Redigerer Jerngarden

{{Infoboks parti}}
[[Fil:FuneralesDeCodreanu30111940.jpeg|miniatyr|De [[fascistiske]] «[[legionær]]ene» i Jerngarden ble kalt «grønnskjorter» ([[rumensk]] ''Cămăşile verzi'') etter sine grønne uniformsskjorter og -jakker. Foto fra begravelsen av partilederen [[Corneliu Zelea Codreanu]] i november 1938.]]
[[Fil:CorneliuZeleaCodreanuEnSello.jpg|miniatyr|Frimerke fra 1940 med portrett av Codreanu.]]
'''Jerngarden''' (på [[rumensk]] ''Garda de Fier'') var en [[nasjonalisme|ultranasjonalistisk]], [[antisemittisme|antisemittisk]], [[fascisme|fascistisk]] bevegelse og et politisk parti i [[Romania]] fra 1927 og til [[andre verdenskrig]].<ref name="snl">[https://snl.no/Jerngarden Jerngarden] på [[Store norske leksikon]]</ref> 

== Bakgrunn ==
Bevegelsen ble grunnlagt av den dynamiske og karismatiske [[Corneliu Zelea Codreanu]] den 24. juli 1927 som ''Erkeengel Mikaels Legion'' (Legiunea Arhanghelului Mihail),<ref name="snl" /><ref name="Ioanid">{{Kilde artikkel|tittel=The sacralised politics of the Romanian Iron Guard|publikasjon=Totalitarian Movements and Political Religions|doi=10.1080/1469076042000312203|url=https://doi.org/10.1080/1469076042000312203|dato=2004-01-01|forfattere=|fornavn=RADU|etternavn=IOANID|via=|serie=3|bind=5|hefte=|sider=419–453|issn=1469-0764|besøksdato=2020-04-25|sitat=Romania’s most important fascist movement, the Legion of Archangel Michael (also called the Iron Guard), willingly inserted strong elements of Orthodox Christianity into its political doctrine to the point of becoming one of the rare modern European political movements with a religious ideological structure. It also drew on the support of the minority of Orthodox clergy that was devoted to it, a number of whom stood as Legionary candidates in the 1937 elections. However, Orthodox Christian spirituality underwent significant modifications within the Iron Guard mindset, owing to the attempts by the movement to canonise certain saints chosen from among the ‘Legionary martyrs’ as an integral part of its intense cult of death, instinct, the providential leader, youth and of martyrs to the cause of the nation. Thus despite its pronounced Orthodox character, Legionary mysticism did not signify the total assimilation of Orthodox theology by a fascist political movement.}}</ref> og ble ledet av ham til hans død i 1938. Bevegelsen var preget av nasjonalisme, antisemittisme og rasisme, antikommunisme, mystisisme og lederdyrkelse. Bevegelsen hadde antidemokratiske ideer og var skeptiske til banker og storkapitalen. I sin antikommunistiske agitasjon blandet Jerngarden ofte inn angrep på personer som ikke hadde noe med kommunismen å gjøre, for eksempel [[Heinrich Mann]], [[Stefan Zweig]], [[Émile Durkheim|Durkheim]] og [[Marcel Proust]]. Jerngarden hadde sterke innslag av [[Den rumensk-ortodokse kirke|ortodoks kristendom]] i sin ideologi og ble støttet av enkelte prester. Noen prester stilte til valg for Jerngarden i 1937.<ref name="Ioanid" />

I mars 1930 dannet Codreanu Jerngarden som en [[paramilitær]] politisk gren av legionen og dette navnet gikk etterhvert over til å bli betegnelsen på hele bevegelsen.<ref name="snl" /> Etter at Jerngarden ble forbudt i 1933, skiftet den navn i juni 1935 og registrerte seg som politisk parti kalt ''Totul pentru Țară (''Alt for fedrelandet).<ref name="snl" />

Medlemmene gikk med grønne uniformer, som skulle symbolisere fornyelse; og de ble referert til som «grønnskjortene» (''Cămășile verzi''), og de hilste hverandre med [[den romerske hilsen]], med strak høyre arm.

Bevegelsen tok i bruk en sterk [[propaganda]], med semireligiøse innslag og marsjer, patriotiske sanger og frivillig arbeidstjeneste og ønsket å fremstille seg som et alternativ til de andre, angivelig korrupte og udugelige, politiske partiene. Organisasjonen bar preg av å være en religiøs sekt med nasjonale politiske målsetninger. Absolutt lydighet til Codreanu var en plikt, nye medlemmer måtte drikke de andres blod og alle gikk med små skinnposer rundt halsen med fedrelandets jord.

Jerngarden var den sterkeste [[fascisme|fascistiske]] bevegelse utenom [[Tyskland]] og [[Italia]] i [[mellomkrigstiden]]. I valgene i [[1936]] ble Jerngardens parti (TPT) ble det tredje største. En del medlemmer deltok i den [[spanske borgerkrigen]] på [[Franco]]s side. Etter at kongen innførte [[diktatur]] i 1938, ble Codreanu og en del andre sentrale ledere drept. I 1939 drepte de statsminister [[Armand Călinescu]] i et attentat, Călinescu hadde i tiden før dette slått ned på Jerngarden ved å arrestere og henrette personer derfra. General [[Ion Antonescu]] grep da makten og innførte et autoritært tyskvennlig styre med støtte fra Jerngarden.

==Andre verdenskrig==
[[File:AntonescuYHoriaSimaOctubre1940.jpeg|thumb|Jerngardens leder Horia Sima (til høyre) i 1940 sammen med [[Ion Antonescu]].]]
Under krigen gikk de i 1940 inn i den tyskvennlige regjeringen. I maktposisjoner sto de for en hard [[antisemittisk]] politikk og gikk aktivt inn i [[holocaust|jødeutryddelsene]]. 
I slutten av november 1940 drepte jerngardistene 64 høytstående representanter for det gamle regimet for å hevne drapet på Corneliu Codreanu.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/geschichte/rumaenische-faschisten-in-deutschen-kzs-a-995730.html|tittel=Rumänische Faschisten in deutschen KZs - DER SPIEGEL - Geschichte|besøksdato=2020-04-22|fornavn=Gerhard Köpernik, DER|etternavn=SPIEGEL|språk=de|verk=www.spiegel.de}}</ref> 
[[Fil:Grupuri_de_pogromişti,_dintre_cei_care_au_bătut,_chinuit_şi_ucis_suflete_evreeşti.jpg|mini|Medlemmer av Jerngarden som er arrestert av hæren etter opprøret og pogromene]]
Antonescu var den 14. januar 1941 i møte med Hitler i [[Obersalzberg]] for å diskutere den stadig mer ustabile situasjonen i Romania og fikk frie hender av ham til å håndtere Jerngarden slik som han fant for godt.<ref name=":0" /> Da en tysk major som var stasjonert i Romania ble drept den 19. januar avsatte Antonescu den jerngardevennlige innenriksministeren.<ref name=":0" /> Dette førte til demonstrasjoner mot regjeringen organisert av Jerngarden, som ble til et blodig opprør i dagene 21. til 23. januar 1941.<ref name=":0" /> Opprørerne besatte offentlige bygninger og skjøt mot de militære som ville jage dem vekk.<ref name=":0" /> Opprøret utviklet seg til [[pogrom]]er i București mot den jødiske befolkningen. Antonescu lot hæren knuse Jerngarden.<ref>[https://snl.no/Ion_Antonescu Ion Antonescu] i [[Store norske leksikon]]</ref><ref name="ww2">[http://www.worldwar2.ro/arr/?article=96 Marshal Ion Antonescu], WorldWar2.ro, besøkt 12. april 2015</ref> Under opprøret ble flere hundre medlemmer av Jerngarden drept eller skadet,<ref name="Nizkor">{{Cite web|url=http://www.nizkor.org/hweb/people/c/carmelly-felicia/pre-war-years.html|title=The Nizkor Project – The Pre-War Years|accessdate=16. april 2015|archive-date=2013-10-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20131029193430/http://www.nizkor.org/hweb/people/c/carmelly-felicia/pre-war-years.html|url-status=yes}}</ref><ref name="Ancel 2002 374–75">{{Cite book|title=History of the Holocaust – Romania |last=Ancel|first=Jean|year=2002|publisher=[[Yad Vashem]]|location=[[Israel]]|isbn=965-308-157-8|pages=374–75|language=he}}</ref> og {{formatnum:9000}} medlemmer ble internert.<ref>[http://www.survivors-romania.org/pdf_doc/final_report.pdf Final Report - Internation Commission on the Holocaust in Romania]  {{Wayback|url=http://www.survivors-romania.org/pdf_doc/final_report.pdf |date=20120301063350 }}, besøkt 16. april 2015</ref> Etter dette gikk Jerngarden i oppløsning, hvor ledelsen enten ble fengslet eller flyktet til [[Tyskland]]. Disse ble internert i spesialavdelinger i [[konsentrasjonsleir]]ene [[Buchenwald]] og [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]].<ref>Harvey, s.498; Veiga, ss.301–302; Browning, s.212; Deletant, s.87; Morgan, s.188</ref> Samtidig offentliggjorde Antonescu at han hadde innledet samarbeid med de såkalte ''Codrenistene'', den fløyen av Jerngarden som hadde vært motstander av lederen [[Horia Sima]], og leder av denne fløyen var Codreanus far Ion Zelea Codreanu.<ref>Zigu Ornea: ''Anii treizeci. Extrema dreaptă românească'' ss.329–331, 346–348, Editura Fundaţiei Culturale Române, București, 1995. ISBN 973-9155-43-X</ref> Antonescu prøvde igjen å utvide sitt politiske grunnlag for regjeringen, men hans motstand mot et parlamentarisk system gjorde at han ble avvist.<ref>Deletant, ss.68, 301</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20061210063821/http://www.nouadreapta.org/limbistraine.php?lmb=eng Engelskspråklig nettside om Jerngarden i dag]
* [http://www.codreanu.ro/ Nettside med link til andre språk om Corneliu Zelea Codreanu, grunnleggeren av Jerngarden] {{Wayback|url=http://www.codreanu.ro/ |date=20220326041057 }} 
* [https://web.archive.org/web/20070120235704/http://www.horiasima.com/engleza.htm Engelskspråklig nettside om Horia Sima, tidligere kommandant i Jerngarden]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fascisme]]
[[Kategori:Politiske partier i Romania]]
[[Kategori:Romanias historie]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1927]]
[[Kategori:Paramilitære organisasjoner]]
[[Kategori:1920-årene i Romania]]