Redigerer Johan Throne Holst

{{Infoboks politiker
| verv = [[Norges Industriforbund|Norges Industriforbunds president]]
| periode = 1930–1933
| forgjenger = [[Hans Blom Peterson]]
| etterfølger = [[Birger Fjeld Halvorsen]]
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets2 = {{Nowrap|[[liste over stortingsrepresentanter for Oslo|Kristiania]]s 4. krets, Hammersborg}}
| periode2 = 1. januar 1910–31. desember 1912
}}
'''Johan Throne Holst''' (født [[7. februar]] [[1868]] i [[Trondhjem]], død [[13. februar]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en norsk industrileder. Han er en av Norges mest markante industriledere gjennom tidene.<ref name="NBL" /> Under hans lederskap ble [[Freia|Freia Chocolade-Fabrik]] en mønsterbedrift og landets dominerende sjokoladefabrikk. Ifølge biograf [[Erik Rudeng]] var Holst «mellomkrigstidens fremste politiske pådriver for moderne samfunnsforskning og bedriftenes medansvar for kunst og vitenskap».<ref name="NBL" /> Freia fikk en moderne kantine, egen park for de ansatte, landets første [[Hasle Hageby|hageby for arbeidere]], landets første bedriftslege og 48 timers arbeidsuke, også som første bedrift i Norge. Med sitt vektige forfatterskap fremstår Holst som samtidens fremste intellektuelle industrimann.<ref name="NBL" /> Han var [[stortingsrepresentant]] fra [[Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1907–1921|valgkretsen «Hammersborg» i Oslo]] for [[Frisinnede Venstre]] 1910–1912.

== Bakgrunn ==

=== Familie ===
Han kom fra en velstående byfamilie av jurister, godseiere og kjøpmenn. Han ble født i Trondhjem i 1868 som sønn av kjøpmann Johan Martinus Brodtkorb Holst (1829–1913) og Josefa Gørvell (1835–1913). Han var dattersønns sønn av biskop [[Mathias Bonsach Krogh]], bror av medisinprofessor [[Peter F. Holst]] (1861–1935) og overlege [[Alexander Holst (lege)|Alexander Holst]] (1866–1947). Han var farbror av lege [[Johan Martin Holst]] (1892–1953).

Johan Throne Holst giftet seg i 1894 med Hanna Richter Jenssen (1873–1952), datter av brukseier [[Hans Peter Jenssen (1848–1902)|Hans Peter Jenssen]] (1848–1902) og Signe Klingenberg (1852–1925). Etterslekten tok familienavnet Throne-Holst.<ref name="Sjokoladekongen2">{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article787039.ece|tittel=Sjokoladekongen|dato=17. januar 2007|verk=Adresseavisen|forfatter=Brissach, Ingrid J.|besøksdato=2011-07-31|arkiv-dato=2017-03-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170312124834/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article787039.ece|url-status=yes}}</ref>

Ekteparet fikk to sønner; industrilederne [[Henning Throne-Holst]] (1895–1980) og [[Harald Throne-Holst]] (1905–1996). De fikk også en datter som ble mor til sosialpsykolog [[Harriet Holter]] (1922–1997).

=== Oppvekst ===
Han vokste opp i familiens forretningsbygg i [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]] 8, kalt Holstgården eller Erichsengården, i Trondhjem. Somrene ble tilbragt på Østmarken gård, som faren eide 1876–1896.<ref name="Sjokoladekongen" /> 

== Tidlig karriere ==
Holst avsluttet sin utdannelse allerede i 1. gymnasklasse ved [[Trondheim katedralskole|Trondhjems katedralskole]] og begynte som ekspeditør i farens kolonialforretning, J.M. Holst Vin og Kolonialvarer Engros & Detail. I sine memoarer beskriver han seg selv, med hensyn til sine skolefaglige anlegg, som «lite receptivt anlagt for å kunne tilegne mig de teoretiske kunnskaber som må danne grunnlaget for en hvilken som helst tjener i vitenskapens rike».<ref name="Sjokoladefabrikken" /> Hjembyen levnet han lite ære og beskrev denne som et «trangt sladrehull».<ref name="Sjokoladefabrikken" /> I 1887/1888 hadde han et avgjørende utenlandsopphold, hvor han gikk handelsskole og virket som bokholder i [[Hamburg]]. Han skal ha gjort mottoet over inngangsporten til [[Hamburg-Amerikalinjen]], ''Mein Feld ist die Welt'', «Mitt virkeområde er hele verden», til en personlig ambisjon.<ref name="NBL" /> Han var deretter handelsagent i Kristiania frem til 1892.<ref name="MBL" />

== Sjokoladefabrikken Freia ==
[[Fil:Freiauret_egertorget_oslo.jpg|thumb|«Freiauret» på hustaket til Thunegården ved [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] i Oslo er et velkjent reklameskilt for sjokoladeprodukter fra Freia. Skiltet har logo, neonlys og klokke og ble oppsatt i 1909.{{Byline|Kjetil Bjørnsrud}}]]
[[Fil:Freia Chocoladefrabrikk Oslo.jpg|thumb|Freias fabrikk på Rodeløkka i Oslo sett fra [[Gøteborggata (Oslo)|Gøteborggaten]].]]

I 1892 kjøpte han den nyoppstartede Freia Chocolade-Fabrik, som hadde syv ansatte og tilhold i en rønne på [[Rodeløkka]] i Kristiania. Kjøpesummen var 9&nbsp;000 kroner.<ref name="Sjokoladefabrikken" /> Han var disponent fra 1898 og administrerende direktør fra 1918. Han utviklet fabrikken til å bli Nordens største i sitt slag, og allerede i 1899 hadde den en markedsandel på 28&nbsp;% i Norge. I 1898 hadde fabrikken blitt et aksjeselskap med 150&nbsp;000 kroner i aksjekapital.<ref name="Sjokoladefabrikken" /> Holst brukte utenlandske selskaper, deriblant [[Carlsberg]], [[Unilever]], [[Chocolat Menier]] og [[Cadbury]], som forbilder, og i 1913 hadde markedsandelen steget til 52&nbsp;%.<ref name="NBL" /> Freia gjorde seg ledende med sin produksjonsmessige innovasjon, store produktutvikling og nye former for markedsføring.<ref name="Sjokoladefabrikken" /> I 1914 ble en egen reklamesjef ansatt, og Throne Holst hadde tilknyttet seg en ledergruppe.<ref name="Sjokoladefabrikken" /> 

Det ble etablert datterselskaper i Danmark og Sverige, et utsalg i Paris og tanker om en fabrikk i London. Men mellomkrigstiden bød på trange økonomiske kår, og blant utenlandssatsningene var det bare [[Marabou|AB Chokladfabriken Marabou]] i Sverige som overlevde. 

Freia klarte å utkonkurrere alle de andre små sjokoladefabrikkene i Norge, med unntak av [[Minde Chokoladefabrik]], [[A. Bergene]] og [[Nidar]].<ref name="Sjokoladefabrikken" />

=== Sukkerkjøp for den norske regjering ===
Under den første verdenskrig reiste han et privat initiativ sammen med grosserer Einar Christensen om å gjøre et betydelig sukkerinnkjøp fra Tyskland på regjeringens vegne, hvilket tilfredsstilte det norske markedets behov for sukker til rimelige priser.<ref name="MBL" />

=== Industrielt program ===
Holst lanserte i 1914 sitt industrielle program i boken ''Industri og industrielle problemer'', hvor han beskrev de nye storbedriftenes særlige ansvar for å sikre arbeidernes miljø og utviklingsmuligheter. I et foredrag til [[Norges Industriforbund]] sa han at en «dyptgående videnskapelig undersøkelse vil vise at individuell og social frihet og arbeidsglede er viktige faktorer i det økonomiske fremskritt.»<ref name="Virksomme" /> Blant Holsts velferdsordninger var hygienereformer, helsekontroll, landets første hageby for arbeidere, landets første bedrift med 48 timers arbeidsuke, den moderne kantinen [[Freiasalen]] og en egen park for de ansatte, [[Freiaparken]]. I 1907 opprettet fabrikken et eget kjemisk laboratorium, og i 1916 ansatte man landets første bedriftslege, [[Carl Schiøtz]], som senere ble professor i hygiene og bakteriologi. Holst opprettet flere legater, blant andre A/S Freia Chocolade-Fabriks medisinske fond og et større fond for ernæringsforskning, som ble oppkalt etter ham selv, og som først og fremst skulle lønne et professorat i faget.

Et annet moment i Holsts industrielle program var at ansatte skulle gis adgang til del i utbyttedeling, andelsordninger og aksjeselskaper som tar «direkte sigte paa arbeidernes indtræden som medeiere».<ref name="NBL" /> Dette skulle medvirke til «borgerliggjørelse av arbeiderklassen», som også innebar at de ansatte fikk tilgang på kulturelle goder, hvilket førte til en desentralisering og demokratisering av industrikapitalen. Tankegangen om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene var en kjent europeisk industritradisjon, men ble sterkt kritisert av [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], som først aksepterte dette i 1990-årene.<ref name="NBL" />

== Verv ==
Han hadde en lang rekke verv i næringslivet, blant annet som varamedlem av [[Norges Bank]]s direksjon 1911–1915, medlem av Den departementale komité om næringsmidler i 1912, medlem av Statens industriråd, handel- og sjøfartsråd og finansråd 1917–1918, medlem av [[Kristiania Handelsstands Forening]]s 50-mannsutvalg, medlem av [[Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri]]s hovedstyre, styreformann i [[Den norske Handelsbank]] i 1923, president i Norges Industriforbund 1930–1933, formann i Den konsultative nevnd for mellemeuropeiske handelspolitiske spørsmål i 1933 og medlem av Det handelspolitiske kriseråds arbeidsutvalg 1934–1936.

== Politisk arbeid ==
[[Fil:Norsk forhandlingsdelegasjon USA 1 verdenskrig.jpg|thumb|Throne Holst (foran, første fra høyre) som medlem av den norske forhandlingsdelegasjonen i USA under den første verdenskrig. {{Byline|Bain News Service}}]]

Holst tok med seg sine erfaringer og tanker fra næringslivet og inn i politikken. Han var medlem av [[Oslo bystyre|Kristiania bystyre]] for [[Venstre]]<ref name="Sjokoladefabrikken" /> 1904–1910 og stortingsmann 1910–1912. Han ble valgt fra Kristianias 4. krets, Hammersborg, med støtte fra Frisinnede Venstre og [[Høyre]]. Hammersborg krets bestod av [[Johannes kirke|Johannes menighet]], [[Akershus festning]], [[Oslo domkirke|Vår Frelsers menighet]], [[Jakob kirke|Jakob menighet]] og deler av [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighets menighet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet (red.)|år=1906|artikkel=Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906|tittel=Tillæg til norske Forfatningslove|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Steenske bogtrykkeri og forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052806042|side=51}}</ref> På Stortinget var han i hele perioden medlem av [[Stortingets budsjettkomité]] og [[Lagtinget]], men hadde flere permisjoner. Han var blant grunnleggerne av Frisinnede Venstre, som ikke ble gjenreist etter den andre verdenskrig, men for en stor del gikk opp i Høyre. Tanken beskrevet av Holst om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene, har senere blitt videreført av Høyre under betegnelsen «[[selveierdemokrati]]et», som et alternativ til [[sosialisme]]ns arbeiderstyrte bedrifter.

1920-årenes økonomiske kriser og arbeidskonflikter gjorde at han sluttet seg til den [[bolsjevisme|antibolsjevikiske]] foreningen [[Vort Land (finansieringsgruppe)|Vort Land]].<ref name="NBL" /> Omkring 1930 søkte han kontakt med nye politiske elementer som [[Vidkun Quisling]], [[Frederik Prytz]] og [[Herman Harris Aall]] og inkluderte disse i sin omgangskrets.<ref name="NBL" /> Holst deltok i såkalte herremiddager frem til 1932 og deltok i utformingen av [[Nordisk Folkereisning]], men meldte seg ikke inn i etterfølgeren [[Nasjonal Samling]].<ref name="NBL" /> Han tok offentlig avstand fra Quisling i en artikkel i ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' den 21. september 1933.<ref name="NBL" /> 

Han la økonomisk til rette for den nye økonomiske vitenskapen anført av [[Ragnar Frisch]] og for planene om en norsk samfunnsforskning. Holst gikk inn for et alternativ til [[liberalisme]]n og sosialismen, en «opplyst og reformert [[kapitalisme]]».<ref name="NBL" /> I 1941 var Holst en del av mindretallet i Norges Industriforbund som protesterte mot samarbeidslinjen overfor den tyske okkupasjonsmakten.

[[Fil:Throne holst grav.jpg|thumb|Johan Throne Holsts grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo]]

== Utmerkelser ==
Han var ridder av [[St. Olavs Orden]] fra 1923 og æresmedlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].<ref name="MBL" /> 

[[Johan Throne Holsts plass (Oslo)|Johan Throne Holsts plass]] i Oslo og [[Throne Holsts allé]] i Trondheim er oppkalt etter ham.

== Biografi ==

* {{ Kilde bok | forfatter = Holst, Johan Throne | utgivelsesår = 1941 | tittel = Erindringer og refleksjoner | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020101001 | side = }} 

== Referanser ==
<references>
<ref name="MBL">{{Kilde bok|url=https://runeberg.org/merkbio/0421.html|forfatter=Hoffstad, Einar|utgivelsesår=1935|tittel=Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet?|forlag=Yrkesforlaget|utgivelsessted=Oslo|side=343–344}}</ref>
<ref name="NBL">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Johan_Throne_Holst|forfatter=Rudeng, Erik|tittel=Johan Throne Holst|verk=Norsk biografisk leksikon}}</ref>
<ref name="Sjokoladefabrikken">{{Kilde www|url=http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/ledelse/article48702.zrm|forfatter=Hopland, Steinar A.|tittel=Throne Holst og sjokoladefabrikken|verk=Ukeavisen Ledelse|dato=5. september 2008}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Sjokoladekongen">{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article787039.ece|forfatter=Brissach, Ingrid J.|tittel=Sjokoladekongen|verk=Adresseavisen|dato=17. januar 2007|besøksdato=2011-07-31|arkiv-dato=2017-03-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170312124834/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article787039.ece|url-status=yes}}</ref>
<ref name="Virksomme">{{Kilde www|url=http://virksommeord.uib.no/taler?id=4424|forfatter=Holst, Johan Throne|tittel=Økonomisk orientering og videnskapelig forskning|utgiver=Virksomme ord|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130429105928/http://virksommeord.uib.no/taler?id=4424|arkivdato=2013-04-29}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Haukaas, Kaare|utgivelsesår=1947|tittel=Johan Throne Holst 7.febr. 1868 - 13.febr. 1946 : J. Throne Holsts forfatterskap|utgivelsessted=Oslo}}
* {{Kilde bok|forfatter=Holst, Johan Throne|utgivelsesår=1941|tittel=Erindringer og refleksjoner|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo}}
* {{Kilde bok|forfatter=Holst, Johan Throne|utgivelsesår=1914|tittel=Industri og industrielle problemer : belyst ved erfaringer fra A/S Freia Chocolade Fabrik|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania}}
* {{Kilde bok|forfatter=Holst, Johan Throne|utgivelsesår=1928|tittel=Interessefellesskap i industrien|utgivelsessted=Oslo|kommentar=Særtrykk av ''Samtiden''}}
* {{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914|utgivelsessted=Kristiania|utgivelsesår=1914|bind=1|side=401}}
* {{Kilde bok|forfatter=Rudeng, Erik|artikkel=Johan Throne Holst|redaktør=Helle, Knut|utgivelsesår=2001|tittel=Norsk biografisk leksikon|utgave=2|bind=4|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo}}
* {{Kilde bok|forfatter=Rudeng, Erik|utgivelsesår=1989|tittel=Sjokoladekongen : Johan Throne Holst – en biografi|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-00-02792-9}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{NBL|Johan_Throne_Holst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Holst, Johan Throne}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Frisinnede Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912]]
[[Kategori:Norske konsernsjefer]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Oslo]]
[[Kategori:Norges Industriforbund]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]