Redigerer Johan Munthe Cappelen

{{infoboks biografi
| barn = [[Eli Heiberg]] 
[[Bodil Cappelen]]
}} 
'''Johan Munthe Cappelen''' (født [[20. mai]] [[1884]], død [[30. oktober]] [[1962]]) var en norsk [[jurist]] og [[dommer]].

Han ble født i [[Oslo]] der han tok [[examen artium]] i 1902 og ble [[cand. jur.]] i 1908.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Studentene fra 1902 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1927|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=59–60|kapittel=|sitat=}}</ref> Han etablerte i [[1916]] egen [[sakfører]]forretning i [[Stavanger]], ble [[høyesterettsadvokat]] i [[1920]] og var noen år kommuneadvokat i Stavanger. Fra [[1939]] var han [[byfogd]] i [[Drammen]], til han i 1945 flyttet til [[Bekkelaget]] i Oslo og ble [[lagdommer]] ved [[Eidsivating lagmannsrett]] samt [[lagmann]] der. 

== Karriere ==
Under [[landssvikoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]] var han lagdommer da han i [[1946]] som den eneste tok [[dissens]] og stemte mot frikjennelsen av [[politiinspektør]] [[Knut Rød]] som deltok aktivt i det [[nazist]]iske [[Statspolitiet]]s aksjoner mot norske [[jøder]]. Som rettens formann var lagdommer Cappelen trolig den som leste opp dommen. Han var helt uenig med flertallet, og uttalte at Rød ved «''de motbydelige aksjoner mot norske jøder hadde sviktet som politimann''». Cappelen påpekte at Rød befant seg «''på en overordnet post hvor han, når han beordres til å delta i forbrytelsen, må svare nei - uansett konsekvensene.''» [[Gunnar Eilifsen]] hadde gjort det og betalt med sitt liv. Cappelen godtok ikke at Røds angivelige bistand til nordmenn som var i Stapos søkelys, var noen grunn til å frifinne Rød som hadde visst «''at de jødiske kvinner og barn skulle overlates direkte til de tyske [[bøddel|bødler]]''», og at «''der foresto dem en redselsfull [[skjebne]], selv om han selvsagt ikke visste om [[gasskammer]]-metoden''».<ref>[[Torgeir Ekerholt Sæveraas|Torgeir E. Sæveraas]]: ''Bokstaven R'' (s. 237), Pax forlag, Oslo 2023, ISBN 978-82-530-4339-5</ref> Det ble anført at Rød ved utskipningen av jødene hadde bedt ''SS-[[Hauptsturmführer]]'' [[Wilhelm Wagner]] opptre så hensynsfullt som mulig, og Rød «''formidlet også bønner fra gamle og syke jøder om å bli fritatt for å reise''». Cappelen innvendte at dette «''ikke var mer enn hans selvsagte plikt''» som ikke kunne regnes som annet enn formildende omstendigheter.<ref>Torgeir E. Sæveraas: ''Bokstaven R'' (s. 249)</ref> 

I 1946 ble Johan Munthe Cappelen den første [[sorenskriver]]en i [[Asker]] og [[Bærum]], der han var til han nådde [[aldersgrense]]n i [[1954]]. Han fortsatte deretter i noen år å være [[konstituert]] lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett.

En usignert [[nekrolog]] over ham i [[Aftenposten]] den  [[31. oktober]] 1962 slutter med: «Han var en utpreget [[eksponent]] for det beste i norsk [[embedsmann]]skultur og hadde venner overalt.» 

== Familie ==
Johan Munthe Cappelen var sønn til Christen Johan Cappelen og ektefellen Jessine Munthe. Han tilhørte den såkalte «Drammensgrenen» i den norske [[Slekt (jus)|slekt]]en [[Cappelen (slekt)|Cappelen]]. Han var gift første gang med Borghild født Aanensen og andre gang med Edith Marie født [[Heiberg]]. I første ekteskap hadde han to døtre, den første   døde før hun fylte 13 år.<ref name=":0" /> I andre ekteskap hadde han også to døtre og den ene, [[billedkunstner]]en [[Bodil Cappelen]], var gift første gang med [[forfatter]]en [[Finn Strømsted]] og andre gang med forfatteren [[Olav H. Hauge]]. De tre av Johan Munthe Cappelens døtre som nådde voksen alder, har etterkommere i dag, med bl.a. slektsnavn Thiis, Strømsted og Endresen. 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', [[Rosendal]] 2008, side 50-52.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cappelen, Johan Munthe}}
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Norske dommere]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]