Redigerer Jo Benkow

{{Infoboks politiker
| verv = [[Stortingspresident]]
| fra = 9. oktober 1985
| til = 30. september 1993
| forgjenger = [[Per Hysing-Dahl]]
| etterfølger = [[Kirsti Kolle Grøndahl]]
| verv2 = [[Høyre|Høyres parlamentariske leder]]
| fra2 = 1. oktober 1981
| til2 = 30. september 1985
| forgjenger2 = [[Kåre Willoch]]
| etterfølger2 = [[Jan P. Syse]]
| verv3 = [[Høyre|Høyres formann]]
| fra3 = 4. mai 1980
| til3 = 26. august 1984
| forgjenger3 = [[Erling Norvik]]
| etterfølger3 = [[Erling Norvik]]
| verv4 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets4 = [[Akershus]]
| fra4 = 1. oktober 1965
| til4 = 30. september 1993
}}
'''Josef Elias Benkow''' (1924–2013) var en [[norsk politikk|norsk politiker]]. Han var stortingsrepresentant 1965–1993, formann i [[Høyre]] fra 1980 til 1984 og [[parlamentarisk leder]] fra 1981 til 1985, deretter [[stortingspresident]] fra 1985 til 1993.

Jo Benkow ble oppfattet som «lyseblå»; en [[liberalisme|liberal]] og [[sentrum (politikk)|sentrumssøkende]] høyremann. Han hadde et sterkt engasjement for helse- og sosialpolitikken. Samtidig ble han talsmann for «[[høyrebølgen]]s» krav om skattelettelser og tøffere kriminalitetsbekjempelse. Samarbeidet i Norden og Europa opptok ham også sterkt.

Jo Benkow var den første [[jøder|jøden]] som ble valgt inn på Stortinget.{{Efn|[[Ludvig Mariboe]] som var stortingsrepresentant 1830–1835 var av portugiserjødisk slekt, men ble oppdratt som kristen og døpt i 1802.}} Han hadde mistet det meste av sin familie i [[holocaust i Norge|holocaust]]. Mens han var stortingspresident, utgav han selvbiografien ''Fra synagogen til Løvebakken'' (1985), som ble en bestselger.

== Familie og barndom ==
Jo Benkow ble født i en bygårdsleilighet i [[Trondheim]]. Byen hadde Norges største jødiske miljø utenom [[Oslo]]. Foreldrene var Annie Louise, født Florence, og Ivan Benkow. I 1930 flyttet familien til en leilighet på [[Stabekk]] i [[Bærum]], som den første jødiske familien. Faren var fotograf med eget atelier, og moren drev butikk med parfyme og toalettartikler. Foreldrene sang i kor og deltok i organisasjonslivet, og Jo Benkow var med i [[guttespeider]]en.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7|side=33–51}}</ref><ref name="NBL">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Jo_Benkow|tittel=Jo Benkow|verk=Norsk biografisk leksikon|utgiver=snl.no|forfatter=Langslet, Lars Roar|besøksdato=3. september 2022}}</ref><ref name="Atelier Benkow">{{Kilde www|url=https://jodisknettmuseum.no/atelierbenkow/|tittel=Atelier Benkow: Tre generasjoner jødiske fotografer|utgiver=Jødisk museum|besøksdato=29. august 2022}}</ref> Han fikk trosopplæring i [[Synagogen i Oslo|Synagogen i Bergstien]] frem mot sin [[bar mitsva]] (konfirmasjon).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7|side=85}}</ref>

Både farens og morens foreldre var [[askenaser|askenasiske jøder]] som hadde flyktet fra [[pogrom]]ene (forfølgelser) i [[det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet]]. Farfaren Chaim Eliah Benkowitz, bosatt i [[Hrodna]] og senere i [[Vilnius]], var hoffotograf for tsaren. Tidlig på 1900-tallet tok Benkowitz med seg familien til Sverige. Faren flyttet videre til Kristiansund og Trondheim og traff der Jo Benkows mor. Mormoren og morfaren flyttet til Norge rundt 1900 og drev frukthandel i Oslo.<ref name="NBL" /><ref name="Atelier Benkow" /><ref name="Benkow 17-31">{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7|side=17–31}}</ref>

Jo Benkows foreldre hadde tidligere vært gift på hver sin kant, men mistet sine første ektefeller tidlig. Jo Benkow hadde en storesøster, Rebekka (Beks) Cecilia, fra morens første ekteskap, og storebroren Harry fra farens første ekteskap.<ref name="Atelier Benkow" /><ref name="Benkow 17-31" />

== Holocaust og okkupasjonsår ==
I september 1942 gikk det rykter om en forestående massearrestasjon av jødiske menn. 18 år gamle Jo Benkow flyktet til Sverige sammen med sin morbror Herman i begynnelsen av oktober. Faren og broren kom etter.<ref name="Benkow 174-181">{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7|side=174–181}}</ref>

De hadde også lagt fluktplaner for kvinnene og barna i Benkow-familien, deriblant Jos mor og søster, men de trodde ikke at de var like utsatt. I november ble de arrestert, [[Holocaust i Norge|deportert og gasset ihjel]] i [[Auschwitz]]. En stor del av deres jødiske omgangskrets og fjernere slektninger døde også i utryddelsesleirene.<ref name="Benkow 174-181" />

Jo Benkow mente at det var umulig å fatte all lidelsen bak de seks millionene ofrene for holocaust. «Det er lettere å forstå når vi tenker på skjebnen til ett enkelt menneske som sto oss nær», skrev Benkow, og mintes sin fire år gamle kusine Ada, som fulgte sin mor, Jos tante Cesilie, inn i gasskammeret.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1994|tittel=Det ellevte bud|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=9–14|isbn=82-05-22602-4}}</ref> «Det som utspilte seg der, har forfulgt meg resten av livet. Jeg lurer på om hun egentlig skjønte hva som skjedde, om hun gråt eller hvor lang tid det tok», skrev han på [[den internasjonale holocaustdagen|holocaustdagen]] i 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/4qAX6/det-kan-skje-igjen|tittel=Det kan skje igjen|verk=Aftenposten|forfatter=Benkow, Jo|dato=27. januar 2012|besøksdato=3. september 2022}}</ref>

Han tok [[examen artium|artium]] ved reallinjen ved det norske gymnaset i [[Uppsala]] våren 1944.<ref name="gymnaset">{{Kilde bok|forfatter=Reksten, Ingvild Sandvik m.fl. (red.)|år=1970|tittel=Det norske gymnasium i Uppsala 1941–1945|utgivelsessted=Oslo, Bergen og Tromsø|forlag=Universitetsforlaget|side=127|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072300014}}</ref> Etter eksamen reiste han til Skottland og videre til [[Little Norway]] i Canada.<ref name="NBL" /><ref name="gymnaset" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wold, Ragnar|år=1990|tittel=Slik fikk vi vinger. En beretning om opplæringen av luftpersonell i Canada 1940–45|forlag=Damm|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-517-9979-1|side=112|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060404085}}</ref> Han tjenestegjorde som [[fenrik]] i flyvåpenet.<ref name="stortinget">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=JOBE|tittel=Biografi: Benkow, Jo|besøksdato=2020-03-08|dato=2008-03-09|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Etter frigjøringen i 1945 var han for det meste stasjonert på [[Bardufoss flystasjon]] før han ble dimittert fra tjenesten.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7|side=185}}</ref>

[[Fil:Rebekka Cecilie Oster og Annie Louise Benkow, snublesteiner, 31, mai 2022.jpeg|mini|center|300px|[[Snublesteiner]] på [[Stabekk]] til minne om Jo Benkows søster Rebekka Cecilie og mor Annie Louise, som ble drept i [[Auschwitz]] i 1942. {{byline|Kjetil Ree}}]]

== I lære som fotograf ==
[[Fil:Jo Benkow med fotoutstyr (jmo 0310 0121).jpg|mini|Jo Benkow som ung fotograf. {{byline|Jødisk Museum i Oslo}}]]

«Landet skulle bygges opp igjen. For egen del slet jeg mest med å gjenoppbygge meg selv», skrev Benkow i sine memoarer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7|side=227}}</ref> Holocaust førte Benkow som ung mann ut i en troskrise. Han kom til å se på seg selv som ikke-troende jøde, men beholdt «en viss tro på en udefinert høyere makt som holder en tilbake fra de gale ting og de onde gjerninger.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7|side=154–155}}</ref>

Han hadde egentlig tenkt å studere, men familietragedien gjorde at han i stedet kom i lære som fotograf hos sin far, dels også hos farbroren i Stockholm.<ref name="NBL" /><ref name="Atelier Benkow" /><ref name="gymnaset" /> Han tok norsk og dansk [[Fagbrev og svennebrev|svennebrev]] i fotofaget i 1949 og [[mesterbrev]] i 1952.<ref name="stortinget" /><ref name="gymnaset" />

I 1949 åpnet han eget fotoatelier i [[Moss]], der broren hadde stiftet familie og drev sin egen tannlegepraksis. I 1954 flyttet han tilbake til Bærum for å overta farens atelier.<ref name="Benkow 230-236">{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7|side=230–236}}</ref> Han videreførte også sin mors butikk som en bigeskjeft.<ref name="Atelier Benkow" /><ref name="stortinget" />

Benkow var redaktør i ''Norsk Fotografisk Tidsskrift'', utgitt av [[Norges Fotografforbund]], fra 1949 til 1956.<ref name="stortinget" />

== Tidlig politisk arbeid ==
Jo Benkow kalte dikteren [[Henrik Wergeland]] sin «store ungdomshelt», og han beundret [[Wergeland og jødesaken|Wergelands innsats for jødesaken]]. Wergeland hadde begrunnet sin åpenhet for jødene med toleranse og liberalitet, og dette var verdier som Benkow kjentes ved.<ref>{{Kilde www|url=http://www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=255&amid=6342|tittel=En personlig beretning om Henrik Wergeland og jødesaken|forfatter=Benkow, Jo|dato=2008|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111102155423/http://www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=255&amid=6342|arkivdato=2011-11-02}} Hentet fra Benkows artikkel i antologien ''Henrik Wergeland: Såmannen'' (2008), s. 379–407.</ref>

Benkow-familien hadde ikke vært særlig interessert i politikk da han vokste opp. I 1949 kom Benkow tilfeldigvis i snakk med den unge advokaten og politikeren [[Svenn Stray]] på toget mellom Oslo og Moss. Det ble begynnelsen på et livslangt vennskap. Stray inviterte Benkow på et møte i Moss [[Unge Høyre]].<ref name="Benkow 110-124">{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1988|tittel=Folkevalgt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=82-05-17711-2|side=110–124}}</ref>

I 1951 ble han valgt til formann i både Moss og Østfold Unge Høyre. Han trodde selv at antisemittiske holdninger stod i veien for at han fikk plass i bystyret den høsten. Senere i livet mente at han det handlet om at han var ung og ukjent for de fleste mossinger.<ref name="Benkow 230-236" /><ref name="Kluge">{{Kilde bok|forfatter=Kluge, Rolf|år=1994|artikkel=Lokalpolitikeren|redaktør=Thyness, Paul|tittel=Hr. president: Festskrift til Jo Benkow på 70-årsdagen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=23–33|isbn=82-05-22507-9}}</ref>

Da Benkow flyttet tilbake til Bærum, ble han oppmuntret av Høyres fylkessekretær [[Thorleif Løken]] til å påta seg verv i [[Bærum Høyre]]. Han ble en viktig organisasjonsbygger og bidrog til å sementere Høyres dominans i kommunepolitikken.<ref name="Benkow 230-236" /><ref name="Kluge" /> I 1959 ble han valgt inn i kommunestyret, og fire år senere ble han medlem av formannskapet og formann i skolestyret. Han var også medlem av Akershus fylkesting.<ref name="stortinget" /><ref name="Kluge" />

== Stortingsrepresentant ==
Benkow medvirket, sammen med partifellene Løken og [[Rolf Presthus]], til å sikre [[John Lyng]] førsteplassen på Høyres liste i Akershus ved stortingsvalget i 1957. Han fremmet Lyng som motkandidat til [[Alv Kjøs]] som formann i Høyres sentralstyre i 1958. Dette forsøket på et generasjonsskifte førte ikke frem, men Lyng fikk i stedet det viktigere vervet som formann i stortingsgruppen (parlamentarisk leder).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|år=1989|tittel=John Lyng: Samarbeidets arkitekt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=121–122 og 127–130|isbn=82-02-11184-6}}</ref>

I 1965 ønsket ikke Lyng en ny stortingsperiode, tross de borgerliges forhåpninger om et regjeringsskifte. Han oppfordret Benkow til å stille. Høyres nominasjonskomité stilte seg bak [[Kristian Asdahl]] som førstemann på listen, men delte seg mellom Benkow og Presthus på andreplassen. Benkow vant avstemningen mot Presthus på nominasjonsmøtet i mars 1965 og ble valgt inn på Stortinget samme høst.<ref name="Kluge" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Gauslaa, Stein og Malmø, Morten|år=1988|tittel=Presthus|utgivelsessted=Oslo|forlag=Scanbok forlag|side=27–29|isbn=82-90554-10-9}}</ref>

Benkow hadde ved nominasjonen til kommunestyret i 1959 opplevd at «et eldre veltjent medlem» holdt hans jødiske bakgrunn mot ham.<ref name="Benkow 230-236" /> Den motstanden han senere møtte i sitt eget kommuneparti, bunnet derimot i en oppfatning av Benkow som for liberal og ambisiøs på egne vegne.<ref name="Benkow 230-236" /><ref name="Hansen">{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Guttorm|år=1994|artikkel=Stortingspresidenten|redaktør=Thyness, Paul|tittel=Hr. president: Festskrift til Jo Benkow på 70-årsdagen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=56–63|isbn=82-05-22507-9}}</ref>

=== Helse- og sosialpolitikk ===
Benkow fikk, etter eget ønske, plass i [[Stortingets sosialkomité]], hvor han fortsatte arbeidet til sin venn Stray. Han mente at Stray var hovedmannen bak at Høyre så [[velferdsstaten]] som et politisk felleseie og fattet ny interesse for helse- og sosialpolitikken.<ref name="NBL" /><ref name="Benkow 110-124" />

Benkow fikk sin første store lovbehandling allerede med [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]]s forslag om [[folketrygden]] i 1966.<ref name="NBL" /><ref name="Bratholm">{{Kilde bok|forfatter=Bratholm, Eva|år=1994|artikkel=Jo Benkow som parlamentariker|redaktør=Thyness, Paul|tittel=Hr. president: Festskrift til Jo Benkow på 70-årsdagen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=34–44|isbn=82-05-22507-9}}</ref>

I 1969 var han saksordfører ved behandlingen av sykehusloven. Loven la ansvaret for drift og utbygging av sykehusene til fylkeskommunene, mens staten stod for det meste av finanseringen, der inntektene fulgte utgiftene. Benkow mente, som stortingsflertallet, at det var riktig å gi «institusjonene en gunstig, men helt nødvendig og berettiget særstilling». Senere kom han til å forandre mening, og Høyre støttet de etterfølgende Arbeiderparti-regjeringenes forsøk på å bremse utgiftsveksten i helsevesenet.<ref name="Berg">{{Kilde bok|forfatter=Berg, Ole|år=2009|tittel=Spesialisering og profesjonalisering: En beretning om den sivile norske helseforvaltnings utvikling fra 1909 til 2009|bind=1|side=207–212|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Statens helsetilsyn|isbn=978-82-90919-14-1}}</ref>

=== 1970-årenes verdikonflikter ===
[[Odvar Nordlis regjering|Nordli-regjeringen]] forberedte en stortingsmelding om kriminalpolitikken, som gikk inn for mildere straffereaksjoner og større vekt på rehabilitering. Da Høyre fikk formannsvervet i [[Stortingets justiskomité]] etter valget i 1977, tenkte Høyres parlamentariske leder [[Kåre Willoch]] at Benkows milde fremtoning sammen med et budskap om en stram justis kunne appellere bredt.<ref name="Notaker 31-34">{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=31–34}}</ref> Kriminalmeldingen av 1978 ble en belastning for regjeringen. Da Stortinget behandlet meldingen i 1980, hadde Arbeiderpartiet skiftet justisminister og sa seg villige til å forhandle om en mer moderat politikk. Høyre gikk også med på noe mer bruk av [[åpne fengsler|åpen soning]].<ref name="NBL" /><ref name="Bratholm" /><ref name="Notaker 31-34" /> 

Høyre var dypt splittet i 1970-årenes spørsmål om familie, kjønnsroller og seksualitet. Arbeiderparti-regjeringen hadde lagt frem et forslag til lov om likestilling mellom kjønnene i 1975. Lovforslaget tilfredsstilte hverken [[kvinnebevegelsen]], som ønsket en rent kvinnepolitisk lov, eller de borgerlige. Benkow ledet et partiutvalg som formulerte Høyres alternativ, og han forhandlet så med Arbeiderpartiet. De entes om et kjønnsnøytralt likestillingsbegrep, men Høyre måtte godta et tillegg om kvinnens stilling. Høyre fikk Arbeiderpartiet med på at loven ikke skulle gripe inn i familie- eller troslivet. Willoch, Stray, [[Lars Roar Langslet]] og [[Håkon Kyllingmark]] overtalte skeptikerne i stortingsgruppen til å støtte Benkows forhandlingsresultat, slik at likestillingsloven kunne vedtas i 1978.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=64–67}}</ref> 

Høyres stortingsgruppe stemte samlet imot å utvide adgangen til abort i 1975 og imot rett til selvbestemt abort i 1978. Derimot var holdningene blant partiets velgere i bevegelse.<ref name="Sejersted 360-367">{{Kilde bok|forfatter=Sejersted, Francis|år=1984|tittel=Høyres historie: Opposisjon og posisjon, 1945–1981|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=360–367|isbn=82-02-04993-8}}</ref> Benkow var opprinnelig abortmotstander, men begynte å tvile.<ref name="NBL" /><ref name="Bratholm" /> Han mente, som Willoch, at det viktigste var å få ned aborttallene. Partiledelsen avverget at Høyres landsmøte i 1980 voterte over en innstramming av abortloven.<ref name="Sejersted 360-367" /> Benkow støttet løsningen med å stille partiets representanter fritt. Samtidig medgav han at han personlig mente at avgjørelsen om abort burde ligge hos den gravide kvinnen.<ref name="NBL" /><ref name="Bratholm" /> Kritikerne mente at han var holdningsløs og utspekulert.<ref name="Bratholm" /><ref name="Sundar">{{Kilde bok|forfatter=Sundar, Egil|år=1994|artikkel=Partiformannen|redaktør=Thyness, Paul|tittel=Hr. president: Festskrift til Jo Benkow på 70-årsdagen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=45–55|isbn=82-05-22507-9}}</ref>

== Inn i partiledelsen ==
[[Fil:Partiledertrio Jo Benkow, Kåre Willoch og Erling Norvik.jpg|mini|Høyres ledertrio Jo Benkow, Kåre Willoch og Erling Norvik personifiserte på hver sin måte «[[høyrebølgen]]». {{byline|Høyre}}]]

Benkow var fylkesformann i [[Akershus Høyre]] fra 1971 til 1974, deretter den ene av to viseformenn i Høyres sentralstyre under [[Erling Norvik]] som formann.<ref name="stortinget" /> Norvik var Willochs nære fortrolige.<ref name="Notaker 180-186">{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=180–186}}</ref>

Da Norvik trådte tilbake som Høyre-formann av hensyn til sin egen helse i 1980, oppfordret han Benkow å stille seg til rådighet til å overta.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1988|tittel=Folkevalgt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=82-05-17711-2|side=163–167}}</ref> Benkow var ikke uomstridt, og abortsaken spilte inn. Høyres valgkomité vurderte også [[Håkon Randal]] som kandidat. [[Lars T. Platou]] skal ha hatt det avgjørende ordet i komitéen, som samlet seg om Benkow som formann og Randal som 1. viseformann.<ref name="Notaker 180-186" />

Partiorganisasjonen hadde blitt både utbygget og mer sentralisert i løpet av 1970-årene, men det var fortsatt ingen tvil om at den politiske makten var sentrert rundt Willoch som parlamentarisk leder.<ref name="Notaker 180-186" /><ref name="Benkow 163-167">{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1988|tittel=Folkevalgt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=82-05-17711-2|side=163–167}}</ref>

=== Formann i skyggen av regjeringen ===
Benkow fikk gode skussmål for måten han ledet partiorganisasjonen gjennom valgkampen i 1981, som endte med borgerlig valgseier. Det ble hengende ved Benkow at han tallfestet Høyres skatteløfter til 7 milliarder kroner over fire år, uten forbehold, under en utspørring i NRK. Partiet trykte også brosjyrer og annonser med samme budskap. Partiet hadde egentlig vedtatt et mer langsiktig mål, og noe skulle tas inn med avgiftsøkninger. [[Kåre Willochs regjering|Willoch-regjeringen]] klarte, tross skattelettelser, aldri å innfri forventningene.<ref name="Bratholm" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=103–105}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Willoch, Kåre|år=1990|tittel=Minner og meninger|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|bind=3|side=32–35 og 98–102|isbn=82-516-1350-7}}</ref>

Benkow deltok i de borgerlige regjeringsforhandlingene, som endte med at Willoch dannet en ren Høyre-regjering med en samarbeidsavtale med [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Willoch, Kåre|år=1990|tittel=Minner og meninger|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|bind=3|side=65–73|isbn=82-516-1350-7}}</ref> Mange regnet med at Benkow ville bli sosialminister. Selv uttrykte han overfor Willoch at hans ønsker for helse- og sosialsektoren kunne bli vanskelige å finne rom for «med de rammer og den prioritering som statsministeren og finansministeren måtte insistere på».<ref name="Benkow 163-167" /> Det betød at Willoch også løste problemet med å finne en passende etterfølger som parlamentarisk leder.<ref name="Benkow 163-167" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Willoch, Kåre|år=1990|tittel=Minner og meninger|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|bind=3|side=80|isbn=82-516-1350-7}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=82–85}}</ref> Benkow fikk et ry som en omsorgsfull og romslig leder for stortingsgruppen.<ref name="Bratholm" />

Samarbeidsforholdene i Stortinget viste seg raskt å bli vanskelige, og Høyre ønsket en flertallsregjering. Våren 1983 var Benkow med i forhandlingene om regjeringsutvidelsen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=85–90}}</ref>

=== Presset ut som formann ===
Benkow var nordist og snakket varmt om europeisk og transatlantisk samarbeid i [[Det europeiske fellesskap|EF]] og [[NATO]].<ref name="NBL" /> Han bidrog, som parlamentarisk leder, til overenskomsten mellom Høyre og Arbeiderpartiet om nedrustingsmeldingen i 1984.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hansson, Steinar og Teigene, Ingolf Håkon|år=1992|tittel=Makt og mannefall: Historien om Gro Harlem Brundtland|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=153–155|isbn=82-02-13808-6}}</ref>

Willoch og Norvik rådet Benkow tidlig til å prioritere stortingsarbeidet og presidentvervet i [[Nordisk råd]] og frasi seg gjenvalg som Høyres formann. Han delte ikke deres vurdering, fordi det ville innebære et tredelt lederskap i partiet. Benkow var en godt likt partiformann utad, men partiets egne tillitsvalgte og ansatte opplevde ham som mindre tilgjengelig og mer bundet i sine uttalelser.<ref name="Notaker 180-186" />

Da Høyre gikk sterkt tilbake ved kommunevalget i 1983, tok Willoch skritt for at Norviks kandidatur skulle bli lansert.<ref name="Notaker 180-186" /> Da Norvik bekreftet i en samtale med Benkow at han ville stille, innkalte Benkow til pressekonferanse. Han uttrykte sin glede over nyheten og trådte stillferdig til side. I virkeligheten var han dypt såret og følte seg ydmyket.<ref name="NBL" /><ref name="Notaker 180-186" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Norvik, Erling|år=1991|tittel=Hiv dokker i kalosjan|andre=Skrevet i samarbeid med Terje Svabø|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-12937-0|side=100–118}}</ref>

== Stortingspresident ==
[[Fil:Utstillingen Kronprins Olavs barneår besøkes av kong Olav (OB.A04949).jpg|mini|Kong Olav og stortingspresident Benkow besøker en fotoutstilling i 1989. {{byline|Rune Aakvik / Oslo Museum}}]]

Foran stortingsvalget 1985 uttrykte Benkow et ønske om å overta som stortingspresident.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Gauslaa, Stein og Malmø, Morten|år=1988|tittel=Presthus|utgivelsessted=Oslo|forlag=Scanbok forlag|side=103|isbn=82-90554-10-9}}</ref> Benkows taleevner og gode skjønn kom til sin rett. På en annen side kunne han oppfattes som arrogant og pompøs. Han vedgikk i sine memoarer at han hadde en forfengelig og nærtagende side.<ref name="Bratholm" /><ref name="Hansen" /><ref name="Førde">{{Kilde bok|forfatter=Førde, Einar|år=1994|artikkel=Portrett av ein politikar|redaktør=Thyness, Paul|tittel=Hr. president: Festskrift til Jo Benkow på 70-årsdagen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=9–22|isbn=82-05-22507-9}}</ref>

En av Benkows forgjengere, arbeiderpartimannen [[Guttorm Hansen]], mente at Benkow var mer synlig i offentligheten enn mange tidligere stortingspresidenter.<ref name="Hansen" /> Han hadde hele tiden en tillitsmannsholdning til politikk og omtalte Stortinget med stor patos.<ref name="Førde" />

Den mest omtalte saken i Benkows presidentperiode var utbyggingen av Stortingets varemottak og parkeringsanlegg – «stortingsgarasjen». Han måtte tåle mye harselas, men forsvarte prosjektet. Anlegget stod ferdig i 1988.<ref name="NBL" /><ref name="Hansen" /><ref name="Førde" />

Benkow trosset sterke interesser i Akershus Høyre og stemte i 1988 for å legge Oslos nye hovedflyplass til Hurum fremfor [[Oslo lufthavn (Gardermoen)#Lokaliseringsdebatt|Gardermoen]]. Da Benkows integritet ble trukket i tvil i flere skandalesaker i ''VG'' sommeren 1988, fikk han problemer med stortingsnominasjonen den høsten, men greide å bli nominert for en siste periode.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Smuglet smykker – glemte å betale avgifter|avis=VG|dato=19. mai 1988|side=1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Carl I. Hagen raser: Vil vrake Jo Benkow|avis=VG|dato=26. august 1988|side=1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jorda rundt med Jo|avis=Dagbladet|dato=27. august 1988|side=2}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jo på topp|avis=VG|dato=1. oktober 1988|side=4}}</ref>

=== Borgerlige samarbeidsproblemer ===
Da Willoch-regjeringen falt våren 1986, forsøkte partiet raskt å komme tilbake til regjeringsmakten, nå med Presthus som statsministerkandidat. Dette ble kjent som «høstjakten» på regjeringen. Den var resultatløs, og Presthus ble satt under større press.<ref name="Notaker 189-199">{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=189–199}}</ref>

Benkow og Willoch var imot å bruke [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering|Brundtland-regjeringen]]s forslag til jordbruksoppgjør som påskudd for å reise mistillitsforslag mot regjeringen våren 1987. De advarte også mot å gjenta forsøket ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. De borgerlige klarte ikke å stå samlet, og Brundtland ble sittende frem til stortingsvalget i 1989.<ref name="Notaker 189-199" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1988|tittel=Folkevalgt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=82-05-17711-2|side=187–209}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Gauslaa, Stein og Malmø, Morten|år=1988|tittel=Presthus|utgivelsessted=Oslo|forlag=Scanbok forlag|side=133–150|isbn=82-90554-10-9}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hansson, Steinar og Teigene, Ingolf Håkon|år=1992|tittel=Makt og mannefall: Historien om Gro Harlem Brundtland|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=176–179|isbn=82-02-13808-6}}</ref>

De borgerliges samarbeidsvansker skyldtes for en stor del forholdet til [[Carl I. Hagen]] og [[Fremskrittspartiet]]. Fremskrittspartiets innvandringsskepsis fikk stort utslag ved kommunevalget i 1987, og Høyre ønsket å begrense partiets spillerom.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=200–203 og 214–222}}</ref> Benkow støttet en restriktiv innvandringspolitikk, men var rask til å påtale det han oppfattet som intoleranse og fremmedfiendtlighet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1988|tittel=Folkevalgt|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|isbn=82-05-17711-2|side=210–215}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=292–294}}</ref>

=== Gjennomslag for liberal samlivsetikk ===
En liberal inngang til samlivsspørsmål fikk større aksept i Høyre i løpet av 1980-årene. Benkows kone [[Annelise Høegh]] var en av de viktigste meningsdannerne. Abortsaken hadde dannet en tradisjon for å stille representantene fritt i «samvittighetsspørsmål». I 1993 tilhørte Benkow, Høegh, [[Erna Solberg]] og [[Kristin Clemet]] et stort mindretall i Høyres stortingsgruppe som sikret flertallet for [[partnerskapsloven]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=146, 305–306 og 316–322}}</ref> Benkow uttalte i den sammenhengen at ekteskapet var til «for å kunne leve ut sin kjærlighet i høy moral».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X|side=319}}</ref>

== Forfatter og internasjonalt engasjert ==
[[Fil:Jo Benkow (bilde 01).JPG|mini|Jo Benkow taler under Høyres landsmøte i 2009. {{byline|Kjetil Ree}}]]

I 1985 mottok han [[Bokhandlerprisen]] for sin selvbiografi ''Fra synagogen til Løvebakken''. Boksuksessen ble fulgt opp med flere bøker om politikk og etikk. Han stod [[Olav V|kong Olav]] nært og utgav flere populære bøker om kongehuset.<ref name="NBL" /><ref name="stortinget" />

Benkow var president i [[Den internasjonale Helsingforsføderasjonen]] fra 1993 til 1998.<ref name="stortinget" />

I 1995 ble han invitert av sin venn, menneskerettighetsaktivisten [[Elie Wiesel]], til å være gjesteprofessor i [[internasjonal politikk]] ved [[Boston University]], der han også fikk en [[æresdoktorgrad]]. Han var også medlem av L'Académie Universelle des Cultures i Paris, som Wiesel hadde grunnlagt.<ref name="stortinget" />

=== Jødisk identitet og Israel-venn ===
Benkow var en livslang venn av [[Israel]], som en nødhavn for verdens forfulgte jøder. Han hadde ingen tanke om å utvandre selv, men mente at Israels eksistens lot jøder leve friere enn før.<ref name="Benkow 145-167">{{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7|side=145–147 og 157–167}}</ref> For Jo Benkow ble den jødiske identiteten viktigere med alderen.<ref name="NBL" /><ref name="Førde" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Reindal, Johannes|tittel=– Prototypen på jødisk nordmann|avis=Dagen|dato=23. mai 2013|side=4–5}}</ref>

I 1993 ble han, som [[Trygve Bratteli]] og [[Kåre Kristiansen]] før ham, hedret med en skog plantet i hans navn i Israel.<ref name="stortinget" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Sjue, Finn|tittel=Benkowskogen tar form i Israel|avis=Klassekampen|dato=23. juli 1993|side=8}}</ref>

Stemningsskiftet rundt Israel i eget parti og i den norske opinionen etter [[Libanon-krigen 1982|krigen i Libanon]] ble en påkjennelse for Benkow, men han vek sjelden fra partilinjen.<ref name="Førde" /> Han hyllet [[Oslo-avtalen]] i 1993.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jo Benkow hyller Johan Jørgen Holst: – Kvalifisert for fredsprisen|avis=Dagbladet|dato=11. september 1993|side=1}}</ref> Benkow anså mye av kritikken mot Israel som urimelig, fordi den holdt en truet stat til fredstidens normer.<ref name="Benkow 145-167" /> At Benkow og Willoch så svært ulikt på Midtøsten-konflikten, kom til å forsure forholdet mellom dem på deres eldre dager.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Willoch på studietur til Arafat|avis=Aftenposten|utgave=morgen|dato=28. april 2004|side=2|forfatter=Spence, Thomas}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Politikere avviser fiendskap|avis=Aftenposten|utgave=morgen|dato=28. september 2006|forfatter=Hegtun, Halvor og Fyhn, Morten|side=6–7}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Frykter Willoch-misbruk|avis=Vårt land|dato=2. desember 2008|side=6}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Willoch svarer Benkow|avis=Vårt land|dato=3. desember 2008|side=7}}</ref>

[[Fil:Jo Benkow gravstein (mars 2024).jpg|thumb|Jo Benkow er begravet på Det mosaiske trossamfunns gravlund på Helsfyr i Oslo.{{byline|Kjetil Ree|2024}}]]
Benkow bodde på [[Frogner (strøk)|Frogner]] på [[Østkant og vestkant i Oslo|Oslos vestkant]]<ref>{{Kilde artikkel|url=https://www.nettavisen.no/kultur/stortingspresident-emeritus-steller-hjemme/s/12-95-3422959267|tittel=Stortingspresident emeritus steller hjemme|forfatter=Brynn, Grace|utgiver=Nettavisen|dato=19. januar 2006|besøksdato=20. februar 2024}}</ref> frem til han flyttet inn i en aldersbolig tilknyttet Synagogen i Bergstien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagen.no/nyheter/benkow-begraves-pa-den-jodiske-gravlunden/|tittel=Benkow begraves på den jødiske gravlunden|besøksdato=2023-12-11|dato=2013-05-22|fornavn=Tor|etternavn=Weibye|språk=nb-NO|verk=Dagen}}</ref> Han døde i 2013, 88 år gammel. Som tidligere stortingspresident fikk han en [[begravelse på statens bekostning]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2012-2013/Benkow-begraves-22-mai/|tittel=Jo Benkow begravet|utgiver=Stortinget|dato=22. mai 2013|besøksdato=22. mai 2013}}</ref> Han ble begravet etter jødisk skikk på Den jødiske gravlund på [[Helsfyr]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.11038180|tittel=Fullsatt kapell tok farvel med Jo Benkow|utgiver=NRK|dato=22. mai 2013|byrå=NTB|besøksdato=22. mai 2013}}</ref>

== Ekteskap og barn ==
Jo Benkow giftet seg i 1952 med Bjørg Folkestad (1930–2012). De fikk datteren Annie. Paret ble skilt i 1983. I 1985 giftet han seg på nytt med daværende stortingsrepresentant [[Annelise Høegh]] (1948–2015).<ref name="NBL" />

== Æresbevisninger ==
For sin krigsinnsats ble Benkow i 1945 hedret med [[Deltagermedaljen]].<ref name="stortinget" />

I 1998 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]]. Han mottok storkorset av [[Finlands hvite roses orden]] i 1990 og stortegn i gull av [[Østerrike]]s [[Ærestegnet for fortjenester|Ærestegn for fortjenester]] i 1996.<ref name="stortinget" />

I 1993 fikk Benkow diplom og gullmedalje fra Den mosaiske internasjonale losje [[B'nai B'rith]].<ref name="stortinget" />

Benkow beholdt interessen for fotofaget. Han ble ofte invitert til bransjetilstelninger og til å åpne fotoutstillinger. I 2005 ble han utnevnt til æresmedlem i [[Norges Fotografforbund]].<ref name="stortinget" />

== Fotnoter ==
{{nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1985|tittel=Fra synagogen til Løvebakken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-16496-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1988|tittel=Folkevalgt|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-17711-2}}
* {{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1989|tittel=Haakon, Maud og Olav. Et minnealbum i tekst og bilder|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-18412-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1991|tittel=Olav. Menneske og monark|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-20192-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1994|tittel=Det ellevte bud|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-22602-4}}
* {{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo|år=1998|tittel=Hundre år med konge og folk|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-24737-4}}
* {{Kilde bok|forfatter=Benkow, Jo og Grimnes, Ole Kristian|år=1998|tittel=Vendepunkt. 9. april i vår bevissthet|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-12700-9}}
* {{Kilde bok|forfatter=Notaker, Hallvard|år=2012|tittel=Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-39029-X}}
* {{Kilde bok|forfatter=Thyness, Paul (red.)|år=1994|tittel=Hr. president. Festskrift til Jo Benkow på 70-årsdagen|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-22507-9}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{NBL|Jo_Benkow}}
* {{Bibsys|Benkow, Jo}}
* {{Wikiquote}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Torill Thorstad Hauger]]|Pris=[[Bokhandlerprisen|Vinner av Bokhandlerprisen]]|År={{LÅ|1985}}|Neste=[[Anne-Cath. Vestly]]}}
{{Sluttboks}}

{{Stortingspresidenter etter 1945}}
{{Stortingsrep 1965–1969}}
{{Stortingsrep 1969–1973}}
{{Stortingsrep 1973–1977}}
{{Stortingsrep 1977–1981}}
{{Stortingsrep 1981–1985}}
{{Stortingsrep 1985–1989}}
{{Stortingsrep 1989–1993}}
{{Høyres ledere}}
{{Presidenter for Nordisk råd}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Benkow, Jo}}
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Bærum]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Akershus]]
[[Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre]]
[[Kategori:Norske kjøpmenn]]
[[Kategori:Norske fotografer]]
[[Kategori:Norske jøder]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Finlands hvite roses orden]]
[[Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen]]
[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]]
[[Kategori:Personer ved Little Norway]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]
{{utmerket}}