Redigerer Johan Thoresen

{{Infoboks person med verv
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| fra = 1. januar 1892
| til = 31. desember 1906
| valgkrets = [[Akershus amt]]
}}
'''Johan Thoresen''' (1857–1918) var en norsk politiker og sagbruksarbeider i [[Lillestrøm (by)|Lillestrøm]]. Han var [[stortingsrepresentant|stortingsmann]] for [[Akershus amt]] fra 1892 til 1906 og tilhørte partiet [[Høyre]]. Han var den første arbeideren som ble valgt inn på Stortinget.<ref name="Hals">{{Kilde artikkel|forfatter=Hals, Harald|år=2002|tittel=Høyres arbeiderbevegelse cirka 1884–1912|publikasjon=Arbeiderhistorie: Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek|side=158–183|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018070981050_001|issn=0801-7778}}</ref>

== Liv og virke ==
Han ble født på en [[husmann]]splass i [[Kirkebygda (Enebakk)|Kirkebygda]] i [[Enebakk]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kirkeby, Birger|år=1984|tittel=Enebakk bygdebok. Bind 2: Gards- og slektshistorie for vestre og søndre delen av Kirkebygda og Hammeren med Skåka|utgiver=Enebakk kommune|side=260|isbn=82-990814-3-2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050708005}}</ref> Da faren Thorer døde, ble alt familien eide solgt på auksjon, og 10 år gamle Johan og hans 13 år gamle bror August måtte ut for å arbeide. De begynte ved Brandvalsaga i Lillestrøm, mens de ennå gikk skole, og to år senere ved Lillestrøm dampsag og høvleri (Hønensaga).<ref name="Hals bygdebok">{{Kilde bok|forfatter=Hals, Harald|år=1978|tittel=Lillestrøms historie|bind=1|side=244–250 og 266–268|utgiver=Skedsmo kommune|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101408066}}</ref><ref name="Lindstøl">{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg|utgivelsessted=Kristiania|side=885–886|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104}}</ref><ref name="nekrolog">{{Kilde artikkel|tittel=Nekrolog|avis=Akershus|dato=25. juli 1918|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_akershus_null_null_19180725_33_84_1}}</ref>

Da storebroren stiftet egen familie, overtok 16 år gamle Johan forsørgeransvaret for moren og to yngre søsken, som han i mange år bodde sammen med. Han bygde seg eget lille hus i 1885, da han selv giftet seg.<ref name="Hals bygdebok" />

Thoresen ble forfremmet til sagmester som 16-åring. Da han ble stortingsmann, var han kløvsagmester, det vil si spesialist på kløving av trevirke. Han ble senere arbeidsformann på bruket.<ref name="Lindstøl" />

Johan Thoresen kom fra en dypt religiøs familie. Både Johan og August hadde lederroller innen Skedsmo indremisjonsforening (knyttet til [[Det norske lutherske Indremisjonsselskap|Lutherstiftelsen]]), Lillestrøm ynglingeforening ([[KFUM]]) og totalavholdsarbeid.<ref name="Hals bygdebok" /> Det var mest arbeidere i Lillestrøm og på [[Strømmen]] som sluttet seg til de kristelige organisasjonene, og «politisk sett var alle disse foreningene sterkt konservative».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hals, Harald|år=1978|tittel=Lillestrøms historie|bind=1|side=217|utgiver=Skedsmo kommune|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101408066}}</ref>

=== Politiske verv ===
Han ble sent politisk interessert, men tok opp arven etter sin storebror da denne døde i 1889, etter å ha blitt varamann til Stortinget. Han ble valgt inn i skolestyret i Skedsmo. Foran stortingsvalget i 1891 ble det dannet en «arbeidergrunnlovsforening» i Skedsmo, og Høyre vant nok en gang [[valgmann|valgmennene]] fra prestegjeldet. Høyres valgmenn i Akershus amt pekte på Johan Thoresen som arbeidernes representant, med støtte fra brukseierne og indremisjonen. Han ble dermed den første arbeideren på Stortinget.<ref name="Hals" /><ref name="Hals bygdebok" />

Nesten hele sin tid på Stortinget satt han i [[Stortingets sosialkomité]].<ref name="Lindstøl" /><ref name="Hals" /> Han var mer opptatt av sosiale enn politiske reformer, blant annet trygder og forsikringer for arbeidere og billige lån til arbeiderboliger og småbruk.<ref name="Hals" /><ref name="Hals bygdebok" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1884|tittel=Høyres historie. Bind 1: Drømmen om borgerlig samling, 1884–1918|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-04990-3|side=171|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071301035}}</ref> Han mente at arbeiderne trengte mer beskyttelse enn bøndene da Stortinget behandlet tollen på forbruksvarer, og han var kritisk til høye lønninger og pensjoner for embedsmenn.<ref name="Hals" /><ref name="Hals bygdebok" />

Ved stortingsvalget i 1894 valgte Høyre flere arbeiderrepresentanter, og Thoresen ble oppfattet som en leder for dem, men avviste selv at de opptrådte som noen gruppe. De var stort sett [[pietisme|pietister]] og hadde et [[paternalisme|paternalistisk]] syn på arbeidsgiverne. Thoresen var skeptisk til fagorganisering, påbud om fabrikktilsyn og forbud mot barnearbeid og nattarbeid for ungdom, sannsynligvis i redsel for arbeidsløshet. De konservative arbeiderforeningene av 1894 organiserte seg i det som senere ble [[Norges Borgerlige Arbeiderorganisasjon]].<ref name="Hals" />

Thoresen tok sjelden ordet i plenumsdebattene, men på grunn av sin bakgrunn var han godt kjent. Han måtte tåle mange nedvurderinger av sine evner og harde karakteristikker, som «lakei» og «klasseforræder», i debattene og i pressen. Han mente først at kravet om å utvide stemmeretten kom fra karrierepolitikere som ønsket arbeidernes stemmer, ikke fra arbeiderne selv, men stilte seg senere mer åpen.<ref name="Hals" /><ref name="Hals bygdebok" />

Han var medlem av Høyres sentralstyre fra 1899 til 1908 og medlem av flere programkomitéer.<ref name="Lindstøl" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sejersted, Francis (red.)|år=1984|tittel=Høyres historie. Bind 4: Statistikker, tabeller|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-09091-1|side=117–118|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071300012}}</ref>

Ved stortingsvalget i 1906 ble det innført en ny valgordning med flertallsvalg i enmannskretser. Skedsmo ble en del av [[Mellem Romerike|Midtre Romerike krets]], der bøndene var i flertall. Thoresen møtte også en viss motstand i Skedsmo, fordi han var skeptisk til å slutte krefter med moderate venstrefolk ([[Samlingspartiet]]). Høyre i Midtre Romerike krets nominerte i stedet storbonde og tidligere stortingsmann [[Hans Haga (1845–1924)|Hans Haga]]. Thoresen advarte: Om Høyre bare nominerte bønder, ville «følgen av denne klassekamp […] være at man driver arbeiderne over til sosialismen».<ref name="Hals" /><ref name="Hals bygdebok" />

Vrakingen førte til stor forbitrelse og splittelse i Høyre i Lillestrøm. Lillestrøm konservative arbeiderforening stilte sine egne lister og motarbeidet Høyre og [[Frisinnede Venstre]]s «samlingskandidat» [[Hans Prydz (1868–1957)|Hans Prydz]] i stortingsnominasjonen i 1909.<ref name="Hals 353-354">{{Kilde bok|forfatter=Hals, Harald|år=1978|tittel=Lillestrøms historie|bind=1|side=353–354|utgiver=Skedsmo kommune|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101408066}}</ref> I 1908 ble Thoresen medlem av kommunestyret og ordfører i bygningskommisjonen i Lillestrøm, som da ble skilt ut fra Skedsmo som en egen kommune.<ref name="Lindstøl" /> Kommunedelingen var mot den konservative arbeiderforeningens vilje. Høyres splittelse bidrog til [[Arbeiderpartiet]]s dominans i kommunepolitikken.<ref name="Hals 353-354" />

Johan Thoresen døde av komplikasjoner som følge av [[spanskesyken]] i 1918, 61 år gammel.<ref name="nekrolog" /> Noen måneder tidligere hadde han fått gjennomslag for å sette opp folkeforsikringen på Høyres program, som ellers ble preget av en ny generasjon med reformpolitikere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kaartvedt, Alf|år=1884|tittel=Høyres historie. Bind 1: Drømmen om borgerlig samling, 1884–1918|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-04990-3|side=380|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071301035}}</ref> Arbeiderforeningene hadde for det meste blitt redusert til selskapsklubber.<ref name="Hals" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hals, Harald|år=1978|tittel=Lillestrøms historie|bind=2|side=145|utgiver=Skedsmo kommune|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}</ref> Lillestrøm konservative arbeiderforening ble gjenforent med Lillestrøm Høyre i 1949.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hals, Harald|år=1978|tittel=Lillestrøms historie|bind=2|side=274|utgiver=Skedsmo kommune|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lillestrøm Konservative Arbeiderforening 50 år|avis=Aftenposten|utgave=aften|dato=11. desember 1950|side=4}}</ref>

[[Ole Kristen Harborg]] skrev om Johan Thoresen i forbindelse med arbeidernes dag 1. mai:
<blockquote>«Det merkelige er at det ikke finnes så mye som en gatestump i Lillestrøm til minne om denne pionéren fra arbeiderklassen. For det er noe som ikke stemmer med tegningen. Den første arbeider på Stortinget var en dypt religiøs indremisjonsmann som representerte Høyre.»<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Harborg, Ole Kristen|tittel=Svadaens høysesong|avis=Romerikes Blad|dato=22. april 2007|side=11|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_20070422_106_106_1}}</ref></blockquote>

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thoresen, Johan}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Skedsmo]]
[[Kategori:Personer fra Enebakk kommune]]