Redigerer Jesuittordenen

{{infoboks organisasjon}}
[[Fil:Ignatius Loyola.jpg|thumb|[[Ignatius av Loyola]] (1491–1556). adelsmann, soldat og grunnlegger av Jesuittordenen. Han regnes som [[helgen]] i den katolske kirke.]]
[[Fil:Rome-EgliseGesu-Intérieur.jpg|thumb|Kirken [[Il Gesù]] er Jesuittordenens [[moderkirke]] i [[Roma]]]]
'''Jesuittordenen''' ([[latin]]: ''Societas Jesu,'' «Jesu selskap», S.J.) er en [[katolsk orden]] grunnlagt i [[1534]] som [[misjon]]sorden og under visjonen om en reform av [[den katolske kirken]] innenfra. Ordenen har ikke [[klostre]] i vanlig forstand, selv om [[munk]]er som befinner seg på samme sted skal bo sammen. Munkene er ikke stedbundne i kontrast til for eksempel [[Benediktinerordenen]], men blir sendt ut av ordenen på oppdrag. Ordenen er direkte underordnet [[paven]] og er dermed teoretisk fri for ordre fra lokale [[biskop]]er. 

[[Frans (pave)|Pave Frans]], som ble valgt under [[Konklavet 2013|konklavets]] andre dag, den 13. mars 2013, er den første pave som er jesuitt.

Jesuittordenen spilte en avgjørende rolle under [[motreformasjonen]] og i den katolske [[hedningemisjonen]]. Den var i en periode en av de mektigste organisasjoner innenfor den katolske kirke. Jesuittordenens misjonariske, til tider [[elitistisk]]e og offensive stil har gjennom tidene ført til kraftige motreaksjoner og kritikk av den. Paven forbød ordenen fra [[1773]] til [[1814]], og adgang til Norge var gjennom [[grunnloven]] forbudt for jesuitter fra 1814 til [[1956]].

De greske bokstavene [[IHS-monogram|IHS]] i Jesuittordenens [[emblem]] står for [[Jesus]], eller kan fortolkes som forkortelse for «Jesus, menneskenes frelser» på [[latin]].

==Historie==
Ordenen ble grunnlagt i 1534 av [[Ignatius av Loyola]] og stadfestet av [[Pave]] [[Paul III]] i 1540. Ved Ignatius død i 1556 hadde ordenen allerede 1000 medlemmer, og i løpet av få år spredte den seg over det meste av verden, hvor den mange steder fikk stor innflytelse. Under ordenens motto ''Ad maiorem Dei gloriam'', «Til Guds større ære», ble selskapet utviklet under de følgende årtiene til å bli en stor skare av pavelojale og høyt skolerte lærere og forkynnere. Til ordenens første oppgaver hørte misjonsarbeidet, men de fungerte også som en front for [[motreformasjonen]]. Dessuten har formidling av viten alltid stått sentralt hos jesuittene. Jesuittskoler og -høyskoler har blitt grunnlagt over hele verden.

Ordenen arbeidet for å fremme den katolske kirkes innflytelse i hele verden. I [[Paraguay]] i [[Sør-Amerika]] overtok jesuittene på 1600- og 1700-tallet makten over store områder med et [[Jesuittreduksjoner|system av misjonsstasjoner]], såkalte reduksjoner ([[spansk]]: ''reducciones''). Dette berget langt på vei den indianske [[Guaraní]] stammen som ellers trolig ville ha forgått på grunn av slavehandelen.{{tr}} Jesuittene var også viktige under koloniseringen av [[Brasil]], og grunnla blant annet byen [[São Paulo (by)|São Paulo]]. 

Jesuittene innledet misjonsvirksomhet i India, der deres fremste misjonær var [[Frans Xavier]]. Misjonen fortsatte østover i Asia, og snart hadde jesuittene etablert seg i [[Japan]] og i [[Kina]]. Man regner med at ca. 300&nbsp;000 kinesere bekjente seg til kristendommen omkring 1700. Ordenens makt og uavhengighet særlig i Sør-Amerika førte til problemer, og etter press fra portugisiske og spanske monarker opphevet pave [[Klemens XIV]] den i 1773. Jesuittordenen ble gjenopprettet i 1814.

Etter [[annet Vatikankonsil]] i 1962 har Jesuittordenen vært med å prege og utforme [[Frigjøringsteologi|frigjøringsteologien]] i [[Latin-Amerika]]. [[Adolfo Nicolás]] er ordenens generalsuperior siden 2008. Ordenen driver i dag en lang rekke skoler og universiteter, hovedsakelig i [[USA]]. Den er nå (2022) den største enkeltstående katolske presteordenen, dog ikke den største ordenen dersom man regner mannlige og kvinnelige grener sammen.

==Ordenens filosofi==
Ordenens prester skulle etterleve [[Apostolisk suksesjon|apostolisk etterfølgelse]]; de stiller seg til rådighet for [[pave]]n og underordner seg ikke lokale biskoper eller fyrster. Ignatius var utdannet militær og militærets strenge orden ble gjenspeilt i jesuittordenens disiplin og indre organisering. Undervisning og vitenskap står sentralt for ordenen, og mange skoler og en rekke universiteter verden over ble grunnlagt av jesuitter. Ordenen har ingen [[ordensdrakt]] eller [[Kloster|klostre]] i tradisjonell forstand, men det er vanlig at flere medlemmer bor sammen i en kommunitet. 

==Jesuitter i Norge==
Etter [[reformasjonen i Norge]] ble [[den romersk-katolske kirke]] forbudt. Flere nordmenn fortsatte likevel å være katolikker, og unge menn fra bedrestilte familier ble sendt til skoler lenger sør i Europa. Disse skolene ble ofte drevet av jesuitter, og slik fikk nordmenn kontakt med Jesuittordenen. Den mest kjente norske jesuitten er [[Laurids Nielsen]] fra [[Tønsberg]]. Han studerte i [[Nederlandene]] i 1560-årene, og var viktig i [[motreformasjonen]] i Skandinavia. Jesuitter ble nektet adgang til [[Norge]] av kong [[Christian IV]] i 1624. Kongen forbød også nordmenn å studere ved jesuittskoler.{{tr}} 

En kunne i spesielle tilfeller få innvilget [[dispensasjon]] fra forbudet.{{tr}} Festningsbyggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] fikk fra 1675 til 1691 lov til å ha én eller to jesuitter som huskapellaner på [[Trosvig]] ved [[Fredrikstad]].{{tr}} Jesuitten [[Maximilian Hell]], som var [[astronom]] hos keiserinne [[Maria Theresa]], fikk lov til å utføre viktige observasjoner i [[Vardø]] i 1768.{{Trenger referanse}} Mens han var i Norge, holdt Hell messe i [[Erkebispegården]] i [[Trondheim]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Øystein Rian]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1853-jesuittene-og-norge.html «Jesuittene og Norge»] {{Wayback|url=http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1853-jesuittene-og-norge.html |date=20170105180821 }}. Hentet 5. jan. 2017.</ref>

I Norge ble det i [[Norges grunnlov|Grunnloven]] av 1814 fastslått at jesuitter ikke hadde adgang til riket. Etter at [[Den katolske kirke]] ble tillatt i Norge i 1843{{tr}} ble bestemmelsen stående; den holdt seg også etter at forbudet mot [[jøde]]rs innvandring og munkeordener ble opphevet, henholdsvis i 1851 og 1897. Ved avstemninger i [[Stortinget]] i 1897 og 1925 fikk forslaget om opphevelse ikke to tredjedels flertall.

[[Stortinget]] vedtok 1. november 1956 å oppheve forbudet, som lød «Jesuiter maae ikke taales». Vedtaket om å endre Grunnloven ble gjort med 111 mot 31 stemmer.<ref>Forhandlinger i Stortinget 1956 [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=7&wid=a&psid=DIVL765&pgid=b_1525 side 3017].</ref> Bakgrunnen for opphevelsen av var at Norge hadde tilsluttet seg [[Europarådet]]s konvensjon for beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter ([[Den europeiske menneskerettskonvensjon]]).<ref>St. prp. nr. 202. (1952) Om endringer i Grunnloven [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1952&paid=2&wid=a&psid=DIVL1943&pgid=a_1381 side 1] og [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1952&paid=2&wid=a&psid=DIVL1943&pgid=a_1390 side 10].</ref>

Ifølge [[Edvard Hambro]] bør forbudet i [[Grunnloven]] i første rekke sees som et forbud mot jesuittisk misjonsvirksomhet i Norge.: Han skriver i sin bok «Norsk fremmedrett» fra 1950 at Grunnloven § 2 kunne forstås som et forbud mot ordenen, men også at det var rettet mot det enkelte medlemmet. Forbudet ble imidlertid ikke praktisert slik at den rammet enkeltindivider som kom til Norge. Det ble ikke undersøkt om den reisende var jesuitt.<ref>Edvard Hambo: Norsk fremmedrett (1950) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121405009#90 side 89].</ref> Det er eksempelvis opplyst at [[Christian Michelsen]] i 1905 hadde jesuitter boende hos seg som gjester og rådgivere.{{tr}}

Da den såkalte [[jesuittparagrafen]] ble opphevet, sammenfalt dette med [[Sovjetunionen]]s brutale stopp på opprøret i [[Ungarn]], og de første jesuittene i Norge var derfor ungarske jesuitter som dro i eksil. 

Det er ikke opprettet en permanent jesuittkommunitet i Norge, i motsetning til i [[Sverige]] og [[Danmark]].

==Norske jesuitter==
Følgende norskfødte personer er kjent som medlemmer av Jesuittordenen:
*[[Laurids Nielsen]] (ca. 1539–1622), kalt «Klosterlasse»
*[[Johan Daniel Ramus]] (1685–1761)
*[[William A. Fillinger]] (1867–1938)

==Se også==
* [[Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen]]
* [[Frans van der Lugt]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.katolsk.no/ordener/sj/a_sj_2.htm Gustav Teres internettside om Jesuittordenen]
* [http://www.jesuits.ca/index.php Canadisk side om jesuittene] {{Wayback|url=http://www.jesuits.ca/index.php |date=20070204094627 }}
* [http://www.jesuit.org/  The United States Jesuit Conference]
* [http://www.jesuitvolunteers.org/  Jesuit Volunteers of America]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jesuittordenen| ]]