Redigerer Johan Ernst Gunnerus

{{Infoboks biografi}}
'''Johan Ernst Gunnerus''', også skrevet '''Johann Ernst Gunnerus''', (født [[26. februar]] [[1718]] i [[Christiania]], død [[25. september]] [[1773]] i [[Kristiansund]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johan Ernst Gunnerus - 1|url=http://nbl.snl.no/Johan_Ernst_Gunnerus_-_1|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-07-27|språk=nb|fornavn=Trygve|etternavn=Lysaker}}</ref>) var en norsk [[Universalgeni|polyhistor]]. Han var [[biskop]] i [[Trondhjem]] (1758–1773) og kjent som en av stifterne av Norges eldste vitenskapelige institusjon, Det Trondhiemske Selskab, i 1760. Selskapet fikk sitt nåværende navn i 1767: [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Gunnerus utarbeidet Norges første flora: ''[[Flora Norvegica|Flora Norvegia]]'', publisert i 1766 (bind 1) og 1776 (bind 2).

Han er også kjent for sin brevveksling med den svenske naturforskeren [[Carl von Linné]]. Brevene er gjennom årene publisert og analysert i flere bøker og artikler.

==Liv og virke==
Johan Ernst Gunnerus ble født som sønn av stadskirurg, senere [[stadsfysikus]], Erasmus Gunnerus og Anna Gerhard, som var av skotsk familie. Faren het opprinnelig Rasmus Gunner, men, som mange andre i samtiden, hadde han [[Romanisering|latinisert]] navnet sitt, slik for eksempel slekten Pontoppidan, som egentlig het Broby, gjorde. Johan Ernst Gunnerus ble i flere sammenhenger omtalt som Gunner av dem som kjente ham godt. [[Johan Nordahl Brun]] brukte denne navneformen i et dikt fra 1770.<ref>Jakobsen (2015), s. 118</ref>  

I 1729 begynte Johan Ernst på [[Christiania katedralskole]], og tok en glimrende [[examen artium]] i 1737. I skolebygningen henger en minnetavle med Gunnerus navn, som den andre av skolens elever, den første er [[Hallvard Gunnarssøn]].<ref name=":2" /><ref name="minnetavler">{{ Kilde bok | forfatter = Aalen, Ragnar | utgivelsesår = 1953 | tittel = Minnetavlene | forlag = Oslo katedralskole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009071004038 | side = }}</ref> 

Etter et kort opphold i [[København]] studerte han [[filosofi]] og [[teologi]] på egen hånd, inntil han igjen kunne reise til København i 1740. Her ble han i to år, før han fikk kongelig stipend og reiste til [[Halle (Saale)|Halle]] i Tyskland. Der studerte han i to år, samtidig med at han var [[hovmester]] hos adelsmannen von Stahl. I 1744 ble han, sammen med von Stahl, tatt opp i  en nyopprettet [[Frimureri|frimurerlosje]]. Gunnerus' lærer, legen og naturforskeren [[Johann Gottlob Krüger]], var også medlem.<ref>Jakobsen (2015), s. 83</ref>  

I 1745 kom Gunnerus til [[Friedrich-Schiller-Universität Jena|universitetet i Jena]]. Her ble han i ti år, og fikk sin [[Magister|magistergrad]].<ref name=":2" /> Også i Jena ble han medlem av en nystartet frimurerlosje. Han ble i tillegg medlem av det latinske selskapet Societatis Latina Iensesis, og skrev to tekster til selskapets årbok. Det er ikke kjent om han var medlem av noen frimurerlosje etter at han kom til København i 1755.<ref>Jakobsen (2015), s. 85</ref>   
{{Sitat|align=right|Gunnerus er en av de merkeligste skikkelser vi kjenner fra naturforskningens barndom i vårt land: han var den siste av de store polyhistoriene, og vi kan si at han også var den første egentlige organisator av et vitenskapelig liv og miljø i Norge|førstebibliotekar Harald Nissen<ref name=":3"/>}}
Mens han var i Tyskland publiserte han flere filosofiske verker basert på [[Gottfried Leibniz]]' og [[Christian Wolff (filosof)|Christian Wolffs]] ideer.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011200087|tittel=Hans opvækkelige Hyrde-brev|redaktør-etternavn=Gunnerus |redaktør-fornavn=Johan Ernst|forfatter = Harald Nissen | utgiver=Universitetsbiblioteket i Trondheim|år=1997|isbn=8271130757|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=|kapittel=Forord}}</ref>   

I 1748 begynte han å holde forelesninger ved universitetet. I tillegg arbeidet han på sitt verk om natur- og folkeretten, som ble utgitt i 1748&ndash;1752. I 1754 ble han utnevnt til professor og lærer i [[hebraisk]] i [[Danmark]]. 

Gunnerus forble ugift hele livet.<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johan Ernst Gunnerus - 1|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Johan_Ernst_Gunnerus_-_1|besøksdato=2018-02-22|etternavn=Lysaker|fornavn=Trygve|dato=2016-12-09|språk=no}}</ref> Han døde under en [[Bispevisitas|visitas]] i [[Kristiansund]] 25. september 1773. 

===Teolog og naturforsker===
[[Fil:Gunnerus hyrdebrev.png|miniatyr|upright|Forsiden av Gunnerus' hyrdebrev fra 1758]]Gunnerus kom til København ved påske 1755 og ble [[Ordinasjon|ordinert]] 12. juni. Han hadde aldri tatt teologisk embetseksamen, så det måtte dispensasjon til for at han skulle kunne vies til prest.<ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Biskopen som ble vitenskapens venn|avis=Gemini.no|url=https://gemini.no/2018/02/biskopen-vitenskapens-venn/|besøksdato=2018-02-26|etternavn=Brandslet|fornavn=Steinar|dato=2018-02-23|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> Han foreleste ved [[Københavns Universitet|universitetet]] i teologi, [[logikk]], [[metafysikk]], natur- og folkerett,<ref name=":3" /> og utøvde sitt prestelige embete som sogneprest i [[Herlufsholm]] sør på [[Sjælland]].

Den 30. juni 1758 ble han utnevnt av [[Frederik IV av Danmark og Norge|kong Frederik IV]] til biskop i [[Nidaros bispedømme|Trondhjems stift]].<ref name=":3"/> Dette stiftet omfattet hele det nordlige Norge, fra Romsdal i sør til den russiske grense i nord. En [[Bispevisitas|visitasreise]] kunne ta flere måneder.    

I 1760 fikk han sin teologiske doktorgrad med avhandlingen ''Dissertatio theol. inauguralis de existentia & possibilitate resurrectionis mortuorum.'' Mesteparten av teksten, også bibelsitatene, er på latin.<ref name=":4">Jakobsen (2015), s. 121</ref>

I 1771 foreslo Gunnerus, som en av de første, at det burde opprettes et eget universitet i Norge. Det burde, ifølge ham,  legges til Kristiansand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uia.no/om-uia/jubileumsartikler/fraa-laerarseminar-til-universitet|tittel=Frå lærarseminar til universitet - Universitetet i Agder|besøksdato=2018-02-26|forfattere=Jahr, Ernst Håkon|dato=18. september 2017|verk=Universitetet i Agder|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-02-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180226211827/https://www.uia.no/om-uia/jubileumsartikler/fraa-laerarseminar-til-universitet|url-status=yes}}</ref>   

Da han flyttet til Trondhjem, ble naturvitenskap hans hovedinteresse.<ref name=":3" /> Han benyttet sin posisjon som biskop til å oppfordre prestene til å drive vitenskapelige studier,<ref>Stubhaug (2009), s. 14</ref> og han bedrev selv naturstudier på visitasreisene.   

=== Gunnerus' hyrdebrev fra 1758 ===
{{se også|Opplysningstidens topografiske litteratur i Norge}}
Umiddelbart etter at han tiltrådte som biskop i 1758, sendte Gunnerus et [[hyrdebrev]] på 40 sider til prestene i «Tronhjems Stift». Skriftet viser at han som teolog var påvirket av tidens filosofiske tanker, men han sto helt på den kristne rettroenhetens grunn. Han åpnet imidlertid for fornuftens innflytelse på sin teologiske tenkning. Dette hyrdebrevet var spesielt ved at det ikke kun befattet seg med teologiske tema. Han oppmuntret prestene til å dyrke vitenskapene ved siden av teologi og filosofi. Han skrev at det hadde vært – og fortsatt var – lærde menn i Trondhjems by og stift, og listet opp en rekke forfattere født eller bosatt i byen eller stiftet, med en oversikt over deres skrifter. I hyrdebrevet skrev han også om et vitenskapelig selskap han ønsket å opprette. Han inviterte prestene til å ta del i dette selskapet. For å bli medlem, måtte man ha utgitt eller meddelt en prøve på sin innsikt i et vitenskapelig emne.<ref name=":3" /> Slik utdypet han hva selskapet i hovedsak skulle beskjeftige seg med: «Oratorie, Poêsie, den naturlige og anden Historie, Physik, de naturlige Tings Hensigt og Guddommelige Øjemærke, Oeconomie, Psychologica Empirica og andre Ting, som, og for saa vidt, de lader sig afhandle på en smuk og behagelig Maade, og ikke overstiger fornuftige Ustuderedes Horizont, bliver derudi vort Øjemerke».<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1758 | forfatter = Gunnerus, Johan Ernst |tittel = Hans opvækkelige Hyrdebrev til det velærværdige, høj- og vellærde Præsteskab i Tronhjems Stift | utgivelsessted = Tronhjem | forlag = Jens Christensen Winding | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052122001 | side = 31 |kommentar=e-bok fra bokhylla.no }}</ref> Hyrdebrevet ble oversatt til tysk året etter, og var da utvidet og klargjort noe, her ble også naturvitenskapene nevnt blant vitenskapene prestene burde sette seg inn i.

=== Stiftelse av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ===
[[Fil:DKNVS logo.png|miniatyr|upright|DKNVS' logo «Æmula lauri»]]
I 1760, to år etter at han ble utnevnt til biskop, opprettet Gunnerus ''Det Trondhiemske Selskab'' sammen med historikerne [[Peter Frederik Suhm]] og [[Gerhard Schøning]]. Alle tre hadde stiftet bekjentskap med lærde selskaper tidligere. Det Trondhiemske Selskab fikk, gjennom kongelig stadfestelse av statuttene, sitt nåværende navn i 1767: [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].<ref>{{Kilde bok|tittel=DKNVS Norges første vitenskapsselskap 250 år|etternavn=Stubhaug|fornavn=Arild|utgiver=Tapir Akademisk Forlag|år=2009|isbn=9788251923965|utgivelsessted=Trondheim|side=11|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det var Gunnerus som var drivkraften i Selskabet, og han opparbeidet seg internasjonal anerkjennelse med sine publikasjoner. Den svenske botanikeren [[Carl von Linné]] var én av dem som omtalte hans forskning i rosende ordelag.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den lange linjen : historien om Videnskabsselskabet i Trondheim|etternavn=Stubhaug|fornavn=Arild|utgiver=Tapir Akademisk Forlag|år=2010|isbn=9788251925235|utgivelsessted=Trondheim|side=35|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Som naturforsker utgav Gunnerus en rekke avhandlinger og artikler i ''[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter]]'', innenfor [[zoologi]], [[botanikk]] og [[mineralogi]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.dknvsjubileum2010.no/index.php?option=com_content&task=view&id=50&Itemid=135|tittel=DKNVS 2010 - Skrifter|besøksdato=2018-02-22|fornavn=Unn Kristin|etternavn=Daling|verk=www.dknvsjubileum2010.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180222225959/http://www.dknvsjubileum2010.no/index.php?option=com_content&task=view&id=50&Itemid=135|arkivdato=2018-02-22}}</ref> Det Trondhiemske Selskab begynte utgivelsen av denne skriftserien i 1761. Allerede i første bind hadde Gunnerus flere naturvitenskapelige artikler, i tillegg til én om sjelens udødelighet og en om [[Salomo|Salomos]] prediken. De naturvitenskapelige artiklene handlet om mineraler i Nordland og Finnmark; om [[Havhester|havhesten]]; om noen «[[Lommer|Lom]]-artede Fugle» og om uår og misvekst i Trøndelag.<ref name=":0" />

Gunnerus var opptatt av [[Opplysningstiden|Opplysningstidens]] idealer om en opplyst allmennhet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Et selskab for videnskab &ndash; med b|avis=adressa.no|url=https://www.adressa.no/meninger/2010/02/16/Et-selskab-for-videnskab-ndash-med-b-1240607.ece|besøksdato=2018-02-25|etternavn=Westin|fornavn=Steinar|dato=2010-02-16|side=|språk=nb-NO|sitat=|url-status=yes}}</ref> Ved universitetet var latin fortsatt språket for disputaser, og tildels for forelesninger og den interne skriftlige kommunikasjon, men «den opplyste allmennhet» behersket sjelden dette språket, og Det Trondhiemske Selskab valgte dansk som arbeidsspråk helt fra starten, for å nå flere med formidling av vitenskapelige resultater og tekster.<ref name=":4" />

Selskabet ble en forløper for de norske universitetene, for museer og bibliotek.<ref name=":5" />

=== Kontakten med Linné ===
[[Fil:Carl von Linné first letter to Gunnerus 1762-1.jpg|miniatyr|Utside med segl, og side 1 av Carl von Linnés første brev til Gunnerus, datert 4. juli 1762]]
[[Fil:Carl von Linné first letter to Gunnerus 1762-2.jpg|miniatyr|Side 2 av Linnés første brev til Gunnerus]]
Gunnerus var selvlært som naturforsker, og var opptatt av å få sine arbeider vurdert av sakkyndige. En tid etter at manuskriptet til det første bindet i Selskabets skriftserie var sendt til trykking ved nyttår 1761, sendte han sitt første brev til den ubestridte autoritet i samtidens naturforskning,<ref name=":1" /> [[Carl von Linné]]. Dette ble innledningen til en brevveksling som varte til 1772, året før Gunnerus døde. Han betraktet selv sine naturstudier som et arbeid han utførte «til Guds evige Navns priis». Dette skrev han også til Linné, som hadde et samsvarende livssyn. Linné talte og skrev ofte om skaperverkets underfulle skjønnhet og hensiktsmessighet, en naturlig åpenbaring av Skaperens allmakt og visdom, parallell med den bibelske ved Jesus Kristus. I korrespondansen mellom ham og Gunnerus var det likevel saklige, vitenskapelige drøftinger som dominerte.<ref name=":1">Amundsen (1976), s. X</ref> Fra han sendte sitt første brev til Linné, om sine tidligste forsøk og fremtidsplaner, vokste Gunnerus' kunnskap og sikkerhet. Han fikk etterhvert bedre hjelpemidler, og utvidet sitt kjennskap til faglitteraturen. Hans evne til å observere vakte Linnés beundring, og brevene fra ham til Gunnerus ble etterhvert like mye brev fra en venn som fra en rådgiver. I 1767 viste han sin venn den største heder en botaniker kan yte en fagfelle: Han ga navnet ''Gunnera'' til en nyfunnet planteslekt.<ref name=":1" /> 

Linné omtalte Gunnerus slik i et brev: «Det er ikke og har aldri vært i denne verden en biskop som Dem. De alene anerkjenner begge Guds bøker: den åpenbarte og naturen. De pålegger Deres underordnede teologer også å lese i naturens bok … Gid vi hadde Dem som erkebiskop i Uppsala!» (oversatt fra latin).<ref name=":2" />

Totalt gikk det 44 brev mellom de to herrene, som, såvidt man vet, aldri møttes.<ref>{{Kilde avis|tittel=Biskopens blomster|avis=forskning.no|url=https://forskning.no/botanikk-vitenskapshistorie/2010/06/biskopens-blomster|besøksdato=2018-02-25|etternavn=Eivindsen|fornavn=Tove|dato=20. juni 2010|side=|språk=nb|sitat=}}</ref> Brevene er gjennom årene publisert og analysert i flere bøker og tidsskriftartikler.<ref>Søkbare, og til dels tilgjengelige, gjennom BIBSYS/Oria og Google Scholar</ref>

=== ''Flora Norvegica'' ===
Fra tidlig i 1760-årene gjorde Gunnerus zoologiske og botaniske studier parallelt, til tider med størst vekt på de siste, ettersom han arbeidet med sitt botaniske hovedverk ''[[Flora Norvegica]]''. Han hadde aldri studert botanikk, men følte det som sin religiøse og patriotiske plikt å utarbeide en flora. Linné støttet ham og inspirerte ham i hans arbeid med floraen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer|url=http://bora.uib.no/handle/1956/15820|dato=2016|fornavn=Jørgensen, Per|etternavn=Magnus|etternavn2=Einar|fornavn2=Weidemann,|etternavn3=Eli|fornavn3=Fremstad,|språk=en|besøksdato=2018-02-25}}</ref> 

''Flora Norvegica'' var Norges første flora. Den er skrevet på latin, og består av to bind. Første bind ble utgitt i 1766, det andre ble publisert av Gunnerus' nevø, N.D. Gunnerus, i 1776, tre år etter Gunnerus' død. Verket omfatter {{nowrap|1 118}} arter fra hele Gunnerus' bispedømme, Trondhjems Stift. På [[Bispevisitas|visitasreisene]] samlet han planter til sitt omfattende [[herbarium]], som et grunnlag for arbeidet med floraen. Innsamlingene ble gjort i perioden 1762–1772. Prestene i stiftet sendte også inn planter til ham. 

Gunnerus' herbarium oppbevares i dag ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).<ref name="bispedømme2">{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/museum/botaniske-samlinger|tittel=Vitenskapsmuseet: Botaniske samlinger|besøksdato=2018-02-25|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.ntnu.no|forlag=|sitat=}}</ref> Det er digitalisert i sin helhet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gunnerusherbariet|avis=Flickr|url=https://www.flickr.com/photos/vitenskapsmuseet/sets/72157623334932057/|besøksdato=2018-02-25|språk=en-us}}</ref> ''Flora Norvegica'' er også digitalisert av DKNVS, og er tilgjengelig i databasen gunnerus.no.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jo. Ern. Gunneri Flora Norvegica : observationibus praesertim oeconomicis, panosque norvegici locupletata|url=https://ntnu.tind.io/record/120915|dato=1766|fornavn=Gunnerus, Johan|etternavn=Ernst|språk=no|besøksdato=2018-02-25}}</ref>

== Verker ==
[[Fil:Cicuta virosa Flora Norvegica.jpg|thumb|Plansje av [[selsnepe]] (''Cicuta virosa'') fra Biskop Gunnerus' ''[[Flora Norvegica]]'' som ble utgitt i to bind (1766 og 1772)]]

*''Hans opvækkelige Hyrdebrev til det velærværdige, høj- og vellærde Præsteskab i Tronhjems Stift''. J.C. Winding, Trondheim 1758 (Faksimile: Trondheim 1997, ISBN 82-7113-075-7; Deutsche Ausgabe: ''Erwecklicher Hirten-Brief an die Wohlehrwürdige, Hoch- und Wohlgelahrte Priesterschaft im Stifte Druntheim, von dem Verfasser aus dem Dänischen ins Deutsche übersetzt, und mit einigen zur Druntheimischen gelehrten Historie gehörenden Anmerkungen vermehret''. Pelt, Trondheim 1758)
*''De modis adquirendi ius in re et praesertim dominium secundum principia iuris naturalis''. Croeker, Jena 1747 (Dissertation der Universität Jena)
*''Tractatus Philosophicus De Libertate Scientifice Adornatus'', Cuno, Jena 1747
*''Beweis von der Wirklichkeit und Einigkeit Gottes aus der Vernunft'', Jena 1748
*''Beurtheilung des Beweises der vorherbestimmten Übereinstimmung'', Jena und Leipzig 1748
*''Dissertatio philosophica, in qua demonstratur praescriptionem non esse iuris naturalis''. Schill, Jena 1749 (Dissertation der Universität Jena)
*''Vollständige Erklärung des Natur- und Völkerrechts. Nach denen beliebten Grundsätzen des Herrn Hofrath Darjes. In Acht Theilen...'', Cröcker, Jena 1748-1752
*''Unvolkommene Glückseligkeit dieses Lebens''. Trauerrede auf Friedrich Georg Wilhelm Stöber. Jena 1753
*''Dissertatio philosophica continens caussam Dei, vulgo theodiceam, ratione originis et permissionis mali in mundo habita'', Marggraf, Jena 1754
*''Institvtiones Theologiae Dogmaticae. Methodo, Uti Dicitur, Systematica, Inter Alia, Ad Vetustiores Theologos Felicius Intelligendos Conscriptae'', Hartungius, Jena 1755
*''Ars heuristica intellectualis usibus auditorii adcommodata''. Mumme, Leipzig 1756
*''Institutiones metaphysicae. Scholis academicis potissimum adcommodatae''. Wentzel, Kopenhagen und Leipzig 1757
*''Betragtninger over Sielens Udødelighed''. Pelt, Kopenhagen 1761 ([http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/678 Digitalisat])
* ''Adskillige Anmærkninger, fornemmelig i Henseende til Mineralier i Nordland og Finmarken'', 1761.
* ''Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata''. Vingind, Trondheim 1766–1772 (deutsch: Die Flora Norwegens)
* [[Knud Leem]], [[Erik Johan Jessen|Erich Johan Jessen-Schardeböll]], Johan Ernst Gunnerus: ''Knud Leems ... Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse, oplyst ved mange Kaabberstykker = Canuti Leemii ... De Lapponibus Finmarchiæ, eorumqve lingva, vita et religione pristina commentatio, multis tabulis aeneis illustrata / med J.E. Gunneri Anmærkninger & E.J. Jessen-S Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion''. Trykt udi det Kongel. Wæysenhuses Bogtrykkerie af G.G. Salikath. Kiøbenhavn [[1767]].
*Briefwechsel mit Carl von Linné (Ausgabe: ''Brevveksling 1761-1772'', hrsg. von Leiv Amundsen. Universitetsforlag, Trondheim, ISBN 82-00-23078-3)

=== Beskrevne arter ===
Gunnerus [[Artsbeskrivelse|beskrev flere arter]] av [[fisker]], [[fugler]], [[krepsdyr]] og [[planter]]. Her er et utvalg:
* [[Brugde]] (''Cetorhinus maximus'')
* [[Gluttsnipe]] (''Tringa nebularia'')
* [[Polarmåke]] (''Larus hyperboreus'')
* [[Raudåte]] (''Calanus finmarchicus'')
* [[Stortare]] (''Laminaria hyperborea'')

== Oppkalt etter Johan Ernst Gunnerus ==
[[Fil:Gunnerus-award symbol.png|miniatyr|Gunnerusprisen i bærekraft har valgt en engsoleie fra Gunnerus' herbarium som sitt symbol.]]

* Forskningsfartøyet [[FF «Gunnerus»]], tilhører [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]]
* Forskningsfartøyet [[MK «Gunnerus» (1920)|MK «Gunnerus»]], tilhørte [[Trondheim biologiske stasjon]] mellom 1920 og 1952.
* [[Gunnerus gate]] på [[Kalvskinnet]] i [[Trondheim]].
* [[Biskop Gunnerus' gate (Oslo)|Biskop Gunnerus' gate]] i [[Oslo]].
* [[Gunnerusbiblioteket]] &ndash; avdeling av [[NTNU Universitetsbiblioteket]].
* [[Gunnerusmedaljen]] som deles ut av [[DKNVS]].
* [[Gunnerusprisen|Gunnerusprisen i bærekraft]], en internasjonal vitenskapelig pris, som deles ut av DKNVS og [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]] i fellesskap.
* Planteordenen [[Gunnerales]]
** Plantefamilien [[Gunnerusbladfamilien]] (Gunneraceae)
*** Planteslekten ''[[Gunnera]]''.
* «Biskop Johan Ernst Gunnerus' rom» på [[Universitetet i Agder]], i [[Henrik Wergelands hus]] på Campus Kristiansand.
* Databasen [https://ntnu.tind.io/?ln=no gunnerus.no] som blant annet viser bilder, kart og manuskripter fra NTNU Universitetsbibliotekets samlinger.

== Referanser ==
[[Fil:Johan Ernst Gunnerus stone memorial.jpg|miniatyr|upright|Minnesmerke på Gunnerus' gravsted ved Nidarosdomen. Reist av [[DKNVS]] i 1873, 100 år etter hans død]]
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Amundsen|fornavn=Leiv (red.)|utgivelsesår=|tittel=Johan Ernst Gunnerus og Carl von Linné : brevveksling 1761-1772|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=|kapittel=|forlag=Universitetsforlaget|år=1976|isbn=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111908044|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}
* {{Bok|tittel=Gunnerus og nordisk vitskapshistorie|etternavn=Jakobsen|fornavn=Rolv Nøtvik|utgiver=Spartacus Forlag|år=2015|isbn=9788230401620|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}

== Eksterne lenker ==
* [https://www.ntnu.no/ub/prosjekter/flora-norvegica NTNU UBs nettutstilling om ''Flora Norvegica''] Besøkt 26. februar 2018
* [https://www.ntnu.no/gunnerus NTNUs nettsted om Gunnerus] Besøkt 26. februar 2018

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Frederik Nannestad]]|Hva=[[Nidaros bispedømme|Biskop i Nidaros]]|Startår=[[1758]]|Sluttår=[[1773]]|Etterfølger=[[Marcus Fredrik Bang]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gunnerus, Johan Ernst}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Nidaros bispedømme]]
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Mineraloger]]
[[Kategori:Mykologer]]
[[Kategori:Bibliotekarer ved Gunnerusbiblioteket]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]