Redigerer Johan Galtung

{{Infoboks akademiker
| utdannelse = [[Cand. real.]] i [[matematikk]] og [[mag. art.]] i [[sosiologi]]
| arbeidssted = [[Institutt for fredsforskning]], [[Universitetet i Oslo]], [[University of Hawaii]] m.fl.
}}
'''Johan Vincent Galtung''' (1930–2024) var en [[Norge|norsk]] samfunnsforsker. Han var utdannet matematiker ([[cand.real.]]) og [[sosiolog]] ([[mag.art.]]).

Han regnes som grunnlegger av [[freds- og konfliktforskning]]en, og utgav mer enn 150 bøker om temaet. Han grunnla [[Institutt for fredsforskning]] (PRIO) i 1959, og var instituttets direktør til 1970, og innehadde verdens første [[professor]]at i konflikt- og fredsforskning ved [[Universitetet i Oslo]] 1969–1977.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.khrono.no/johan-galtung-1930-2024/851384|tittel=Johan Galtung (1930 — 2024)|besøksdato=2024-02-20|forfattere=[[Nils Petter Gleditsch]]|dato=2024-02-20|språk=nb-NO|verk=www.khrono.no}}</ref> Han etablerte ''[[Journal of Peace Research]]'' i 1964 og publiserte der noen av sine mest kjente arbeider om blant annet om selve fredsbegrepet. Sammen med Arne Næss bearbeidet han [[Mahatma Gandhi|Ghandis]] ideer om ikkevold og konflikt. Ifølge [[Nils Petter Gleditsch]] ble han mer skarpt polemisk etter at han forlot PRIO.<ref name=":1" />

Galtung ble tildelt [[Right Livelihood Award]] i 1987 og mottok en rekke andre priser og utmerkelser. Fra 1993 var han ''Distinguished Professor of Peace Studies'' ved [[University of Hawaii]]. Han var bosatt i [[Kuala Lumpur]] i [[Malaysia]], der han var «[[Mahathir bin Mohamad|Tun Mahathir]]-professor» i global fred ved [[International Islamic University Malaysia]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.iais.org.my/e/index.php/events-sp-1744003054/past-events/517-public-lecture-seeking-peace-from-resolving-conflict-between-buddhists-and-muslims-in-myanmar-and-sri-lanka-by-prof-dr-johan-galtung.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-06-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150603050551/http://www.iais.org.my/e/index.php/events-sp-1744003054/past-events/517-public-lecture-seeking-peace-from-resolving-conflict-between-buddhists-and-muslims-in-myanmar-and-sri-lanka-by-prof-dr-johan-galtung.html# |arkivdato=2015-06-03 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www|forfattere = |forlag = |tittel = Morgenbladet|url = http://morgenbladet.no/kultur/2014/konspiratoriske_forviklinger#.U7v3Yhana24|besøksdato = 08.07.2014}}</ref>

Galtung arbeidet innenfor flere fag: [[realfag]] og [[sosiologi]] i 1950-årene, [[statsvitenskap]] i 1960-årene, [[økonomi]] og [[historie]] i 1970-årene, [[makrohistorie]], [[antropologi]] og [[teologi]] i 1980-årene. Han utviklet flere teorier med stor innflytelse, som distinksjonen mellom negativ og positiv [[fred]], [[strukturell vold]], teorier om [[konflikt]] og [[konfliktløsning]], samt teorien om [[imperialisme]]ns mekanismer (''A Structural Theory of Imperialism'').<ref>[http://nbl.snl.no/Johan_Galtung Johan Galtung], [[Store norske leksikon]]</ref> Han skapte begrepet [[fredsbygging]] (''peacebuilding'').<ref>http://www.un.org/en/peacebuilding/pbso/pbun.shtml</ref> 

Galtung var dristig og konkret i sine spådommer.<ref name=":1" /> Galtung er kjent for sin beskrivelse av [[USA]] som samtidig en [[republikk]] og et [[imperium]], og sin spådom om at «USA-imperiet» ville gå under rundt 2020.<ref name="democracynow.org">http://www.democracynow.org/2010/6/15/i_love_the_us_republic_and</ref><ref>http://rt.com/usa/news/american-empire-collapse-2020/</ref>

== Bakgrunn og familie ==
Johan Galtung ble født 24. oktober 1930 i Oslo.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johan Galtung|url=https://nbl.snl.no/Johan_Galtung|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2024-02-17|språk=no|fornavn=Torbjørn L.|etternavn=Knutsen}}</ref> Galtungs far og farfar var begge leger. Han tilhører den yngre norske slekten [[Galtung]], kjent siden [[1519]], som tidligere ble regnet som adelig, men hvor adelskapet senere er blitt ansett å ha falt bort på grunn av ulikebyrdige ekteskap i perioden [[1670]]&ndash;[[1870]] og som i samme periode levde i bondestand.<ref>Huitfeldt-Kaas, H.J.: ''De nulevende Adelsslægter i Norge'', Christiania 1885</ref>

Johan Galtung var først gift med [[Ingrid Eide]] og senere med Fumiko Nishimura.<ref name=":0" /> Juristen og billedkunstneren [[Andreas Galtung]] er sønn av Galtung<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/johan-galtung-er-dod/80992144|tittel=Johan Galtung er død|besøksdato=2024-02-17|dato=2024-02-17|etternavn=NTB|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> og Ingrid Eide<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Portrett: Ingrid Eide|publikasjon=Sosiolognytt|url=https://sosiologen.no/content/uploads/2016/06/Sosiolognytt-2010-4.compressed.pdf|dato=2010|forfattere=Midtbøen, Arnfinn H.|via=|bind=|hefte=4|sider=15-21|sitat=}}</ref>. I 2004 gav far og sønn sammen ut barneboken ''[[En flyveappelsin forteller]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/58Omb|tittel=Johan Galtung deler en appelsin|besøksdato=2024-02-17|dato=2003-06-24|språk=nb|verk=Bergens Tidende|sitat=Språklig slipper han seg løs med uttrykk som «appelsinske muligheter» og «appelsin eller appeldin». Denne lekenheten står godt til illustrasjonene av sønnen Andreas.}}</ref>

Johan Galtung døde på Stabekk Helsehus og Hospice i Bærum den 17. februar 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/fredsforsker-johan-galtung-er-dod-1.16767848|tittel=Fredsforsker Johan Galtung er død|besøksdato=2024-02-17|dato=2024-02-17|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> De siste leveårene oppholdt han seg for en stor del i Spania.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/fredsforskar-johan-galtung-er-dod-1.16767861|tittel=Fredsforskar Johan Galtung er død|besøksdato=2024-02-18|dato=2024-02-17|fornavn=Elise|etternavn=Kvien|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

== Virke ==
=== Utdanning ===
Etter å ha avlagt [[Candidatus realium|cand.real.]]-graden i matematikk<ref name=":1" /> i 1956, tok Galtung [[magister]]graden i sosiologi i 1957 ved [[Universitetet i Oslo]] (UiO). 

=== Akademisk karriere ===
Galtung ble ansatt som [[universitetslektor]] (''instructor'')<ref>"News and Notes", ''American Journal of Sociology'', bd. 63, nr. 5, 1958, s. 538 og "News and Announcements", ''American Sociological Review'', bd. 23, nr. 2, 1958, s. 206.</ref> i [[sosiologi]] ved [[Columbia University]]. I 1959 dro han tilbake til Oslo, der han grunnla [[Institutt for fredsforskning]] (PRIO), det første av sitt slag i Europa, sammen med flere andre samfunnsforskere. Han var forskningsleder og senere direktør for PRIO til 1969.<ref name="prio">[http://www.prio.no/People/Person/?oid=42242 Johan Galtung]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Institutt for fredsforskning.</ref> Han tok initiativ til etableringen av ''[[Journal of Peace Research]]'' i 1964.<ref name="prio" /> Galtung ble professor i konflikt- og fredsforskning ved [[Universitetet i Oslo]] i 1969 og innehadde denne lærestolen til 1977.

Johan Galtung regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen,<ref>John D. Brewer, ''Peace processes: a sociological approach'', Polity Press, 2010, s. 7</ref> og har bidratt med over tusen artikler og mer enn hundre bøker. Fredsforskeren [[Kenneth Boulding]] har skrevet at Galtungs «virksomhet er så stor og så variert at det er vanskelig å tro at det kommer fra ett menneske».<ref>Boulding, Kenneth E. 1977. «Twelve Friendly Quarrels with Johan Galtung». ''Journal of Peace Research''. 14(1):75-86. [http://www.jstor.org/stable/423312 JSTOR]</ref> På 1950-tallet samarbeidet han med filosofen [[Arne Næss]]{{Tr}}. Artikkelen «The Structure of Foreign News», fra 1965 og skrevet sammen med [[Mari Holmboe Ruge]], er en av hans ofte siterte arbeider.<ref>[http://www.prio.no/News/NewsItem/?oid=70712 «Johan Galtung at 75»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Institutt for fredsforskning, 24. oktober 2005. Artikkelen ble trykket i ''Journal of Peace Research'', bd. 2, nr. 1, 1965, s. 64-90.</ref>

Galtung var direktør for det internasjonale [[Transcend]]-nettverket for fred og utvikling, som han grunnla i 1993, og grunnlegger av [[Transcend-metoden]]. I [[1987]] ble han tildelt [[Right Livelihood Award]]. Han har virket som megler i blant annet [[Sri Lanka]], [[Afghanistan]], [[Nord-Kaukasus]] og [[Ecuador]]{{Tr}}. I 2000 skrev han selvbiografien ''Johan uten land'' og mottok samme året [[Brageprisen]] i faglitteratur. 

Galtung ble, sammen med (hovedsakelig) en rekke tidligere utenriksministre fra ulike land, invitert til konferansen «Conference of Foreign Ministers 1991-2001» i det tsjekkiske utenriksdepartementet 28. mai 2001. Konferansen markerte tiårsdagen for Sovjetunionens sammenbrudd.<ref>The Prague Society: [http://www.praguesociety.org/pastevent.php?eid=18 Conference of Foreign Ministers 1991-2001] {{Wayback|url=http://www.praguesociety.org/pastevent.php?eid=18 |date=20090529042132 }}</ref> 

== Galtungs forskning og perspektiver ==
[[File:Johan Galtung - “La falta de recursos no es excusa para no construir ciudades de paz” (03).jpg|thumb|Galtung under en konferanse i [[Madrid]], 2017 (Foro Mundial sobre Violencias Urbanas y Educación)]]
Galtung hevdet i sitt teoretiske arbeid at konflikt kan oppstå på fire måter: innen en person eller mellom personer; mellom etniske grupper, kjønn, generasjoner eller klasser; mellom stater; og mellom sivilisasjoner eller flerstatlige regioner, slik som [[den kalde krigen]].

Galtung beskrev fenomenet og introduserte begrepet [[fredsbygging]] (''peacebuilding''). Med dette søkte han å bidra til å fremme «fredsbyggende strukturer» som tok for seg røttene til konflikt, og som innebar «kapasitetsbygging» på lokalt nivå for å håndtere fred.<ref>[http://www.un.org/en/peacebuilding/pbso/pbun.shtml PEACEBUILDING & THE UNITED NATIONS] Peacebuilding Support Office, United Nations</ref>

Galtung er særlig kjent for sitt arbeid med konseptet [[strukturell vold]] og distinksjonen mellom negativ og positiv [[fred]].

=== Galtungs syn på USA som republikk og imperium ===
Galtung beskriver [[USA]] som samtidig både en [[republikk]] og et [[imperium]], et skille han ser som sentralt. USA er på den ene siden elsket for sine republikanske kvaliteter, men samtidig hatet av sine fiender i utlandet for det som oppfattes som landets militære aggresjon.

Blant de republikanske kvalitetene nevner Galtung «arbeidsmoral og dynamikk, produktivitet og kreativitet, frihetsideen, og en pionérånd», mens de imperiale egenskapene bl.a. er «aggressivitet, arroganse og vold, hykleri og selvrettferdighet, og kunnskapsløshet om andre kulturer og ekstrem materialisme».<ref>{{Kilde www |url=http://www.stwr.org/united-states-of-america/out-of-sync-with-the-world-some-thoughts-on-the-coming-decline-and-fall-of-the-american-empire.html |tittel=Zeki Ergas: "Out of Sync with the world: Some Thoughts on the Coming Decline and Fall of the American Empire" |besøksdato=2012-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120220005456/http://www.stwr.org/united-states-of-america/out-of-sync-with-the-world-some-thoughts-on-the-coming-decline-and-fall-of-the-american-empire.html |arkivdato=2012-02-20 |url-status=død }}</ref>

I 1973 kritiserte Galtung USAs og vestens «strukturelle fascisme», som han brukte om landenes bruk av krigføring for å sikre råvare- og markedstilganger. Han uttalte at «such an economic system is called capitalism, and when it’s spread in this way to other countries it’s called imperialism».

Ifølge Galtung skaper «USA-imperiet» (som Galtung ser som den ene siden ved USA) «unbearable suffering and resentment». Galtung mener at «USA-imperiets» fall ikke vil bety «USA-republikkens» fall, men en frigjøring som kan lede til «a blossoming of the US Republic». Galtung har spådd at «USA-imperiet» (men altså ikke USA som land) vil gå under rundt 2020.<ref>[http://www.transnational.org/SAJT/forum/meet/2004/Galtung_USempireFall.html Johan Galtung: On the Coming Decline and Fall of the US Empire] {{Wayback|url=http://www.transnational.org/SAJT/forum/meet/2004/Galtung_USempireFall.html |date=20120228190950 }}</ref>

Galtung uttalte til ''[[Democracy Now!|Democracy Now]]'' at han elsket den amerikanske republikken, men hatet det amerikanske «imperiet».<ref name="democracynow.org"/>

Han hevdet at USA bestemmer norsk utenrikspolitikk og at Norge kan betraktes som okkupert av USA på dette feltet.<ref>[https://www.adressa.no/nyheter/i/jz2qMA/norge-er-et-okkupert-land «- Norge er et okkupert land»], Adresseavisa, 7. november 2017</ref>

=== Galtung i offentlig debatt ===
Galtung var kjent som en frittalende debattant på den politiske [[venstresiden]] og inntok markante ståsteder som gjentatte ganger har blitt møtt med kritikk. Spesielt hans kritiske uttalelser om USA og Israel har vært omstridt, og hans vurderinger av [[Sovjetunionen]] og venstreorienterte land som [[Cuba]] og (senere) [[Venezuela]] har møtt motstand.

Galtung argumenterte gjennom sin karriere for at det var likheter mellom USA og [[Sovjetunionen]]. Han sammenliknet senere også [[Den europeiske union|EU]] med Sovjetunionen.<ref>{{Kilde www|byrå=NTB|tittel=Galtung: -EU i ferd med å bli et nytt Sovjetunionen|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Galtung--EU-i-ferd-med-a-bli-et-nytt-Sovjetunionen-2704765.html|verk=Aftenbladet|dato=30. august 2001|besøksdato=2012-05-08|arkiv-dato=2015-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151012002123/http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Galtung--EU-i-ferd-med-a-bli-et-nytt-Sovjetunionen-2704765.html|url-status=død}}</ref> I 2010 utga han samtaleboken ''Hva var det du prøvde å få til'' sammen med [[Arne Treholt]], hvor han uttalte at «det skulle vært tusener av slike T-T, [[Gennadij Titov|Titov]]-Treholt dialog-par».<ref>Meland, Astrid: [http://www.dagbladet.no/2010/10/21/nyheter/politikk/innenriks/treholt/gjenopptakelseskommisjonen/13939048/ «-Vesten skulle takket deg, Arne»], Dagbladet 21. oktober 2010</ref>

I 2010 kritiserte han utdelingen av [[Nobels fredspris]] til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten [[Liu Xiaobo]] for å være en støtteerklæring til en «amerikanisering» av [[Kina]], og for ikke å ha noe med fred å gjøre.<ref>{{Kilde www|forfatter=Thomas Ergo|tittel=«Jeg har bedt Kina løslate Liu»|url=http://www.dagbladet.no/2010/12/10/nyheter/nobels_fredspris/kina/usa/fredforskning/14639923/|utgiver=Dagbladet|dato=2010-12-10}}</ref> Professor i statsvitenskap [[Bernt Hagtvet]] kritiserte i den forbindelse Galtung for «å løpe diktaturets ærend».<ref>{{Kilde www|forfatter=Bernt Hagtvet|tittel=«Johan Galtungs moralske striptease»|url=http://www.dagbladet.no/2010/12/03/kultur/debatt/kronikk/fredsprisen/johan_galtung/14558565/|utgiver=Dagbladet|dato=2010-12-04}}</ref>

I september 2011 holdt han foredraget «Ti teser om [[Terrorangrepene i Norge 2011|22. juli]]»<ref>{{Kilde www|forfatter=Johan Galtung|tittel=Ti teser om 22. juli|url=http://morgenbladet.no/samfunn/2011/ti_teser_om_22_juli|verk=Morgenbladet|dato=2011-10-07}}</ref> på [[Universitetet i Oslo|Blindern]],<ref>{{Kilde www
 |url            = http://www.radionova.no/artikkel/-det-norske-demokratiet-er-opphevet
 |tittel         = Det norske demokratiet er opphevet
 |besøksdato    = 13.05.2012
 |forfatter      = Synne Rustad
 |utgivelsesdato = 30.09.2011
 |utgiver        = Radionova
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://web.archive.org/web/20120912202018/http://www.radionova.no/artikkel/-det-norske-demokratiet-er-opphevet
 |arkivdato      = 2012-09-12
}}</ref>{{Utdyp|må beskrive hva som var hensikten med dette foredraget. Ti teser, det kan fremstå som om hensikten var nettopp å se for seg potensielle bakgrunner for terrorangrepet.}} som sammen med en påfølgende kommentar førte til omfattende kritikk av Galtungs positive lesning av ''[[Sions vises protokoller]]'' og andre [[konspirasjonsteori]]er.<ref>{{Kilde www|forfatter=Martin Herman Wiedswang Zondag|tittel=«– Dette er ganske vill lesing fra Galtung»|url=http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8098250|dato=2012-04-24}}</ref><ref>Willy Silberstein: [http://skma.se/2012/04/skma-antisemitismen-gor-entre-i-de-norska-finrummen/ «Antisemitismen gör entré i de norska finrummen»] {{Wayback|url=http://skma.se/2012/04/skma-antisemitismen-gor-entre-i-de-norska-finrummen/ |date=20120911173356 }}, hentet fra SKMA, på trykk i ''Dagens Nyheter'', 30. april 2012.</ref><ref>Didrik Søderlind: [http://humanist.no/galtung4.html/ «Noen ord om Johan Galtung»] {{Wayback|url=http://humanist.no/galtung4.html/ |date=20120512051205 }}, Humanist.no.</ref> I kommentaren skrev Galtung: «Jeg lurer på hvor mange som har så sikre meninger om ''Sions Vises Protokoller'' som har lest dem? Det er umulig å gjøre det i dag uten å tenke på [[Goldman Sachs]].»<ref>{{Kilde www|forfatter=Johan Galtung|tittel=«Om klare linjer og tvisyn»|url=http://humanist.no/galtung.html|verk=Humanist|dato=2012-04-23|besøksdato=2012-04-23|arkiv-dato=2012-04-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120427204048/http://www.humanist.no/galtung.html|url-status=yes}}</ref> Professor i historie ved Universitetet i Bergen [[Christhard Hoffmann]] uttalte at det «ikke var tvil» om at Galtung «sprer antisemittiske påstander», hvilket Galtung avviste som «vås og vrøvl».<ref>{{Kilde www|forfatter=Maria Mikkelsen|tittel=«Galtung: Dette er en av grunnene til at jeg forlot Norge»|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10050109|dato=2012-04-26}}</ref> [[Human-Etisk Forbund]] og [[Miljøpartiet De Grønne]], som begge har tildelt Galtung utmerkelser, tok avstand fra Galtungs uttalelser.<ref>[http://www.human.no/Aktuelt/Nyheter/2012/April/Human-Etisk-Forbund-mener-Galtung-utviser-darlig-dommekraft1/ «Human-Etisk Forbund mener Galtung utviser dårlig dømmekraft»], 30. april 2012.</ref><ref>Harald Nissen, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne: [http://www.mdg.no/nyheter/johan-galtung-og-sions-vises-protokoller/ «Johan Galtung og Sions Vises protokoller»] {{Wayback|url=http://www.mdg.no/nyheter/johan-galtung-og-sions-vises-protokoller/ |date=20120508012022 }}, Miljøpartiet De Grønne, 2. mai 2012.</ref> Saken vakte internasjonal oppmerksomhet<ref>{{Kilde www|forfatter=Alana Goodman|tittel=«“Peace Studies” Founder and Anti-Semitism»|url=http://www.commentarymagazine.com/2012/05/01/peace-studies-founder-and-anti-semitisc-ideas/|utgiver=Commentary Magazine|dato=2010-05-05|besøksdato=2012-05-09|arkiv-dato=2012-05-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120510015954/http://www.commentarymagazine.com/2012/05/01/peace-studies-founder-and-anti-semitisc-ideas/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Eric Fray|tittel=«Antisemitismus von Links: Galtungs Verirrungen»|url=http://derstandard.at/1334796806005/Antisemitismus-von-links-Galtungs-Verirrungen|utgiver=Der Standard (Østerrike)|dato=2010-05-02}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Aviel Magnezi|tittel=«Norwegian media slams anti-Semitic professor»|url=http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-4223484,00.html|utgiver=Ynetnews|dato=2010-05-02}}</ref> etter at Galtung utdypet sitt syn på de aktuelle spørsmål i et intervju med ''[[Haaretz]]''.<ref>{{Kilde www|forfatter=Offer Aderet|tittel=«Pioneer of global peace studies hints at link between Norway massacre and Mossad»|url=http://www.haaretz.com/news/diplomacy-defense/pioneer-of-global-peace-studies-hints-at-link-between-norway-massacre-and-mossad-1.427385|verk=Haaretz|dato=2012-04-30}}</ref> Redaktør i ''[[Transcend]]'', Antonio C. S. Rosa, publiserte korrespondansen mellom ''Haaretz'' og Galtung og anklaget avisen for å ha fremstilt Galtungs svar på en feilaktig måte.<ref>{{Kilde www
|url= https://www.transcend.org/galtung/statement-may-2012/
|tittel= TRANSCEND International’s Statement Concerning the Label of Anti-Semitism against Johan Galtung
|besøksdato= 11.08.2012
|forfatter= Antonio C. S. Rosa
|utgivelsesdato= 02.08.2012
|utgiver= TRANSCEND MEDIA SERVICE
|sitat= Johan Galtung received a series of questions by email from the Israeli newspaper Ha’aretz. His answers are added at the end for public perusal. They have not been quoted in the Ha’aretz article, but been completely twisted out of context and misrepresented.
}}</ref> Rhodes-stipendiaten og professoren [[Richard Rubenstein]] forsvarte Galtungs uttalelser som et forsøk på å bryte ned akademiske [[tabu]]er, men karakteriserte samtidig formuleringene som lite fintfølende.<ref>[http://www.unrestmag.com/johan-galtung-an-anti-semite-i-dont-think-so/ «Johan Galtung an Anti-Semite? I Don’t Think So!», ''Unrest Magazine'', 1. mai 2012] {{Wayback|url=http://www.unrestmag.com/johan-galtung-an-anti-semite-i-dont-think-so/ |date=20120508000217 }}</ref>

[[Fil:In Kilinochchi With Prof Johan Galtung.jpg|thumb|Johan Galtung, nummer to fra venstre, og venner. [[Kilinochchi]], Des.&nbsp;04/Jan.&nbsp;05 {{Byline|Sarvodaya Shramadana}}]]

== Priser og utmerkelser ==
Johan Galtung var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. I 1975 mottok han den første av i alt ni [[æresdoktorgrad]]er.<ref name=":1" />

==== Priser ====
* [[1987]] [[Right Livelihood Award]]
* [[1988]] [[Human-Etisk Forbund]]: [[Humanistprisen]]
* [[1993]] Jamnalal Bajaj Foundation International Award ([[Mahatma Gandhi]]-pris, [[Mumbai]]) 
* [[1995]] Alo'ha International Peace Award ([[Honolulu]])
* [[2000]] [[Brageprisen]] (faglitteratur/sakprosa)
* [[2001]] [[Norsk sosiologforenings hederspris]]
* [[2001]] Morton Deutsch Conflict Resolution Award (første mottaker, [[St. Louis]])
* [[2005]] Premio Hidalgo (internasjonal sigøynerpris, [[Madrid]])
* [[2009]] Æresmedlemskap i [[Miljøpartiet De Grønne]]
* [[2011]] [[Erik Byes Minnepris]]

'''Æresdoktorgrader og æresprofessorater'''
* Dr honoris causa, [[Tammerfors universitet]], 1975, fredsstudier
* Dr honoris causa, [[Universitetet i Cluj]], 1976, fremtidsstudier
* Dr honoris causa, [[Uppsala universitet]], 1987, samfunnsvitenskap
* Dr honoris causa, [[Soka-universitetet]], Tokyo, 1990, fred/buddhisme
* Dr honoris causa, [[Universitetet i Osnabrück]], 1995, fredsstudier
* Dr honoris causa, [[Universitetet i Torino]], 1998, rettssosiologi
* Dr honoris causa, [[FernUniversität Hagen]], 2000, filosofi
* Dr honoris causa, [[Universitetet i Alicante]], 2002, sosiologi
* Dr honoris causa, [[Benemérita Universidad Autónoma de Puebla]], 2006, jus
* Æresprofessor, [[Universitetet i Alicante]], Alicante, 1981
* Æresprofessor, [[Freie Universität Berlin]], 1984–1993
* Æresprofessor, [[Sichuan-universitetet]], Chengdu, 1986
* Æresprofessor, [[Universität Witten/Herdecke]], Witten, 1993
* Distinguished Professor of Peace Studies, [[University of Hawaii]], 1993–?
* John Perkins University Distinguished Visiting Professor, 2005–?

== Ettermæle ==
[[Bernt Hagtvet]] skriver i minneordet at "gjennom Johan Galtung strøymer det meste av idedebatten i siste del av det 20. hundreåret". Galtung skrev blant annet om pasifisme, kald krig, atomvåpen, USAs imperialisme, u-hjelp, straff og fengselsvesen. Galtung markerte seg tydelig mot marxismen, samtidig hadde han ifølge Hagtvet en romantisk holdning til diktaturene i øst blant annet i Romania og Kina. Galtung var generøs og ujålete med sine venner og samarbeidspartnere, og han var den dyktig administrator ifølge Hagtvet. Hagtvet mener at Galtung etterhvert ble urimelig ensporet i sin kritikk av USA. <ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/kultur/minneord/johan-galtung-19302024-6.129.33394.a2d8346f8b|tittel=Johan Galtung (1930–2024)|besøksdato=2024-05-26|dato=2024-02-23|fornavn=Bernt|etternavn=Hagtvet|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref>

== Bibliografi == 
* Transcend.org [https://web.archive.org/web/20120901134528/http://www.transcend.org/files/Galtungs_Production_1948-2010.pdf Galtungs bibliografi 1948-2010]
{{Bibsys|Galtung, Johan 1930-}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{wikiquote}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{språkikon|en}} [https://snl.no/Johan_Galtung Johan Galtung] - Store norske leksikon
* {{språkikon|en}} [https://blogs.prio.org/2019/05/inspiration-from-a-father-johan-galtung-interviewed-by-henrik-urdal/ Intervju med Johan Galtung i forbindelse med PRIOs 60-årsjubileum]
* {{språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/artikler/1947-striden-om-fredsprofessoratet.html Striden om fredsprofessoratet], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* {{språkikon|en}} [http://www.transcend.org/t_database/members.php?showcv=1&idm=112 TRANSCENDs medlemsregister] Galtung-informasjon
* {{Filmperson}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=Første tildeling|Pris=[[Humanistprisen|Vinner av Humanistprisen]]|År=[[1988]]|Neste=[[Odd Grythe]]}}
{{Sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Galtung, Johan}}
[[Kategori:Norske fredsforskere]]
[[Kategori:Norske matematikere]]
[[Kategori:Norske sosiologiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Ledere av Institutt for fredsforskning (PRIO)]]
[[Kategori:Norsk sosiologforenings hederspris]]
[[Kategori:Vinnere av Brageprisen]]
[[Kategori:Pasifister]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]