Redigerer Johan Castberg

:''For kunstmaleren og fiolinisten, se [[Johan Christian Castberg]]
{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges justisministre|Norges justisminister]]
| periode = 1908–1910
| regjering = [[Gunnar Knudsens første regjering|Knudsen I]]
| forgjenger = 
| etterfølger = 

| verv2 = [[Liste over Norges handelsministre|Norges handelsminister]]
| periode2 = 1913
| forgjenger2 = 
| etterfølger2 = 
| regjering2 = [[Gunnar Knudsens andre regjering|Knudsen II]]

| verv3 = [[Liste over Norges sosialministre|Norges sosialminister]]
| periode3 = 1913–1914
| regjering3 =  [[Gunnar Knudsens andre regjering|Knudsen II]]
| etterfølger3 = 

| signatur = 
| signaturstørrelse = 

|kategori= Johan Castberg
}}
'''Johan Castberg''' (født [[21. september]] [[1862]] i [[Brevik]] i [[Telemark]], død [[24. desember]] [[1926]] i [[Oslo]]) var en norsk [[jurist]] og [[politiker]]. Han er kjent som forslagsstiller og pådriver for [[de Castbergske barnelover]].

== Familie ==
Han var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]].

I 1892 giftet han seg med Karen Anker<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|etternavn=Mørck|fornavn=Fredrikke (redaktør)|etternavn2=Høgh|fornavn2=Marie (redaktør)|etternavn3=Anker|fornavn3=Ella|dato=|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=55|kapittel=|sitat=}}</ref>, som var eldste datter av [[Herman Anker]] (1839-1896) og [[Danmark|danskfødte]] Marie Elisabeth «Mix» Bojsen (1843-1892).<ref name="nbl">{{Cite encyclopedia|year=|title=Ella Anker|encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Svennik|last=Høyer|editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://nbl.snl.no/Ella_Anker|accessdate=13. juni 2010}}</ref>

Sønnen [[Frede Castberg]] ble født på Gjøvik i [[1893]].

== Utdannelse ==
Johan Castberg ble [[cand.jur.]] i [[1884]] og ble straks ansatt i Finansdepartementet, men tre år senere måtte han fratre etter at han i 1886 deltok i demonstrasjonene mot at [[Christian Krohg]]s ''Albertine'' ble beslaglagt for å skrive åpent om dobbeltmoralen rundt datidens offentlige [[prostitusjon]].<ref>[https://www.michaeljournal.no/article/2013/06/-%E2%80%A6-for-%C3%A5-verne-folkehelsen- Aina Schiøtz: ''«...for å verne folkehelsen»]</ref>

== Jurist ==
I [[1888]] slo han seg ned på [[Gjøvik]], hvor han drev praksis som [[overrettssakfører]] 1888-1901. Deretter var han [[statsadvokat]] i Hedmarken og Kristians lagsogn 1902-1906 og [[sorenskriver]] i [[Toten]], [[Vardal]] og [[Biri]] 1906-1924. Fra 1924 til sin død var han [[høyesterettsassessor]].

== Politiker ==
Castberg var stortingsrepresentant fra 1901 til 1909, fra 1913 til 1921 og fra 1924 til 1926 for [[Arbeiderdemokratene]] (som startet som en radikal fløy i [[Venstre]]). Castberg var statsråd i [[Gunnar Knudsens første regjering]] som leder av [[justisdepartementet]] fra 1908 til 1910, og i [[Gunnar Knudsens andre regjering]] som leder av [[Handelsdepartementet (Norge)|Handelsdepartementet]] 1913 og [[Sosialdepartementet (1913–1993 og 2002–2004)|Sosialdepartementet]] (som Castberg fikk opprettet) fra 1913 til 1914. Ved [[unionsoppløsningen]] fra Sverige i 1905 agiterte han for opprettelse av den norske stat som [[republikk]]. 

[[Fil:Norwegian delegation to the 1919 International Labour Conference (Washington Conference).jpg|miniatyr|left|Den norske regjeringsdelegasjonen til Washington-konferansen i 1919; foran f.v. [[Jens Teigen]], Johan Castberg, [[J.M. Lund]], [[George Wegner Paus]]; bak f.v. [[Jacob Vidnes]]; [[Wilhelm Morgenstierne]]; [[Betzy Kjelsberg]]; Christian Erlander]]
Castberg ledet den norske regjeringsdelegasjonen til Washington-konferansen som etablerte [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] (ILO) i 1919.

Trond Åm beskriver Castberg som den fremste sosialradikale tidlig på 1900-tallet. Castbergs viktigste politiske forbilde var [[Ferdinand Lassalle]], grunnlegger av [[Det tyske sosialdemokratiske partiet|det tyske sosialdemokratiske parti]]. [[Hjemfallsretten]] og prinsippet om at fellesskapet skulle eie naturressursene var inspirert av amerikanske [[Henry George]]. Ifølge Åm sto Castberg ikke for egentlig [[sosialisme]] – han var aldri motstander av privat[[kapitalisme]]. Ifølge [[Rune Slagstad]] bygget Castberg en ideologisk bro mellom [[liberaldemokrati]]sk folkelighet og norsk [[sosialdemokrati]]. Castberg var motstander av [[toll]] og ville i stedet ha [[progressiv]] skatt på inntekt og formue. Castberg ønsket også tvungen [[voldgift]] som løsning når partene i arbeidslivet ikke blir enige om lønn og arbeidsvilkår, i Stortinget stemte han mot tvungen voldgift fordi arbeiderforeningen fikk mot.<ref>Trond Åm: Sosialradikalisme på norsk. ''Klassekampen'', 3. september 2015.</ref>

== «Castbergske lover» ==
[[Fil:Castbergske barnelover.jpg|miniatyr|left|[[De Castbergske barnelover]] sikret rettighetene til utenomektskapelige barn, men skapte mye motstand. Her er Johan Castberg [[Karikatur|karikert]] i vittighetsbladet ''[[Hvepsen]]'', 1915. Avotografering: ukjent/[[Norgeshistorie.no]]]]
[[File:Knudsen og Castberg.jpg|thumb|upright|Johan Castberg (til høyre) og [[Gunnar Knudsen]], statsminister 1908–1910 og 1913–1920, på vei til [[Slottet i Oslo]]{{Byline|Narve Skarpmoen ca. 1920–21}}]]

=== «De Castbergske konsesjonslover» ===
Castberg er særlig knyttet til konsesjonslovene for vannkraftutbygging av 1909. Disse er ofte kalt «De Castbergske konsesjonslover».<ref>[http://www.kildenett.no/portal/ordbok/Johan%20Castberg Johan Castberg] {{Wayback|url=http://www.kildenett.no/portal/ordbok/Johan%20Castberg |date=20140203030501 }}. Kildenett. Besøkt 7. juni 2013</ref> Hans navn er også direkte eller indirekte knyttet til lovene om sykeforsikring 1909 og 1915, fabrikktilsynsloven av 1909, ulykkesforsikring for fiskere (1908), sjøfolk (1911) og industriarbeidere (1915), og arbeiderbeskyttelse i industrien (1915).

=== «De Castbergske barnelover» ===
Castberg er også – sammen med svigerinnen [[Katti Anker Møller]] – kjent som mannen bak [[de Castbergske barnelover]], seks lover som ble vedtatt av [[Stortinget]] i [[1915]]. Lovene innebar at [[barn født utenfor ekteskap]] fikk rett til [[arv (rettslære)|arv]] og [[navn]] etter faren, og at far måtte betale [[barnebidrag]] for utenomekteskapelige barn. De Castbergske barnelovene ga myndighetene ansvaret for å kreve [[farskap]]et fastslått og på til å kreve inn bidragene fra faren. Lovene fastslo også at kommunen hadde plikt til å bistå mor og barn økonomisk i månedene rundt fødselen, dersom moren ikke mottok bidrag fra barnets far. Lovene møtte mye motstand. Man fryktet moralsk forfall og kyniske kvinner som skulle skaffe seg barn med velstående menn for å få penger. Mange hadde også vanskelig for å akseptere en slik statlig regulering av noe man mente tilhørte privatlivet. Frykten viste seg å være overdrevet, og de Castbergske barnelover ble en av forløperne til den moderne [[velferdsstaten]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], Inger Elisabeth Haavet,[http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1642-de-castbergske-barnelover.html «De Castbergske barnelover».] Hentet 10. mars 2017.</ref>

== Utmerkelser og æresbevisninger ==

[[Fil:Johan Castberg Memorial.jpg|upright|miniatyr|Skulpturen «Mor og barn» på Gjøvik er et minnesmerke over Johan Castberg. ]]
* Castberg ble tildelt [[7. juni-medaljen]].
* [[Johan Castbergs vei (Oslo)|Johan Castbergs vei]] i Oslo er oppkalt etter Castberg.

* Vest for [[Gjøvik kirke]] er et minnesmerke over ham som fremhever innsatsen hans;  skulpturen «Mor og barn» har et relieff av Castberg på sokkelen og teksten: ''Nasjonal selvstendighet. Fritt folkestyre. Sosial rettferd''. Monumentet er laget av [[Arne Durban]] og ble avduket 1967.<ref>[http://www.geocaching.com/geocache/GC10R5Z_statues-of-gjovik-part-2-tomahg-42?guid=f71b999a-6fb9-48e4-9146-0f11aa77741c Statues of Gjøvik]</ref>

* [[22. april]] [[2013]] ble det annonsert at oljefeltene [[Skrugardfeltet|Skrugard]] og [[Havisfeltet|Havis]] skulle oppkalles etter Johan Castberg og få navnet [[Johan Castberg-feltet]].

==Johan Castberg-dagene==
Gjøvik kommune, Mjøsmuseet og NTNU har tatt initiativet til å arrangere de årlige Johan Castberg-dagene på Gjøvik hvert år. Det første ble arrangert i 2021 som et prøveseminar, mens det første offisielle arrangementet er lagt til Arbeidersamfundet på Gjøvik som Castberg fikk reist.<ref name="johan-castberg-dagene"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="johan-castberg-dagene">
{{Kilde www
 |url = https://www.gjovik.kommune.no/aktuelt/johan-castberg-dagene-2022.41495.aspx
 |tittel = Johan Castberg-dagene 2022
 |besøksdato = 2022-09-26
 |utgiver = Gjøvik kommune
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20220926174722/https://www.gjovik.kommune.no/aktuelt/johan-castberg-dagene-2022.41495.aspx
 |arkivdato = 2022-09-26
 }}
</ref> 
</references>

== Litteratur ==
* Geir Kjell Andersland (red.) ''De Castbergske barnelover 1915-2015'' (Cappelen Damm Akademisk, 2015)
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Språkikon|no}} [https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I85709&tree=IEA Privat slektsside: Johan Castberg]

{{Norges justisministre 1905-1945}}
{{Norges sosialministre 1916–1945}}
{{Stortingsrep 1925–1927}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Castberg, Johan}}
[[Kategori:Norske handelsministre]]
[[Kategori:Norske sosialministre]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Arbeiderdemokratene]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oppland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske dagboksforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Castbergslekten]]