Redigerer Johan Andreas Lippestad

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges sosialministre|Norges sosialminister]]
| regjering = [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|Terbovens kommissariske statsråder]],<br />[[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings NS-regjering]]
| fra = 1941
| til = 1944
}}
'''Johan Andreas Lippestad''' (født [[19. desember]] [[1902]] i [[Kristiania]], død [[7. november]] [[1961]]) var en norsk politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS), og [[Liste over Norges sosialministre|sosialminister]] i [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings andre regjering]] fra 25. september 1941 til han ble permittert fra stillingen 8. oktober 1944. Som sosialminister var han sammen med etterfølgeren [[Christian Astrup]] pådriveren for innføringen av loven om [[barnetrygd]] i Norge.<ref name="nbl" /> Han hadde dessuten andre verv, som leder for [[Norsk Arbeidsgiverforening]] og riksorganisasjonssjef i NS fra 1941.

Lippestad var, sammen med politiminister [[Jonas Lie (1899)|Jonas Lie]], ansvarlig for [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tvangsevakueringen av Finnmark]] høsten 1944. Under [[landssvikoppgjøret]] i 1946 ble han idømt livsvarig [[tvangsarbeid]], men [[benådning|benådet]] i 1956.

== Bakgrunn ==
Johan Andreas Lippestad var sønn av skolemannen [[Johan Anton Lippestad]] (1844–1913) og brorsønn av pleiehjemspedagogen [[Emma Hjorth]].<ref name="familie" /> Han var søskenbarn til skolemannen [[Carl Thorvald Lippestad]] som var oldefar til forsvarsadvokaten [[Geir Lippestad]].<ref>{{Kilde www|url=http://tidogrom.blogspot.com/2015/01/geir-lippestads-slektsreise.html|tittel=Tid & rom: Geir Lippestads slektsreise|besøksdato=2024-09-22|dato=2015-01-06|etternavn=Viggers|verk=Tid & rom}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hvem tror du at du er?: 1. episode - NRK TV|publikasjon=|url=https://tv.nrk.no/serie/hvem-tror-du-at-du-ere/sesong/3/episode/KMTE30001713|språk=nb-NO|besøksdato=2024-09-22|sitat=Geir Lippestad forsker på farssiden av sin slekt og blir overrasket av hvor mye han har til felles med sin hittil ukjente oldefar. Men det er ikke alle slektningene han ønsker å bli sammenlignet med. Sesong 3 (1:8)}}</ref>

Før [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] hadde Lippestad en ledende stilling ved [[Askim Gummivarefabrik]].<ref name="askim" />

== Posisjon under okkupasjonen ==
Tiltalen la stor vekt på Lippestads ledende rolle i nazifiseringen av Norge. Som sosialminister la han vekt på å nazifisere departementet og underliggende etater ved å si opp etatsjefer og en rekke ansatte som nektet å melde seg inn i NS. Han kontrollerte både [[Norsk Arbeidsgiverforening]] og [[LO]], og fremmet loven om arbeidsplikt, der tusenvis av arbeidere ble utskrevet til arbeid på tyskernes militære anlegg. Han identifiserte seg helt med [[Hitler]]s [[raseteori]]er og karakteriserte i sine taler [[jøder]] som «[[parasitt]]er - disse snikdyr på samfunnet». Han regnet [[sjøsamer]] som mindreverdige.<ref>Per Kristian Olsen: ''Jevnet med jorden'' (2019). Aschehoug, ISBN 978-82-03-29553-9, s. 331.</ref>
[[Fil:Quisling og NS-regjeringen.jpg|thumb|300px|[[Vidkun Quisling]] og de fleste av ministrene i [[Vidkun Quislings andre regjering|hans andre regjering]].<br />Første rekke fra venstre: Quisling, [[Albert Viljam Hagelin]], [[Kjeld Stub Irgens]], [[Ragnar Skancke]] og [[Tormod Hustad]].<br />Bakre rekke fra venstre: [[Sverre Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Axel Stang]], Johan Andreas Lippestad og [[Eivind Blehr]].{{Byline|[[Riksarkivet]], ca. 1942–1943}}]]

== Rettsoppgjøret ==
Lippestad var den eneste av Quislings statsråder som ble tiltalt for medvirkning til tvangsevakueringen. 9. oktober 1941 ble han utnevnt til stedfortredende styresmann for [[Finnmark]] og [[Troms]]. I forkant av rettssaken ble anklagene i forbindelse med tvangsevakueringen ansett som de alvorligste, men da rettssaken åpnet, tonet aktor overraskende Lippestads ansvar ned: «Tiltalte skal ikke være [[syndebukk]] for tyskernes gjerninger», sa han i retten. Det fremstår som om påtalemyndigheten hadde bestemt seg for å fremstille tvangsevakueringen som en tysk operasjon, der Quisling-regjeringens ansvar var minimalt.<ref>Per Kristian Olsen: ''Jevnet med jorden'' (2019), Aschehoug, s. 299-300.</ref>

Dette var i strid med bevismaterialet i saken. Av Lippestads mappe i landssvikarkivet fremgår at nærmere femti norske og tyske vitner ble forhørt og skildret en hensynsløs styresmann som truet folk med dødsstraff hvis de motsatte seg tvangsevakuering. Distrikslegen i [[Hammerfest]] Gustav Vig, forklarte hvordan Lippestad kommanderte alvorlig syke mennesker om bord i overfylte båter, enda Vig hadde forklart at flere som ville ha overlevd, kom til å dø under slik transport. Lippestad kunne også tiltales for drap ut fra sin medvirkning til henrettelsen av stuerten Ragnvald Wærnes<ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/13272|tittel=Ragnvald Wærnes - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no|besøksdato=2024-09-22|verk=www.fanger.no}}</ref> i [[Alta]], der Jonas Lie og [[Gard Holtskog]] tvang tre motvillige politimenn til å skyte Wærnes fordi han hadde foreslått at skipet han var om bord i, skulle dra til [[Murmansk]] i stedet for å delta i tvangsevakueringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090301056?searchText=%22kkerhetspolitiet%22&page=205|tittel=Min ære er troskap : om politiminister Jonas Lie|besøksdato=2024-09-22|forfattere=Sverre Rødder|verk=www.nb.no}}</ref>

I politiavhør hevdet Lippestad at han hadde vært en motstander av evankueringen. Han ankom [[Kirkenes]] sammen med Jonas Lie 9. oktober 1944, men returnerte til Oslo dagen etter for å avgi rapport. Selv hevdet han at dette var for å overtale Quisling til å avlyse evakueringen, og at det bare var i den offisielle delen av møtet han hadde latt som om han støttet prosjektet. Men Lippestads faktiske oppførsel i Nord-Norge under tvangsevakueringen viser en mann som gikk fanatisk inn for oppgaven, parallelt med det han ga uttrykk for i brev og [[telegram]]mer. Under rettssaken fremstilte han tvangsevakueringen som en humanitær redningsaksjon. I tråd med dette la også aktor og [[dommer]] ansvaret for [[katastrofe]]n på tyskerne, for «evakueringen hadde utelukkende til formål å tjene tyske krigsinteresser». Aktor la ikke frem den avslørende telegramutvekslingen mellom Lippestad og [[Alf Whist]], eller det overveldende [[etterforskning]]smaterialet som beviste Quisling-regjeringens aktive involvering i tvangsevakueringen. Dermed ble Lippestad bare dømt for å yte fienden hjelp.<ref>Per Kristian Olsen: ''Jevnet med jorden'' (2019), Aschehoug, s. 300-302.</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="familie">«Hemmeligheten». ''Dagbladet Magasinet'' 27. desember 2014.</ref> 
<ref name="nbl">{{Kilde www
 |forfatter = Dahl, Hans Fredrik
 |ref = 
 |url = https://nbl.snl.no/Johan_Lippestad_-_1
 |tittel = Johan Lippestad
 |besøksdato = 2014-12-27
 |utgiver = Norsk biografisk leksikon
 |dato = 2009
}}</ref>
<ref name="askim">''VG'' 29. mai 1964, side 18.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Birger Meidell]]|Hva=[[Liste over Norges sosialministre|Norges sosialminister]]|Startår=[[1941]]|Sluttår=[[1944]]|Etterfølger=[[Christian Astrup]] (fungerende)}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Lippestad, Johan Andreas}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske sosialministre]]
[[Kategori:NS-statsråder]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Sjøsamer]]