Redigerer Johan J. Jakobsen

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges kommunal- og regionalministre|Norges kommunalminister]]
| regjering = [[Jan P. Syses regjering|Syse]]
| periode = 16. oktober 1989–3. november 1990
| forgjenger = [[Kjell Borgen]]
| etterfølger = [[Kjell Borgen]]
| verv2 = [[Liste over Norges samferdselsministre|Norges samferdselsminister]]
| regjering2 = [[Kåre Willochs regjering|Willoch]]
| periode2 = 8. juni 1983–9. mai 1986
| forgjenger2 = [[Inger Koppernæs]]
| etterfølger2 = [[Kjell Borgen]]
| verv3 = [[Senterpartiet|Senterpartiets formann]]
| periode3 = 1979–1991
| forgjenger3 = [[Gunnar Stålsett]]
| etterfølger3 = [[Anne Enger Lahnstein]]
| verv4 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode4 = 1. oktober 1973–30. september 2001
| valgkrets4 = [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|Nord-Trøndelag]]
}}
'''Johan Jakob Jakobsen''' (1937–2018) var en [[norsk politikk|norsk politiker]] ([[Senterpartiet|Sp]]) fra [[Spillum]] i [[Namsos]]. Han var [[liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag]] fra 1973 til 2001, fylkets lengst sittende representant, og formann i Senterpartiet fra 1979 til 1991.

Jakobsen var en samlende leder for partiet og tok det inn i regjering to ganger. Jakobsen var [[Liste over Norges samferdselsministre|samferdselsminister]] i [[Kåre Willochs regjering|Willoch-regjeringen]] fra 1983 til 1986 og [[Liste over Norges kommunal- og regionalministre|kommunalminister]] i [[Jan P. Syses regjering|Syse-regjeringen]] fra 1989 til 1990. Senterpartiet pekte på Jakobsen som statsministerkanididat i 1997, og han deltok i forhandlingene om [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|sentrumsregjeringen]], men gikk ikke selv inn i regjeringen.

Han gikk av som Senterpartiets formann i 1991, men fortsatte som [[parlamentarisk leder]] til 2000. Stortingskolleger som [[Carl I. Hagen]] og [[Thorbjørn Jagland]] har beskrevet Jakobsen som «en fremragende [[hestehandel|hestehandler]]».<ref>{{Kilde www|forfatter=Erling Ramnefjell|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/01/11/523529.html|tittel=Politiske hestehandlere|utgiver=Dagbladet|dato=11. januar 2008}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Håvard Narum|url=http://www.aftenposten.no/meninger/article1122628.ece|tittel=Kjøttvekt og hestehandel|utgiver=Aftenposten|dato=10. desember 2008}}</ref>

Jakobsen utgav to memoarbøker fra politikken og en biografi om [[Nils Trædal]].

== Bakgrunn ==
Han vokste opp på slektsgården Lønset på Spillum ved [[Namsos]] som sønn av fylkesagronom Harald Jakobsen og husstellærer Gjertrud Myklebost. Etter [[Olav Duun videregående skole|Namsos gymnas]] gikk han befalsskole i [[Bergen]], så [[Jønsberg landbruksskole]]. Han gikk også handelsskole. Han var utdannet sivilagronom fra [[Norges landbrukshøgskole]] fra 1962. Deretter kom han tilbake til Namsos som avdelingsbestyrer ved [[Felleskjøpet]] og Namdal Kornsilo fram til 1972. Mellom 1963 og 1993 var han også gårdbruker på Lønset.

Den politiske aktiviteten på riks- og lokalplan startet samtidig som han overtok gården og stiftet egen familie. Han var politisk nestformann i [[Senterungdommen]] fra [[1967]] til [[1969]], og vararepresentant til Stortinget i perioden [[stortingsvalget 1969|1969]]–[[stortingsvalget 1973|1973]]. I forkant av stortingsvalgene i 1969 og 1973 var han medlem av Senterpartiets programkomité, og senere dennes formann i [[stortingsvalget 1977|1977]]. Lokalt var Jakobsen formannskapsmedlem i Namsos fra 1967 til 1972, og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting fra 1971 til 1973. Fra 1972 til 1973 var Jakobsen politisk sekretær i [[Samferdselsdepartementet]] i [[Lars Korvalds regjering]], hvor [[John Austrheim]] var statsråd.

== Stortingsrepresentant ==
I 1973 ble Jakobsen valgt inn på Stortinget fra Nord-Trøndelag. Han ble medlem av [[Landbrukskomiteen]] og varamedlem av [[Valgkomiteen]], samt sekretær i [[Odelstinget]]s presidentskap. Fra 1977 var han medlem av Stortingets utenriks- og konstitusjonskomite. Han ble også Senterpartiets parlamentarisk leder. I 1979 ble han ny partiformann etter [[Gunnar Stålsett]]. Med Jakobsen fikk Senterpartiet en samlende formann med store diplomatiske evner. Partihistorikeren [[Roar Madsen]] legger til at «kontinuiteten i ledelsen gjennom 1980-årene må ha kommet godt med i strevet med å berge partiskuten gjennom brottsjøene».<ref name="NBL">{{Kilde www|forfatter=Anfinn Bernaas|url=http://nbl.snl.no/Johan_J_Jakobsen|tittel=Johan J. Jakobsen|utgiver=Norsk biografisk leksikon|dato=2002}}</ref> Senterpartiets oppslutning gikk imidlertid ikke opp i Jakobsens tid som formann, og partiet gjorde sine, til da, dårligste valg i etterkrigstiden. Senterpartiet fikk i den tiden lite oppmerksomhet rundt Senterpartiets tradisjonelle saker som landbruks- og distriktspolitikk.<ref name="NBL" /> Fra [[stortingsvalget 1981|1981]] fortsatte Jakobsen som medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen.

== Statsråd ==
I en tale i [[pinse]]n 1983 åpnet Jakobsen for at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti kunne samarbeide med Høyre i regjering. Dette ble ikke akseptert av alle i partiet, med [[Per Bortens regjering]]s fall i 1971 friskt i minne. I juni 1983 ble [[Kåre Willochs regjering]] utvidet med statsråder fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og Jakobsen ble samferdselsminister. Da Willochs regjering gikk av etter kabinettsspørsmål om bensinavgift i 1986, gikk Jakobsen tilbake til Stortinget. Etter [[stortingsvalget 1989]] ble han på nytt statsråd, denne gang som kommunalminister i [[Jan P. Syses regjering]]. [[Jan P. Syse]] og Høyres iver for tilpasninger med hensyn til EU gjorde at Senterpartiet var med på å felle Syses regjering i november 1990. I 1991 gikk Jakobsen av som partileder og ble etterfulgt av Anne Enger Lahnstein. Han ble selv parlamentarisk leder.

== EU-avstemningen i 1994 ==
{{Utdypende artikkel|Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994}}
Ved [[stortingsvalget 1993]] ble Senterpartiet nest største parti på Stortinget etter å ha markert seg med et klart nei til norsk medlemskap i EU i forkant av [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|EU-avstemningen]] året etter. Midt i EU-striden fikk han kreft-diagnose og ble operert. «Jeg ber om å bli trodd når jeg sier at jeg knapt nok har hatt en vond dag som følge av kreftoperasjonen i 1994,» har Jakobsen skrevet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Herbjørn Sørebø|url=http://www.dagogtid.no/arkiv/2000/44/bok2.html|tittel=Ei raus minnebok|utgiver=Dag og Tid|dato=2. november 2000}}</ref> EU-avstemningen endte med 52,2 prosent mot en EU-søknad og 47,8 prosent for. I Jakobsens hjemfylke Nord-Trøndelag stemte 64 prosent imot; sør for [[Nordland]] var det bare større prosentvis EU-motstand i [[Sogn og Fjordane]].

== Statsministerkandidat i 1997 ==
{{Utdypende artikkel|Stortingsvalget 1997}}

Jakobsen var Senterpartiets statsministerkandidat i [[stortingsvalget 1997|1997]], men partiet opplevde et dramatisk fall i oppslutning, og gikk ned til å bli kun det femte største partiet. [[Kjell Magne Bondevik]] ([[Kristelig Folkeparti|KrF]]) ble statsministeren i den nye [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|sentrumsregjeringen]]. På forhånd hadde ikke Jakobsen underslått at Senterpartiet hadde store ambisjoner for regjeringsmakt, og kommenterte til partiavisen ''Sentrum'':

<blockquote>«Det er et uttrykk som sier at en aldri skal la det beste bli det godes fiende. For å oppnå noe i politikken, er det helt nødvendig å inngå kompromisser. Men, og det er viktig, en må hele tiden være seg bevisst at en er på riktig vei […] Ethvert seriøst politisk parti må ha ambisjoner om regjeringsmakt. En regjering har stor innflytelse, selv om det er en mindretallsregjering.»<ref name="NBL" /></blockquote>

== Etter politikken ==
Jakobsen avsluttet sin karrière på Stortinget som medlem i Utenrikskomiteen, Valgkomiteen, Arbeidsordningskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen. Han stilte ikke til gjenvalg i 2001, og hadde overlatt vervet som parlamentarisk leder til [[Odd Roger Enoksen]] i [[2000]]. Han gikk deretter til en stilling som konsulent for Phytochem Holding, inntil han ble seniorrådgiver for [[Europaprogrammet]]. Europaprogrammet ble senere nedlagt, og driften gikk over til [[Norsk institutt for strategiske studier]] (NORISS), hvor Jakobsen var seniorrådgiver fra 2006. Fra 2006 til 2007 var han medlem av [[Forsvarspolitisk utvalg]].<ref name="NOU">''NOU 2007:15 Et styrket forsvar''</ref>

I 2017 ble han tildelt Senterpartiets høyeste utmerkelse, Såmannstatuetten, for sin langvarige innsats.<ref>{{Kilde www|url=https://www.t-a.no/nyheter/2018/07/01/Tidligere-Sp-leder-Johan-J.-Jakobsen-81-er-d%C3%B8d-17038095.ece|tittel=Tidligere Sp-leder Johan J. Jakobsen (81) er død|forfatter=Malmo, Erlend|byrå=NTB|verk=Trønder-Avisa|dato=1. juli 2018|besøksdato=1. juli 2018|arkiv-dato=2018-07-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180701140309/https://www.t-a.no/nyheter/2018/07/01/Tidligere-Sp-leder-Johan-J.-Jakobsen-81-er-d%C3%B8d-17038095.ece|url-status=død}}</ref>

== Stortingskomiteer ==
* [[1997]]–[[2001]] medlem i [[Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* [[1997]]–[[2001]] medlem i [[Arbeidsordningskomiteen]]
* [[1997]]–[[2001]] medlem i [[Valgkomiteen]]
* [[1997]]–[[2001]] medlem i [[Utenrikskomiteen]]
* [[1993]]–[[1997]] medlem i [[Den utvidede utenrikskomiteen]]
* [[1993]]–[[1997]] medlem i [[Valgkomiteen]]
* [[1993]]–[[1997]] medlem i [[Forsvarskomiteen]]
* [[1989]]–[[1993]] medlem i [[Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* [[1989]]–[[1993]] medlem i [[Valgkomiteen]]
* [[1989]]–[[1993]] medlem i [[Forsvarskomiteen]]
* [[1985]]–[[1989]] medlem i [[Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* [[1985]]–[[1989]] medlem i [[Valgkomiteen]]
* [[1985]]–[[1989]] medlem i [[Forsvarskomiteen]]
* [[1981]]–[[1985]] medlem i [[Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* [[1981]]–[[1985]] medlem i [[Utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* [[1977]]–[[1981]] medlem i [[Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* [[1977]]–[[1981]] medlem i [[Utenriks- og konstitusjonskomiteen]]
* [[1973]]–[[1977]] varamedlem i [[Valgkomiteen]]
* [[1973]]–[[1977]] medlem i [[Landbrukskomiteen]]

== Bibliografi ==
* ''Mot strømmen''. Gyldendal 2000. ISBN 82-05-27335-9
* ''Muntre minner fra ting og torg''. Gyldendal 2001. ISBN 82-05-29800-9
* ''Makten og æren : en biografi om Nils Trædal''. Gyldendal 2005. ISBN 978-82-05-30836-7

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{NBL|Johan_J_Jakobsen}}
{{Wikiquote}}


{{Norges samferdselsministre}}
{{Norges kommunalministre}}
{{Senterpartiets ledere}}
{{Kåre Willochs regjering}}
{{Stortingsrep 1973–1977}}
{{Stortingsrep 1977–1981}}
{{Stortingsrep 1981–1985}}
{{Stortingsrep 1985–1989}}
{{Stortingsrep 1989–1993}}
{{Stortingsrep 1993–1997}}
{{Stortingsrep 1997–2001}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Trøndelag}}

{{STANDARDSORTERING:Jakobsen, Johan Jakob}}
[[Kategori:Norske kommunalministre]]
[[Kategori:Norske samferdselsministre]]
[[Kategori:Sp-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Willoch]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Syse]]
[[Kategori:Senterpartiets ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Sp]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Namsos]]
[[Kategori:Sp-politikere i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Norske agronomer]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:Personer fra Namsos kommune]]