Redigerer Jesuittparagrafen

[[Fil:Norge 1814. 17. mai-grunnloven-005.jpg|mini|Originalen fra 1814, med § 2]]
[[Fil:Ihs-logo.svg|mini|[[Jesuittordenen]]s [[emblem]]. Jesuittene er en [[katolsk orden]] som ble grunnlagt i [[1534]] av [[Ignatius av Loyola]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. De greske bokstavene IHS står for Jesus, eller kan fortolkes som forkortelse for «Jesus, menneskenes frelser» på [[latin]]]]
[[Fil:Ignatius Loyola.jpg|mini|[[Ignatius av Loyola]] (1491–1556), spansk adelsmann, offiser og grunnlegger av Jesuittordenen. Han regnes som [[helgen]] i [[den katolske kirke]]]]
'''Jesuittparagrafen''' var en bestemmelse i [[Norges Grunnlov § 2]] som var i kraft fra [[1814]] til [[1956]] som nektet [[Jesuittordenen|jesuitter]] adgang til landet. Denne bestemmelsen sto fram til 1897 sammen med et forbud mot [[Klosterorden|«munkeordener»]], og fram til 1851 et forbud mot [[jøder]], den såkalte [[jødeparagrafen]].

Grunnlovens § 2 lød opprinnelig: 
{{sitat|Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.}}

[[Bernt T. Oftestad]] har tolket forbudet som et uttrykk for norsk [[antikatolisisme]].<ref>[[Bernt T. Oftestad]]: «Jesuittparagraf og antikatolisisme - Debatt om og endring av Grunnlovens § 2». [[Teologisk Tidsskrift]] 04 / 2014</ref> Katolisismen var forbudt i Norge til 1845,<ref>https://snl.no/katolisisme</ref> da dissenterloven ble vedtatt og katolsk trosutøvelse ble tillatt i Norge, selv om munker fortsatt var utestengt fra landet.<ref>https://snl.no/dissenter</ref> Norge hadde helt fra 1624 hatt forbud mot at katolske prester oppholdt seg i landet, med trussel om [[dødsstraff]].<ref>http://www.f-b.no/arkiv/her-foler-vi-oss-hjemme/s/2-2.952-1.2179656</ref>

Restriksjonene på katolsk trosutøvelse ble gradvis redusert fra 1845, men forbudet mot jesuitter ble ikke opphevet før Norge i 1956 skulle ratifisere [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] av 1950. Både i 1897 og i 1925 ble det diskutert og votert over forslag om å oppheve forbudet mot jesuitter, men det fikk ikke [[kvalifisert flertall]] i 1897, og fikk bare støtte av et mindretall i 1925. Slik ble denne bestemmelsen den siste viktige uttrykte lovbegrensning av religiøst nærvær og utøvelse i Norge.<ref name=norderval>[http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/akademi/artikler/20100508 Jesuitterparagrafens opphevelse i 1956], professor [[Øyvind Norderval]], 8. mai 2010</ref>

== Bakgrunn ==
=== Jesuittene ===
{{Utdypende|Jesuittordenen}}
Jesuittordenen ble stiftet under [[reformasjonen]] i Europa under visjonen om å reformere [[den katolske kirken]] innenfra. Ordenen har ikke [[klostre]] i vanlig forstand selv om [[munk]]er som befinner seg på samme sted skal bo sammen. Munkene bærer ikke egen ordensdrakt og er ikke stedbundne i kontrast til for eksempel [[benediktinerordenen]], men blir sendt ut av ordenen på oppdrag. Jesuittordenen spilte en avgjørende rolle under [[motreformasjonen]] og i katolsk misjon. Den var i en periode en mektig organisasjon innenfor den katolske kirke. Jesuittene har vektlagt både misjon og etablering av utdannelsesinstitusjoner, og etablerte en rekke av universitetene i Europa. Deres misjonsvirksomhet og til tider [[Elite|elitistiske]] og offensive stil har gjennom tidene ført til kraftige motreaksjoner og kritikk av den, samt at det har oppstått både mistenkeliggjøring og en rekke myter knyttet til ordenen og deres virksomhet. Også fra katolske kretser som [[Jansenismen]] og filosofen [[Blaise Pascal]] bidro til angrepene på jesuittene.<ref name=kvellestad />

=== Oppfatninger om jesuittene ===
Ved stortingsbehandlingen om opphevelse av paragrafen i 1956 ble ordenen beskyldt å stå bak [[Den spanske borgerkrig|borgerkrigen i Spania]]<ref name=borgen /> og som inspirator for [[Kommunisme|kommunister]] og [[Marxisme|marxister]] av daværende odelstingspresident [[C.J. Hambro]].
{{sitat|Man må jo huske på at hverken nazismen i Tyskland, fascismen i Italia, rexismen i Belgia, ledet av Degrelle, katolikkenes kjære yndlingsdisippel, Petains bevegelse i Frankrike, Francos bevegelse i Spania hadde vært mulig uten jesuittenes støtte og aktive medarbeiderskap. De som har bevaret noe inntrykk av Hitlers «Mein Kampf», vil også ha et sterkt inntrykk av hvor meget han hadde lært av jesuitismen, og hvor høyt han satte dens organisasjon og dens lære. Det er få ting han har gitt mer umiddelbart uttrykk for.|Carl Joachim Hambro<ref name=norderval />}} Det hersket oppfatninger{{av hvem}} om at medlemmene i ordenen fulgte en kadaverdisiplin overfor paven og at ordenen fulgte en [[moralteologi]] som rettferdiggjorde både løgn og svik så lenge formålet var godt,<ref name=kvellestad /> og ble av den grunn tillagt mottoet «Hensikten helliger midlet».<ref>[http://snl.no/Jesuittordenen Jesuittordenen] på [[Store norske leksikon]]</ref> Slike forestillinger om Jesuittene var også vanlige i Norge på 1900-tallet.<ref name=kvellestad />

=== Før 1814 ===
Etterhvert som de jesuittiske skolene og universitetene steg i anseelse, ble det også vanlig for velstående norske embetsmannsfamilier å sende sine barn til disse for å få den beste utdannelsen.<ref name=kvellestad /> Dette var både i Roma, men også senere i Belgia, Polen og andre steder. For norske elever var særlig skolen i [[Braunsberg]] ved [[Østersjøen]] attraktiv.<ref name=kvellestad /> Studentene gikk på jesuittiske skoler, og mange fikk studiene gratis. De måtte delta på [[Messe (katolsk)|katolske messer]], [[Skriftemål]] og [[Nattverd#Katolsk nattverdsteologi|katolsk nattverd]]. Mange av studentene gikk over til katolisismen, og den mest kjent er [[Laurentius Nicolai Norvegus]]. Skolene fikk også godt ry, med gode lærerkrefter og pedagogiske anerkjente metoder og som holdt ungdommene i streng kustus. Undervisningen var praktisk tilrettelagt og resultatfokusert.<ref name=kvellestad /> Skolene ga utdannelse i ulike disiplier, som [[litteratur]], [[musikk]], teatervitenskap og [[matematikk]].<ref name=kvellestad /> Flere av disse begynte med misjonsvirksomhet i Norden, med utgangspunkt i Polen og Belgia. Det ble etterhvert også en del katolikker i Norge som mer og mindre skjulte sin tro, blant annet [[Laurits Clausen Scabo]] som var biskop i [[Stavanger]] og [[Christoffer Hjort]] som var rektor ved [[Oslo katedralskole|Oslo skole]]. I 1602 fikk katolikkene i Norge i en periode en egen geistlig.

I 1604 ble situasjonen for katolikkene forverret. Det ble da forbudt å ansette noen som hadde gått på jesuittiske skoler i stillinger i skoler og kirker. I praksis ble det da slutt med at studenter fra Norge dro til jesuittiske skoler, og mye av kontakten med katolske land forsvant. I 1623-1624 gjorde jesuittene et nytt misjonsforsøk. Som en følge av det kom det i [[1624]] forbud mot at katolske prester oppholdt seg i Danmark-Norge, med trussel om dødsstraff.

Men omkring midten av 1600-tallet avviklet den katolske kirken sin misjonsvirksomhet, og de fleste aktive forsøk på å re-katolisere Danmark-Norge opphørte.

=== Grunnlovsarbeidet ===
[[Fil:Wilhelm Frimann Koren Christie malt av Jacob Munch - Eidsvoll 1814 - EM.01456 - crop.jpg|mini|[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] foreslo innskrenkningene i religionsfriheten i grunnloven gjennom et forslag han fremmet 4. mai 1814]]
{{utdypende|Riksforsamlingen#Det endelige grunnlovsarbeidet}}
De første grunnlovsutkastene nevner ikke jesuitter, men forbudet mot jøder var med fra starten. Et utkast fra 16. april lyder:
{{sitat|Alle Religions - Secter tilstedes fri Religionsøvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.}}
Det ble utarbeidet rundt 20 utkast til ny grunnlov, og i 15 av disse ble religionsutøvelse regulert og bare ett hadde full religionsfrihet. Tendensen i forslaget var å tillate ikke-lutherske kristne trossamfunn, men forby offentlig utøvelse.<ref name=kvellestad /> 11 av de 15 forslagene la opp til at den evangelisk-lutherske tro skulle være den offentlige religionen, syv ville bestemme at kongen skulle bekjenne seg til denne, et forslag ville at regjeringen skulle bekjenne seg til denne troen, og et forslag satte dette kravet til alle embetsmenn.<ref name=thygeson /> [[Klemens XIV]] la ned jesuittordenen 1773 og ordenen var ikke virksom mens grunnlovsarbeidet pågikk.

4. mai ble totalt 20 paragrafer vedtatt, men samme dag ble det en ny debatt omkring paragraf 2, om [[religionsfrihet]]. [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] hadde fremmet forslaget til lovtekst, og mente at også utelatelse av jesuitter og «munkeordener» skulle tilføyes i paragraf 2, noe som ikke hadde vært inne i utkastene fram til da.<ref name=kvellestad /> Christies forslag var delt i fire:<ref name="thygeson">Ulrik Sverdrup-Thygeson jr.: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22234/92475.pdf?sequence=2 ''Grunnlovens forbud mot jesuitter og munkeordener : Religionsfrihet og grunnlovskonservatisme 1814-1956''], masteroppgave i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo, 2010, side 14-15</ref>
#Jøder og jesuitter skulle utelukkes fra riket
#Munkeordener skulle ikke tåles
#Landets innbyggere skulle bekjenne seg til statens religion
#Innbyggerne var forpliktet til å oppdra sine barn i den offentlige religionen

Et par av prestene argumenterte imot dette og for religiøs toleranse. Da ble også spørsmålet om jødene bragt opp igjen. Sokneprest [[Peter Ulrik Magnus Hount]] forsøkte forgjeves å argumentere for at bestemmelsen med å utestenge jødene var

:''«Afskyelig intolerant. Jøder ere dog Mennesker. Dersom andre Nationer handlede ligesom vi, havde Jøderne intet Opholdssted, og de bør dog tillades at boe etsteds på Guds grønne Jord».''<ref>Knut Mykland, «Noregs veg til fridom», i:  ''Grunnloven i 175 år'', Gyldendal Norsk Forlag 1989, side 52.</ref>

Også prosten [[Hans Christian Ulrik Midelfart]] talte imot forslaget som han kalte et utslag av ukristelig intoleranse. Christie hevdet imidlertid at jesuitter kunne utgjøre en trussel mot landet, og at også andre «sekter» kunne være skadelige.

Det ble som Christie ønsket, og 94 av 110 representanter på Eidsvoll stemte for forslaget, men det hadde da en bestemmelse om at det i prinsippet skulle være fri religionsutøvelse, et punkt som falt ut i redaksjonskomiteen, bestående av [[Christian Adolph Diriks]], [[Lauritz Weidemann]] og [[Georg Sverdrup]]<ref name=thygeson /> mens [[Nicolai Wergeland]] i denne sammenhengen gikk inn for full religionsfrihet. Men slaget stod ikke på kort sikt om religiøs toleranse, selv ikke i paragraf 15 som fastslo at regenten skulle «stedse» bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Denne formuleringen var viktig fordi [[Karl III Johan]] inntil [[1810]] hadde vært bekjennende [[katolikk]]. [[Selvstendighetspartiet]] fikk altså her gjennomslag for en streng bekjennelse til den lutherske religion i et forsøk på å utelukke den svenske tronarvingen som framtidig norsk konge.<ref>Knut Mykland, «Noregs veg til fridom», i:  ''Grunnloven i 175 år'', Gyldendal Norsk Forlag 1989, side 49.</ref>

== Debatt om opphevelse ==
Ved debattene om opphevelse av jesuittparagrafen, gikk motargumentene langs to linjer: Den ene var at en adgang for jesuitter kunne representere en trussel mot landet, og en [[Grunnlovskonservatisme|grunnlovskonservativ]] linje om at grunnloven ikke skal endres med mindre det forelå et behov for endring, og at denne bestemmelsen i realiteten var en [[Sovende paragraf|sovende bestemmelse]], da ingen jesuitter hadde blitt stoppet på grensen.
[[Fil:Portrett av Viggo Ullmann(2) crop.jpg|mini|[[Viggo Ullmann]] fremmet forslaget om å fjerne jesuittbestemmelsene i 1897{{foto|Ludwik Szacinski (Christiania)/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Argumentene for opphevelse gikk hovedsakelig på prinsipper om religions- og åndsfrihet, og at bestemmelsene ikke var et moderne demokrati verdig.<ref name=kvellestad />

Vektingen av disse ulike argumentasjonene var imidlertid noe ulik ved de tre anledningene, hvor frykten mot jesuittenes angivelige skadelige virkning på landet var størst ved diskusjonen i 1925.

=== 1897 ===

Etter ønske fra norske katolikker ble det i 1892 levert inn en endringsforslag til grunnloven om å oppheve jesuittparagrafen, og de oppfordret [[Viggo Ullmann]] fra [[Venstre]] om å fremme det. Forslaget kom til behandling i 10. mai 1897, sammen med to andre forslag.<ref name=storting1897>[https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1892-1900&mtid=34&vt=a&did=DIVL41052 Fra stortingsforhandlingene 1897], stortinget.no</ref>

Ullmanns forslag strøk forbudet mot jesuitter og munkeordener, men jesuittforbudet ble føyet til da forslaget ble støttet at Ullmanns partifrender [[Thomas Georg Münster]] og [[Hans Jacob Horst]]. Et annet forslag ble fremmet av [[Hans Andersen (stortingsrepresentant)|Hans Andersen]] fra Høyre, hvor jesuitt og munkeordensforbudet var fjernet og full religionsutøvelse var tillat «inden Lovs og Ærbarheds Grændser».<ref name=storting1897 /> Et tredje forslag ble fremmet fra Venstremennene [[Ole Olsen Five]] og [[Johannes Okkenhaug]] som ville beholde jesuitt- og munkeordensforbudet, og føye til et forbud mot [[Frimureri|frimurerordner]].<ref name=storting1897 />

Debatten var preget av hva den praktiske betydningen var av disse forbudene. På denne tiden var det bare jesuittforbudet som hadde [[straffelovgivningen]], hvor en jesuitt som ble oppdaget i Norge kunne dømmes til [[straffarbeid]] på livstid. Dette ble derfor tolket slik at det faktisk ikke var forbud mot at andre medlemmer av klosterordener oppholdt seg i Norge, men bare et forbud mot å opprette ordener i landet.<ref name=storting1897 /> Videre ble det diskutert om det var behov for endringen etter kravene i [[Norges grunnlov § 112]]. Da det ikke hadde vært noen uheldige erfaringer med jesuittforbudet, ble det hevdet at det ikke var noen grunn til å fjerne det. Det ble også i debatten trukket fram at andre land hadde hatt tilsvarende forbud mot jesuitter, men hadde fjernet dem.

Resultatet av debatten ble at forbudet mot «munkeordener» ble fjernet da det allikevel ikke fantes noen sanksjons- og håndhevelsesmulighet, mens jesuittforbudet ble opprettholdt. Forslaget om å fjerne jesuittforbudet fikk imidlertid flertall, 63 for og 43 mot, men ikke det [[Kvalifisert flertall|kvalifiserte flertallet]] på 2/3.<ref name=storting1897 />

=== 1925 ===
[[Fil:Marta Steinsvik.jpg|mini|[[Marta Steinsvik]] var et av flere talerør for de som gikk sterkt imot opphevelse av jesuittparagrafen i 1925]]
Regjeringen fremmet forslag overfor Stortinget om å fjerne jesuittbestemmelsen i en [[Proposisjon til Stortinget|St.prp]] datert 23. november 1923, referert i stortingsmøte 29. november.<ref name=storting1925>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1925-1934&mtid=45&vt=a&did=DIVL41725 Fra stortingsforhandlingene 1925], stortinget.no</ref> På dette tidspunktet var det en mer positiv holdning til lovendring, men innen forslaget kom til behandling i 1925 hadde stemningen snudd, særlig innen kristne kretser i landet.<ref name=kvellestad /> Både [[Det teologiske menighetsfakultet|Menighetsfakultet]], landets biskoper og [[Presteforeningen|Den norske kirkes presteforening]] uttalte seg mot å oppheve jesuittforbudet.<ref name=kvellestad /> Også blant allmennheten var det debatt, hvor særlig [[Marta Steinsvik]] og ''[[Luthersk Kirketidende]]'' gikk imot opphevelse av forbudet, mens kirkehistorikeren [[Oluf Kolsrud]] og komponisten og forfatteren [[Gerhard Schjelderup]] ønsket å fjerne jesuittforbudet.<ref name=kvellestad /> Steinsvik reiste landet rundt med foredraget «I moderkirkens favn» og agiterte gjennom en artikkelserie i Aftenposten i 1925 kraftig mot den katolske kirke og opphevelse av jesuittparagrafen.<ref name=norderval />

Debatten i Stortinget viste at dette ønsket å respektere kirkens ønsker i saken.<ref name=kvellestad /> Denne gangen ble jesuittforbudet diskutert alene, i motsetning til i 1897. Det ble denne gangen argumentert med at bestemmelsen nå var en «død paragraf», da de tidligere straffebestemmelsene var fjernet. Men i motsetning til i 1897 ble forslaget denne gangen stemt ned, da 99 stemte imot, og bare 33 stemte for.<ref name=kvellestad />

=== 1956 ===
[[Fil:33519 C.J. Hambro.jpg|mini|[[C.J. Hambro]], som selv hadde [[Jøde|jødisk]] familiebakgrunn, gikk imot å oppheve jesuittparagrafen<ref name=norderval />]]
Jesuittparagrafen skapte vansker for Norge i internasjonalt samarbeid.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Jesuitter og Munkordener maa ikke taales|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. januar 2017|side=23|sitat=}}</ref> Saken kom opp i Stortinget igjen i forbindelse med at Norge skulle ratifisere [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] av 4. november 1950. Også [[FNs menneskerettighetserklæring]] fra 1948 ble trukket inn. Regjeringen fremmet derfor gjennom St.prp. nr. 202, 1952 et forslaget om grunnlovsendring, som ble referert i stortingsmøte 10. januar 1953.<ref name=storting1956>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=6&wid=a&psid=DIVL2392&pgid=a_0588&s=True Fra stortingsforhandlingene 1956], stortinget.no</ref> [[Ole Hallesby]] og andre professorer ved Menighetsfakultetet ville ikke ha jesuittene inn i landet fordi de ville være moralsk ødeleggende blant annet ved at jesuittenes lære forsvarer løgn og mened.<ref name=":0" /><ref>Nødløgn og jesuitter. ''VG'' 27. mars 1951, s. 2.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Wisløff, Carl Fr.]]  | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norsk kirkehistorie | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Lutherstiftelsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000071 | side = }}</ref> [[Olav Valen-Sendstad]] gikk også sterkt i mot å oppheve paragrafen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Valen-Sendstad, Olav | utgivelsesår = 1954 | tittel = Åpent brev til Norges storting 1954: vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse? | utgivelsessted = Bergen | forlag = Lunde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108071 | side = }}</ref>

Under stortingsdebatten 1. november 1956 uttrykte [[Høyre]]s odelstingspresident [[C.J. Hambro]] dyp bekymring for Norges framtid dersom jesuittene slapp inn i landet: «Jeg ser med den aller største engstelse for vårt folks fremtid på ethvert snikløp mot statskirken».<ref name=norderval /><ref name=borgen>[http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 De spiser opp tulipanene våre] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 |date=20140323032955 }}, kommentar fra [[Erling Borgen]] i [[Dagsavisen]] 7. januar 2013</ref><ref name=storting1956 /> Han gikk også fra Stortingets talerstol til frontalangrep på professor i kirkehistorie [[Einar Molland]] som i november 1955 hadde blitt bedt av lederen for [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]], [[Erling Wikborg]], om å forfatte en redegjørelse om jesuittordenen, Hambro betvilte Mollands autoritet i saken.<ref name=norderval />

Hambro markerte seg sammen med [[Lars Elisæus Vatnaland]] ([[Bondepartiet]]) og Erling Wikborg ([[Kristelig Folkeparti|Kr.F]]) som motstandere av opphevelsen av jesuittparagrafen.<ref name=kvellestad>Iris Kvellestad: ''[https://bora.uib.no/handle/1956/6034 Motreformasjonens avantgarde. En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet]'', masteroppgave i religionvitenskap, 15. mai 2012, Universitetet i Bergen</ref> Hambro hevdet at jesuittene hadde vært en bidragsyter for [[fascisme]]n og [[nasjonalsosialisme]]ns framvekst i [[mellomkrigstiden]], og i tillegg en inspirasjon for [[Kommunisme|kommunister]] og [[Marxisme|marxister]]. Også [[Kjell Bondevik]] uttalte seg mot en opphevelse og advarte mot å slippe denne ordenen inn i landet.<ref>[http://www.dagen.no/Kristenliv/Katolsk_biskop_anbefaler_KrF-54388 Katolsk biskop anbefaler KrF] Dagen</ref>

Motstanden var stor i noen kristne miljøer, med teolog [[Olav Valen-Sendstad]] som en sentral talsmann, som blant annet skrev publikasjonen ''Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?'' <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108071 ''Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?''], bokylla.no, besøkt 22. mars 2014</ref>

Da saken kom til votering i Stortinget, fikk opphevelsen et stort flertall, 111 mot 31 stemmer. Alle 14 representantene fra [[Kristelig Folkeparti|KrF]] stemte imot, og innen mindretallet var Hambro sammen med fem av Høyres 27 representanter.<ref name=storting1956 />

==Senere religionsfrihetsledd==
I [[1964]] ble § 2 endret på nytt, denne gang ved at retten til fri religionsutøvelse ble tilføyd. Paragrafen ble lydende:

{{sitat|Alle Indvaanere av Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme.}}

21. mai 2012 ble paragrafen endret på nytt ved at leddet om statens offentlige religion ble tatt bort, og den endrede paragraf § 2 lyder:

{{sitat|Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.}}

Leddet om fri religionsutøvelse ble flyttet til § 16:

{{sitat|Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.}}

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.hoelseth.com/grunnloven/grlbest19561123.html Kunngjøring av grunnlovsbestemmelse om endring av Grunnlovens § 2], 23. november 1956
* [http://issuu.com/stolavforlag/docs/broen-2006-6/8 Et seiglivets grunnlovsforbud], Broen, nr 6, 2006, side 8-9
* [http://www.hlsenteret.no/forskning/jodisk-historie-og-antisemittisme/joden-som-kulturell-konstruksjon/iris-kvellestad.pdf ''Motreformasjonens avantgarde En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet''], Iris Kvellestad
* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22234/92475.pdf?sequence=2 ''GRUNNLOVENS FORBUD MOT JESUITTER OG MUNKEORDENER - Religionsfrihet og grunnlovskonservatisme 1814 - 1956''], Ulrik Sverdrup-Thygeson jr.
{{Norge i 1814}}
{{Norges grunnlov}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges Grunnlov]]
[[Kategori:Norsk rettshistorie]]
[[Kategori:Den katolske kirke i Norge]]
[[Kategori:Antikatolisisme i Norge]]
[[Kategori:Norsk kirkehistorie]]
[[Kategori:1956 i Norge]]