Redigerer Jernovn

[[Fil:AAks fra ovnsutstillingen.JPG|thumb|Jernovner i utstilling på [[Aust-Agder kulturhistoriske senter]] i Arendal. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
'''Jernovn''' eller '''støpejernsovn''' er en varme[[ovn]] laget av [[støpejern]], som man kan legge [[ved]] eller annet brennbart materiale i, slik av ovnen avgir varme. Jernovnen ble trolig utviklet i [[Tyskland]] på [[1400-tallet|14]]- og [[1500-tallet]]. Det var først og fremst i nordlige strøk slike ovner ble utviklet og brukt. Utformingen av dører med hengsler og regulerbare trekkhull gjorde at oppvarmingen ble mer effektiv. De relativt tynne platene ga god gjennomgang av strålevarme, noe som ble forsterket av at ovnene ble farget svarte.

Det produseres stadig jernovner i Norge, blant annet ved [[Ulefos Jernverk]], en bedrift med kontinuerlig virksomhet i produksjonen gjennom mer enn 300 år. Et annet kjent norsk merke er [[Jøtul (selskap)|Jøtul]].
[[Fil:Kbh Schloss Ofen.jpg|thumb|left|Norskprodusert jernovn fra 1692 på [[Christiansborg slott]] i København. Norske jernverk hadde monopol på salg av jernovner i hele [[Danmark-Norge]] fram til 1814. {{byline|Christian Bickel}} ]]

== Historie ==
=== Jernovnen i Norge ===
[[Fil:Jernovn fra Skinnarbøl.jpg|thumb|Jernovn fra [[Skinnarbøl]] i [[Kongsvinger]]. Motivet er kong [[Christian VI]]. Foto: [[Norsk Folkemuseum]].]]
Produksjon av jernovner i [[Norge]] tok til på 1600-tallet og de fleste norske [[jernverk]] produserte slike ovner, i et stort antall modeller. Før jernovnens tid var det vanlig å ha åpen ild, [[Åre (ildsted)|åre]], inne i huset, og et hull i taket, [[ljore]], til å lede ut røyken. Dette førte til mye røyk og sot, i tillegg til at behovet for trekk til ilden gjorde at man måtte ha døren åpen, noe som gjorde rommene kalde og trekkfulle. På 1500-tallet ble det etter hvert vanlig med [[pipe]] i stedet for ljore, men selv om dette førte til mindre røyk og sot inne, løste det ikke problemet med trekken.

Da jernovnen ble introdusert i Norge på 1600-tallet, representerte det en stor forandring i folks dagligliv. Man kunne lukke døren og få det både varmt og trekkfritt inne. Fordi folk nå slapp å puste inn røykfull og kald luft, bidro jernovnen til bedre helse og dermed til den synkende dødeligheten på 1700-tallet.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Ragnhild Hutchison, [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1244-jernovnen-som-forandret-hverdagslivet.html «Jernovnen som forandret hverdagslivet»] {{Wayback|url=http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1244-jernovnen-som-forandret-hverdagslivet.html |date=20171015155903 }}. Hentet 15. okt. 2017.</ref> Men først midt på 1800-tallet kan en si at jernovnen var blitt det dominerende ildstedet for folk flest i Norge.<ref>Dag Ove Skjold: Rik på tradisjoner. Jøtul 1853- 2003. Oslo 2003.</ref>
[[Fil:LaxevaagNo38a.jpg|thumb|left|Laxevaag Værks No 38, praktovn fra 1920-tallet, med motiv "Syndefallet" {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Jernovnene bygde på to ulike prinsipper for trekk og ventilasjon, [[bilegger]]en og vindovnen. Tradisjon og type brensel var avgjørende for hvilken type som ble valgt. Bileggeren ble fyrt fra naborommet, via en grue (peis) og har ingen åpninger mot rommet som skal varmes. Vindovnen fyres fra samme rom og har åpning for fyring og trekk. 
<ref>{{Kilde bok|tittel=Gamle jernovner i Norge|etternavn=Hamran|fornavn=Ulf|utgiver=|år=1989|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Jernovnene hører til de ypperste produkter innen norsk kunstindustri. Ovnene ble ofte støpt i [[Barokkstil|barokk]]- og [[rokokkostil]]. Motivene kunne være fra [[Bibelen]], den klassiske gudeverden,  eller avbildninger av konger og dronninger. På 1800-tallet kom ovner i empire-stil og historisme. På 1900-tallet ble vanlig med motiver fra historiske begivenheter eller [[folkeeventyr]].

Både i Norge og Danmark ble jernovner inntil slutten av 1900-årene som oftest kalt ''jernkakkelovner'' eller bare ''kakkelovner''. En [[kakkelovn]] er en ovn av murverk med kledning av [[keramikk|keramiske fliser]] eller [[kakkel|kakler]].

== Referanser ==
<references />

==Se også==
* [[Ildsted]]

== Litteratur ==
*Ulf Hamran: Gamle ovner i Norge. 1989.
*Arne Nygård-Nilssen: Norsk jernskulptur I - II. 1944.

==Eksterne lenker==
*[https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/ovn-og-pipe/artikler/ovner-i-norge ByggOgBevar] 
*[https://www.bing.com/videos/search?q=ulefoss+jernverk&&view=detail&mid=820F13593BFFA9BAE0A3820F13593BFFA9BAE0A3&&FORM=VRDGAR Digitalt Museum: Støping i åpen og lukket form]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ildsteder]]
[[Kategori:Jernverk]]