Redigerer Johan Wilhelm Normann Munthe

{{Infoboks militær person}}
'''Johann Wilhelm Normann Munthe''' (født  [[27. juli]] [[1864]] i [[Bergen]], død [[13. mai]] [[1935]] i [[Beijing]] i [[Kina]]) var en norskfødt kinesisk [[general]], kunstsamler og [[mesén]].

Han flyttet i 1886 til Kina, der han først arbeidet i [[Det kinesiske maritime tollvesen|Det keiserlige maritime tollvesen]] og senere gjorde karriere i det militære og ble generalløytnant. Han var også venn og rådgiver for [[Republikken Kina]]s president [[Yuan Shikai]], som også utropte seg selv til keiser av Kina i 1915. Munthe var en ivrig samler av [[kinesisk kunst]] som han skjenket til [[Vestlandske kunstindustrimuseum]]. Samlingen er en del av de faste utstillingene i museet.

== Liv og familie ==
Munthe var sønn av [[Christopher Munthe]], kjøpmann i [[Bergen]], og hans kone Albertine Normann.<ref name="Huitfeldt">Johanne Huitfeldt: ''General Munthe: Eventyrer og kunstsamler i det gamle Kina'', Oslo C. Huitfeldt Forlag, 1990.</ref> Da faren døde i 1874, flyttet Johan til sin onkel [[Rudolph Normann]] i [[Oslo|Christiania]].<ref name="Huitfeldt" /> Onkelen var militæroffiser med rang av oberst.<ref name="Huitfeldt" /> Munthe fulgte i sin utdannelse samme veg og begynte i 1884 på Kavaleriets underoffiserskole, en utdannelse han fullførte i 1886.<ref name="KNSOO">''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: [[Grøndahl & Søns Forlag]], 1947, s. 81.</ref>

Etter endt utdannelse reiste Munthe i 1886 til [[Kina]], der han resten av sitt liv var virksom i tollvesenet og den kinesiske hæren. Han returnerte kun en gang til hjemlandet, i 1907. Munthe ble samme år gift med Georgine Arentz Nielsen, født Berg (1870–1916).<ref name="Blom">S. Blom: ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden'', Oslo: A. M. Hanches forlag, 1934, s. 63.</ref> I 1919 giftet han seg med den [[Tyskland|tyskfødte]] forfatteren [[Alexandra Munthe|Alexandra von Herder]], datter av [[Alexander von Herder]] og [[Anna Sylvia Wilding von Königsbrück]].<ref name="Blom" /> Hun var gift første gang med [[Storbritannia|briten]] [[Frederick W. Grantham]].<ref name="Ramsay">Alex. Ramsay: ''The Peking who's who. 1922'', Peking: Tientsin Press, s. 24.</ref> Munthe ble gjennom ekteskapet med Alexandra stefar til [[Alexander Grantham]],<ref name="Grantham">Alexander Grantham: ''Via ports: From Hong Kong to Hong Kong'', Hong Kong: Hong Kong University Press, 1965, s. 10.</ref> senere guvernør for den britiske kolonien [[Hongkong]].

Munthe behersket [[standardkinesisk|mandarin-kinesisk]] og talte språket feilfritt.<ref name="Grantham" /><ref name="Fleming">Peter Fleming: ''The siege at Peking'', London: Hart-Davis, 1959, s. 201.</ref> I Kina levde Munthe som [[avholdsmann]].<ref name="Huitfeldt" /> Han sluttet seg til det amerikanske religiøse trossamfunnet [[Kristen Vitenskap]].<ref name="Huitfeldt" />

Munthe døde 18. desember 1935 i [[Beijing]] og ble begravet på den britiske kirkegården i [[Tientsin]]. Begravelsen skal ha vært storslått med 32 mann som bar kisten fra kirken til jernbanestasjon, og militær æresvakt på toget til Tientsin. Begravelsen ble omtalt i norske og utenlandske aviser.<ref name="Bulie" />

== Virke i det kinesiske tollvesenet ==
I Kina etablerte Munthe seg i havnebyen [[Tianjin]]. I 1887 fikk han ansettelse i Det keiserlige maritime tollvesen, som på den tiden var under ledelse av utenlandske embetsmenn og med mange tjenestemenn fra mange land, herunder mange fra Norge.<ref name="Huitfeldt" /> [[Iver Munthe Daae]], Munthes eldre slektning («filleonkel»<ref name="Bulie">Bulie, Kåre: [http://prosa.no/bokanmeldelser/kina-generalen/ Kina-generalen] {{Wayback|url=http://prosa.no/bokanmeldelser/kina-generalen/ |date=20180430114200 }}. ''Prosa'', nr 2018.</ref>), var på denne tiden generalinspektør i det kinesiske tollvesenet. Her lærte Munthe seg også det kinesiske språk.

Munthe var i tolltjenesten også stasjonert i [[Yantai]] og [[Ningbo]],<ref name="Huitfeldt" /> og tjenestegjorde også i tollvesenet i [[Korea]].<ref>Alexander Grantham: ''Via ports: From Hong Kong to Hong Kong'', Hong Kong: Hong Kong University Press, 1965, s. 127.</ref> Munthe vendte i en periode fra 1909 til 1911 tilbake til tolltjenesten i Tianjin, nå som underdirektør.<ref name="Blom" /><ref name="Ramsay" />

== Militær karriere i Kina ==
I 1894 innledet Munthe sin militær karriere i Kina ved å melde seg frivillig til kinesisk tjeneste under [[Første kinesisk-japanske krig|den første kinesisk-japanske krig]].<ref name="Ramsay" /> Krigen, som gjaldt kontrollen over [[Korea]], ble utkjempet 1894-1895 og endte med japansk seier. Munthe fikk en stilling i Den nye keiserlige hær under [[Yuan Shikai]], der han virket som instruktør i kavaleriet, med sikte på å modernisere den kinesiske hær etter europeisk mønster.<ref name="Huitfeldt" /> Etter krigen ble Munthe i årene 1895 til 1900 satt til å lede omorganiseringen av kavaleriet.<ref name="Huitfeldt" /> I 1897 oppnådde Munthe å bli utnevnt til kinesisk embetsmann, [[Mandarin (embedsmann)|mandarin]],<ref name="Blom" /> noe som i utgangspunktet skulle være umulig for en ikke-kineser.

Under [[bokseropprøret]] i [[1900]] gikk Munthe i [[åttenasjonsalliansen]]s tjeneste, der han ble tilknyttet den [[Russland|russiske]] generalstaben.<ref name="Blom" /> Hans kunnskaper om kinesiske forhold kom der russerne til nytte og Munthe fungerte som kjentmann og etterretningsoffiser.<ref>Arnold Henry Savage-Landor: ''China and the allies'', 2. bind, London: Heinemann, 1901, s. 386.</ref> Munthe deltok i kampene ved [[Tianjin]] og kom sammen med russiske styrker den britiske øverstkommanderende Seymour og hans tropper til unnsetning.<ref name="Ramsay" /> Munthe deltok så i framrykningen mot Beijing og organiserte det første internasjonale toget som kom igjennom fra Tianjin til Beijing.<ref name="Grantham" /> I Beijing kjempet Munthe i fremste rekke da byen ble inntatt 14. august 1900. Sammen med den russiske general Vassilievski kom Munthe, som de to første europeere, gjennom murene i den beleirede byen.<ref>Arnold Henry Savage-Landor: ''China and the allies'', 2. bind, London: Heinemann, 1901, s. 174.</ref><ref>Peter Fleming: ''The siege at Peking'', London: Hart-Davis, 1959, s. 202.</ref> For sin modige innsats ble Munthe tildelt den russiske [[Sankt Georgsordenen]].<ref name="Ramsay" />

I 1901 gikk Munthe tilbake til tjenesten i den kinesiske hær, stadig under Yuan Shikai.<ref name="Huitfeldt" /> I 1902 ble Munthe av Yuan Shikai utnevnt til oberst og adjutant.<ref name="Ramsay" /> I 1909 ble Munthe forfremmet til generalmajor.<ref name="Ramsay" /> Da Yuan Shikais posisjon ble svekket under regentskapet for barnekeiser [[Puyi]], trådte Munthe ut av militær tjeneste og vendte tilbake til arbeid i tollvesenet i Tianjin.

Munthe var nært knyttet til Yuan Shikai, som etter revolusjonen i [[1911]] ble Kinas første president. I 1911 gikk Munthe tilbake til den kinesiske hæren, nå som generalløytnant.<ref name="Ramsay" /> Han ble tilknyttet president Yuan som rådgiver fra 1911 til 1916.<ref name="Ramsay" /> Munthe virket fra 1911 også som rådgiver for Kinas Krigsdepartement.<ref name="Huitfeldt" />

Fra 1914 var Munthe kommandant for vaktstyrkene i [[Legasjonsområdet i Beijing]],<ref name="Huitfeldt" /><ref name="KNSOO" /><ref name="Ramsay" /> som kinesiske myndigheter opprettet for å opprettholde sikkerhet for de utenlandske diplomatiske representasjoner. Denne spesielle politistyrken besto ellers av kinesere.<ref name="Grantham" /> Munthe hadde som sjef for legasjonsvakten rang av generalløytnant.<ref name="Ramsay" /> Han hadde denne stillingen inntil sin død i 1935.

== Senere liv ==
Etter endt karriere i den kinesiske hær forsøkte Munthe seg som forretningsmann.<ref name="Erlandsen">Hans Christian Erlandsen: «Historien om Johan Wilhelm Normann Munthe. Norsk toppembetsmann i det keiserlige Kina», ''Stat & styring'', nr. 2, 2000, s. 40-43.</ref> Han var fra 1921 til 1926/1927 involvert i bankvirksomhet. [[The Sino-Scandinavian Bank]] ble startet i 1921 og startet året etter seddelutgivelser, med Munthes signatur og med vikingskip blant motivene på sedlene.<ref>John E. Sandrock: [http://www.thecurrencycollector.com/pdfs/Foreign_Banks_in_China_Part-III.pdf ''Foreign Banks in China, Part III - Republic Of China Issues (1912-1945)''], The Currency Collector og [http://www.janeriks.no/Banknotes/sino-scand.htm «The Sino-Scandinavian Bank»], ’’janeriks’’.</ref>

== Samlervirksomhet ==
Omkring 1895 tok Munthe til å samle på kinesisk kunst og kunsthåndverk, en virksomhet han fortsatte med til slutten av 1920-årene.<ref name="Huitfeldt" /> Munthe samlet billedkunst, men også [[porselen]], [[bronse]]- og [[jade]]gjenstander, skulpturelle gjenstander, drakter, uniformer og våpen. Hans sentrale posisjon og tilknytningen til ledende politikere, skaffet ham tilgang til objekter.<ref name="Huitfeldt" />

Ved besøk i hjemlandet i 1907 overdro Munthe de første kinesiske kunstgjenstandene til [[Vestlandske Kunstindustrimuseum]] i Bergen. I de påfølgende år, fram til konens død i 1916, sendte Munthe flere forsendelser med gjenstander til Norge. En del av hans samling gikk tapt i husbrann i 1911, men Munthe fortsatte samlervirksomheten. Stesønnen beskriver hvordan kinesiske antikvitetshandlere i 1925 regelmessig oppsøkte Munthe i hans hjem for å selge objekter.<ref name="Grantham" /> Gjennom samarbeid med amerikaneren Charles R. Arrott fikk Munthe i 1925 dokumentert og katalogisert den samlingen han da hadde i Kina.<ref name="Huitfeldt" /> I årene 1930 til 1935 fulgte flere forsendelser av gjenstander til Norge. Etter å ha kommet i kontakt med forskeren William B. Pettus ble deler av samlingen to år senere sendt til [[USA]], med tanke på salg der inntektene skulle gå til et humanitært fond. Først i 1964 ble disse gjenstandene brakt til Bergen.<ref>Sissel Hamre Dagsland: «Kinesiske skatter fram i lyset», ''Bergens Tidende'', 20. mai 1994, s. 39.</ref>

Det er reist spørsmål omkring omstendighetene rundt måten Munthe tilegnet seg gjenstandene.<ref>Torbjørn Færøvik: [http://blog.kinaforum.com/2010/05/johan-wilhelm-normann-munthe-general-og.html  «Johan Wilhelm Normann Munthe. General og kunstsamler i Midtens rike»], Kinaforum.</ref> Selv om Munthe framhevet at gjenstandene ble kjøpt, kan noen av dem ha stammet fra plyndrede kinesiske palasser og templer eller være framkommet for salg ad annen, ulovlig veg. Det har også vært pekt på at gjenstander kan ha vært ført ut av Kina uten samtykke fra landets myndigheter.<ref>Sidsel Valum: «Samling i gråsonen», ''Dagens Næringsliv'', 2. april 2005, s. 32.</ref> Muligheten for at Kina vil kreve samlingen tilbakeført er også antydet.<ref>Bjørn Westlie: «Det store skattkravet», ''Dagens Næringsliv'', 20. august 1994, s. 14.</ref>

En del av det omkring 2500 gjenstandene Munthe donerte er utstilt i [[Kinasamlingen i Vestlandske kunstindustrimuseum|Kinasamlingen]]<ref>[http://www.bergenartmuseum.no/Default.asp?enhet=kunstindustri&kat=237&sp=1 Kinasamlingen] {{Wayback|url=http://www.bergenartmuseum.no/Default.asp?enhet=kunstindustri&kat=237&sp=1 |date=20080420074730 }}, Vestlandske Kunstindustrimuseum.</ref> ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Blant gjenstandene er en samling søyler fra [[Beijings gamle keiserlige sommerpalass]], i 2013 ble det inngått en avtale om å returnere syv av disse søylene fra museet i Bergen til palassmuseet i Beijing.<ref>NRK Dagsrevyen 16.12.2013.</ref> [[Iver Munthe Daae]] var også en ivrig samler av kinesisk kunst.

== Utmerkelser ==
Munthe ble tildelt en rekke [[Orden (utmerkelse)|ordener]] i løpet av sitt virke.<ref name="Blom" /> Han ble 16. oktober 1907 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], forfremmet til kommandør 22. august 1910 og til kommandør med stjerne 30. juni 1915 «for betydelige tjenester ydet Norge og norske interesser i Kina.» Munthe ble også utnevnt til kommandør av 1. grad av den danske [[Dannebrogordenen]]. Av [[Frankrike]] ble han hedret med utnevnelse til kommandør av [[Æreslegionen]], samt utnevnelse til offiser av [[Ordre des Palmes académiques (Frankrike)|l’Instruction publique]]. Han mottok også de russiske utmerkelsene 1. klasse av [[Sankt Stanislaus-ordenen]] og 4. klasse av [[Sankt Georgs-korset]]. Munthe ble utnevnt til 2. klasse med stjerne av [[Kroneordenen (Preussen)|Den prøyssiske krones orden]] og kommandør av [[Italias kroneorden]]. Han var innehaver av kommandør av 1. klasse av den svenske [[Sverdordenen]]. Munthe mottok to kinesiske ordener. Han ble utnevnt til 2. klasse 3. grad av [[Den dobbelte drageorden]] og ble tildelt 2. klasse av [[Det gylne aks' orden]].

Munthe ble tildelt innsettelsesmedaljene for presidentene [[Yuan Shikai]] og [[Xu Shichang]].<ref name="Ramsay" /> Han ble også dekorert med den russiske krigsmedaljen for krigen 1900–1901.<ref name="Ramsay" />
{{Krigsutmerkelser
 |pos=midtstilt
 |{{stripe|St. Olavs Orden – kommandør med stjerne|lenke=St. Olavs Orden|bilde=St Olavs Orden kommandør med stjerne stripe.svg}}
 |{{stripe|Dannebrog-ordenen – kommandør 1. grad|lenke=Dannebrogordenen|bilde=Order of the Dannebrog K1.svg}}
 |{{stripe|Sverdordenen – kommandør 1. klasse|lenke=Sverdordenen|bilde=Royal Order of the Sword - Commander 1st Class BAR.svg}}
 |{{stripe|Æreslegionen – kommandør|lenke=Æreslegionen|bilde=Legion Honneur Commandeur ribbon.svg}}
 |{{stripe|De akademiske palmer – offiser gyldne palmer|lenke=Ordre des Palmes académiques (Frankrike)|bilde=Palmes academiques Officier ribbon.svg}}
 |{{stripe|Italias kroneorden – kommandør|lenke=Italias kroneorden|bilde=Commendatore OCI Kingdom BAR.svg}}
 |{{stripe|Den prøyssiske kroneorden – 2. klasse med stjerne|lenke=Kroneordenen (Preussen)|bilde=PRU Order of Crown ribbon.svg}}
 |{{stripe|Sankt Stanislaus-ordenen – 1. klasse|lenke=Sankt Stanislaus-ordenen|bilde=RUS Order św. Stanisława (baretka).svg}}
 |{{stripe|Sankt Georgs-korset – 4. klasse|lenke=Sankt Georgs-korset|bilde=RUS Cross of Saint George ribbon 2000.svg}}
 |{{stripe|Krigsmedaljen 1900–1901|lenke=Krigsmedaljen Bokseropprøret|bilde=RUS Imperial Andrew-Vladimir ribbon.svg}}
 |{{stripe|Den dobbelte drageorden – 2. klasse 3. grad|lenke=Den dobbelte drageorden|bilde=Order of the Double Dragon (Empire of China).png}}
 |{{stripe|Det gylne aks' orden – 2. klasse|lenke=Det gylne aks' orden|bilde=Ribbon Bar - bilde mangler.png}}
 |{{stripe|Yuan Shikai innsettelses-medalje|lenke=Yuan Shikai innsettelsesmedalje|bilde=Ribbon Bar - bilde mangler.png}}
 |{{stripe|Xu Shichang innsettelses-medalje|lenke=Xu Shichang innsettelsesmedalje|bilde=Ribbon Bar - bilde mangler.png}}
}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Johanne Huitfeldt: ''General Munthe: eventyrer og kunstsamler i det gamle Kina''. Huitfeldt, 1990. ISBN 82-7003-096-1 (''Engelsk utgave 1996'')
* [[Jorunn Haakestad]]: ''Porselen og revolusjon - Johan Munthe og Kina-samlingen i Bergen''. Fagbokforlaget, 2018. ISBN 9788245019766

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Munthe, Johann Wilhelm Normann}}
[[Kategori:Norske kunstsamlere]]
[[Kategori:Norske filantroper]]
[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1864]]
[[Kategori:Dødsfall i 1935]]