Redigerer Johan Herman Wessel

{{Refforbedre|saken inneholder uformaterte referanser. Se disk.-siden. '''Saken''' |dato=2022-05}}
{{Infoboks forfatter}}
'''Johan Herman Wessel''' (født [[6. oktober]] [[1742]] i [[Vestby]] i [[Akershus]], død [[29. desember]] [[1785]]<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Francis Bull]]
  | redaktør= Francis Bull, [[Fredrik Paasche]], [[A. H. Winsnes]] og [[Philip Houm]]
  | utgivelsesår= 1958
  | artikkel=Johan Herman Wessel
  | tittel= Norsk litteraturhistorie
  | bind=2
  | utgave=2
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=[[Aschehoug|H. Aschehoug & Co.]]
  | side=453
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref> i [[København]]) var en norsk dikter og forfatter, og en av de viktigste litterære skikkelsene i [[Danmark-Norge]] i [[opplysningstiden]]. Sentralt i forfatterskapet står komedien ''[[Kjærlighet uten strømper|Kiærlighet uden Strømper]]'' og ''[[Comiske Fortællinger]]'', vitser og anekdoter i verseform. 

== Biografi ==
Johan Herman Wessel var [[prest]]esønn og vokste opp i [[Wesselstuen]] i [[Vestby]], i en søskenflokk på tretten,<ref name="NBL">{{Kilde www|url = https://nbl.snl.no/Johan_Herman_Wessel|tittel = Johan Herman Wessel|besøksdato = 2015-11-07|forfatter = [[Liv Bliksrud]]|verk = [[Norsk biografisk leksikon]]}}</ref> blant dem [[Caspar Wessel]] (1745–1818) som ble landmåler og matematiker, og juristen [[Ole Christopher Wessel]] (1744–94). Faren var brorsønn av [[Peter Wessel]], se [[Wessel (slekt)]]. De tre brødrene startet i [[1757]] på [[Christiania katedralskole]] og i 1761 bar det videre til [[Københavns Universitet]] for å studere. I motsetning til brødrene tok ikke Wessel noen [[embedseksamen]], bare en lavere [[filosofi]]sk eksamen. I stedet lærte han seg moderne [[språk]] – fransk, engelsk, italiensk og spansk. Han var et fast og velkomment innslag i ''[[Det Norske Selskab]]'' som møttes i madam Juels [[kaffehus]]. Som det eneste av medlemmene flyttet han aldri hjem til Norge, <ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 77), forlaget Press, 2000, ISBN 82-7547-069-2</ref> men levde som litterat og privatlærer. Han redigerte vittighetsbladet ''Votre Serviteur otiosis'' som kom ut med 54 nummer. De første var svært etterspurte, med fortellinger på vers som ''Hundemordet'' og ''Smeden og bageren''. Men etter hvert gikk Wessel tom for idéer.<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 74)</ref>

=== Det Norske Selskab ===
[[Fil:Johan_Herman_Wessel_-_IMG_9510.jpg|thumb|Byste av Wessel, [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]] i [[Oslo]].]]
Wessel var med på å stifte ''[[Det Norske Selskab]]'' i [[1772]], og ble en sentral person i selskapet. ''Det Norske Selskab'' var en ansamling festglade norske studenter i København, som holdt til på Madam Juels [[Kaffehus]] i Læderstræde.<ref>[[#refNorges|Beyer, s. 568]]</ref> Der samlet de seg og hyllet hjemlandet i feststemte taler, viser og sanger. Mange av medlemmene dro etter hvert hjem til Norge, men Johan Herman Wessel fikk aldri hjemlengsel.<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 77)</ref>

=== Ekteskap ===
Wessels ferdigheter i fransk skaffet ham hans livs eneste faste stilling, da han i [[1779]] ble ansatt ved [[Det Kongelige Teater]] som [[oversetter]] av franske [[syngespill]]. Med en fast gasje på 100 [[rigsdaler]], samt en mindre stykkpris for hvert oversatt stykke, oppnådde han en viss økonomisk trygghet. Hans tiltaksløshet skyldtes langtfra bare dovenskap. Hele livet var han plaget med tannverk og en ondartet [[betennelse]] i ansiktet. Midt på 1770-tallet var han også sengeliggende med alvorlig sykdom i halvannet år.<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 71)</ref>
[[Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_memorial10.jpg|thumb|Dobbeltmonumentet over [[Johannes Ewald]] og Wessel, [[København]].]]
I [[1780]] giftet Wessel seg med Anna Catharina Bukier, datter av [[justisråd]] i [[Oslo|Christiania]] Thomas Bukier og Karen Sophie Riis.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Thomas_Bukier Thomas Bukier – lokalhistoriewiki.no<!-- Botgenereret titel -->]</ref> Hans kone fikk det ikke lett med drikkingen hans og hyppige fravær fra hjemmet. Dette verset har hun skrevet:
:''En mann og kone er vel ett -''
:''men dog det ikke er så hett''
:''når først man bliver gift tilsammen.''
:''Det vet jeg selv, det vet madammen.''
I [[1781]] kom Wessels eneste barn, sønnen Jonas, til verden. Selv næret han mistanke om at sønnen ikke var hans siden gutten hadde blå øyne, mens begge foreldrene hadde brune. Derfor skrev han:
:''Gid i mange glade dage''
:''du den søte fryd må smage''
:''å se Jonas om deg gå.''
:''Men hvis du vil med flere''
:''våre værelser møblere,''
:''ydmygst dog jeg bede må:''
:''Øynene ei blive blå!''<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 73)</ref>

=== Gravstedet ===
Julen 1785 ble Wessel sengeliggende med nervefeber, og døde svekket av mange års [[fattigdom]] og sykdomsplager. Samtlige medlemmer av ''Det Norske Selskab'' møtte da han ble gravlagt på [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirkegård]] [[6. januar]] [[1786]]. De betalte begravelsen, men gravstedet forfalt etter at de gamle svirebrødrene flyttet hjem til Norge. Ved omleggingen av kirkeplassen i [[1929]] ble en [[gravstein]] satt opp, enda det allerede fantes et gravminne over ham som stadig er å se i anlegget,<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=johanhermanwessel Johan Herman Wessel<!-- Botgenereret titel -->]</ref> oppsatt av ''Selskabet til Wessels Minde'' i [[1863]]. Den originale gravsteinen ble lenge stående hos stenhuggeren, deretter i en privat hage på [[Frederiksberg]], og er nå utstilt i ''Det norske Selskabs'' hus i [[Akersgata]].<ref>[https://www.trinitatiskirke.dk/info/historie/kirkepladsens-historie/ Kirkepladsens historie<!-- Botgenereret titel -->]</ref>

På gravsteinen fra 1929 står noen linjer av Wessels diktervenn [[Jens Baggesen]]:
:''Gråt smeltet hen i smil når Wessels lune bød,''
:''og gledens smil forsvant i tårer ved hans død.''<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 74-75)</ref>

To dager før ettårsdagen for hans død ble ''Kierlighed uden strømper'' satt op som engangsforestilling på Det Kongelige Teater. Inntektene skulle gå til sønnen Jonas, «indsat i [[Overformynderiet|Oberformynderiet]] for i sin Tid at udbetales til ham med påløbne [[Rente]]r, naar hans Formynder finder det for ham gavnligt, til en Erindring om, at Hans Majestæt endog i Sønnen har vildet belønne Faderens fortrinlige Talenter». I [[1800]] ble Jonas student, men først i [[1807]] tok han juridisk embedseksamen med
karakteren ''haud illaud''. Han lignet sin far med hang til drikking og lediggang; men motsatt sin far forble han ugift og flyttet til Norge, der han døde som [[sakfører]] i [[Porsgrunn]] i [[1836]].<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 76)</ref> Fellesmonumentet for [[Johannes Ewald]] og Wessel er fra 1879 og utført av billedhuggeren av [[Otto Evens]].

== Forfatterskap ==
En av Wessels komiske fortellinger er ''Herremanden''. Her forteller han om en [[gods]]eier som kommer til [[helvete]] fordi sønnen har brukt opp farens formue på kvinner og spill. Dette fører til at han må kreve så mye penger av bøndene at han blir sendt til helvete. Her møter han overraskende kusken Jochum, som også har lidd samme [[skjebne]]. Han har nemlig stått i med kona til herremannen, og det er han som er faren til denne spille- og kvinnegale sønnen. 

Wessels hovedverk<ref>https://www.apollon.uio.no/artikler/2000/norske.html</ref>{{bedre kilde}} er ''[[Kjærlighet uten strømper|Kiærlighet uden Strømper]]'', et [[parodi]]sk sørgespill med [[satire]] over tomme konvensjoner og det [[fransk]]e psevdoklassiske [[drama]]. Stykket ble en suksess, utgitt [[anonym]]t i [[1772]] og oppført 1773 første på teateret ''Den Kongelige Danske Skueplads'' i København.<ref>https://www.bokselskap.no/boker/kierlighed/tittelside</ref> Stykket settes fortsatt opp den dag i dag. Et annet av hans skuespill er ''[[Anno 7603]]'' fra 1781. Dette er lite kjent, og har trolig aldri vært oppført – men er ''[[science fiction]]''-aktig med sin skildring av en [[tidsreise]].<ref>https://www.nb.no/nbsok/nb/789c061a52bbcb7c1a92f2fce1ddda0c?lang=no#3</ref>{{bedre kilde}}

I mange av sine verk har Wessel satt en [[humor]]istisk ramme rundt et alvorlig tema. Hans mest kjente dikt er ''[[Smeden og Bageren]]'', hvorfra uttrykket «å rette baker for smed» er blitt et stående uttrykk på både norsk og dansk.<ref>https://sproget.dk/raad-og-regler/artikler-mv/sprogbrevet-dr/sprogbrev-nr-10/skeve-citater</ref>{{bedre kilde}} Det handler hovedsakelig om lovens makt, og den glemte fornuften. Han har også skrevet ''Hundemordet'', ''Gaffelen'' og en hel del småvers som fremdeles leses av nordmenn og dansker den dag i dag. Wessel prøvde seg også som forfatter av mer seriøst stoff, med [[ode]]r til [[søvn]]en - egentlig en ode til døden<ref>https://www.bokselskap.no/boker/kierlighed/tittelside</ref>{{bedre kilde}} og nøysomheten.   

Wessel skrev sitt eget [[epigram]]:
{{sitat|Han aad og drak, var aldrig glad<br />
Hans Støvlehæle gik han skieve.<br />
Han ingen Ting bestille gad.<br />
Tilsidst han gad ei heller leve.|Johan Herrman Wessel}}

I tilknytning skrev [[H.C. Andersen]] en hyldningsparafrase over epigrammet:
{{sitat|Du aad og drak, var sjelden glad,<br/>
Gik dine Støvlehæle skjæve,<br/>
Tilsidst Du Døden ønske gad —<br/>
Til Straf skal Du nu evig leve!|H.C. Andersen: ''Vignetter til danske Digtere''<ref>{{kilde bok
| forlag=C. A. Reitzel
| forfatter=H.C. Andersen
| tittel=Vignetter til danske Digtere
| år=1832
| sted=København
| side=37
}}</ref> }}

== Ettermæle ==
Johan Herman Wessel har fått flere plasser oppkalt etter seg. Blant disse er [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]] ved [[Stortinget|Stortingsbygningen]] i [[Oslo]], som fikk sitt navn i 1891. [[Wessels gate (Oslo)|Wessels gate]] på [[Meyerløkka]] i [[Oslo]] er også oppkalt etter ham. [[Restaurant]] Wesselstuen er en institusjon i [[Bergen]] siden [[1957]].<ref>http://www.dikterstuerne.no/bilder/wesselstuen/view{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Hans fødested [[Wesselstuen]] i Vestby er bevart, og eies av kommunen.{{Tr}}

== Utvalgte verker ==
* ''[[Kierlighed uden Strømper]]'', 1772
* ''[[Herremanden]]'', 1775
* ''[[Søvnen og Nøysomhed]]'', 1775
* ''[[Lykken bedre end Forstanden]]'', 1776
* ''[[Gaffelen]]'', 1781
* ''[[Votre Serviteur Otiosis]]'', 1784
* ''[[Anno 7603]]'', 1785
* ''[[Samtlige Skrivter]]'', 1787
* bidrag i «[[Norske Selskabs Vers-Protokol]]», utgitt i anledning 150-årsdagen for Johan Herman Wessels død, 1935

Hovedutgaven av Wessels verker er ''[[Johan Herman Wessels samlede Digte]]'', utgitt ved I. S. Levin, København 1862. Den er grunnlaget for den tekstutgaven som er mest brukt i Norge – ''Digte'', med innledning av [[Francis Bull]] og illustrasjoner av [[Theodor Kittelsen]], Kristiania/København 1918.
<gallery>
Middelthun Wessel 1865.JPG|Byste ved [[Julius Middelthun]] fra ca.1865-66, tilhører [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]]
Wessel smedbager02.jpg|Smeden fra «[[Smeden og Bageren]]», tegnet av [[Theodor Kittelsen|Kittelsen]] 1891
Johan Herman Wessels håndskrift.jpg|Johan Herman Wessels håndskrift. En billet til teatrets direktør kammerherre Warnstedt angående Wessels oversettelse av Monvels tekst til to-akts syngestykket ''De tre Forpagtere'' oppført første gang den 30. oktober 1780.
</gallery>
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|da}} [http://www.kalliope.org/ffront.cgi?fhandle=wessel Kalliope: dikt, bibliografi, portretter osv.]
* {{språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20120609003536/http://adl.dk/adl_pub/forfatter/e_forfatter/e_forfatter.xsql?nnoc=adl_pub&ff_id=15 Johan Herman Wessel] i Arkiv for Dansk Litteratur
* {{språkikon|no}} [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Wessel,Johan Digitaliserte bøker av Wessel] og [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=subjectname:Wessel,Johan om Wessel] hos [[Nasjonalbiblioteket]].


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wessel, Johan Herman}}
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Nordmenn fra dansketiden]]
[[Kategori:Personer fra Vestby kommune]]
[[Kategori:Nordmenn på 1700-tallet]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]