Redigerer Jobbetid

'''Jobbetid''' er et begrep som, sammen med «'''jobbing'''», bredte om seg i [[Norge]] ved inngangen til det 20. århundre under [[Kristianiakrakket|Kristianiaboomen]] i 1890-årene<ref name="kristiania" /> og senere under [[Norge under første verdenskrig|første verdenskrig]] 1914&ndash;1918. Det var en situasjon der man plutselig fikk en langt lavere produksjon enn etterspørsel etter de enkelte produkter, og forventningene var at situasjonen ikke ville bli løst på kort sikt. Situasjonen oppstod som følge av økt eksport til etterspørsel i krigførende land og høyere fraktkostnader.

== Kristianiaboomen ==
{{utdypende|Kristianiakrakket}}
[[Fil:Fra Jobbetiden.jpg|thumb|upright|Potensielle spekulanter samles rundt en avisforside som lover «millioner at tjene» på eiendomsspekulasjon. Fra boken ''[[Fra jobbetiden]]'' (1903), illustrert av [[Gustav Lærum]].]]

På tampen av 1800-tallet var Norges hovedstad [[Oslo|Kristiania]] inne i en økonomisk boom. Opphevelsen av [[Mellomriksloven]] og utbygging av jernbanen førte til en voldsom ekspansjon i antallet industriforetak, og i 1897 ble det i Kristianiaområdet dannet intet mindre enn 29 industriaksjeselskaper, tre banker, 16 eiendsomsaksjeselskaper og 32 aksjerederier.<ref name="kristiania" />

Den rivende industri- og handelsutviklingen dro også boligmarkedet med seg oppover, og eiendomsprisene skjøt i været. Et eksempel på dette var en eiendom ved [[Alnaelva|Alna]], som ble solgt for {{nowrap|24 000 kr}} i 1894 og igjen for {{nowrap|300 000 kr}} i 1898.<ref name="kristiania" />

I 1898 hadde Kristiana et netto innflyttertall på {{nowrap|14 000}} mennesker, og det økte innbyggertallet førte til boligmangel i byen. Dette bidro igjen til å presse boligprisene opp, noe som gjorde at eiendomsspekulanter satte i gang en storstilt utbygging. Mange advarte mot en overopphetet økonomi og varslet et kommende krakk, og i 1899 sprakk boblen da selskapet Chr. Christophersen & Co ikke lenger kunne betale regningene sine. Med en gjeld på 12 millioner kroner dro Chr. Christophersens konkurs også med seg [[Den norske Diskontobank]], noe som førte til panikk i kapitalmarkedet. Alle kortsiktige lån i eiendomsmarkedet ble innkrevd, og boligspekulanter i hopetall ble dradd med i det som ble en konkursbølge.<ref name="kristiania" />

== Første verdenskrig ==

I skipsfarten førte den økte risikoen for torpedering og forlis til en grenseløs vekst i fraktratene &ndash; særlig etter at Tyskland proklamerte [[uinnskrenket ubåtkrig]] fra 1. februar 1917. Fra krigsutbruddet til slutten av [[1917]] kunne det være snakk om en 50-dobling av ratene for frakter over Nordsjøen. Dermed lå det an til eventyrlige fortjenester i skipsfarten, og gamle og nye redere kunne tjene seg rike i løpet av kort tid. Riktignok var risikoen stor &ndash; 900 skip gikk tapt og 2000 norske sjøfolk mista livet under krigen &ndash; men skipene var som regel forsikra, og rederne bygde nye skip eller satte pengene i andre aksjer.

Eksemplene på eventyrlige fortjenester var mange. En grosserer i Kristiania som satt på et større parti [[kobber]] ble innlagt på sykehus ved krigsutbruddet, og da han ble utskrevet noen måneder etterpå var verdien på kobberet økt så mye at han var blitt millionær. Noe lignende hendte med en grossist fra vestlandet, som hadde kjøpt opp store partier fiskeprodukter. Ved å holde lenge på varene klarte han å få verdien til å stige fra {{nowrap|kr. 5 000}} til {{nowrap|kr. 5 000 000}}. Begge disse grossisters nyvunnede formuer forsvant imidlertid i krisen som etterfulgte jobbetiden.<ref name="formue-eksempler" />
[[Fil:Rasjoneringskort 1919.JPG|thumb|upright|Rasjoneringskort for brød og skillemynt av papir (1917-19). Énkronene ble kalt «[[bolsjevik]]» og tokronene «[[Den røde garde (Russland)|rødgardist]]».<ref name="papirpenger" />]]

Pengene fløt fra spekulasjonsgevinstene, det ble oppretta {{nowrap|1 600}} nye aksjeselskaper mellom [[1915]] og [[1920]], og 80 nye forretningsbanker så dagens lys. Inntektene var så store at rederne og aksjespekulantene («jobberne») til slutt ikke fant fornuftige investeringsobjekter å sette dem i. De nyrike henfalt til en løssluppen livsstil med store fester med [[champagne]] og [[russisk kaviar]]. Uttrykket «[[hummer og kanari]]» stammer fra jobbetidens nyrike, som gjerne bestilte de dyreste de kunne få uten tanke på om maten og drikken passet sammen.

For alle andre førte krigen til vanskeligheter med å skaffe det daglige brød. Forsyningsproblemene førte til sterkt stigende priser på forbruksvarer, og levekostnadene ble tredoblet i perioden. Samtidig økte lønningene kun 90% disse årene, og spesielt offentlige ansatte hadde problemer med å få endene til å møtes. Mange varer var uansett bare å tak i på [[svartebørs]]en, noe som gjorde at situasjonen i praksis var mye verre for folk flest enn tallene viser. Fra årsskiftet 1917-18 ble viktige varer som [[brød]], [[sukker]] og [[kaffe]] rasjonert.<ref name="dyrtid" /> I 1917 ble det bygget lagerbrakker på Frogner, fire stk, 20m brede, 60m lange. Noen gjenstående bygninger fra Jubileumsutstillingen ble også tatt i bruk som lager.

Den økonomiske situasjonen bedret seg da krigen var over, og etterspørselen på forbruksvarer steg sterkt. Fra 1919 var det høykonjunktur med sterk økonomisk vekst og [[inflasjon]]. I 1920 kom et [[børskrakk]] som slo mange av de nye bankene og selskapene over ende og innleda en langvarig periode med stagnasjon og massearbeidsløshet.

== I litteraturen ==
{{Sitat|En eldre dame som hadde opspart en beskjeden sum på 500 kroner innfant sig en dag i oktober 1915 i en herværende aktiemeglerforretning og bad megleren anbringe summen «i skibsaktier som steg». Megleren kjøpte en aktie i S/S «To» som i løpet av kort tid steg til 200%. Han fant det da mest tilrådelig å selge, og overlevere damen en pen fortjeneste. Han ventet seg anerkjennelse for de utmerkete resultat, men blev møtt med følgende bemerkning: «''Ja ja, men det var nu bare hundre procent.''»|Fra [[Kristian Fredrik Brøgger|Kr. Fr. Brøggers]] ''Gullfeber : En advokats optegnelser fra siste jobbetid'' {{nowrap|(H. Aschehoug & Co, 1932)}}<ref name="Brøgger" />|right}}
Jobbetiden under første verdenskrig er udødeliggjort i litteraturen gjennom [[Johan Falkberget]]s roman ''[[Bør Børson jr]]''. [[Nordahl Grieg]] viste fram kontrasten mellom de nyrike rederne og sjøfolkene som satte livet til, i stykket ''[[Vår ære og vår makt]]''. [[Johan Borgen]] ga også et levende bilde av jobbetiden i romanen ''De mørke kilder'' (''[[Lillelord]]''-trilogien).

Kristiania-boomen på slutten er 1800-tallet er blant annet [[ironi]]sk beskrevet i [[Jacobine Waaler]]s ''[[Fra jobbetiden]]''.

Av [[sakprosa]] om jobbetiden kan nevnes [[Kristian Fredrik Brøgger|Kr. Fr. Brøggers]] ''Gullfeber : En advokats optegnelser fra siste jobbetid'' (H. Aschehoug & Co, 1932).

== Referanser ==

<references>
<ref name="kristiania">{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Myhre, Jan Eivind 
  | utgivelsesår= 1990
  | tittel= Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900 
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag=Cappelen
  | side=372-374
  | isbn=8202091446 
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082200024
 }}</ref>
<ref name="formue-eksempler">{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Brøgger, Kr. Fr. 
  | utgivelsesår= 1938
  | tittel= Når aksjespekulasjonen raser i samfundet 
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag=Grundt Tanum
  | side=95
  | isbn=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050408057
 }}</ref>
<ref name="dyrtid">{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Myhrvold, Jul 
  | utgivelsesår= 1991
  | tittel= Tiden 1850-1920
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=265
  | isbn=8203133436 
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060804039
 }}</ref>
<ref name="Brøgger">{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Brøgger, Kr. Fr. 
  | utgivelsesår= 1932 
  | tittel= Gullfeber : en advokats optegnelser fra siste jobbetid 
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=49-50
  | isbn=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121101038
 }}</ref>
<ref name="papirpenger">{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Vogt, Per 
  | utgivelsesår= 1938 
  | tittel= Jerntid og jobbetid : en skildring av Norge under verdenskrigen : med mange illustrasjoner
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag=Tanum
  | side=65
  | isbn=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012407029
 }}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk økonomisk historie]]
[[Kategori:Hendelser i 1910-årene]]