Redigerer Johan Strand Johansen

{{Infoboks biografi}}
'''Johan Strand Johansen''' (1903–1970) var en norsk [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]-politiker som satt på Stortinget i årene 1945&ndash;1949 og igjen 1954&ndash;1957. Han var [[arbeidsminister]] i [[Einar Gerhardsens første regjering]] i 1945 (samlingsregjeringen).<ref>[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=JSJ Johan Strand Johansen] - stortinget.no</ref><ref>[https://nbl.snl.no/Johan_Strand_Johansen Johan Strand Johansen] - Store norske leksikon</ref> Han er også kjent for sin rolle i [[Furubotn-oppgjøret]] i 1949.

== Liv og virke ==
Han ble født på Lysøya i daværende [[Jøssund]] kommune, men vokste for det meste opp på [[Lademoen]] i [[Trondheim]]. Foreldrene var Anton Rambeck Johansen og Ellen Johansen Strand. Søsteren [[Gerda Strand Johansen]] fulgte langt på vei samme vei som broren, som journalist og kommunist.<ref>Sturla Leth-Olsen. «To røde søsken med røtter på Været og Lysøya». ''Møllkula : loklahistorisk tidsskrift for Ørland kommune''; nr 1, 2022</ref>

I 1924 ble han journalist i ''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]'', kommunistenes presseorgan i Trondheim, og fra samme år og frem til 1928 var han sekretær i [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. Fra 1927 til 1930 studerte han ved [[Komintern]]s [[Lenin-skolen|Lenin-skole]] i [[Moskva]].<ref>[[Ole Martin Rønning]]: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Side 370. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref> I 1930 ble han redaktør i ''[[Hardanger Arbeiderblad]]'' i [[Odda]], og fra 1931 var basen hans i [[Oslo]], som medarbeider i ''[[Arbeideren]]'' og medlem av partiets sentralstyre.

Strand Johansen var i fengsel en rekke ganger i løpet av 1920- og 1930-tallet som følge av politiske aktiviteter. I 1924 ble han idømt seks ukers fengsel for deltagelse i [[Fjellseter-affæren]]. Han var sentralstyrets representant på den streikemarkeringen som siden skulle utvikle seg til å bli [[Menstadslaget]], og ble i etterkant av dette idømt ti måneders fengselsstraff.

Strand Johansen ble sammen med sin russisk-jødiske kone Helene Sterlina (1903–1942) arrestert av [[Gestapo]] i 1941. Strand Johansen tilbrakte store deler av krigen i [[Sachsenhausen]]. Hans kone Helene ble drept i [[Auschwitz]] i 1942. Johansen hadde hjulpet mange tsjekkiske og andre slaviske fanger i sin tid i Sachsenhausen, og for dette ble han hedret med det tsjekkoslovakiske [[Krigskorset (Tsjekkoslovakia)|Krigskorset]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914|bind=1|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug & Co.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024|side=674}}</ref>

== Etter krigen ==
I 1945 ble han partisekretær i NKP, og ble samtidig valgt inn på [[Stortinget]]. Han var en av to NKP-representanter i samlingsregjeringen i 1945. Han var også sentral i de mislykkede samlingsforhandlingene med [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]] samme år.

Som en av de fremste tillitsvalgte i NKP kom han til å stå i spissen for oppgjøret med [[Peder Furubotn]] i 1949. Selv om fløyen ble omtalt som Løvlien-fløyen, etter partiformann [[Emil Løvlien]], var det Strand Johansen som sto for de kraftigste angrepene mot «det annet sentrum» i partiet. Ifølge boka ''Spaneren'' av [[Ørnulf Tofte]] i [[Politiets overvåkingstjeneste]] hadde Strand Johansen møter med [[KGB]]s resident Aleksander Alekhin under det interne partioppgjøret i 1949.<ref>{{Kilde bok| forfatter= Ørnulf Tofte | utgivelsesår= 1987 | tittel= Spaneren: overvåking for rikets sikkerhet | utgivelsessted= Oslo | forlag= Gyldendal | side= 39 | isbn= 8205173907 | språk= norsk }}</ref> I 2014 kom det frem at [[Mitrokhin-arkivet]] oppgir at de sovjetiske hemmelige tjenester etablerte kontakt med ham i 1945, da Strand Johansen var stortingsrepresentant og medlem av utenrikskomiteen. Arkivet inneholdt ingen detaljer om hva kontakten førte til.<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/08/09/nyheter/kgb-arkivet/arbeidsminister/nkp/agenter/34668200/ Her er enda en Gerhardsen-statsråd som navngis som KGB-spion] Dagbladet, 9. august 2014</ref>

I 1953 ble han valgt til nestformann i NKP, men trakk seg i 1955 etter at han hadde blitt sendt til [[Moskva]] for et kuropphold. Det var da tydelig at han var i mentalt ubalanse, trolig som en reaksjon på så vel oppholdet i konsentrasjonsleiren, ektefellens død og de sterke konfliktene i partiet. Han fikk senere en leilighet i Moskva, og bodde der til sin død i 1970. Han spilte ingen politisk rolle etter 1955 selv om han sendte en strøm av brev til ulike nøkkelpersoner i NKP. Han mente selv at han hadde stor politisk innflytelse gjennom denne brevskrivingen, noe blant annet [[Reidar T. Larsen]] avviser i sine bøker.

== Litteratur ==
Skjeseth, Alf: ''Røde Strand. Johan Strand Johansens dramatiske liv'' (ISBN 978-82-93461-23-4 - Nygaard Forlag, 2025)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
{{Stortingsrep 1954–1957}} {{Stortingsrep 1945–1949}}
{{Samlingsregjeringen 1945}}
{{Norges arbeidsministre 1885-1946}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Johansen, Johan Strand}}
[[Kategori:Norske samferdselsministre]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen I]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra NKP]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:NKPs ledelse]]
[[Kategori:NKP-politikere i Komintern]]
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Ørland kommune]]
[[Kategori:Personer fra Namsos kommune]]