Redigerer Johan Nordahl Brun

{{Infoboks akademiker
| stilling = Prest, biskop og dikter<br />Sogneprest i Bergen 
| verk = [[Norges Skaal|«Norges Skaal»]] («For Norge, Kiempers Fødeland»)<br />[[«Udsigter fra Ulrikken»]]<br />[[Jesus lever, graven brast|«Jesus lever, graven brast»]]<br />
[[Ånd over ånder, kom ned fra det høye|«Ånd over ånder, kom ned fra det høye»]]
}}
'''Johan Nordahl Brun''' (1745–1816) var en norsk [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] [[prest]], [[biskop]] og dikter.

I studietiden i [[København]] var han en av hovedpersonene i [[Det Norske Selskab]]. Han arbeidet som prest fra 1774 og i 1803 ble han biskop i [[Bergen]].

Brun var en av de viktigste norske salmedikterne i sin samtid. Han skrev flere kjente salmer og sanger, blant annet påskesalmen «[[Jesus lever, graven brast]]», «[[Norges Skaal]]» («For Norge, Kiempers Fødeland») og [[«Udsigter fra Ulrikken»]], som regnes som Bergens bysang.

== Bakgrunn og utdanning==
[[Fil:Byneset Kirke.jpg|thumb|Byneset kirke]]
===Familiebakgrunn===
Hans far var Svend Busch Brun, som var født på [[Røros]]. Han var en tid kjøpmann i [[Trondheim]], før han slo seg ned som bonde på gården Høyem på Byneset, siden på Lilleuglen i [[Klæbu]]. Svends far var organist og handelsmann Johannes Brun (død 1719 på Røros), og moren Anna Margaretha Busch (1676–1723) var datter av auksjonsdirektør Sven Busch i Trondheim. Familien Busch kom fra [[Sønderjylland]] til Trondheim på 1600-tallet.<ref name="Bull">{{ Kilde bok | forfatter = Bull, Th. | utgivelsesår = 1945 | tittel = Biskop Johan Nordahl Brun | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070706091 | side = }}</ref><ref name="Fonna" />

Johan Nordahl Bruns mor het Mette Catharine Nordahl, som var farens kusine.<ref name="Bull1938" /> Moren var datter av «løytnant-vaktmester» Jon (eller Johan) Nordahl, som var bondesønn fra [[Norddal]] på [[Sunnmøre]].<ref name="Bull1938" /> Jon Nordahl var ifølge ættebok for Norddal født i 1657 som Jon (Johan) Kuntsson Linge (etter gården [[Linge (Møre og Romsdal)|Linge]]),<ref>Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): ''Ættebok for Norddal''. 2. utgåve. Valldal: Norddal kommune.</ref> men da han reiste ut, tok han etternavnet Nordahl etter [[prestegjeld]]et han kom fra.<ref>Lorentzen, A. og M.N. Valdal (2003): … og barnet skal heite? ''Årbok for Norddal 2003''. Norddal mållag.</ref> Sammen med Anna Catharina Svendsdatter Busch (1694-1776) fikk Jon Nordahl datteren Mette Catharina (1721–1791), de hadde da et lite selveierbruk under gården Lingås like ved Linge. Anna Catharina Busch var halvsøster av Anna Margaretha Busch.<ref name="Bull" /> Morfaren Jon Nordahl var offiser ved hæren i Trondheim fra 1713 til 1742, og var i 1745 fadder ved Johan Nordahl Bruns dåp.<ref name="Bull1938" />

Ættebok for Norddal beskriver Bruns mor slik (uten kilde): «''Mette Catharina har vel ogsaa hat litt av utfærdslysten i sig, siden hun ikke kunde slaa sig til ro i de smaa forhold hjemme. Men hvad vi ellers vet om hende, vidner om en stille, arbeidsom, religiøst anlagt kvinne.''»<ref name="Tafjord" /> Mette Catharina giftet seg i 1744 med søskenbarnet Svend Busch Brun.<ref name="Fonna">{{ Kilde bok | forfatter = Døhl, Einar | utgivelsesår = 1945 | tittel = Johan Nordahl Brun | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101065 | side = }}</ref> Ifølge ætteboken var hennes to eldre brødre Johan og Svend [[fadder]]e for Johan Nordahl Brun.<ref name="Tafjord">Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): Ættebok for Norddal. 2. utgåve. Valldal: Norddal kommune, bind 1, s.418.</ref> Bull oppgir madam Busch, Charlotte Amalie Chrantz, løytnant Johan Nordahl, Svend Nordahl og Svend Brun som faddere.<ref name="Bull" />

Bruns fødested på [[Byneset]] lå like ved det gamle [[Husaby]] som en gang var [[Einar Tambarskjelve]]s [[setegård]].<ref>[[Asbjørn Aarseth]]: «Johan Nordahl Bruns sagadrama», ''[[Bergens Tidende]]'' 12. januar 2003</ref> Han var svakelig som [[spedbarn]], og to år gammel før han lærte å gå. Da han var tre år gammel, solgte faren gården og flyttet til Lille Ugla i Klæbu. Gutten fikk all undervisning hjemme og deltok i all slags arbeid på gården.<ref name="Bull" />

Brun besøkte Norddal prestegjeld i 1799 og skrev da i visitasprotokollen:<ref>Brun, Johan Nordahl: Visitas-journal 1794-1812. Avskrift. Digitalarkivet 2003, s.26.</ref>
:«''Mig tjente lignelsen om de fem kloke jomfruer til utgangspunkt. Emne den kristne forutseenhet, rosverdigere jo betimeligere den viser sig, og jo senere desto mere nødvendig. De unge om første artikkel og især om det guddommelig forsyn. Hvilket gav leilighet til å nevne mitt navn Nordahl og Johan Nordahl, hvis dattersønn jeg er; han var nemlig født her, i trange kår, og reiste ut som ganske ung. Dengang var det langt over utvandrernes forventning at hans barnebarn et hundreår og mere enn det efter skulde vende tilbake hit for å visitere kirken i biskopens sted, og jeg priste det guddommelig forsyn sigende med David: Hvo er jeg, Herre? og hva der mitt huus, at du haver ført mid hidindtil?''»

===Utdanning===
Brun var først bestemt til å bli bonde, men da han heller ville bli offiser, ble han tolv år gammel innskrevet som [[underoffiser]] i ''Nordenfjeldske Skiløperkorps''. Han var stor og sterk, og god idrettsmann og foreldrene ønsket han skulle bli militær som morfaren. Etter tilskyndelse av presten Daniel Busch, foreldrenes fetter, besluttet foreldrene snart å la ham studere, og han ble deretter undervist i Trondheim noen år av sin halvbror, daværende [[cand.theol.]] Johannes Brun, senere sogneprest til Fjellberg. Etter et par år i Trondheim fortsatte Johannes Brun undervisningen i Klæbu med bare halvbroren som elev. Deretter ble han i 1760 elev ved [[Katedralskolen i Trondheim]] der [[Gerhard Schøning]] var [[rektor]]. Sammen med [[Johan Ernst Gunnerus]] og [[Peter Frederik Suhm]] hadde Schøning samme år stiftet [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Opptaksprøven viste at Brun var moden nok til å begynne på et høyere klassetrinn enn normalt. Sommeren 1763 reiste han sammen med syv andre kandidater fra katedralskolen til [[Universitetet i København]].<ref name="Bull" />

Av halvbroren ble han innsatt i [[Trondheim katedralskole|Trondheim latinskole]]s ''mesterlektie'' (klassen som ble undervist av hovedlærer<ref>[https://naob.no/ordbok/mesterlektie «mesterlektie», NAOB]</ref>). Etter tre år ble han så i 1763 dimittert av rektor Schøning til [[Københavns universitet]].

Brun valgte å studere [[teologi]], men hadde ikke økonomi til et lengre studium. Den gang la kandidatene opp til en bestemt karakter ved [[embetseksamen]] i [[København]], og Brun valgte en av de laveste.<ref name="ReferenceA">Asbjørn Aarseth: «Johan Nordahl Bruns sagadrama», ''Bergens Tidende'' 12. januar 2003</ref> I 1764 tok han [[ex.phil.]] med [[haud]], hvorpå han bega seg til Trondheim og var [[huslærer]] hos [[kammerråd]] Meincke inntil 1767, da han vendte tilbake til [[København]]. Her tok han i oktober samme år [[teologisk embetseksamen]] med karakteren ''non contemnendus'' (laveste ståkarakter), og førte dimisspreken («prekenprøve»<ref>«dimisspreken» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 28. november 2022 fra [https://snl.no/dimisspreken]</ref>) 31. oktober med karakteren haud.

=== Etterkommere ===
{{se også|Brun (slekt)}}
{{treliste}}
*Han ble gift 2. september 1773 med Ingeborg Lind (1746&ndash;1827), og hadde 8 barn. 
**Mette Brun (1774-1844) gift med [[Jens Rolfsen]], [[eidsvollsmann]] og forretningsmann<ref name="Bull1938" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lindstøl, Tallak  | utgivelsesår = 1914 | tittel = Stortinget og statsraadet: 1814-1914 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Steen'ske bogtrykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104 | side = }}</ref>
***Rasmus Rolfsen (1803-1867) gift med sin kusine Jannicke Brun (1809-1893)<ref name="Bull1938" />
****[[Nordahl Rolfsen]]<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nordahl Rolfsen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Nordahl_Rolfsen|besøksdato=2018-03-12|etternavn=Johnsen|fornavn=Egil Børre|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref>
*****[[Alf Rolfsen]]<ref name=":0" />
****Ingeborg Rolfsen gift med James Grieg, hanskefabrikant<ref name="Grieg">{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Harald  | utgivelsesår = 1963 | tittel = Nordahl, min bror | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904006 | side = }}</ref>
*****[[Peter Lexau Grieg]]<ref name="Grieg" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nordahl Grieg|url=https://nbl.snl.no/Nordahl_Grieg|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Fredrik Juel|etternavn=Haslund}}</ref>
******[[Nordahl Grieg]], forfatter
******[[Harald Grieg]], forlagsdirektør
******[[Johanne Grieg Cederblad]], forfatter<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ingeborg Rolfsen Grieg|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Ingeborg_Rolfsen_Grieg|besøksdato=2018-03-12|etternavn=Nicolaysen|fornavn=Ellen E.|dato=2016-12-20|språk=no}}</ref>
******Ingeborg Rolfsen Grieg<ref name=":1" /> (1899-1944), forfatter under pseudonymet [[Sissel Aas]]<ref>Jacobsen, Nils Kåre. (2000). ''En forlegger og hans hus : Harald Grieg og Gyldendal''. Gyldendal. s. 334.</ref><ref>Sætherskar, Johs. (red.). (1945). ''Det norske næringsliv : 2 : Bergen fylke''. Det norske næringslivs forlag. s. 201.</ref>
**[[Christen Brun (1778-1847)]], stiftstprost gift med Anna Elisabeth Suhling (1778-1860), 13 barn<ref name="Bull1938" />
***Jannicke Brun (1809-1893) gift med sin fetter Rasmus Rolfsen (1803-1867)<ref name="Bull1938" />
***Jacob Bentzon Brun (1807-1889), bakermester<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Brun – presteslekten|url=https://snl.no/Brun_-_presteslekten|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-10|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Jon Gunnar|etternavn=Arntzen}}</ref>
****Søren Martens Brun, militær<ref name=":4">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Viggo Brun|url=https://snl.no/Viggo_Brun|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-21|besøksdato=2024-09-16|språk=no}}</ref>
*****[[Viggo Brun]] (1885-1978), professor i matematikk<ref name=":3" /><ref name=":4" />
***[[Sven Brun]] (1812-1904), prest<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sven Brun|url=https://snl.no/Sven_Brun|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Hallgeir|etternavn=Elstad}}</ref>
****[[Christen Brun]] (1846-1917), biskop<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Christen Brun – biskop|url=https://snl.no/Christen_Brun_-_biskop|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Hallgeir|etternavn=Elstad}}</ref>
***[[Johan Lyder Brun (1802–1865)|Johan Lyder Brun]] (1802-1865) prost<ref name="Bull1938" /> gift med Karen Claudine Pavels (1802-1874; datter av [[Claus Pavels]])<ref name="Bull1938" />
****[[Christen Brun (maler)|Christen Brun]] (1828-1905),<ref name="Bull1938" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Christen Brun|url=https://nkl.snl.no/Christen_Brun|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Ingrid Reed|etternavn=Thomsen}}</ref> kunstmaler og konsvervator
****Johan Nordahl Brun (1839-1909), sogneprest<ref name="Bull1938" />
*****[[Johan Lyder Brun]] (1870-1950)<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lyder Brun|url=https://nbl.snl.no/Lyder_Brun|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Arne Bugge|etternavn=Amundsen}}</ref><ref name="Bull1938" /> professor i teologi
Blant etterkommerne er blant andre lesebokforfatteren [[Nordahl Rolfsen]],<ref name="Bull1938" /> maleren [[Alf Rolfsen]], forfatteren [[Nordahl Grieg]], høyesterettsadvokat Wilhelm Münter Rolfsen, forleggeren [[Else Lill Bjønnes]] og [[motstandsmann|motstandsmennene]] og brødrene [[Didrik Cappelen (1900-1970)|Didrik («Dixe») Cappelen]] og [[Hans Cappelen (motstandsmann)|Hans («Hasse») Cappelen]]. Skuespilleren [[Rolf Berntzen]] var Nordahl Bruns tipptippoldebarn og fikk sammen med sin kone bosette seg i den tidligere bispeboligen som da ble flyttet til [[Gamle Bergen]], samme huset som Nordahl Brun hadde bodd i som biskop.<ref>Om Rolf Berntzen i [[Gamle Bergen]], ''[[Verdens Gang]]'' 29. oktober 1994</ref>

== Yrkesliv ==
[[Fil:Korskirken.Bergen.JPG|thumb|Korskirken i Bergen]]
Han vendte igjen tilbake til Trondheim, hvor han tilbragte tre år med å undervise og preke. I 1769 ble han medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og fremtrådte året etter for første gang offentlig som dikter. Blant hans første arbeider var et lykkønskningsdikt til biskop [[Johan Ernst Gunnerus]].

Dette diktet til biskopens hjemkomst fra en reise i [[Nord-Norge]], «Naturens Navnedag»,<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/brundikt/naturensnavnedag Diktet «Naturens navnedag»]</ref> gjorde slikt inntrykk på biskopen at Brun ble ansatt som sekretær i vitenskapsselskapet i 1770. Da Gunnerus i 1771 ble kalt til København av [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] for å reformere universitetssystemet, ble Brun antatt som hans [[amanuensis]]/sekretær og fulgte med til hovedstaden,<ref name="ReferenceA"/> hvor han bare en kort tid beholdt posten.

I København hadde Struensee nettopp innført [[trykkefrihet]] i Danmark-Norge. Interessen for [[dramatikk]] var stor i samtiden, og [[Niels Krog Bredal]], blant stifterne av vitenskapsselskapet i 1770, sa fra seg posten sin som [[borgermester]] i Trondhjem og dro til København med sitt [[syngespill]], ''Tronfølgen i Sidon'', som ble en publikumssuksess, men fikk så dårlige anmeldelser at det utartet til teater[[slagsmål]]. Bredal utlovet belønning for den som kunne skrive den første danske «Original-Tragedie», og denne vant Brun med sørgespillet ''Zarine'', mens [[Claus Fasting]] ble nr 2 med ''Hermione''. Begge er skrevet over samme lest som [[Voltaire]]s og [[Racine]]s tragedier og uten litterær interesse, men etterpå tok han fatt på sørgespillet ''Einar Thambeskjælver'' med undertittelen ''Et Sørgespil i Fem Optog til Brug for den [[Det Kongelige Teater|Kongelige Danske Skueplads]]'', skrevet i [[aleksandriner]]e og utgitt i 1772. Kort etter, 29. oktober 1772, ble han utnevnt til [[residerende kapellan]] ved [[Byneset kirke]], og innviet 12. februar 1773.<ref name="ReferenceA"/>

Brun var den første som viste at sagaene i dramatisert form kunne gi nordmenn følelsen av en [[nasjonal identitet]]. Motivet var krigerkongen [[Harald Hardråde]] i kontrast til den fredsæle Einar Tambarskjelve. I stykket protesterer Einar mot Hardrådes planer om å angripe Danmark, for folket trenger fred nå. Einars sønn Eindride venter utenfor, men både far og sønn blir hogd ned, og kongen og hans hird slipper unna. Trykkefriheten var inndratt etter Struensees fall, så politisk var det umulig å fremstille kongen som svikefull. I stedet oppfant Brun en hirdmann, Arne, som skaper splid og står bak mordene på far og sønn, da Hardråde ønsker forsoning med Tambarskjelve. Brun var mer opptatt av kvinnene enn [[Snorre Sturlason|Snorre]] var, og skildrer Hardrådes [[Ellisiv av Kyiv|dronning Ellisiv]], Bergljot som er Tambarskjelves kone og [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarls]] datter, samt Hardrådes egen brordatter Sigrid som var nygift med Eindride. Norske lesere var begeistret, men det fantes ikke noe profesjonelt norsk teater som kunne sette stykket opp. I 1792 ble det fremført av en [[amatør]]gruppe i [[Bergen]], og vakte en begeistring som førte til opprettelsen av [[Det dramatiske Selskab]], som i sin tur førte til at [[Den Nationale Scene]] ble reist. Men i danske øyne var ikke stykket stuerent, i en tid da man merket presset fra en økende [[patriotisme]] blant nordmenn i København. I en [[pamflett]] fra 1773 forsvarte Brun sitt sørgespill med at kongetroskap og fedrelandskjærlighet lar seg forene; men [[anonym]]t skrev han [[drikkevise]]n ''[[For Norge, Kiempers Fødeland]]''.<ref name="ReferenceA"/>

I København var Brun en av frontfigurene ved stiftelsen av [[Det Norske Selskab]] 30. april 1774.

14. april 1774 ble han [[sogneprest]] i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] i Bergen, 1793 [[stiftsprost]] i Bergen og [[prost]] i [[Nordhordland]]. 18. februar 1803 fikk han tittel og rang som [[biskop]], og ved [[Ole Irgens (biskop)|Ole Irgens']] død ble han virkelig biskop over [[Bjørgvin bispedømme|Bergens stift]] 6. januar 1804. Han ble ordinert i København 10. mai samme år.

== Utmerkelser ==
28. januar 1810 ble Brun [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]], 28. januar 1812 kommandør av samme orden, 28. januar 1813 [[Dannebrogsmann]], 7. januar 1815 medlem av [[Nordstjerneordenen]] og 27. juli 1816 kommandør av samme orden.

== Siste år ==
=== 1814 og union med Sverige ===
Da [[Stortinget]] stemte over unionsspørsmålet 20. oktober 1814, stemte bare fem imot union, og dermed for fortsatt krig mot Sverige. Fire av disse var utsendinger fra Bergen, deriblant stortingspresidenten selv, [[Wilhelm Frimann Koren Christie]], som godt visste at Sverige hadde sendt den norske hæren på flukt i løpet av få uker, og hadde Europas stormakter i ryggen. Motstanden mot union var sterkest hos trøndere, bergensere og andre vestlendinger, og [[Peter Motzfeldt]] undret seg i [[dagbok]]en sin over den oppgitte stemningen og liten motstandsvilje han merket i Chritiania.<ref name=":2" />

I Bergen hadde en jublende folkemengde valgt sine stortingsmenn for en fortsatt selvstendighetskamp anført av Brun, så utsendingene ble også pålagt bundet [[mandat]]. Først i Christiania fikk utsendingene fra Bergen vite at [[Christian Fredrik]] i hemmelighet hadde underskrevet et løfte om å forlate Norge uansett hva Stortinget besluttet. Christie sendte et ilbrev til Bergen, om han og de andre kunne bli løst fra sin ed. Brevet ble lest høyt for velgerne, men 13. oktober erklærte de like fullt, med Brun i spissen, at de ikke ville bli «til spott og [[mened]]ere for Gud», og beordret utsendingene til å stå ved sitt nei. En deputasjon av bergensere oppsøkte likevel Brun og tilbød ham «Norges krone» og det takket han nei til. Kong Karl Johan visste at Brun var en ledende motstander av unionen og planla å avsette Brun som biskop og sette inn prosten Houndt i stedet (dette ble ikke noe av). Brun ble Karl Johans lydige og opplevde til gjengjeld å bli overøst med svenske ordener.<ref name=":2">Professor Morten Hammerborg: «Bergensere - mest norske av nordmenn?», ''[[Bergensavisen]]'' 12. oktober 2019</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Døhl, Einar  | utgivelsesår = 1945 | tittel = Johan Nordahl Brun | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101065 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1945 | tittel = Johan Nordahl Brun: presten, poeten, politikeren | utgivelsessted = Bergen | forlag = J.W. Eide | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804054 | side = 136}}</ref>

===Død===
Brun døde i 1816, 71 år gammel. Bruns sykeleie er omtalt i [[Torstein Bertelsen]]s om legen [[Wilhelm Johannes Schwindt]] (1766-1826).<ref>«Nordahl Bruns syndige hemmelighet», ''[[Verdens Gang]]'' 8. oktober 2003</ref>

== Ettermæle ==
Da Brun døde 71 år gammel, etterlot han seg et berømt navn som dikter, taler og prest. Kong [[Karl III Johan|Carl Johan]] lot på egen bekostning reise et marmormonument over hans grav. Brun var en av de viktigste norske salmediktere på den tiden og skrev bl.a. Norges første (uoffisielle) nasjonalsang, [[Norges Skaal|«Norges Skaal»]] («For Norge, Kiempers Fødeland»), og [[«Udsigter fra Ulrikken»]], som er blitt [[Bergen]]s bysang.

Brun ville gjerne «''berige vort Sprog''» - dvs. det danske fellesspråket, men ispedd ord av norsk opphav. Han nevner spesielt ordene «gubbe» og «granne», «Graabein» for «[[ulv]]» og adjektivet ''ræd'' (= redd). Brun benyttet også særnorske ord som «[[fjære]]» for «vannkant», «never» i stedet for «bark», «tomt» for «grunnstykke» og [[årstid]]en «vår» i stedet for dansk «forår».<ref>[[Vemund Skard]]: ''Norsk språkhistorie'' bind 2 (s. 111-13), Universitetsforlaget, ISBN 82 00 0245 5</ref>

=== Salmer ===
* [[Jesus lever, graven brast|«Jesus lever, graven brast»]] er hans mest kjente salme, en påskesalme
* [[Ånd over ånder, kom ned fra det høye|«Ånd over ånder, kom ned fra det høye»]], pinsesalme

== Trivia ==
* [[Nordahl Grieg]] (eg. Johan Nordahl Brun Grieg) var en etterkommer av biskopen, og oppkalt etter ham.
* Flere i [[Rolfsen (slekt)]] er etterkommere, bl.a. skolemannen [[Nordahl Rolfsen]] (eg. Johan Nordahl Brun Rolfsen)
* Datterdatteren Ingeborg Erichsen (død 1880) var gift med biskop [[Jacob von der Lippe]] (død 1878).
* En gate i Bergen heter Nordahl Bruns gate.
* En gate i Oslo er oppkalt etter ham; [[Nordahl Bruns gate (Oslo)|Nordahl Bruns gate]].
* En vei i Trondheim er oppkalt etter ham; Nordahl Bruns veg.
* En gate i Drammen er oppkalt etter ham: Nordahl Bruns gate.
* Hovedpersonen i [[Johan Falkberget]]s romansyklus [[Christianus Sextus]] baserer seg på Nordahl Bruns onkel, Mathias Volquarts Brun.
* Den danske kunstneren [[Jens Ferdinand Willumsen]] står bak bronseskulpturen av Nordahl Brun som er blant de 14 oppstilte skulpturene av danske kirkefedre som står i gatehøyde rundt [[Frederiks kirke (København)|Marmorkirken]] i København.

== Verker ==
=== Skuespill ===
* ''Einer Tambeskielver'', 1772
* ''Zarine'', 1772
* ''Toldbetienten'',1783
* ''Væveriet'' , 1783
* ''Republikken paa Øen'', 1793
* ''Officieren '', 1802

=== Dikt og salmer ===
* ''Evangeliske Sange'', 1786
* ''Mindre Digte'', 1791 (inneholder [[«Udsigter fra Ulrikken»]])
* ''Jonathan. Et Digt i ti Sange'', 1796

=== Sakprosa ===
* ''Hellige taler i Anledning af Ungdommens Confirmation'', 1782
* ''Fornuftig kierlighed til fædrelandet'' , 1788
* ''Tanker om Norges Odels-Ret'' , 1788
* ''Hellige taler'', 2 bd., 1797-1798
* ''Anhang til hellige taler'', 1805
* ''Tolv hellige Taler '', 1806

== Se også ==

* [[Brun (slekt)]]
== Referanser ==
<references>
<ref name="Bull1938">{{ Kilde bok | forfatter = Bull, Th. | utgivelsesår = 1938 | tittel = Biskop Johan Nordahl Brun og hans slekt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072808189 | side = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
{{Wikikilden forfatter}}
* [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/brun/ombrun.html Dokpro. UiB biografi]
* [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/brun/ Dokpro. UiB tekster]
* [https://web.archive.org/web/20061122222621/http://www.trondheim.com/content.ap?thisId=238356&language=0 Trondheim.no]
* [https://web.archive.org/web/20070928060423/http://www.soga.no/artiklar/jnb/visitas1799.html Ein visitas i 1799]
* [http://www.eidsvoll1814.no/default.aspx?did=9052682&aid=9043785 Eidsvoll 1814]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22Brun,%20Johan%20Nordahl%22 Digitaliserte bøker av Brun] og [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=subjectname:%22Brun,%20Johan%20Nordahl%22 om Brun] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
* [http://www.oslobilder.no/%22Brun,%20Johan%20Nordahl%22 Bilder av Johan Nordahl Brun], Oslo Museum

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Ole Irgens (biskop)|Ole Irgens]]|Hva=[[Bjørgvin bispedømme|Luthersk biskop av Bjørgvin]]|Startår=[[1804]]|Sluttår=[[1816]]|Etterfølger=[[Claus Pavels]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brun, Johan Nordahl}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Norske humanister]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Personer fra Klæbu kommune]]