Redigerer Joh. Søhr

{{Infoboks biografi}}
'''Johan Olaus Søhr''' (opprinnelig ''Sørensen'', født 6. september [[1867]] på Oterøy i [[Sannidal]] (nå i [[Kragerø]] kommune), død 1. januar [[1949]] i [[Bærum]]) var en norsk [[politimann]].

== Tidlig liv og karriere ==
Joh. Søhr kom opprinnelig fra Oterøy i Sannidal utenfor Kragerø. Etter artium gjennomførte han Krigsskolens nederste avdeling i 1887, før han ble [[cand. jur.|cand.jur.]] i 1890. Etterpå arbeidet han i noen år på sorenskriverkontorer og som sakfører, før han i 1896 ble ansatt ved Kristiania-politiet. Søhr hadde på denne tiden et studieopphold hos [[Metropolitan Police]] i London og var resten av livet utpreget [[anglofil]].

== Sjef for Oppdagelsespolitiet i Kristiania ==
Fra 1913 til 1925 var Joh. Søhr sjef for Oppdagelsespolitiet i byen (tilsvarer [[Overvåkningspolitiet]] og [[Kripos]]). Under [[første verdenskrig]] stod han sentralt i arbeidet med etterretning og spionasje i Norge. Før krigen hadde det ikke eksistert noe sentralt overvåkningspoliti her til lands. Den nye situasjonen etter krigsutbruddet, med økende utenlandsk etterretningsaktivitet, førte til et sterkt press på allerede begrensede resurser hos politiet. Sommeren 1915 hadde Justisdepartementet derfor bestemt at Oppdagelsespolitiet i Kristiania skulle være den sentrale overvåkningsinstitusjonen for hele landet og koordinere oppdagelsesavdelingene i de lokale politikamrene.

Søhrs hjertesak var begrensning av innvandringen til Norge, som hadde steget til nye høyder etter krigsutbruddet i 1914. Han satte innvandringen i sammenheng med ulike typer av kriminalitet. Særlig ille var etter hans mening de østeuropeiske og tyske jødene. I et intervju i desember 1915 skulle Søhr advare mot det han beskrev som bander av jøder som streifet omkring i Skandinavia. Den siste tiden hadde det nemlig vært et innrykk til Kristiania av en rekke tvilsomme individer av «den internationale jødetype». Disse hadde gjort seg bemerket ved en rekke tyverier, men det var umulig å få fellende bevis mot dem. De var: 
«Sleipe, drevne forbrytere, som forstaar at gardere sig. Det er ikke "lazzaronjøder" dette, det er jøder av gentlemanstypen, dog naturligvis med noget vist forlorent over sig.»<ref>[[Aftenposten]] [https://www.nb.no/items/c917754bb6978e5739372e250e6ecd24?page=5 17.12.1915].</ref>

Etter den russiske revolusjonen i 1917, og særlig etter at krigen var over og spionjakten hadde mistet mye av sin aktualitet, vendte Søhr seg i økende grad mot ''bolsjevikjøder''. Han var også bekymret for spionfaren de mange utlendingene utgjorde.

Søhr fratrådte som oppdagelsessjef i 1925. Betegnende nok stanset samtidig oppdagelsespolitiets innsamling og behandling av opplysninger angående fremmede makters spionasje i Norge. Hans etterfølger [[Reidar Sveen]] mente de alvorligste og mest akutte truslene mot rikets sikkerhet alle var innenlandske, ikke utenlandske. Endringen av fokus førte til at ingen ble etterforsket eller dømt for spionasje i Norge før helt på slutten av 1930-årene.

== Senere karriere og pensjonstid ==
Søhr avsluttet sin karriere som [[politimester]] i [[Aker]] fra 1925 til 1937. Etter han gikk av, ga han ut en populær memoarbok om sitt arbeid som politimann under første verdenskrig. Søhr var sterkt engasjert i [[Foreningen for dyrenes beskyttelse]] og var en tid formann der.

I 1938 ga Søhr ut sine memoarer fra tiden som oppdagelsessjef under første verdenskrig. ''Spioner og bomber. Fra opdagelsespolitiets arbeide under verdenskrigen'' var en rikt illustrert og lettlest beskrivelse av det som hadde vært hans mest dramatiske tid som politimann, nemlig årene mellom 1913 og 1918 da han ledet kampen mot fremmede makters spionasje i Norge. Han beskrev de ulike spionsakene norsk politi hadde etterforsket. Formålet med boka var ikke bare å underholde ved å fortelle om gamle dager. Søhr hadde også et alvorlig budskap til sin samtid. Det var en advarsel til alle som ikke visste om eller som hadde glemt skadene fremmede spioner hadde gjort i Norge under første verdenskrig. Så urolig som verdenssituasjonen var blitt i 1938, kunne Norge lett bli hjemsøkt på samme måte som da. Nordmenn måtte derfor være årvåkne, legge av seg av sin ubetenksomhet, naivitet og godfjottete tiltro overfor mistenkelige utlendinger. Det var det samme som han hadde argumentert for i alle år: Norge stod overfor for en diffus, men høyst skadelig fremmed trussel. For å bekjempe den var det nødvendig å ha et stort overvåkningspoliti med resurser, omfattende fullmakter og allmennhetens tillit.

== Se også ==
* [[Norge under første verdenskrig]]
* [[Spionasje i Norge under første verdenskrig]]
* [[Otto von Rosen]]
* [[Sverdrups gate (Oslo)|Rautenfels-affæren]]
* [[Alfred Hagn]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Søhr, Joh., ''Spioner og bomber: Fra opdagelsespolitiets arbeide under verdenskrigen'', Oslo 1938.
* L’Abée-Lund, Lars, "Johan Olaus Søhr", i ''Norsk biografisk leksikon'', 1. utgave, bind XV, Oslo 1966, s. 533–538.
* Johansen, Per Ole, ''Oss selv nærmest. Norge og jødene 1914–1943'', Oslo 1984, s. 9–26

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|første verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Søhr, Joh.}}
[[Kategori:Nordmenn fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Kragerø kommune]]
[[Kategori:Norske politimestere]]
[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Etterretning]]
[[Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire]]