Redigerer Jevgenij Primakov

{{Infoboks person med verv}}
'''Jevgenij Maksimovitsj Primakov''' ([[russisk]]: Евгений Максимович Примаков, født [[29. oktober]] [[1929]] i [[Kiev]] i [[Sovjetunionen]], død [[26. juni]] [[2015]] i [[Moskva]]) var en russisk politiker. Fra 11. september 1998 til 12. mai 1999 var han statsminister i [[Russland]].

Primakov var den siste ordstyrer i [[det øverste sovjet]] i [[Sovjetunionen]]. Som Russlands utenriksminister fra 1996 til 1998 var han også ansvarlig for å endre utenrikspolitikken fra en ubetinget støtte til [[USA]] til et mer nasjonalistisk forsvar av Russlands interesser.

== Liv og virke ==
[[File:RIAN_archive_38725_Director_of_the_USSR_Central_Intelligence_Service_Yevgeny_Primakov.jpg|thumb|Jevgenij Primakov i 1991]]

=== Bakgrunn ===
Primakov ble født i [[Ukraina]], men vokste opp i [[Tbilisi]] i [[Georgia]]. I 1953 tok han avgangseksamen ved ''Moskvas Statlige Institutt for Orientalske Studier'' og fortsatte utdannelsen ved [[Statsuniversitetet i Moskva]].

=== Journalist og KGB-agent 1956–1970 ===
Fra [[1956]] til [[1970]] arbeidet han som journalist for sovjetisk radio og var [[Midtøsten]]-korrespondent for avisen [[Pravda]]. På denne tiden ble han ofte sendt på etterretningsoppdrag til [[Midtøsten]] og [[USA]] som [[KGB]]-agent under kodenavnet MAKSIM.<ref>Christopher Andrew og Vasili Mitrokhin, ''The Mitrokhin Archive: The KGB in Europe and the West'', Gardners Books [[2000]], ISBN 0-14-028487-7</ref>

=== Det Russiske Vitenskapsakademi 1970–1989 ===
Fra [[1970]] til [[1977]] var han visedirektør for ''Institutt for Verdens-økonomi og Internasjonale relasjoner'' ved [[Det russiske vitenskapsakademi]]. Fra 1977 til [[1985]] var han direktør ved ''Institutt for Orientalske Studier'' ved Vitenskapsakademiet. Fra 1985 til [[1989]] var han igjen direktør ved ''Institutt for Verdens-økonomi og Internasjonale relasjoner''.

=== Politisk karriere 1989–1991 ===
I [[1989]] ble han formann for ''Unionens Sovjet'' ([[Russisk]]: Совет Союза, Sovjet Sojuza), et av de to kamrene i [[Sovjetunionen]]s parlament. Fra [[1990]] til [[1991]] var han medlem av kabinettet til president [[Mikhail Gorbatsjov]]. I forkant av [[Gulfkrigen]] var han Gorbatsjovs spesialutsending til [[Irak]], og hadde samtaler med [[Saddam Hussein]].

=== Sentrale posisjoner i russisk etterretning 1991–1996 ===
Etter det mislykkede statskuppet i [[august]] [[1991]], ble Primakov første viseformann av [[KGB]]. Han var også direktør for [[SVR]] fra 1991 til [[1996]].

=== Utenriksminister 1996–1998 ===
Som [[utenriksminister]] mellom [[januar]] [[1996]] og [[september]] [[1998]], gjorde han seg bemerket som motstander av [[NATO]]s ekspansjon inn i den tidligere [[østblokken]]. Etter 5 måneders forhandlinger med NATOs generalsekretær [[Javier Solana]], undertegnet likevel Russland en samarbeidsavtale med NATO den [[27. mai]] [[1997]].<ref>[https://web.archive.org/web/19980130060553/http://www.nato.int/docu/basictxt/fndact-a.htm Founding Act on Mutual Relations, Cooperation and Security between NATO and the Russian Federation Paris, 27 May 1997]</ref>

Primakov forsvarte multilaterale avtaler som et alternativ til [[USA]]s globale hegemoni etter [[Sovjetunionens fall]] og slutten på [[den kalde krigen]]. Han fokuserte på økt kontakt med [[Midtøsten]] og de tidligere sovjetrepublikkene, og betegnet Russland, [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[India]] som et «strategisk triangel» for å motvirke makten til USA. Dette er blitt tolket som en allianse for å hindre revolusjoner i de tidligere sovjetrepublikkene i [[Sentral-Asia]].<ref>[http://www.kommersant.com/page.asp?id=582650 The Third Among the Equals. Moscow, New Delhi and Beijing are creating counter-revolutionary union] Kommersant, 3. Juni, 2005</ref>

=== Statsminister 1998–1999 ===
Da den russiske [[Statsdumaen|Duma]] i [[september]] 1998 avslo president [[Boris Jeltsin]]s forslag om å la [[Viktor Tsjernomyrdin]] fortsette som statsminister, vendte presidenten seg til Primakov som en kompromiss-figur som begge kunne godkjenne.

Som statsminister gjennomførte han en vellykket skattereform. Men hans skepsis mot [[USA]] førte også til et brudd med [[Europa]] og USA under [[NATO]]s invasjon av [[Kosovo]] i 1999, som til slutt isolerte Russland som forsvarer av det tidligere [[Jugoslavia]]. I 1999 ledet han den russiske delegasjonen som hadde møter med [[Slobodan Milošević]]. Den 12. mai 1999 ble han avskjediget av Boris Jeltsin.

=== Politiske aktiviteter etter 1999 ===
I februar og mars 2003 besøkte han [[Irak]] som spesialutsending for president [[Vladimir Putin]], og hadde samtaler med president [[Saddam Hussein]], i et forsøk på å hindre [[Krigen i Irak|den USA-ledede invasjonen av Irak]] i 2003.

I november 2004 vitnet Primakov som forsvarer for [[Jugoslavia]]s tidligere president [[Slobodan Milošević]] i rettssaken hvor Milošević var tiltalt for krigsforbrytelser.

== Referanser ==
<references />

{{Russlands statsministre}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Primakov, jevgenij}}
[[Kategori:Personer fra Tbilisi]]
[[Kategori:Personer fra Kyiv]]
[[Kategori:Russiske politikere]]
[[Kategori:Russiske utenriksministre]]
[[Kategori:Russiske statsministre]]
[[Kategori:personer tilknyttet KGB]]
[[Kategori:personer tilknyttet SVR]]