berømte komponistkollega. Ved ankomst måtte han skuffet konstatere at Händel hadde startet på tilbakereisen til London samme dag som Bach kom til byen. Også i 1729 forsøkte Bach å treffe Händel, men fordi Bach hadde feber sendte han sønnen Wilhelm Friedemann for å invitere Händel til Leipzig. Møtet kom aldri i stand, sannsynligvis på grunn av mangel på interesse fra Händels side.<ref name="refTLM-trials" /> Det er mulig å fastslå at Bach var kjent med verk av følgende komponister:<ref name="refTLM-materials" />
* Midttyske komponister: [[Johann Christoph Bach I|Johann Christoph Bach]] (en fetter av Johann Sebastian Bach far),{{#tag:ref|[[Johann Christoph Bach I|Johann Christoph Bach]], organist og hoffcembalist i Eisenach, var høyt verdsatt og i ble i familiekrøniken beskrevet som en „profonden Componisten“. C. P. E. Bach beskrev ham også i rosende ordelag i nekrologen, se C. Wolff, kapitlet «In the Ambience of Home, Town, Court, School, and Church».|group=f}} [[Johann Pachelbel]],<ref group="f">Pachelbel var venn av Bachs far Ambrosius og underviste Johann Christoph Bach, som i sin tur underviste Johann Sebastian i Ohrdruf, se [[#Wolff-TLM|C. Wolff]], kapitlet «In the Ambience of Home, Town, Court, School, and Church».</ref> [[Johann Kuhnau]], [[Johann Ludwig Bach]], [[Johann Gottfried Walther]], [[Johann Georg Pisendel]], [[Silvius Leopold Weiss]]{{#tag:ref|Trioen BWV 1025 er en bearbeidelse av en av Weiss' luttsuiter.|group=f}} og [[Johann Friedrich Fasch]]
* Nordtyske komponister: [[Johann Adam Reincken]], [[Dietrich Buxtehude]], [[Nicolaus Bruhns]], [[Georg Böhm]] og [[Nicolaus Adam Strungk]]<ref group="f" name="Forkel">I et brev fra C.P.E.Bach til Forkel (Bach-Dokumente III, nr. 803, s. 288–290) heter det at faren „außer Frobergern, Kerl u Pachhelbel“ hadde likt og studert verkene til Frescobaldi, Fischer, Strungk.</ref>
* Sydtyske og østerrikske komponister:<ref group="f" name="Forkel" /> [[Johann Jakob Froberger]], [[Johann Kaspar Kerll]], [[Johann Caspar Ferdinand Fischer]] og [[Johann Joseph Fux]]
* Italienske komponister: [[Giovanni Pierluigi da Palestrina]], [[Girolamo Frescobaldi]],<ref group="f" name="Forkel" /> [[Arcangelo Corelli]],<ref group="f">Orgelfugen BWV 579 er en bearbeidelse av at verk av Corelli.</ref> [[Giovanni Legrenzi]],<ref>Orgelfuge BWV 574b er en bearbeidelse av Legrenzi.</ref> [[Giovanni Battista Bassani|Giovanni Bassani]],<ref group="f">BWV 1081 er en bearbeidelse av Bassanis messer.</ref> [[Giuseppe Torelli]], [[Alessandro Marcello]], [[Tomaso Giovanni Albinoni]],<ref group="f">Cembalofugene BWV 946, 950 og 951 er bearbeidelser av Albinonis opus 1 fra året 1694.</ref> [[Antonio Vivaldi]], [[Benedetto Marcello]], [[Nicola Porpora|Nicola Antonio Porpora]],<ref group="f" name="Porpora">Flere av Porporas og Locatellis verk hørte til ''Collegium Musicums'' repertoar, se [[#Wolff-TLM|C. Wolff]], kapittelet «Materials and Metaphysics».</ref> [[Pietro Locatelli|Pietro Antonio Locatelli]],<ref group="f" name="Porpora" /> [[Francesco Durante]], [[Giovanni Alberto Ristori]], [[Giovanni Battista Pergolesi]]<ref group="f">Tonesettingen av Psalm 51 (BWV 1083 "Tilge, Höchster, meine Sünden") er i det vesentligste en bearbeidelse av Pergolesis ''Stabat mater'' i f-moll fra året 1736</ref> og [[Antonio Caldara]]<ref group="f">BWV 1082 er en bearbeidelse av Caldaras ''Suscepit Israel''.</ref>
* Franske komponister: [[André Raison]], [[Charles Dieupart|François Dieupart]], [[François Couperin]], [[Louis Marchand]] og [[Nicolas de Grigny]]

Dessuten kjente Bach mange berømte musikere uten at det er lett å knytte konkret påvirkning til dem. Dette er komponister som skrev musikk i ulike sjangre, eksempelvis [[Jan Dismas Zelenka]], [[Johann Mattheson]], [[Georg Philipp Telemann]], [[Reinhard Keiser]] og [[Georg Friedrich Händel]]. Om Bach også plukket opp impulser fra sønnene [[Wilhelm Friedemann Bach|Wilhelm Friedemann]] og [[Carl Philipp Emanuel Bach|Carl Philipp Emanuel]], er ikke sikkert, men kan antas av det faktum at mange verk av de to eldste komponerende sønnene gikk for å være farens verk, og omvendt.

=== Musikksjangre ===
:''Se også: [[Bach-Werke-Verzeichnis]] og [[Kantater (Bach)|Bachs kantater]]''
[[Fil:Johannespassion.jpg|thumb|upright|Autograf av Johannes-pasjonens (BWV 245) første side]]
På sine ulike arbeidsplasser og under innflytelse av komponistene som er nevnt over, arbeidet Bach gjennom livet med musikk i de forskjelligste musikksjangre, komposisjonsstiler og framføringsmåter. Mange av reisene hans hadde også som formål å få nye musikalske impulser. Med unntak av [[opera]] komponerte Bach verk i alle musikkformer som var vanlige på hans tid.

;Vokalmusikk
Rundt 200 av [[Kantater (Bach)|Bachs kirkekantater]] er bevart. I kantatene og [[Pasjon (musikk)|pasjonene]] tok han ofte i bruk populære koraler fra den tyske salmeboka ''Evangelisches Kirchengesangbuch''. Et større antall av verkene, framfor alt fra den tidlige skaperperioden, regnes som tapt. Ifølge nekrologen<ref group="f" name="Nekrolog" /> komponerte Bach fem pasjoner, men bare [[Johannespasjonen (Bach)|Johannespasjonen]] og [[Matteuspasjonen (Bach)|Matteuspasjonen]] er bevart. En [[Markuspasjonen (Bach)|Markuspasjon]] er forsvunnet, men [[libretto]]en er overlevert slik at delvise rekonstruksjoner har vært foretatt. Det finnes en [[Lukaspasjonen (Bach)|Lukaspasjon]] som delvis er skrevet i Bachs håndskrift. Dagens musikkvitere går ut fra at det dreier seg om en kopi Bach gjorde av en annen komponists verk. Det femte verket skal ha vært en ettkorig variant av Matteuspasjonen.

En del verdslige kantater regnes med til Bachs vokalkomposisjoner. De mest kjente er [[Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd|Jaktkantate]] og [[Schweigt stille, plaudert nicht|Kaffekantate]] (BWV 211), en mengde [[motett]]er, flere [[Messe (musikk)|messer]], en [[Magnificat (Bach)|magnificat]], tre [[Oratorium|oratorier]], flere [[dramma per musica]] og koraler, arier og salmer.

;Instrumentalmusikk 
Bachs skrev en lang rekke verk for [[klaviatur]]instrumenter. Til de som uten tvil er for [[orgel]] hører [[Preludium|preludier]] og [[Fuge (musikk)|fuger]], [[Fantasi (musikk)|fantasier]], [[toccata]]er, [[Passacaglia c-moll (Bach)|Passacaglia i c-moll]], en pastorella, [[triosonate]]r, orgelkoraler, koralforspill, koralbearbeidelser, koralpartitas, koralvariasjoner, concerti. Verk som snarere er skrevet for spill på [[cembalo]] er de to- og trestemte [[Inventionen und Sinfonien]], [[Suite (musikk)|suiter]], [[partita]]s, fantasier, [[ouverture]]r, ''Themata mit Variationen'', preludier eller fantasier med tilhørende fuger, toccataer, [[sonate]]r.

Også for andre instrumenter skapte han soloverk, som [[Sonater og partitas for fiolin solo (Bach)|seks sonater og partitas for fiolin solo]] og [[Suiter for cello solo (Bach)|seks cellosuiter]]. For [[lutt]] solo er suiter, preludier og fuger overlevert, og for [[tverrfløyte]] solo en [[sonate]].

På kammermusikkens område skrev Bach solosonater med [[basso continuo]] eller [[Obligato|obligat]] cembalo i tillegg til enkelte triosonater. Av orkestermusikk skrev han flere [[Concerto grosso|concerti grossi]] (med opp til fire solostemmer), [[konsert]]er for en, to, tre eller fire solister (deriblant klaviaturinstrumenter), delvis som bearbeidelser av andre komponisters verk, dessuten som fire [[Orkestersuiter (Bach)|orkestersuiter]]. Spesialiteter som ''Musikalische Opfer'' og [[Die Kunst der Fuge|Kunst der Fuge]] avrunder gjennomgangen av Bachs omfangsrike ''[[Samlede verk|œuvre]]''.

=== Særlig kjente verk ===
{{lytte  | filnavn = Kimiko Ishizaka - J.S. Bach, The Art of Fugue, BWV 1080 - 01 Contrapunctus 1.ogg | tittel = Kunst der Fuge; første kontrapunkt. (Kimiko Ishizaka, 2017) | pos = right }}
{{kolonner}}
* [[Matteuspasjonen (Bach)|Matteuspasjonen]]
* [[Johannespasjonen (Bach)|Johannespasjonen]]
* [[Messe i h-moll]]
* [[Bachs juleoratorium|Juleoratoriet]]
* [[Lobet Gott in seinen Reichen, BWV 11|Himmelfartsoratoriet]]
* [[Påskeoratoriet (Bach)|Påskeoratoriet]]
* [[Magnificat (Bach)|Magnificat]]
* [[Kantater (Bach)|Kantater]]
* [[Musikalisches Opfer]]
* [[Die Kunst der Fuge|Kunst der Fuge]]
* [[Brandenburgkonsertene]]
* [[Orkestersuiter (Bach)|4 orkestersuiter]]
* [[Orgelverk (Bach)|Orgelverk]]
* [[Schübler-koralene]]
* [[Das Wohltemperierte Klavier]]
* [[Goldbergvariasjonene]]
* [[Kromatisk fantasi og fuge (Bach)|Kromatisk fantasi og fuge]]
* [[Suiter for cello solo (Bach)|6 cellosuiter]]
* [[Sonater og partitas for fiolin solo (Bach)|Sonater og partitas for fiolin solo]]

== Bach som lærer ==
Bach var aktiv som instrumental- og komposisjonslærer hele sin skaperperiode; ikke mindre enn 81 elever er det mulig å påvise, mange bodde i familiens hushold over lengre tidsrom. Målet hans var å utdanne musikere som kunne fungere som instrumentalister og komponister i de mange ulike oppgavene ved hoffet, i kirken og i det begynnende borgerlige musikklivet. Bachs undervisning høstet rike frukter, ikke minst når det gjaldt sønnene hans, og mange av elevene inntok senere viktige kapellmester- og kantorposter. 
Til undervisningen brukte han egne komposisjoner, flere av dem samlet han og gav ut som ''[[Clavierübung (Bach)|Clavierübung]]'' del ''I'', ''II'', ''III'' og ''IV''.

== Bach og begrepet «musikalische Wissenschaft» ==
Bach betraktet seg selv først og fremst som en musikkforsker som skapte musikkvitenskapelige verk. Slik Bach så det var kjernepunktet for musikkvitenskapen det gamle aristoteliske prinsippet om kunst som etterligning (''imitatio'') av naturen. For Bach ligger kunsten mellom den virkelige verden&nbsp;– naturen&nbsp;– og Gud som skaper orden i den virkelige verden. Den musikalske [[Harmonikk|harmoni]] står i forhold til naturens orden og dens guddommelige opprinnelse. Drømmen om vitenskapenes enhet interesserte Bach like mye som det interesserte tidens ledende tenkere, og han fulgte sin egen empiriske vei idet han «med kunstferdighet utøvet harmonienes mest skjulte hemmeligheter»{{#tag:ref|„verstecktesten Geheimnisse der Harmonie in die künstlichste Ausübung“|group=o}} gjennom å flytte og oppheve de til da kjente grensene for komposisjon og utøvelse når det gjelder musikkens dimensjon og detaljgrad.<ref name="refTLMprologue" />

I et brev fra året 1750 drar Bachs elev [[Johann Friedrich Agricola]] en parallell mellom Bach og [[Isaac Newton|Newton]] ved å betone at det er kjennere av musikk som best setter pris på Bachs musikk: «Ikke alle lærde personer er i stand til å forstå en [[Isaac Newton|Newton]]; men de som har kommet langt nok i forståelsen av den dype vitenskapen til at de kan forstå ham, får en desto større glede og en virkelig nytte av å lese hans skrifter.»{{#tag:ref| „Nicht alle Gelehrte sind vermögend einen Neuton zu verstehen; aber diejenigen, die es in den tiefsinnigen Wissenschaften so weit gebracht haben, daß sie ihn verstehen können, finden hingegen ein desto größeres Vergnügen und einen wahren Nutzen, wenn sie seine Schriften lesen“.|group=o}}<ref name="refTLMprologue" />

== Innflytelse på musikkteori, spilleteknikk og instrumentbygging ==
[[Fil:Naumburg St Wenzel Orgel-2.JPG|thumb|Orgelet i Wenzelskirche i [[Naumburg]] ble testet og godkjent av Bach og [[Johann Gottfried Silbermann]]]]
<!-- [[Fil:JSBReisen.png|thumb|upright|Reiser fra 1701 til 1721]] -->
<!-- [[Fil:JSBReisenLeipzig.png|thumb|upright|Reiser fra 1723 til 1747]] -->
Selv om Bach ikke skapte nye musikkformer var han banebrytende på mange av musikkens områder og bidro til å videreutvikle det musikalske språket og de allerede eksisterende musikkformene. Enkelte av verkene hans overskred den tradisjonelle [[Kanon (kultur)|formkanon]]. Blant sine samtidige ble han regnet som en betydelig ''Harmonist'' som utforsket [[Tonal musikk|tonaliteten]] gjennom hele [[kvintsirkelen]] som ingen andre før ham. Sannsynligvis inspirert av [[Andreas Werckmeister]]s ulike [[Temperert stemming|tempereringer]] komponerte og samlet Bach ''[[Das Wohltemperierte Klavier]] I'', en samling 24 preludier og fuger i alle dur- og molltoneartene som senere førte til at Werckmeisters tempereringer fikk sitt gjennombrudd.<ref name="refTLM-canon" />  Ifølge [[Johann Philipp Kirnberger|Kirnberger]] var Bachs hensikt blant annet å framstille og lære seg de mangfoldige toneartsavhengige ''[[Affektlære|affekter]]'' som fulgte av de ulike tempereringene. Bachs gikk opp nye veier innen [[harmonikk]]en – eksempelvis [[Kromatisk fantasi og fuge (Bach)|''Kromatisk fantasi og fuge i d-Moll'' (BWV 903)]] for cembalo eller klaver. Den kontrapunktiske komposisjonsteknikken og fugesatsens teknikk behersket han til fullkommenhet, noe han viste med ''[[Die Kunst der Fuge|Kunst der Fuge]]''. Denne [[Polyfoni|polyfone]] teknikken anvendte han i en lang rekke instrumental- og vokalverk.

Ved siden av sitt virke som musiker og komponist påvirket Bach den praktisk orienterte [[musikkteori]]en, slik framfor alt [[Johann Philipp Kirnberger]] senere beskrev i sine skrifter. Bach behersket flere instrumenter (orgel, klaver/cembalo, fiolin, bratsj og kanskje også andre), og kjente av egen erfaring disse instrumentenes tekniske muligheter. Han var dessuten svært interessert i de tekniske aspektene ved instrumentbygging og engasjerte seg i videre- og nyutvikling av musikkinstrumenter for å utvide deres muligheter som verktøy for presentasjon av komposisjoner. Forkel forteller at Bach fikk utført endringer på instrumentet [[viola pomposa]] fordi han ønsket et instrument som kunne utføre akkompagnerende linjer uten at han måtte for dypt (cello) eller for høyt (violin).<ref name="refTLM-balancing" />

Han var spesielt interessert i å utvikle klaviaturinstrumentenes klangmuligheter og beskjeftiget seg mye med temperering, for [[orgel|orgler]] også med deres [[Disposisjon (orgel)|klangdisposisjon]] og mekaniske kvaliteter. Et eksempel er Bachs ''Disposition der neüen reparatur des Orgelwercks ad D: Blasii'' (Mühlhausen 1708). Bach var en kjent orgelekspert og ble konsultert ved en rekke restaureringsarbeider og nybygginger av orgler: for eksempel [[Christoph Cuntzius|Cuntziusorgelet]] i Liebfrauenkirche, Halle (1716); [[Johann Scheibe|Scheibeorgelet]] i [[Paulinerkirche (Leipzig)|Paulinerkirche]], Leipzig (1717); [[Zacharias Hildebrandt|Hildebrandtorgelet]] i [[Störmthal]] ved Leipzig (1723); [[Johann Georg Fincke|Finckeorgelet]] i [[Salvatorkirche (Gera)|Salvatorkirche]], [[Gera]] (1724), [[Tobias Heinrich Gottfried Trost|Trostorgelet]] i [[Schloss Altenburg|Schloßkirche]], [[Altenburg]] (1739); Scheibeorglet i [[Johanniskirche (Leipzig)|Johanniskirche]], Leipzig (1743); Hildebrandtorglet i [[Stadtkirche St. Wenzel (Naumburg)|Wenzelskirche]] i [[Naumburg]] (1743–1746) og mange flere.<ref>[[#Wolff-TLM|C. Wolff]]: Table 5.3: Bach's Organ Projects and Examinations.</ref> Bach var personlig kjent med betydelige orgelbyggere, som [[Johann Gottfried Silbermann]], og var respektert som en orgelekspert som var vel bevandret i de tekniske detaljene. Han støttet Silbermann under videreutviklingen av [[Bartolomeo Cristofori]]s nyskapning, [[Hammerklaver|fortepianoet]], og ifølge eleven [[Johann Friedrich Agricola]] gav Bach i sine siste år instrumentet den fulle anerkjennelse:
:«Herr Gottfr. Silbermann fikk først bygd to av disse instrumentene. Et av disse fikk salige kapellmester Hr. Joh. Sebastian Bach undersøke og spille på. Han berømmet klangen, ja beundret den: men han klaget på at det låt for svakt i [det] høye [registeret] og var alt for tungspilt. Dette tok Hr. Silbermann, som slett ikke tålte at noen klandret arbeidene hans, svært ille opp. Han var derfor lenge sint på Hrn. Bach. Og likevel sa samvittigheten hans at Hr. Bach ikke hadde urett. Han fant det også best, og det bekrefter bare hans gode ry, å ikke levere flere av disse instrumentene; derimot tenke desto hardere over hvordan forbedre de feilene Hrn. J. S. Bach hadde påpekt. […] Hr. Silbermann hadde også den prisverdige ærgjerrighet at han viste salige Hrn. kapellmeister Bach et av de nyutviklede instrumenter og lot ham undersøke det; og fikk til gjengjeld hans fulle anerkjennelse.»{{#tag:ref|„Herr Gottfr. Silbermann hatte dieser Instrumente im Anfang zwey verfertiget. Eins davon hatte der sel. Kapellm. Hr. Joh. Sebastian Bach gesehen und bespielet. Er hatte den Klang desselben gerühmet, ja bewundert: Aber dabey getadelt, dass es in der Höhe zu schwach lautete, und gar zu schwer zu spielen sey. Dieses hatte Hr. Silbermann, der gar keinen Tadel an seinen Ausarbeitungen leiden konnte, höchst übel aufgenommen. Er zürnte deswegen lange mit dem Hrn. Bach. Und dennoch sagte ihm sein Gewissen, daß Hr. Bach nicht unrecht hätte. Er hielt also, und das sey zu seinem großen Ruhme gesagt, für das beste nichts weiter von diesen Instrumenten auszugeben; dagegen aber desto fleißiger auf Verbesserung der vom Hrn. J. S. Bach bemerkten Fehler zu denken. […] Hr. Silbermann hatte auch den löblichen ehrgeiz gehabt, eines dieser Instrumente, seiner neuern Arbeit, dem sel. Hrn. Kapellmeister Bach zu zeigen und von ihm untersuchen zu lassen; und dagegen von ihm völlige Gutheißung erlanget.“|group=o}}<ref>Bach-Dokumente bind. III, nr. 743.</ref>

Bach nevnes ofte som en av de første til å benytte seg av tomlene som fullverdige spillefingre på klaviaturinstrumenter.<ref name="refTLM-virtuoso" /> Denne teknikken gjorde det mulig å spille med en ny [[virtuos]]itet og et elegant flerstemmig foredrag. «Han utviklet en egen fingersetning slik at det ikke falt ham vanskelig med letthet å spille de største vanskeligheter&nbsp;… Man&nbsp;… vet at det hovedsakelig skyldes tommelbruken…»{{#tag:ref|„Er hatte sich eine eigene Fingerordnung ausgesonnen, daß es ihm nicht schwer fiel, die größten Schwierigkeiten mit der fließensten Leichtigkeit herauszubringen&nbsp;… Man&nbsp;… weiß, daß es dabey hauptsächlich auf den Gebrauch des Daumens ankömmt…“.|group=o}}<ref>Fra [[Johann Adam Hiller]]: ''Mein Leben''; [[Carl Philipp Emanuel Bach]]: „Versuch über die wahre Art das Clavier zu spielen.“</ref>

== Bachs religiøsitet ==
[[Fil:CalovBible.jpg|thumb|upright|Tittelsiden på ''Calov-bibelen'' med Bachs signatur nede til høyre]]
I dag regnes Bachs musikk som den lutherske kirkemusikkens høydepunkt og «reformasjonens musikalske uttrykk».{{#tag:ref|„musikalischer Ausdruck der Reformation“|group=o}} Den svenske biskopen [[Nathan Söderblom]] gikk i 1929 så langt som å kalle Bach  «den femte evangelist». Fra Bach selv er bare få vitnemål om hans religiøse overbevisninger overlevert.<ref>Hans Besch: ''Johann Sebastian Bach: Frömmigkeit und Glaube.'' Bertelsmann, Gütersloh. 1938.</ref> Blant boets 52 teologiske bøker med oppbyggelige tekster i 81 bind<ref>Robin A. Leaver: ''Bachs theologische Bibliothek''. Hänssler, Neuhausen-Stuttgart 1983.</ref>{{#tag:ref|Det samlede boet og fordelingen på arvingene finnes som tillegg i Philipp Spittas Bach-biografi. [http://www.zeno.org/Musik/M/Spitta,+Philipp/Johann+Sebastian+Bach/Zweiter+Band/Anhang+A+und+B/Anhang+B/16. Philipp Spitta: ''Johann Sebastian Bach''] (hentet 24. februar 2011). De ikke-teologiske bøkene, eksempelvis om musikkteori og verk av klassiske forfattere ble åpenbart fordelt mellom sønnene uten at de vises i bofortegnelsen, på samme måte som samlingen av Bachs komposisjoner.|group=f}} fantes skrifter av [[Martin Luther]], av ortodokse lutherske teologer som [[Abraham Calovius]] (med Bachs notater), [[Johann Olearius]], [[Heinrich Müller (teolog)|Heinrich Müller]], [[August Pfeiffer]] og [[Erdmann Neumeister]], men også skrifter av pietistene [[Philipp Jacob Spener]] ''(Eyfer wider das Papstthum)'' og [[Johann Jakob Rambach]] ''(Betrachtung über die Thränen Jesu)''.<ref>Thomas Wilhelmi: ''Bachs Bibliothek. Eine Weiterführung der Arbeit von Hans Preuß.'' I: ''Bach-Jahrbuch''. Årgang. 65 (1979), s. 107–129. Jfr. også Martin Petzold: ''Zwischen Orthodoxie, Pietismus und Aufklärung – Überlegungen zum theologiegeschichtlichen Kontext Johann Sebastian Bachs''. I: Reinhard Szeskus (red.): ''Bach und die Aufklärung''. Breitkopf & Härtel, Leipzig 1982, s. 66–107.</ref>

Etter Bachs oppfatning oppfylte all musikk to vesentlige formål: tjene Gud til ære og glede sinnet.{{#tag:ref|''«… og skal som all musikk […] som begynnelse og slutt ikke ha annet formål enn å tjene Gud til ære og glede sinnet»'', original: „… und soll wie aller Music […] Finis und End Ursache anders nicht, als nur zu Gottes Ehre und Recreation des Gemüths seyn.“|group=o}}<ref>J.S. Bach: ''Vorschriften und Grundsätze zum vierstimmigen spielen des General-Bass oder Accompagnement für seine Scholaren in der Music''. 1738. Sitert av Philipp Spitta: [http://www.zeno.org/Musik/M/Spitta,+Philipp/Johann+Sebastian+Bach/Zweiter+Band/Anhang+A+und+B/Anhang+B/12. ''Johann Sebastian Bach''] (hentet 24. februar 2011).</ref> I avsskjedssøknaden fra tjenesten i Mühlhausen datert 26. juni 1708 grunngav Bach at hovedmålet hans var at kirkemusikken skulle tjene Gud til ære{{#tag:ref|„Endzweck, nemlich eine regulirte kirchen music zu Gottes Ehren“.|group=o}}<ref>Werner Neumann, Hans-Joachim Schulze (red.): ''Schriftstücke von der Hand Johann Sebastian Bachs''. Bärenreiter, Kassel [et al.] 1963 (Bach-Dokumente I), nr. 1, s. 19–21.</ref> i et omfang som forutsatte et stort oppføringsapparat, og det kunne han endelig få virkeliggjort i Leipzig ved å få anledning til å komponere flere fullstendige kantateårganger. De få skriftlige ytringene som finnes fra Bachs hånd – hovedsakelig anmerkninger i de teologiske bøkene hans – viser at han var en troende lutheraner. Men i kontrast til den strenge lutherske ortodoksien som hersket i Leipzig, var han ikke innstilt på å la seg begrense av snevre konfesjonsgrenser: allerede i Köthen pleide han nære forbindelser med den [[Kalvinisme|kalvinistiske]] tjenesteherren og i Leipzig-tiden komponerte han [[Messe i h-moll]] for det [[Den katolske kirke|katolske]] hoffet i Dresden. Bachs kirkelige vokalverk viser ham som en bibelfortolker med en «klingende preken» (''praedicatio sonora'') som gjenspeiler en reflektert teologisk fortolkning.

== Mottakelseshistorikk ==
=== Ry i Bachs levetid ===
Sammenlignet med enkelte andre samtidige komponister, eksempelvis [[Georg Friedrich Händel]] og [[Georg Philipp Telemann]], fikk Bach og verkene hans begrenset oppmerksomhet. Riktignok var han langt fra et miskjent geni; musikk-kjennere som [[Johann Mattheson]] og [[Giovanni Battista Martini]] betraktet ham som et europeisk fenomen.{{#tag:ref|[[Johann Mattheson]]: ''Das beschützte Orchestre'', 1717: „Ich habe von dem berühmten Organisten zu Weimar Hrn. Joh. Sebastian Bach Sachen gesehen so wohl vor die Kirche (Kantaten) als vor die Faust (Orgelkompositionen) die gewiß so beschaffen sind daß man den Mann hoch æstimiren muß.“ Sitert etter: ''Über Bach. Anthologie''; Stuttgart: Philipp Reclam junior, 1992; s. 17.|group=f}}{{#tag:ref|Brev fra [[Giovanni Battista Martini]], datert 14. april 1750, 3 måneder før Bachs død: „Ich halte es für überflüssig, das besondere Verdienst des Herrn Bach beschreiben zu wollen, weil er nicht allein in Deutschland, sondern auch in ganz Italien zu sehr bekannt und bewundert ist, nur sage ich, daß ich es für schwierig halte, einen Lehrer zu finden, der ihn übertrifft, weil er sich heutzutage mit Recht rühmen kann, einer der ersten zu sein, die es in Europa gibt.“ Fra: ''Über Bach. Anthologie''. Philipp Reclam junior, Stuttgart 1992. s. 23.|group=f}} Det samme bindet av Mizlers ''Musikalischer Bibliothek'' som nekrologen fra 1754 ble trykt i, inneholder en rangert liste over «de mest berømte tyske musikerne». Den ser slik ut: 1. [[Johann Adolf Hasse|Hasse]], 2. Händel, 3. Telemann, 4. begge Graunbrødrene ([[Johann Gottlieb Graun|Johann Gottlieb]] og [[Carl Heinrich Graun|Carl Heinrich]]), 5. [[Gottfried Heinrich Stölzel|Stölzel]], 6. Bach, 7. Pisendel, 8. [[Johann Joachim Quantz|Quantz]] og 9. [[Georg Heinrich Bümler|Bümler]].<ref>''Musikalische Bibliothek'', bind 4, del 1, 1754; sitert etter Albert Schweitzer: ''Johann Sebastian Bach'', 1908, Breitkopf und Härtel, Leipzig 1952, s. 198.</ref> I sin egen levetid var Bach først og fremst en kjent [[orgel]]-/[[cembalo]]virtuos og [[Improvisasjon|improvisator]]. Musikkritikeren [[Johann Adolf Scheibe]] skrev i 1737 om Bach som klaviaturvirtuos:
:«Jeg har flere ganger hørt denne store mannen spille. Man blir forbløffet over hans ferdigheter, og kan knapt begripe hvordan det er mulig at fingrene og føttene hans kan samles, strekkes ut så behendig, og dermed utføre de lengste sprang uten at en eneste feil tone blander seg inn eller at han må bevege kroppen i brå rykk.»{{#tag:ref|Ich habe diesen großen Mann unterschiedliche Male spielen hören. Man erstaunet bei seiner Fertigkeit, und man kann kaum begreifen wie es möglich ist, daß er seine Finger und seine Füße so sonderbar und so behend ineinanderschrenken, ausdehnen und damit die weitesten Sprünge machen kann, ohne einen einzigen falschen Ton einzumischen oder durch eine so heftige Bewegung den Körper zu verstellen.|group=o}}<ref name="Scheibe">J. A. Scheibe, ''Der Critische Musicus, Sechstes Stück'', Hamburg, 14. mai 1737, sitert etter Albert Schweitzer: ''Johann Sebastian Bach'', 1908, Breitkopf und Härtel, Leipzig 1952, S. 156. Hele polemikken mellom Scheibe og Birnbaum: [https://www.koelnklavier.de/quellen/scheibe-birnb/_index.html ''Kontroverse Scheibe vs. Birnbaum''] {{Wayback|url=https://www.koelnklavier.de/quellen/scheibe-birnb/_index.html |date=20210419002018 }}</ref>

Kong [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]] av [[Preussen]] mintes Bachs improvisasjonskunst 27 år etter Bachs besøk i Potsdam:
:«Blant annet snakket Fredrik II. med meg om musikk og en stor organist ved navn [Carl Phillip Emanuel] Bach, som tidligere bodde i Berlin. Denne kunstneren er utstyrt med et talent som rager over alle andre jeg har hørt, eller kunne forestille meg, og ikke minst når det gjelder dybde, harmonisk forståelse og kvalitet på den musikalske framføringen. Ikke desto mindre mener de som kjente hans far at han var sønnen overlegen. Kongen var enig i dette og som bevis sang han høyt et tema fra en kromatisk fuge som han en gang presenterte for gamle Bach, hvoretter Bach improviserte en fuge med 4, deretter 5 og til slutt åtte [[Obligato|obligate]] stemmer.»{{#tag:ref|Entre autres [Frédéric II] il me parla [de] musique, et d'un grand organiste nommé [Carl Philipp Emanuel] Bach, qui vient de faire quelque séjour à Berlin, cet artiste est doué d'un talent superieur à tout ce que j'ai entendu ou pu imaginer en profondeur de connoissances harmoniques et en force d'exécution; cependant ceux qui ont connu son Père ne trouvent pas encore qu'il l'egale, le Roi est de cette opinion et pour me le prouver il chanta à haute voix un sujet de Fugue chromatique, qu'il avoit donné à ce vieux Bach, qui sur le champ en fit une Fugue à 4 puis à 5, puis enfin à huit voix obligés.|group=o}}<ref>Gottfried van Swieten (østerriksk utsending til Berlin); brev til grev Wenzel Anton Kaunitz fra 26. juli 1774, sitert etter Bach-Dokumente III, nr. 790, s. 276, også i [[Alfred Einstein]]: [http://www.zeno.org/Musik/M/Einstein,+Alfred/Mozart.+Sein+Charakter,+sein+Werk ''Mozart. Sein Charakter, sein Werk'', kapittel „Mozart und der Kontrapunkt“], s. 182.</ref>

=== Overlevering via sønner og elever ===
Etter Bachs død var det knapt noen etterspørsel etter oppføring av verkene hans mer. Tidens musikksmak krevde en «naturlig» og [[Den galante stilen#Den følsomme stilen|«følsom» musikkstil]], og Bachs musikk gikk av mange for å være kunstig og unaturlig. Med Scheibes ord:
:«Denne store mannen ville blitt beundret av hele nasjoner om han bare hadde vært mer behagelig og ikke fjernet det naturlige elementet i stykkene ved å gi dem en svulstig og forvirrende stil og formørket deres skjønnhet med en overdreven kunstferdighet. For han lar sine fingre tale, de fleste stykkene hans er vanskelige å spille; for han forlanger av sangerne og instrumentalistene at deres struper og instrumenter skal gjøre det samme som han kan spille på klaveret. Men dette er jo umulig.&nbsp;[…] man beundrer&nbsp;[…] det besværlige arbeidet og den utmattende møye, som likevel er forgjeves fordi det strider mot fornuften.»''{{#tag:ref|Dieser große Mann würde die Bewunderung ganzer Nationen sein, wenn er mehr Annehmlichkeit hätte und wenn er nicht seinen Stücken durch ein schwülstiges und verworrenes Wesen das Natürliche entzöge und ihre Schönheit durch allzugroße Kunst verdunkelte. Weil er nach seinen Fingern urteilt, so sind seine Stücke überaus schwer zu spielen; denn er verlangt die Sänger und Instrumentalisten sollen durch ihre Kehle und Instrumente eben das machen, was er auf dem Klavier spielen kann. Dieses aber ist unmöglich.&nbsp;[…] man bewundert&nbsp;[…] die beschwerliche Arbeit und eine ausnehmende Mühe, die doch vergebens angewandt ist, weil sie wider die Vernunft streitet.|group=o}}<ref name="Scheibe" />

Heller ikke [[thomaskantor]]ene på slutten av 1700-tallet brydde seg mye om å oppføre og bevare forgjengerens komposisjoner. Bortsett fra noen musikkelskere<ref group="f">Eksempelvis [[Johann Friedrich Reichardt]] i: ''Musikalisches Kunstmagazin'', 1782: „Es hat nie ein Komponist, selbst der besten, tiefsten Italiener, keiner, alle Möglichkeiten unserer Harmonie so erschöpft wie Johann Sebastian Bach. Es ist fast kein Vorhalt möglich, den er nicht angewandt, alle echte harmonische Kunst und alle unechten harmonischen Künsteleien hat er in Ernst und Scherz tausendmal angewandt mit solcher Kühnheit und Eigenheit, daß der größte Harmoniker, der einen fehlenden Thematakt in einem seiner größten Werke ergänzen sollte, nicht ganz dafür stehen könnte, ihn wirklich so ganz, wie ihn Bach hatte, ergänzt zu haben“. Fra: ''Über Bach. Anthologie''. Philipp Reclam junior, Stuttgart 1992, s. 41.</ref> ble Bachs minne framfor alt holdt i hevd av hans fire komponerende sønner som han selv hadde undervist. Riktignok gikk de sine egne musikalske veier.

<gallery>
Fil:Wilhelm Friedemann Bach sketch.jpg|[[Wilhelm Friedemann Bach]] (1710–1784)
Fil:Bach Carl Philipp Emanuel 1.jpg|[[Carl Philipp Emanuel Bach]] (1714–1788)
Fil:Johann Christoph Friedrich Bach.jpg|[[Johann Christoph Friedrich Bach]] (1732–1795)
Fil:Johann Christian Bach by Thomas Gainsborough.jpg|[[Johann Christian Bach]] (1735–1782)
</gallery>

En femte sønn, [[Johann Gottfried Bernhard Bach|Johann Gottfried Bernhard]], skapte stort sett bare bekymringer.

Ved siden av Bachsønnene var det Bachs elever som holdt navnet og den musikalske arven levende i andre halvdel av 1700-tallet. De kjente Bachs-studentene [[Johann Ludwig Krebs]] og [[Johann Philipp Kirnberger]]{{#tag:ref|Dette gjelder også [[Ernst Ludwig Gerber]] og [[Friedrich Wilhelm Marpurg]], men det er usikkert om de var Bachs elever.|group=f}} gav Bachs komposisjonslære og [[Temperert stemming|tempererte stemming]] videre. Takket være dem ble enkelte av Bachs komposisjoner brukt som læreverk for senere komponister, som den unge [[Ludwig van Beethoven]]. Men til tross for det ble knapt noen av Bachs verk offentlig oppført de første åtti årene etter hans død.

=== Innvirkning på wienerklassikerne ===
Komponistene [[Joseph Haydn]] og [[Wolfgang Amadeus Mozart]] tenkte først og fremst på Carl Philipp Emanuel Bach når de snakket om «Bach». For dem, og spesielt for Haydn, var han en avgjørende inspirasjonskilde på veien mot en egen stil. Mozart var også påvirket av Johann Christian Bachs musikk; vidunderbarnet Mozart ble kjent med ham under en konsertreise til London i 1764/65. Først senere ble de oppmerksom på Johann Sebastian Bach.<ref group="f">Joseph Haydn (1799): „Noch viel weniger es unrecht gefunden habe, daß Joh. Seb. Bach der Mittelpunkt der Sonne, folglich der Mann sey, von welchem alle wahre musikalische Weisheit ausgehe.“ [[#Wolff-TLM|C. Wolff]]: «Prologue: Bach and the Notion of "Musical Science», sitat er hentet fra den tyske utgaven 2007, s.10</ref>

Fra april 1782 lærte Mozart verk av Händel og Bach å kjenne under besøk i amatør-musikeren [[Gottfried van Swieten]]s hus. Mozart studerte hovedsakelig Bachs klavérfuger og tilegnet seg de komposisjonsteknikkene han fant der. 
:«Hver søndag klokken 12 går jeg til baron von Swieten og der spilles ikke annet enn Händl og Bach&nbsp;– jeg lager en samling av Bachs fuger&nbsp;– såvel Sebastian som Emanuel og Friedemann Bach&nbsp;[…] Så også av Händl.»{{#tag:ref|Ich gehe alle Sonntag um 12 Uhr zum Baron van Swieten und da wird nichts gespielt als Händl und Bach&nbsp;– ich mach mir eben eine Collection von den bachischen Fugen&nbsp;– sowohl Sebastian als Emanuel und Friedemann Bach&nbsp;[…] Dann auch von den Händlischen.|group=o}}<ref>W. A. Mozart, brev fra Wien til faren [[Leopold Mozart]] i [[Salzburg]] 10. april 1782. Joseph Müller-Blattau: ''Mozart: Leben – Briefe - Werke''. Langewiesche, Königstein 1957 (Langewiesche Bücherei 234).</ref>

I 1789 hørte Mozart Bachs [[motett]] ''Singet dem Herrn ein neues Lied'' (BWV 225) under et besøk i Thomaskirken. Han ble svært berørt og fordypet seg i dette og andre av Bachs [[partitur]]er. Sporene av dette bekjentskapet er en spontant komponert gigue, og en mer polyfon satsteknikk i Mozarts senere verk.

Også komponisten [[Ludwig van Beethoven]] studerte Bachs klaververk allerede i barneårene. I 1783 skrev læreren Christian Gottlob Neefe om Beethoven i ''Cramers Magazin der Musik'': «Han spilte klavér svært godt, og med kraft, leste svært godt fra bladet, og for å sammenfatte: han spilte store deler av Sebastian Bachs wohltemperirte Clavier»{{#tag:ref|„Er spielt sehr fertig und mit Kraft das Clavier, ließt sehr gut vom Blatt, und um alles in einem zu sagen: Er spielt größtentheils das wohltemperirte Clavier von Sebastian Bach“.|group=o}} Særlig i sine senere verk bygde Beethoven på Bachs polyfone teknikker, først og fremst i fuger, for eksempel i ''Klaversonate opus 110'' og i ''[[Anton Diabelli|Diabelli]]-variasjonene'', såvel som i [[strykekvartett]]ene opus 127, opus 130, opus 131, opus 132 og opus 133 (''[[Grosse Fuge (Beethoven)|Große Fuge]]''). Enkelte av Beethovens verk viser et umiskjennelig slektskap med Bachs musikk, for eksempel er det ingen tvil om at «Arioso Dolente»-temaet fra ''Sonate opus 110'' er bygd på altarien fra Bachs Johannespasjon.{{#tag:ref|[http://music.guardian.co.uk/classical/page/0,,1943867,00.html ''Andras Schiff: the lectures'', Classical and opera, guardian.co.uk Music] [[András Schiff]] påpekte denne sammenhengen i sine forelesninger.|group=f}}

=== Gjenfødelse på 1800-tallet ===
[[Fil:Komponisten-1799.png|mini|''«Komponistsol»'' med Bach i sentrum tett omkranset av [[Joseph Haydn|Haydn]], [[Georg Friedrich Händel|Händel]] og den i dag «glemte» [[Carl Heinrich Graun|C. H. Graun]], mens [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] anses som annenrangs av opphavsmannen.<br /><small>Kopperstikk av A.F.C. Kollmann, publisert av [[Johann Nikolaus Forkel]] i [[Allgemeine Musikalische Zeitung]], vol 1, 1799.</small>]]

Tre tiår etter Bachs død, gav komponisten og forfatteren [[Johann Friedrich Reichardt]] ut Bachs firestemte koralsanger i sitt ''Musikalisches Kunstmagazin'' (Berlin, 1781), og skriver begeistret i forordet: «Om noe verk fortjener tyske musikkjenneres helhjertede støtte, er det dette. Innholdet: koralene, det høyeste uttrykk for tysk kunst; akkompagnementet er skrevet av Johann Sebastian Bach, den største harmoniker av alle tider og nasjoner.»<ref name="refEssays-chorale" />{{#tag:ref|Oversatt fra en engelsk oversettelse av den tyske originalen.|group=f}} I 1799 tegnet den tyskfødte musikeren og [[Musikkteori|teoretikeren]] Augustus Frederick Christopher Kollmann en «komponistsol» som plasserte Bach i sentrum, som alle tings opphav.

Dette betyr ikke at Bach var blitt en publikumsfavoritt: på slutten av 1700-tallet hadde Bachs musikk en marginal plass i konsertlivet, og var stor sett ukjent for vanlige musikkinteresserte.<ref name="refEssays-chorale" /> I musikerkretser begynte det imidlertid å røre på seg, og [[Johann Nikolaus Forkel]]s Bach-biografi som kom i 1802, markerte starten på en omfattende revurdering av Bachs betydning. Forkel var musikkhistoriker og universitetsmusikkdirektør i [[Göttingen]]. Han kjente begge de to eldste Bach-sønnene, Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel, personlig, og fikk en vesentlig del av informasjonen fra dem. I forordet til biografien appellerte han til nasjonalfølelsen: 
:«Det å bevare minnet om denne store mann er ikke bare et kunstanliggende, det er et nasjonalt anliggende.»{{#tag:ref|Die Erhaltung des Angedenkens an diesen großen Mann ist nicht bloß Kunstangelegenheit, sie ist Nationalangelegenheit.|group=o}}<ref>Johann Nikolaus Forkel: ''Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Für patriotische Verehrer echter musikalischer Kunst''. Leipzig 1802 [http://www.zeno.org/Musik/M/Forkel,+Johann+Nikolaus/%C3%9Cber+Johann+Sebastian+Bachs+Leben,+Kunst+und+Kunstwerke (zeno.org)].</ref>

En entusiastisk Forkel utroper i biografiens siste setning Bach til den «største musikalske poet og den største musikalske deklamatør, som noensinne har eksistert og trolig større enn noen som vil komme.»{{#tag:ref|„größten musikalischen Dichter und den größten musikalischen Deklamator, den es je gegeben hat und den es wahrscheinlich je geben wird“.|group=o}}

Blant profesjonelle musikere i Tyskland, England, Frankrike, Italia, Russland og Amerika ble Bach snart et hett navn. Det menige publikum var imidlertid stort sett uvitende om Bach noen tiår til, men 11. mars 1829, nesten 80 år etter Bachs død, oppførte den 20 år gamle [[Carl Friedrich Zelter]]-studenten [[Felix Mendelssohn|Felix Mendelssohn-Bartholdy]] en forkortet versjon av [[Matteuspasjonen (Bach)|Matteuspasjonen]] med [[Sing-Akademie zu Berlin]]. Oppføringen markerer starten på en ny oppmerksomhet om Bachs musikk i offentligheten.<ref name="refEssays-chorale" />

[[Fil:Altes Bach-Denkmal in Leipzig.JPG|mini|Det gamle bachminnesmerket i Leipzig fra 1843 ble reist på initiativ av [[Felix Mendelssohn]].]]
Generasjonen [[Romantisk musikk|romantiske]] komponister som ble født rundt 1810 betraktet Bachs komposisjoner som poetisk musikk, og så ham på mange måter som sitt forbilde. For Mendelssohn (1809–1847), [[Robert Schumann]] (1810–1856) og [[Frédéric Chopin]] (1810–1849), ja selv for [[Franz Liszt]] (1811–1886), var Bachs verk en viktig forutsetning for egne verk. Mendelssohn Bartholdy, Chopin og Liszt tok Bachs verk inn i konsertprogrammet, i likhet med [[Adolf Henselt]], [[Ferdinand Hiller]], [[Ignaz Moscheles]], [[Clara Schumann]], [[Sigismund Thalberg]] og mange elever av Liszt. Særlig ble [[Cembalokonserter (Bach)#Konsert i d-Moll for tre cembali BWV 1063|Konsert for tre cembali i d-moll (BWV 1063)]] og [[Cembalokonserter (Bach)#Konzert i d-moll BWV 1052|Solokonsert i d-moll (BWV 1052)]] hyppig oppført, og gjorde at det borgerlige konsertpublikumet ble kjent med Bachs instrumentalmusikk. Framføringene var ganske sikkert langt unna en [[historisk oppføringspraksis]]. ''Musical Times'' skrev i Mendelssohns nekrolog i januar 1848:
:«Aldri skal vi glemme den triumfartede kadensen som han sammen med Moscheles og Thalberg avsluttet Bachs concerto for tre cembali med. Han alene kjente stilen: det var pedalsoloen fra en orgelfuge i doble oktaver. Hvilken gigantisk kraft han la i dette! Innledningens skjønnhet og så også de mange demonstrasjonene Mendelssohn gjorde til Bachs ære, var at han så seg selv som en elev av mesteren som så lenge ble ringeaktet på grunn av uvitenhet og fordommer.»{{#tag:ref|Never shall we forget the triumphant cadence with which he concluded Bach’s concerto for three harpsichord’s, following Moscheles and Thalberg. He alone knew the style: it was the pedal solo of an organ fugue in double octaves. What gigantic power he put into these things! The beauty of the exhibition, and, indeed, of the numerous demonstrations made by Mendelssohn in honour of Bach, was that he announced himself the disciple of a master contemned by ignorance and prejudice.|group=o}}<ref>[http://www.musicaltimes.co.uk/archive/obits/184801mendelssohn.html The Muscial Times] {{Wayback|url=http://www.musicaltimes.co.uk/archive/obits/184801mendelssohn.html |date=20100228042554 }}.</ref>

Schumann skrev om oppføringen av Johannespasjonen i [[Düsseldorf]]:
:«Betydningen av verket vi oppførte i går, en over hundre år godt begravet skatt, ville det være ønskelig ble kjent i videre kretser.&nbsp;[…] At den tyske kunstverdens oppmerksomhet rettes mot dette, et av de dypeste og mest fullendte av Bachs verk, vil også jeg bidra til&nbsp;…»{{#tag:ref|Der Bedeutung des Werkes halber, das wir gestern aufgeführt, eines über hundert Jahre wohl vergrabenen Schatzes, wäre es wünschenswerth, das auch in weiteren Kreisen davon bekannt würde.&nbsp;[…] Dass die Aufmerksamkeit der deutschen Kunstwelt auf dieses, eins der tiefsinnigsten und vollendetsten Werke Bach’s hingelenkt würde, dazu möchte auch ich beitragen&nbsp;…''|group=o}}<ref>Robert Schumann, ''Brief an Wolfgang Müller von Königswinter'', Düsseldorf, 14. april 1851 [http://www.schumann-ga.de/freie-texte/86-bach-und-haendel-in-der-rezeption-robert-schumanns.html#_ftn71 Matthias Wendt, Düsseldorf: ''Bach und Händel in der Rezeption Robert Schumanns''], Referat fra „Tag der mitteldeutschen Barockmusik 2001 in Zwickau“, Schumann-Forschungsstelle; sitert etter: Paul Luchtenberg: ''Wolfgang Müller von Königswinter''. Bind 1. Verl. Der Löwe Reykers, Köln 1959, s. 269.</ref>

Publikum på midten av 1800-tallet var mer fortrolig med Bachs instrumentalmusikk enn med de kirkemusikalske verkene hans, inklusive pasjonene. I året 1850 ble ''[[Bach-Gesellschaft]]'' grunnlagt av musikerne Schumann, Liszt, [[Ignaz Moscheles]], [[Louis Spohr]], [[Otto Jahn]], [[Carl von Winterfeld]], Siegfried Wilhelm Dehn, Karl Ferdinand Becker og thomaskantoren [[Moritz Hauptmann]]. Selskapet hadde som mål å gi ut Bachs komplette verk. Også komponisten [[Johannes Brahms]], som baserte sin musikalske historikk på Bach, var svært delaktig i arbeidet med denne første utgaven av Bachs [[samlede verk]]. Da oppgaven var fullført i år 1900 ble ''Bach-Gesellschaft'' i henhold til statuttene oppløst, men samtidig ble ''[[Neue Bachgesellschaft]]'' konstituert etter initiativ av musikologen Hermann Kretzschmar og med medvirkning av komponister og musikkinteresserte som Oskar von Hase, Martin Blumner, Siegfried Ochs, [[Joseph Joachim]], Franz Wüllner og thomaskantoren Gustav Schreck.

=== I det 20. og 21. århundre ===
Det var likevel først på 1900-tallet Bachs komposisjoner fikk en systematisk behandling i det offentlige musikkliv og i [[musikkvitenskap]]en.

{{Listen|
|filnavn=Air.ogg
|tittel= «Air» fra Bachs orkestersuite Nr. &nbsp;3 i D-dur (BWV 1068).
|beskrivelse=<small>Fremført av United States Air Force Band</small>
|pos = right }}
Bachs verk har i stadig større grad blitt spilt i en [[historisk oppføringspraksis|historisk informert oppføringspraksis]]. Det har gjort at mange utøvere og lyttere kunne gi Bachs musikk en ny gjennomgang. Polske [[Wanda Landowska]] var en pionér som framførte sine første offentlige cembalokonserter allerede i 1903, spilte inn sin første plate i 1923 og grunnla ''École de Musique Ancienne'' i 1925, og med det banet veien for «originalklangen». På 1900-tallet ble Bachs verk utsatt for en rekke populære tolkninger.  For eksempel åpnet [[Jacques Loussier]] med prosjektet «Play Bach Trio» og [[Walter Carlos]] med ''Switched-On Bach'' nye klangperspektiver ved hjelp av [[Robert Moog|Moog synthesizers]]. Også jazzmusikere har hentet inspirasjon fra Bachs konsertante flerstemmighet og fugeteknikk, for eksempel [[Nina Simone]], [[Dave Brubeck]] og [[Keith Jarrett]].

I populærmusikken dukket Bach stadig opp utover i 1960-årene. En av de første kjente var kvinnegruppen The Toys, med «A lover's concerto» (sterkt inspirert av Menuett i g-dur fra [[Anna Magdalena Bachs notebok]]). Mer kjent er [[Procol Harum]]s «[[A Whiter Shade of Pale]]» (løst basert på «Wachet auf, ruft uns die Stimme» og [[Air (Bach)|Air fra orkestersuite nummer 3 i d-dur]]) og til dels [[Jethro Tull]]s «Bourée» (Bourrée fra suite i E-moll). [[Paul Simon]]s «[[American Tune]]» har hentet melodien fra et stykke fra Bachs [[Matteuspasjonen]], men Bach har her igjen hentet musikken fra «Mein G'müt ist mir verwirret» av [[Hans Leo Hassler]]. «[[Jesus bleibet meine Freude]]» ble brukt både av Apollo 100 (ren instrumental på synthiziser) og av [[The Beach Boys]] (i «Lady Lynda»).

{{Listen|
|filnavn=Johann Sebastian Bach - partita no. 3 in e major, bwv 1006 - 1. preludio.ogg
|tittel= Preludio (BWV 1006a)
|beskrivelse=<small>Fremført av Gordon Rowland</small>
|pos = right }}

I 1977 ble [[Voyagerprogrammet]] igangsatt ved at to romsonder ble sendt ut for å utnytte at samtlige planeter lå på rekke. Romsondene hadde begge innspillinger av diverse jordrelaterte lyder, sanger og taler. Johann Sebastian Bach er den eneste som er representert tre ganger i den musikken, en av de tre var Preludio (BWV 1006a). [[Ludvig van Beethoven]] er representert to ganger, og ellers er ingen representert mer enn én gang. Bachs bidrag er 2. Brandenburgerkonsert (1. sats), «Gavotte en rondeaux» fra Partita nummer 3 i E-dur for fiolin og Preludium og fuge nummer 1 i C-moll fra ''[[Das Wohltemperierte Klavier|Det veltempererte klaver]]''.<ref>[http://voyager.jpl.nasa.gov/spacecraft/music.html Music From Earth] - NASAs Voyager-side, hentet 23. august 2013.</ref> Legen og essayisten [[Lewis Thomas]] skrev i sin selvbiografi at «Jeg ville gått inn for Bach, alt av Bachs musikk, strømmet ut i verdensrommet, igjen og igjen. Det ville vært å skryte selvsagt, men det er tillatt å vise sitt beste ansikt ved starten på et slikt bekjentskap. Vi kan gi et mer realistisk bilde på et senere tidspunkt.»<ref group="o">I would vote for Bach, all of Bach, streamed out into space, over and over again. We would be bragging, of course, but it is surely excusable for us to put the best possible face on at the beginning of such an acquaintance. We can tell the harder truths later.</ref><ref>[http://chiverin.com/post/38143967989/songs-in-space-perhaps-the-safest-thing-to-do Songs in space] {{Wayback|url=http://chiverin.com/post/38143967989/songs-in-space-perhaps-the-safest-thing-to-do |date=20160304140542 }} - chiverin.com</ref>

[[Fil:Arnstadt Bach Denkmal.JPG|miniatyr|upright|Minnesmerket i Arnstadt{{Byline|Martin Zeise}}]]

== Minnesmerker ==
Fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent 100 år framover ble det reist en rekke minnesmerker til Bachs ære:
* Minnesmerke i Bachs fødeby Eisenach, foran museet [[Bachhaus Eisenach]]. Denne skulpturen ble tegnet av [[Adolf von Donndorf]] i 1884 og laget av Hermann Heinrich Howaldt.
* Minnemerke over den unge Bach på markedsplassen i Arnstadt, avduket i 1985. Av billedhuggeren Bernd Göbel.
* Minnesmerke over Bach ved kirken ''Divi Blasii'', hans arbeidssted i [[Mühlhausen (Thüringen)|Mühlhausen]], avduket 9. august 2009. Av billedhuggeren Klaus Friedrich Messerschmidt.
* Minnesmerke i Köthen ved [[Bachhaus Köthen]]. Av billedhuggeren Pöhlmann (1885). 
* Det gamle minnesmerket i Leipzig som nå står ved Thomaskirken ble reist på initiativ av [[Felix Mendelssohn|Felix Mendelssohn-Bartholdy]], tegnet av Eduard Bendemann, Ernst Rietschel og Julius Hübner, og laget av billedhuggeren Hermann Knaur fra Leipzig. Reist i 1843, regnes som det eldste minnesmerket over Bach.
* Det langt mer kjente «nye» minnesmerket i Leipzig står på ''Thomaskirchhof'' og er en 2,45 meter høy bronsestatue på en 3,20 meter høy sokkel av kalkstein, avduket i 1908.

== Se også ==
* [[Bach-Werke-Verzeichnis]], ei liste over Bachs komposisjoner

=== Originaltekster til sitatene ===
<references group="o" />

== Litteratur ==
For en bibliografi som tar sikte på fullstendighet, se Yo Tomitas [http://www.music.qub.ac.uk/tomita/bachbib/ «Bach Bibliography»] {{Wayback|url=http://www.music.qub.ac.uk/tomita/bachbib/ |date=20140401024110 }}

=== Nyere litteratur ===
* {{Cite book|title=Bach's Changing World:: Voices in the Community|url=https://archive.org/details/bachschangingwor0000unse|author=Baron, Carol K.|publisher=University of Rochester|date=9. juni 2006|isbn=1580461905}}
* {{Cite book|title=Bach|author=Boyd, Malcolm|publisher=Oxford University Press|date=18. januar 2001|isbn=0195142225}}
* {{Cite book|title=The True Life Of J.s. Bach|url=https://archive.org/details/truelifeofjsbach0000eida|author=Eidam, Klaus|publisher=Basic Books|date=3. juli 2001|isbn=0465018610|ref=Eidam}}
* Emans, Reinmar; Sven Hiemke, Klaus Hofmann: ''Das Bach-Handbuch''. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 978-3-89007-450-4.
* Eggebrecht, Hans Heinrich: ''Geheimnis Bach''. Nötzel, Wilhelmshaven 2001, ISBN 3-7959-0790-X.
* Ellrich, Hartmut: ''Bach in Thüringen''. Sutton, Erfurt 2006, ISBN 978-3-89702-945-3.
* {{Cite book|title=Johann Sebastian Bach und seine Zeit|author= Forchert, Arno|publisher=Laaber-Verlag|year=2002|isbn=3-89007-531-2|ref=Forchert}}
* {{Cite book|title=Johann Sebastian Bach: Life and Work|url=https://archive.org/details/johannsebastianb00geck|author=Geck, Martin|publisher=Harcourt Trade Publishers|date=4. desember 2006|isbn=0151006482}}
* Geck, Martin: ''Johann Sebastian Bach''. Rowohlt, Reinbek 2002, ISBN 3-499-50637-8.
* Hart, Maarten 't: ''Bach und ich''. Piper Verlag, München 2003, ISBN 3-492-23296-5 (med CD).
* Hausegger, Friedrich von: ''Johann Sebastian Bach – Im Kontext der Musikgeschichte''. ABOD 2006, Hörbuch ISBN 3-8341-0171-0.
* Heinemann, Michael (red.) ''Das Bach-Lexikon''. Laaber-Verlag, Laaber 2000, ISBN 3-89007-456-1 (Bach-Handbuch, Band 6).
* {{Cite book|title=Gödel, Escher, Bach|author=Hofstadter, Douglas|publisher=Basic Books|date=4. februar 1999|isbn=0465026567|ref=Hofstadter|authorlink=Douglas Hofstadter}}
* Jakobs, Hans-Josef: ''Mit Johann Sebastian Bach unterwegs. Ein biografischer Reiseführer''; SCM-Hänssler-Verlag, Holzgerlingen, 2010; ISBN 978-3-7751-5083-5
* Kleßmann, Eckart (red.): ''Über Bach: Von Musikern, Dichtern und Liebhabern: Eine Anthologie''. 2. Auflage. Reclam, Stuttgart 2000, ISBN 3-15-018065-1.
* {{Cite book|title=Johann Sebastian Bach|author=Korff, Malte|publisher=dtv, München|year=2000|isbn=3-423-31030-8|ref=Korff}}
* Küster, Konrad (red.): ''Bach Handbuch''. Bärenreiter-Verlag, Kassel 1999, ISBN 3-7618-2000-3.
* {{Cite book|last=Mendel|first=Arthur|year=1999|title=The New Bach Reader|publisher=W. W. Norton & Company|isbn=0393319563}}
* [[Wolfgang Schmieder|Schmieder, Wolfgang]]: ''[[Bach-Werke-Verzeichnis]] (BWV). Thematisch-systematisches Verzeichnis der musikalischen Werke von Johann Sebastian Bach''. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0255-5.
* {{Cite book|title=J. S. Bach (Vol 1)|author=Schweitzer, Albert|publisher=Dover Publications|date=1. juni 1967|isbn=0486216314| authorlink=Albert Schweitzer}}
* {{Cite book|title=Johann Sebastian Bach: His Work and Influence on the Music of Germany, 1685–1750 (Volume II)|author=Spitta, Philipp|publisher=Dover Publications|date=3. juli 1997|isbn=0486274136|authorlink=Philipp Spitta (musikkviter)}}
* {{Cite book|title=J. S. Bach As Organist: His Instruments, Music, and Performance Practices|url=https://archive.org/details/jsbachasorganist0000unse|author=Stauffer, George|publisher=Indiana University Press|date=februar 1986|isbn=0253331811}}
* {{Cite book|title=J.S. Bach: A Life in Music|url=https://archive.org/details/jsbachlifeinmusi0000will|author=Williams, Peter|publisher=Cambridge University Press|date=5. mars 2007|isbn=0521870747}}
* {{Cite book|title=Bach: Essays on His Life and Music|last=Wolff|first=Christoph|publisher=Harvard University Press|date=1993|isbn=0674059263|ref=WolffEssays|authorlink=Christoph Wolff}}
* {{Cite book|title=Johann Sebastian Bach: The Learned Musician|last=Wolff|first=Christoph|publisher=W. W. Norton & Company|date=2001|isbn=0393322564|ref=Wolff-TLM|authorlink=Christoph Wolff}}
* {{Cite book|last=Wolff|first=Christoph|year=1983|title=The New Grove: Bach Family|url=https://archive.org/details/newgrovebachfami0000unse|publisher=Papermac|isbn=0333343506|authorlink=Christoph Wolff}}

=== Historisk litteratur ===
* {{ADB|1|729|743|Johann Sebastian Bach|[[Rochus von Liliencron]], Wilhelm Heinrich Riehl|ADB:Bach, Johann Sebastian}}
* {{NDB|1|485|488|Bach, Johann Sebastian|Wilibald Gurlitt|11850553X}}
* [[Johann Nikolaus Forkel|Forkel, Johann Nikolaus]]: ''Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke''. Bärenreiter-Verlag, Kassel 2004, ISBN 3-7618-1472-0 (Opptrykk av førsteutgaven''Über Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke. Für patriotische Verehrer echter musikalischer Kunst'', utgitt hos: Hoffmeister und Kühnel, (Bureau de Musique) Leipzig 1802, den første utførlige biografien om Bach), [http://www.zeno.org/Musik/M/Forkel,+Johann+Nikolaus/%C3%9Cber+Johann+Sebastian+Bachs+Leben,+Kunst+und+Kunstwerke Volltext bei zeno.org].
* [[Albert Schweitzer|Schweitzer, Albert]]: ''Johann Sebastian Bach''. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1990, ISBN 3-7651-0034-X (Neuauflage der Erstausgabe von 1908).
* [[Philipp Spitta (musikkviter)|Spitta, Philipp]]: ''Johann Sebastian Bach''. 2 bind. [[Breitkopf & Härtel]], Leipzig 1993, ISBN 3-7651-0037-4 (Reprint der Erstausgabe, Leipzig bei Breitkopf & Härtel, 1873) [http://www.zeno.org/Musik/M/Spitta,+Philipp/Johann+Sebastian+Bach Full tekst av den tyske førsteutgaven på zeno.org]; i ny utgave med engelsk oversettelse: DOVER PUBN INC Vol. 1 1992 ISBN 0-486-27412-8, Vol. 2 2000 ISBN 0-486-27413-6, Vol. 3 1992, ISBN 0-486-27414-4.
* Terry, Charles Sanford: ''Johann Sebastian Bach''. Insel Verlag, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3-458-34288-5.
* Werner-Jensen, Arnold: ''Reclams Musikführer Johann Sebastian Bach''. Bind 1: ''Instrumentalmusik''. Bind 2: ''Vokalmusik'', Philipp Reclam junior., Stuttgart 1993.
* Young, Percy M.: ''Die Bachs 1500–1850''. Deutscher Verlag für Musik, Leipzig 1978.

=== Monografier ===
* Prautzsch, Ludwig: ''Die verborgene Symbolsprache Johann Sebastian Bachs''. Bind 1: ''Zeichen- und Zahlenalphabet der kirchenmusikalischen Werke''. Merseburger, Kassel 2004, ISBN 3-87537-298-0.
* Scholz, Gottfried: ''Bachs Passionen. Ein musikalischer Werkführer''. Beck, München 2000, ISBN 3-406-43305-7.
* Theill, Gustav Adolf: ''Beiträge zur Symbolsprache Johann Sebastian Bachs''<br />Bind 1: ''Die Symbolik der Singstimmen''. Bonn 1983, ISBN 3-922173-01-2<br />Band 2: ''Die Symbolik der Musikinstrumente''. Bonn 1983, ISBN 3-922173-02-0
* Zeraschi, Helmut: ''Bach und der Okulist Taylor''. I: ''Bach-Jahrbuch''. 43. årgang, 1956, s. 52–64.

=== Redigerte originalkilder ===
* ''Bach-Dokumente'', utgitt av Bach-Archiv Leipzig og Bärenreiter-Verlag, Kassel und Leipzig 1963–2007.<br />Bind 1: ''Schriftstücke von der Hand J. S. Bachs'', ISBN 978-3-7618-0025-6<br />Bind 2: ''Fremdschriftliche und gedruckte Dokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs'', ISBN 978-3-7618-0026-3<br />Bind 3: ''Dokumente zum Nachwirken J. S. Bachs 1750–1800'', ISBN 978-3-7618-0249-6<br />Bind 4: ''Bilddokumente zur Lebensgeschichte J. S. Bachs'', ISBN 978-3-7618-0250-2<br />Bind 5: ''Dokumente zu Leben, Werk, Nachwirken, 1685–1800: Neue Dokumente, Nachträge und Berichtigungen zu Band I – III'', ISBN 978-3-7618-1867-1.

== Referanser ==
=== Fotnoter ===
<references group="f" />
=== Enkeltreferanser ===
<references>
<ref name="refKorff_7">[[#Korff|Korff]]: ''Johann Sebastian Bach'', s.7</ref>
<ref name="refKorff_9">[[#Korff|Korff]]: ''Johann Sebastian Bach'', s.9</ref>
<ref name="refForchert_54">[[#Forchert|Arno Forchert]] s. 54</ref>
<ref name="refForchert_82">[[#Forchert|Arno Forchert]] s. 82</ref>
<ref name="refTLMprologue">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Prologue: Bach and the Notion of "Musical Science».</ref>
<ref name="refTLM-Ambrosius">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Ambrosius Bach and His Family».</ref>
<ref name="refTLM-ambienceofhome">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «In the Ambience of Home, Town, Court, School, and Church»</ref> 
<ref name="refTLM-inthecare">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «In the Care of His Older Brother»</ref> 
<ref name="refTLM-beginnings">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Sebastian's Musical Beginnings»</ref> 
<ref name="refTLM-StMichael">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Choral Scholar at St. Michael's in Lüneburg»</ref>
<ref name="refTLM-Cellecourt">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Böhm, Reinken and the Celle Court Capelle»</ref>
<ref name="refTLM-interim">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «The Interim: Thuringian Opportunities»</ref>
<ref name="refTLM-early">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Early Musical Achievements»</ref>
<ref name="refTLM-arnstadt">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «At the New Church in Arnstadt»</ref>
<ref name="refTLM-firstfruit">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «"First Fruits" and the Buxtehude Experience»</ref>
<ref name="refTLM-Blasius">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «At the Blasius Church in Mühlhausen»</ref>
<ref name="refTLM-firstsix">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «The First Six Years at the Ducal Court»</ref>
<ref name="refTLM-virtuoso">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Clavier Virtuoso and Organ Expert»</ref>
<ref name="refTLM-hilo">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «High and Low Points»</ref>
<ref name="refTLM-princely">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Princely Patronage»</ref>
<ref name="refTLM-trials">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Travels and Trials»</ref>
<ref name="refTLM-canon">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «A Canon of Principles, and Pushing the Limits»</ref>
<ref name="refTLM-materials">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Materials and Metaphysics»</ref>
<ref name="refTLM-family">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Family and Home»</ref>
<ref name="refTLM-balancing">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Balancing Official Duties and Private Business»</ref>
<ref name="refTLM-retreat">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «Retreat, but No Rest»</ref>
<ref name="refTLM-theEnd">[[#Wolff-TLM|Wolff]]: «The End»</ref>
<ref name="refEssays-chorale">[[#WolffEssays|Wolff]]: «On the Recognition of Bach and "the Bach Chorale": Eighteen-Century Perspectives»</ref>
<ref name="refEidam">[[#Eidam|Eidam]]: ''The true life...'' s. 99</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Filmperson}}
* {{Wikiquote-de|Johann Sebastian Bach}}
* {{Wikisource-de}}
* {{Deutsche Biographie|sfz7298}}
* [https://web.archive.org/web/20111122152705/http://www.bam-portal.de/searchExpert.do?action=search&query=Bach+Johann+Sebastian Bachs verk på Bam-Portal]

=== Litteratur, biografier, institusjoner ===
* {{ Kilde bok | forfatter = Fischer, Hans Conrad | utgivelsesår = 2000 | tittel = Johann Sebastian Bach | isbn = 8273417662 | forlag = Hermon | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448045 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Meynell, Esther | utgivelsesår = 1950 | tittel = Johann Sebastian Bach | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102708083 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Norborg, Josef | utgivelsesår = 1950 | tittel = Johann Sebastian Bach | forlag = Arne Gimnes | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042104091 }}
* {{DNB-Portal|11850553X}}
{{Wikisource-de|Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke|Forkel: ''Ueber Johann Sebastian Bachs Leben, Kunst und Kunstwerke'', Leipzig 1802}}
* {{BBKL|b/bach_j_s|autor=Friedrich Wilhelm Bautz|band=1|spalten=320–323}}
* [http://www.musikbibliographie.de:80/SET=2/TTL=1/COLMODE=1/CMD?ACT=SRCHA&IKT=5040&SRT=YOP&TRM=Bach%2C+Johann+Sebastian Litteratur om Johann Sebastian Bach] i ''Bibliographie des Musikschrifttums''
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.zedler-lexikon.de/blaettern/zedlerband.html?bandnummer=s2&seitenzahl=584 Zedler Online]
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.bach.gwdg.de/ Göttinger Bach-Katalog: Databank med J.S. Bachs verk og deres kilder i håndskrift til 1850]
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.zeno.org/Musik/M/Bach,+Johann+Sebastian Tre Bach-biografier på Zeno.org, komplette tekster]
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.erbacher-hof.de/texte/bach_in_leipzig Johann Sebastian Bachs Leben, Schaffen und Ende in Leipzig]
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.bach-leipzig.de/ Bach-Archiv Leipzig]
* {{Språkikon|de|tysk}} [https://web.archive.org/web/20110719065349/http://neue-bachgesellschaft.de/deutsch/index.htm Dt nye Bachselskapets webside]
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.bachhaus.de/ Bachhaus Eisenach]
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.bach.de/ bach.de: Svært grundig beskrivelse av J. S. Bachs liv og verk]
* {{Språkikon|de|tysk}} [http://www.jsba.ch/ Privat ''Johann Sebastian Bach Portal''] {{Wayback|url=http://www.jsba.ch/ |date=20110706234344 }}

=== Diskografier ===
* {{Språkikon|de}} [http://www.s-line.de/homepages/bachdiskographie/ Diskografi over Bach og Bach-familiens verk] {{Wayback|url=http://www.s-line.de/homepages/bachdiskographie/ |date=20110517151709 }} med mye annen informasjon
* [http://jsbach.org/ jsbach.org] – med informasjon om fortolkning

=== Opptak ===
* [http://www.blockmrecords.org/bach/index.htm Komplette orgelverk], spilt av James Kibbie på tyske barokkorgler
* [http://pianosociety.com/cms/index.php?section=21 Piano Society – Bach] {{Wayback|url=http://pianosociety.com/cms/index.php?section=21 |date=20070627050339 }} – Gratis opptak, dels med noter
* [http://www.classiccat.net/bach_js/ Classic Cat – Bach] – Fortegnelse over gratis opptak

=== Online partiturer ===
{{Mutopia|BachJS}}
{{ChoralWiki}}
* {{IMSLP|id=Bach%2C_Johann_Sebastian|cname=Johann Sebastian Bach}}– bl.a. samtlige verk i utgaven til Bach-Gesellschaft (1851–1899) – pdf
* [https://web.archive.org/web/20140417212943/http://www.bh2000.net/score/ Kantater (pianoversjoner) og orgelverk]
* [http://www.noten-klavier.de/noten/inventionen.htm De tostemte invensjonene og andre klavernoter på pdf- og midiformat]
* [http://www.cs.dartmouth.edu/~wbc/tab-serv/tab-serv.cgi?Bach Lutt-tabulatur (moderne intabulering)]
* [https://web.archive.org/web/20070609211547/http://www.cs.ualberta.ca/~wfb/bach.html Bach Cantata Page] – Tekstene til alle Bachs vokalverk
* [http://www.bach-digital.de/ Digitale Bibliotek over Bachs autografe manuskripter]

{{Bach-familien}}
{{Thomaskantorer}}
{{Barokken i musikk}}
{{Autoritetsdata}}

{{utmerket}}

{{STANDARDSORTERING:Bach, Johann Sebastian}}
[[Kategori:Johann Sebastian Bach]]
[[Kategori:Tyske organister]]
[[Kategori:Tyske komponister]]
[[Kategori:Thomaskantorer]]
[[Kategori:Personer fra Eisenach]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]