Redigerer Jernbanealleen (Sandefjord)

{{Infoboks gate
| bilde = Jernbanealleen Sandefjord sett nordover fra Kongens gate 2008.jpg
| bildetekst = Gaten sett nordover fra Kongens gate, 2008. Foto: Helge Høifødt
| navn = Jernbanealleen
| nrfra = 11
| nrtil = 36
| GABgatenr = 
| omrade = Sentrum
| bydel = 
| kommune = [[Sandefjord]]
| kommunenr = 
| dato = 
| navnebakgrunn = [[Vestfoldbanen]]
| tilstotende = [[Peter Castbergs gate (Sandefjord)|Peter Castbergs gate]], [[Havnesporet (Sandefjord)|Havnesporet]], [[Landstads gate (Sandefjord)|Landstads gate]], [[Stockfleths gate (Sandefjord)|Stockfleths gate]], [[Kongens gate (Sandefjord)|Kongens gate]], [[Byparken (Sandefjord)|Byparken]], [[Rådhusgata (Sandefjord)|Rådhusgata]], [[Torggata (Sandefjord)|Torggata]], [[Torget (Sandefjord)|Torget]], [[Hjertnespromenaden (Sandefjord)|Hjertnespromenaden]], [[Hvalfangergata (Sandefjord)|Hvalfangergata]], [[Badeparken (Sandefjord)|Badeparken]], [[Strandpromenaden (Sandefjord)|Strandpromenaden]], [[Tollbugata (Sandefjord)|Tollbugata]]
| forrigegate = 
| nestegate = 
| comcat = 
}}

'''Jernbanealleen''' (11-35, 20-36)<ref>[https://adressesok.posten.no/nb/addresses/search?utf8=%E2%9C%93&q=Jernbanealleen Postens adressesøk]</ref> er en 800 m lang gate i [[Sandefjord]] sentrum. Den går fra [[Strandpromenaden (Sandefjord)|Strandpromenaden]] ved [[«Hvalfangstmonumentet»|Hvalfangstmonumentet]] og til [[Sandefjord stasjon|jernbanestasjonen]] i nordenden av sentrum. En liten del av gaten tilhører [[fylkesvei 180 (Vestfold)|fylkesvei 180]].

Gaten ble i 1882 anlagt fra den nye jernbanestasjonen, som da lå utenfor bybebyggelsen, til krysset med [[Kongens gate (Sandefjord)|Kongens gate]]. Gaten ble forlenget til [[Rådhusgata (Sandefjord)|Rådhusgata]] i 1900, til [[Torggata (Sandefjord)|Torggata]] i 1933 og til Hvalfangstmonumentet i 1961, slik at den ble en sentral akse nord-syd i byen som skaper forbindelse til sjøen.

==Historie==
Sandefjord stasjon ble lagt utenfor byen da [[Vestfoldbanen]] kom til byen i 1881, på den marken som ble kalt ''prestetraet''. Bygrensen gikk frem til 1889 der [[Landstads gate (Sandefjord)|Landstads gate]] går i dag. Som erstatning anla jernbanestyret en gate fra stasjonen til det gatekrysset som ble kalt «Kjærlighetstorvet», i dag i nordenden av [[Byparken (Sandefjord)|Byparken]], og Treplantingsselskapet plantet lindeallé langs gaten<ref>Hougen, bind 2, side 272.</ref>. Den var ferdig allerede sommeren 1882 og fikk navnet Stasjonsveien, senere Jernbanegaden. Gatebredden ble i 1900 bestemt til 15,25 meter. Bare Jernbanealleen og [[Kirkegata (Sandefjord)|Kirkegata]] fikk større bredde enn lovens minimum, 12,50 meter, i nyreguleringen etter bybrannen i 1900.<ref>Sandefjords Blad, 28. april 1900</ref>

Ved reguleringen i 1900 ble gaten forlenget langs Byparken til Rådhusgata, i 1933 videre til Torggata, og i 1961 ble den lagt forbi [[Torget (Sandefjord)|Torget]] og [[Badeparken (Sandefjord)|Badeparken]] ned til det nye Hvalfangstmonumentet, og skapte forbindelse mellom sentrum og sjøen.<ref>Tollnes 2010, side 18, 30, 42, 44 og 122 og Hougen, bind 2, side 266.</ref> I 1930-årene ble det bygget en rekke forretningsbygg med [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk]] utforming mellom Byparken og Torget.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 47, 49, 50 m.fl.</ref>

Lindealleen på strekningen Kongens gate – Landstads gate ble tatt vekk i 1936.<ref>Vedtak i bystyret 23.9.1936 Et alternativt forslag om 75 cm utvidelse av kjørebanen falt. Sandefjords Blad, 24. september 1936, side 4.</ref> Gaten med tilstøtende plasser og parker var Sandefjord kommunes [[tusenårssted]].

==Bygninger langs gaten==
*Nr. 21 murgård 1900, markant hjørnebygning mot Byparken, med to etasjer og loftsetasje, Mansardtak med shingel. Det ble i 1960-årene gjort en ombygging der fasaden ble delvis ødelagt og tårn ble tatt vekk, men senere renovert og tilbakeført. Første etasje har store, nyere vindusflater.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 64.</ref>
*Nr. 24, ''Handelsstandsforeningen'', funksjonalistisk stil 1940, pusset mur uten ornamenter, karakteristisk for gaten syd for Byparken.<ref>Bevaringsplakat, side 46.</ref>
*Nr. 25, murgård ut mot Byparken, bygget 1905, første etasje ble senere kledd med slepet naturstein, og inngangsdøren flyttet til hjørnet i 1950. Bygningen ble kjøpt av Sandeherred Sparebank og tatt i bruk som banklokale fra 1919.<ref>Bevaringsplakat, side 73.</ref>
*Nr. 27, murgård bygget i 1948–50, ligger ut mot Byparkens nordøstlige hjørne, med balkonger i tredje og fjerde etasje.<ref>Bevaringsplakat, side 105.</ref>
*Nr. 28, murgård ca. 1900, opprinnelig to etasjer, senere bygget på en tredje og loft med seks kvister til takvinduer.<ref>Bevaringsplakat, side 93.</ref>
*Nr. 30A, frittliggende bensinstasjon i en etasje, bygget ca. 1926, flatt tak og preget av funksjonalismen. Bygningen er bygget uten hensyn til gatelinjene og bryter opp kvartalet.<ref>Bevaringsplakat, side 118.</ref> 
*Nr. 31 ''Hotel Atlantic'', tegnet av arkitekt [[Ole Sverre]]. Byggherre var ''Sandefjords Festivitet'', der Christen Christensen og Thor Dahl var ledende, og hotellet ble møtested for den nystiftede ''Sandefjords Klubselskap''.<ref>Tollnes 2010, side 92–93.</ref>
*Nr. 32, murgård med gul tegl og detaljer i rød tegl i fasaden, puss og stukk, bratt skifertak, midtparti med gavloppbygg og balkonger.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/sandefjord/jernbanealleen.32.html Murarkitektur i Sandefjord: Jernbanealleen 32.] artemisia.no, 2007. Besøkt 16.12.2021.</ref>
*Nr. 34 ''Teaterlokalet'', trebygning åpnet 1897 som Avholdslokalet, etter ombygginger tatt i bruk som teaterlokale. Avholdslosjen drev et stort barnearbeid. Frem til Hjertnes kulturhus overtok som teaterlokale i 1975 ble det spilt amatørteater, russerevyer og profesjonelt teater her, bl.a. Riksteateret. Revet.<ref>Tollnes 2010, side 45–46.</ref>
*Nr. 39 ''Middelskolen'', gymnastikk- og sløydsal i tre tatt i bruk i 1899. Hovedbygningen ble påbegynt før brannen og tatt i bruk i 1900. Arkitekt [[Haldor Larsen Børve]]. Et tilbygg med tre klasserom mellom de eksisterende bygningene ble tatt i bruk i 1920. Skolen flyttet til nye Sandefjord gymnas i Bugården i 1958.<ref>Tollnes 2010, side 43–44.</ref>

==Bilder==

<gallery mode=packed>
File:Middelskolen Sandefjord 1900 Haldor LArsen Børve.jpg|Middelskolen, ferdig 1900.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Bytunet2.JPG|Byparken med Jernbanealleen til høyre med, fra høyre, nr. 25, 27 (rød) og 29.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Teaterlokalet Jernbanealleen 34 Sandefjord.jpg|Teaterlokalet, nr. 34, ferdig 1897, revet.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Sandefjord. - no-nb digifoto 20160511 00212 NB NKF P 02 E 016.jpg|Gaten sett nordover i 1965 med Torget. Eie: Nasjonalbiblioteket.
</gallery>

==Se også==
* [[Murbyen Sandefjord]]

==Referanser==
<references />

==Litteratur==

*[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer-og-rapporter/bevaringsplakat-revidert-august-2012.pdf ''Bevaringsplakat Sandefjord sentrum''] {{Wayback|url=https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer-og-rapporter/bevaringsplakat-revidert-august-2012.pdf |date=20220118182833 }}. Sandefjord kommune, 2003, revidert 2012. Besøkt 16. januar 2022.
*Hougen, Knut: ''Sandefjords historie'', bind 2, 1932. Utgitt av Sandefjord kommune.
*Tollnes, Roar L.: ''Byvandring i Sandefjord''. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Sandefjord]]