Redigerer Jernbane i Norge

{{Infoboks jernbanenettverk
| navn = Jernbanen i Norge
| bilde = E12271-41.jpg
| bildetekst = Et elektrisk motorvognsett av typen [[NSB type 73]]. {{Byline|Svein Sando (2008)}}
| operatører = [[SJ Norge]], [[SJ]], [[Vy]], [[Vy Tog]] (inkl. [[Flåm Utvikling]]), [[Vy Gjøvikbanen]], [[Vy Tåg|Vy Tåg]] (inkl. Värmlandstrafik), [[Go-Ahead Norge]], [[Arctic Train]], [[Flytoget]], [[CargoNet]], [[Green Cargo]], [[Hector Rail]], [[Onrail]], [[Grenland Rail]], [[Tågåkeriet i Bergslagen]], LKAB Malmtrafik AB, BLS Rail AB, TM Togdrift AS, ProTrain AB, Railcare T AB
| forvaltning = [[Bane NOR]]
| passasjerer = 77,7 millioner<ref>[https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/jernbane]. </ref>
| passasjerkilometer = {{formatnum:3134}} millioner
| godsmengde = ca. 27,23 millioner [[tonn]]
| tonnkilometer = nær 3,5 milliarder tonn<ref>[http://www.ssb.no/jernbane/tab-2011-09-19-02.html SSB Samferdselsstastistikk, 2010]. </ref>
| sporvidde = [[Normalspor|{{formatnum:1435}} mm]]
| strømnett = 15 kV 16⅔ Hz AC
| stasjoner = 337<ref name="Jernbanetall">https://www.banenor.no/Jernbanen/Jernbanen-i-tall/ {{Wayback|url=https://www.banenor.no/Jernbanen/Jernbanen-i-tall/ |date=20211108224828 }} Pr. mai 2019 (Besøkt 3.10.2021)</ref> 
| tunneler = 733<ref name="Jernbanetall" />
| tunnel = [[Blixtunnelen]] (20 km)
| broer = {{formatnum:2557}}<ref name="Jernbanetall" />
| bro = [[Minnevika jernbanebru]]<ref>[https://www.arcgis.com/home/webmap/viewer.html?layers=d8188543b4624996b1a75a65b3420b08 ArcGIS Banedata]</ref> ([[Dovrebanen]], 836 m)
| høyeste = {{formatnum:1237}} m ([[Bergensbanen]] km 306,90)<ref>Banedata 2004, s. 322</ref>
| lengde = {{formatnum:4200}} km<ref name="Jernbanetall" />
| dobbeltspor = 290 km<ref name="Jernbanetall" />
| elektrifisert = {{formatnum:2470}} km<ref name="Jernbanetall" />
| høyhastighetsbane = ca. 200 km (hvor tog kan tåle 200 km/t eller høyere)
}}
'''Norges jernbanenettverk''' består av {{formatnum:4196}} [[kilometer|km]] med [[normalspor]] ({{formatnum:1435}} mm), hvorav {{formatnum:2456}} km er elektrifisert og 296 kilometer er dobbeltspor. På det norske jernbanenettverket finnes det totalt 740 [[tunnel]]er og rundt {{formatnum:2638}} [[bro]]er.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.jernbanedirektoratet.no/jernbanen-i-norge/tall-og-fakta-om-jernbanen/|tittel=Tall og fakta om jernbanen|besøksdato=2024-09-19|språk=nb-NO|verk=Jernbanedirektoratet}}</ref> Ca. 30 prosent av nettet tåler hastigheter på mer enn 100 kilometer i timen, og rundt fire prosent av dette igjen er tilpasset hastigheter på mer enn 160 kilometer i timen.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2011/Satsingen-pa-jernbane-ma-dobles/ Jernbaneverket] – ''Satsingen på jernbane må dobles'' (07.04.2011)</ref> I [[etterkrigstiden]] har jernbanens andel av persontrafikk sunket jevnt, og står i dag for om lag 4 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/OQOXnw/paa-sporet-av-den-nye-tid|tittel=På sporet av den nye tid|besøksdato=25. april 2021|forfattere=Einar Lie|dato=25. april 2021|forlag=Aftenposten|sitat=Norge er ikke egentlig et jernbaneland. Gjennom etterkrigstiden har jernbanens andel av persontrafikken falt jevnt og tungt ettersom veitrafikken har økt. I dag står jernbanen for snaut 4 prosent av persontransporten, men en ukjent og langt høyere del av samferdselsdebatten.}}</ref>

[[Jernbanedirektoratet]] skal utvikle jernbanen, mens [[Statens jernbanetilsyn]] er tilsynsmyndighet. Det nasjonale jernbanenettet eies og driftes av statsforetaket [[Bane NOR]]. [[Norske tog]] leier ut rullende materiell til togselskapene. Tekniske tjenester leveres av de statlige selskapene [[Mantena]], [[Spordrift]] og [[Baneservice]]. Etter liberalisering av jernbanesektoren er det etablert flere [[togselskap]]er innenfor passasjer- og godstrafikk. Disse selskapene inkluderer blant andre [[SJ Norge]], [[SJ]], [[Vy]], [[Vy Tog]], [[Vy Gjøvikbanen]], [[Vy Tåg]], [[Go-Ahead Norge]], [[Arctic Train]], [[Flytoget]], [[CargoNet]], [[Hector Rail]], [[Onrail]], [[Grenland Rail]], [[Tågåkeriet i Bergslagen]], LKAB Malmtrafik AB, BLS Rail AB, TM Togdrift AS, ProTrain AB og Railcare T AB.

== Jernbanens historie i Norge ==
=== Jernbaner i Norge før 1850, hestejernbanene ===
[[Fil:Hovedbanen Norway first trial run 1853.jpg|thumb|left|Den første prøvekjøringen mellom Christiania og Strømmen. {{Byline|Illustrert Nyhedsblad (1853)}}]]
Norges første jernbane antas å være den omkring {{formatnum:1400}} meter lange hestejernbanen Damtjern-Storflåtan på [[Krokskogen]], som var et ledd i en lengre transportkjede for tømmer fra Land og Valdres til Oslo. [[Kjerraten i Åsa]] var planlagt å nå helt frem til Storflåtan, slik at tømmeret kunne fløtes mot Bogstad, men den tolvte og siste strekningen ble i stedet betjent av hestejernbane over det flate eidet mellom innsjøene. Skinnegangen var av jernbeslåtte (1 x 8 cm flattjern) tømmerstokker/planker (om lag 15 x 20 cm) som hvilte på sviller av tømmer som var nedgravd av hensyn til hestene. Skinnegangen var 1 meter bred og hadde egne vogner; vognene kunne ikke snus og hadde derfor drag i begge ender. Hjulene var relativt små, av støpejern og hadde flenser. På det meste var 16 hester og 16 mann i arbeid, og {{formatnum:1400}}–{{formatnum:1800}} tonn tømmer ble fraktet i løpet av en sesong. Banen ble tatt i bruk i 1805 og tatt ut av bruk omkring 1849.<ref> Hajum, Erik (1977): «Jernbanetanken vinner frem» i: ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: TØI/Grøndahl. s.100</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Huseby, Eva | utgivelsesår = 2000 | tittel = Nordmarksliv: en beretning fra Storflåtan | isbn = 8279810021 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Topografisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060808057 | side = }} </ref><ref>Christensen, Trygve (1997): ''Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen. Fra kjerraten i Åsa til sagene ved Lysakerelva - vannveien fra Tyrifjord til Oslofjord.'' Oslo: T. Christensen.</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Borgen, Per Otto | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ringerike: by- og bygdeleksikon | isbn = 8291649065 | utgivelsessted = Drammen | forlag = Forlaget for by- og bygdehistorie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708132 | side = }} </ref>

I 1825 ble den {{formatnum:1200}} meter lange [[Gjøsbubanen]] på [[Otteidanlegget]] i [[Marker]] i Østfold bygget. Dette var et kombinert kanal- og jernbaneanlegg som muliggjorde tømmertransport mellom innsjøene [[Store Le]] og [[Øymarksjøen]]. Vognene ble trukket opp ved hjelp av et opphalingsspill, først drevet av hester eller okser, fra 1854 av en stasjonær dampmaskin. Banen var i bruk fra 1825 til 1926.<ref> Berntsen, Ulf(1973): «Gjøsbubanen» i: ''På Sporet'' nr.12, s.23. Oslo: Norsk Jernbaneklubb</ref>

Den neste jernbanen var antagelig på [[Blaafarveværket]] i [[Modum]] der det ble anlagt en jernbane i 1839 av den tyske bergmesteren [[Karl Friedrich Böbert]]. Dette var en gruvejernbane med hestedrift og støpejernssviller som ble brukt til å transportere [[malm]].

Mortsjølungen-Tvillingtjern-banen (også kjent som [[Grasmobanen]]) var også en kort bane for å frakte tømmer mellom to vassdrag, nemlig fra [[Mangenvassdraget]] til [[Haldenvassdraget]]. Banen ble åpnet i 1849 og var i drift fram til 1931. Til å begynne med ble vognene trukket av hester. Fra 1918 ble det anvendt et motorisert wiretrekk.<ref> Hajum, Erik (1977): «Jernbanetanken vinner frem» i: ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: TØI/Grøndahl. s.101</ref> Banen var ca. {{formatnum:1400}} meter lang.

=== Norges første offentlige jernbane, Norsk Hoved-Jernbane ===
For jernbane Christiania-Eidsvoll ble det foreslått hester som trekkraft blant annet fordi hester kunne klare større stigning enn lokomotiver.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1948 | tittel = Muntre jernbanehistorier | utgivelsessted = Kragerø | forlag = S. Mæhlum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091608074 | side = }} </ref> Arbeidet med [[Hovedbanen|Norsk Hoved-jernbane]] (også benevnt ''Hovedbanen''), den første norske jernbanen for offentlig transport, ble ledet av engelskmannen [[Robert Stephenson]], sønnen til [[George Stephenson (ingeniør)|George Stephenson]], som hadde konstruert den aller første offentlige jernbanen i verden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Arne Bergsgård|Bergsgård, Arne]] |tittel=Norsk historie 1814–1880 |forlag=Det Norske Samlaget |utgivelsessted=Oslo |utgivelsesår=1964 |artikkel=Kommunikasjonar |side=164}}</ref> Anleggsarbeidet startet i 1851 og banen ble åpnet 1. september 1854. Banen går fra [[Oslo]] til [[Eidsvoll]]. Finansieringen av anlegget skjedde ved å utstede aksjer for 2,2 mill. [[spesiedaler]]e der halvparten ble skaffet til veie av engelske aksjonærer og den andre halvparten av norske, hvorav staten stod for litt over halvparten.<ref> Hajum, Erik (1977): «Jernbanetanken vinner frem» i: ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: TØI/Grøndahl. s.110</ref> Hovedbanen var fram til 1926 et aksjeselskap der Staten riktignok med årene skaffet seg flere og flere av aksjene. Hovedbanen var derfor formelt en privatbane og ble ikke en del av Norges Statsbaner før 4. mars 1926.<ref> Bjerke, Thor & Holom, Finn (2004): ''Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge''. Hamar/Oslo: [[Norsk Jernbanemuseum]] & [[Norsk Jernbaneklubb]], s. 52</ref>

På [[Europa|kontinentet]] ble det anlagt en rekke jernbaner på midten av 1800-tallet, de aller fleste av engelske [[ingeniører|jernbaneingeniører]] som brukte blåkopier av engelske jernbaner, hvilket i disse landene medførte at jernbanene var venstrekjørte, tom. i [[Frankrike]]. Grunnen til at det ikke ble tilfelle i Norge var rett og slett at her var det bare enkeltsporede jernbaner. Og etter at Norge fikk vedtatt [[høyretrafikk]] på bilveiene på 1880-tallet var det ikke noe problem for NSB å etterfølge dette, ettersom det dengang ikke var noen dobbeltsporede jernbaner i landet.

=== Statsbanene inntil 1883 ===
[[Fil:NSB1883.jpg|thumb|right|Offentlige jernbaner i Norge i 1883]]
Etter åpningen av Hovedbanen, fattet man interesse for at det kunne bygges offentlige jernbaner flere steder i Norge. I første omgang så man på jernbaner som ett blant flere ledd i en lengre transportåre, gjerne kombinert med transport til vanns. Hovedbanen knyttet sammen Mjøsa med Oslofjorden, og lignende hensyn lå til grunn for flere av de banene som Stortinget fra og med [[1857]] gjorde vedtak om. I den byggeperioden som varte fram til [[1883]], ble samtlige statsbaner organisert som aksjebaner der private ble innbudt til å tegne aksjer som kunne gi utbytte hvis overskudd, men ingen innflytelse ellers over banenes drift. Stortinget krevde at det måtte tegnes en viss andel aksjer for et baneprosjekt, før Stortinget vedtok banen og bevilget den resterende del av anleggskapitalen.

I årene mellom 1862 og 1883 åpnet man en rekke mer eller mindre løsrevne banestrekninger i hele Sør-Norge. Det startet med [[Hamar-Grundsetbanen]] og [[Kongsvingerbanen]] i 1862. Deretter fulgte [[Størenbanen]], [[Randsfjordbanen]], [[Drammenbanen]], [[Rørosbanen]], [[Jærbanen]], [[Østfoldbanen|Smaalensbanen]], [[Hedmarksbanen]], [[Meråkerbanen]], [[Vestfoldbanen|Drammen-Skiensbanen]] og endelig [[Vossebanen]]. 1563,4 km offentlig jernbane var tatt i bruk.<ref>Sando, Svein (2000): [http://www2.dmmh.no/~ses/www-rwy/utvikling/1883.htm ''Norges jernbaner året 1883''] {{Wayback|url=http://www2.dmmh.no/~ses/www-rwy/utvikling/1883.htm |date=20110704121624 }}. Lastet ned 29. desember 2008</ref> I 1883 ble det en pause i byggingen av flere jernbaner, og samme år ble det iverksatt en ny administrativ ordning for statsbanene med en hovedbestyrelse i Kristiania og seks distriktsadministrasjoner i Kristiania, Drammen, Hamar, Trondheim, Stavanger og Bergen. Betegnelsen «De norske Statsbaner» ble tatt i bruk i 1883, og i desember 1885 anvendes betegnelsen «Norges Statsbaner» for første gang.<ref> Bjerke, Thor & Holom, Finn (2004): ''Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge''. Hamar/Oslo: [[Norsk Jernbanemuseum]] & [[Norsk Jernbaneklubb]], s. 22</ref>

=== Privatbanene ===
Selv om staten etter noe blandede erfaringer med modellen Hovedbanen ble bygget etter, ville ha kontroll med norsk jernbanebygging selv, ble det i perioden 1892–1956 åpnet en rekke private offentlige jernbaner i Norge. Noen av disse ble bygget ut fra transportbehovet til enkeltbedrifter, mens andre ble til som ordinære offentlige jernbaner som skulle tjene et bestemt distrikt. Først ut var [[Sulitjelmabanen]] som ble åpnet på strekningen [[Sjøntså]]-Fossen i 1892 og forlenget til [[Hellarmo]] året etter. Deretter fulgte [[Nesttun-Osbanen]] (1894), [[Lillesand-Flaksvandbanen]] (1896), [[Urskog-Hølandsbanen]] (1896–1898), [[Tønsberg-Eidsfossbanen]] (1901), [[Holmestrand-Vittingfosbanen]] (1902), [[Valdresbanen]] (1902–1906), [[Lierbanen]] (1904), [[Dunderlandsbanen]] (1904), [[Grimstadbanen|Grimstad-Frolandbanen]] (1907), [[Thamshavnbanen]] (1908–1910),[[Rjukanbanen]] (1909), forlengelse av Sulitjelmabanen til Fagerli (1915), [[Solbergfossbanen|Askim-Solbergfossbanen]] (1918) og endelig forlengelsen av Sulitjelmabanen til [[Finneid]] i 1956. Hølandsbanen, Valdresbanen, Dunderlandsbanen og Frolandbanen ble senere overtatt av [[Norges Statsbaner|NSB]] og er senere nedlagt, bortsett fra Dunderlandsbanen som er blitt en del av [[Nordlandsbanen]]. Privatbanene som var bygget for en bestemt bedrifts behov holdt seg lengst i drift (Sulitjelmabanen 1972, Thamshavnbanen 1974 og Rjukanbanen 1991). De resterende ble nedlagt for de flestes del i mellomkrigstiden allerede, da de ble utkonkurrert av veitransporten: Hvittingfossbanen 1931/1938, Lierbanen 1932/1938, Nesttun-Osbanen 1935, Eidsfossbanen 1938 og Flaksvatnbanen 1953.<ref>Bjerke, Thor & Holom, Finn (2004): ''Banedata 2004. Data om infrastrukturen til jernbanene i Norge''. Hamar/Oslo: [[Norsk Jernbanemuseum]] & [[Norsk Jernbaneklubb]], s. 10-13+20-21</ref>

=== Utvikling av jernbanenettet etter 1890 ===
[[Fil:Bergensbanen-sammenkobling-1907.jpg|thumb|''Da Bergensbanen blev til'' {{Byline|Sigvard Heber (1907)}}]]
Stansen i jernbaneutbyggingen etter 1883 ble kritisert av mange.{{hvem}} Man hadde i løpet av en trettiårsperiode opparbeidet nasjonal kompetanse på jernbanebygging. Da anleggsvirksomheten stanset, risikerte man at denne kompetansen forsvant. Det manglet ikke på jernbaneplaner og ønsker, men den store byggeboomen på 1870-tallet ble finansiert for en stor del ved statlige låneopptak i utlandet. Fra 1890 turde man imidlertid å satse igjen, og etter få år var man i full gang igjen, kanskje mer ambisiøst enn noen gang. I 1890 hadde man fullført kun én [[stambane]], nemlig «[[Rørosbanen|Trondhjemsbanen]]» over [[Røros]]. I den femti år lange byggeperioden som fulgte (1890–1940) ble tre nye stambaner fullført: [[Bergensbanen]] i 1909, [[Dovrebanen]] i 1921, [[Sørlandsbanen]] til Kristiansand i 1938. I tillegg ble [[Solørbanen]] bygget (1893 og 1910), [[Gjøvikbanen|Gjøvikbanesystemet]] i 1900–1902, [[Bratsbergbanen]] forbandt den private [[Rjukanbanen]] med [[Vestfoldbanen]] 1909–1917, [[Nordlandsbanen]] parsellvis ført fram til [[Mosjøen]] 1902–1940, [[Raumabanen]] og [[Ålgårdbanen]] i 1924, [[Sperillbanen]] i 1926, [[Namsosbanen]] i 1933 og [[Hardangerbana]] i 1935.

Så kom krigen. Utbygging av jernbanenettet var en prioritert oppgave for okkupasjonsmakten, som forserte flere av anleggene, med stort sett elendig kvalitet som resultat {{Trenger referanse}}. I løpet av krigen ble Nordlandsbanen videreført til [[Dunderland]], [[Flåmsbana]] ble åpnet i 1941 og hele Sørlandsbanen fullført i 1944 til [[Stavanger]]. 

Etter krigen ble Nordlandsbanen ført helt fram til [[Bodø]] i 1962. Med dette anlegget stoppet den norske jernbanebyggingen i den forstand at senere anlegg kan betraktes som moderniseringer og kapasitetsutvidelser av eldre jernbaner: [[Ulrikstunnelen]] 1964, [[Lieråsen tunnel|Lieråstunnelen]] 1973, [[Oslotunnelen]] 1980, [[Finsetunnelen]] 1993, [[Ski stasjon|Ski]]-Sandbukta fullført 1996, [[Gardermobanen]] 1998/1999, Gråskallen tunnel på Bergensbanen 1999, [[Kobbervik-Holm]] 2001 og [[Askerbanen]] i 2005.

Under 1920-tallet av regjeringen og Stortinget undersøkte jernbaneprosjekter som ikke ble bygget inkluderte:<ref>{{Kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1923&paid=1&wid=c&psid=DIVL948&pgid=c_0965 |tittel=St. prp. nr. 1. Hovedpost X. Kap. 3, tit. 1—3. Om jernbaneundersøkelser. (1923) |besøksdato=2022-06-26 |utgiver=[[Arbeidsdepartementet]] |dato=1922-12-22 |verk=[[Stortinget]] }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1924&paid=1&wid=b&psid=DIVL1445&pgid=b_1291 |tittel=St. prp. nr. 1. Hovedpost X. Kap. 3, tit. 1—3. Om jernbaneundersøkelser. (1924) |besøksdato=2022-06-26 |utgiver=[[Arbeidsdepartementet]] |dato=1924-01-11 |verk=[[Stortinget]] }}</ref>
[[Torpo stasjon|Torpo(nå Torpe)]]–[[Gol]]–[[Kvam]]. [[Sogndalsfjøra]]–[[Jostedalen]]–[[Otta]]. [[Vadheim]]–[[Sandane|Sandene(nå Sandane)]]. [[Dale stasjon|Dale]]–[[Brekke (Gulen)]]. [[Tynset]]–[[Kvikne]]–[[Ulsberg]]. [[Spydeberg]]–[[Moss]]/[[Son]]. [[Finsand]]–[[Bagn]]. [[Hjellebøl]]/[[Hemnes (Aurskog-Høland)|Hemnes]]–[[Mysen]]. [[Narvik]]–[[Hatteng|Kvesmenes]]. Foreslått i Stortinget, ikke undersøkt: [[Haugesund]]–[[Røldal]]–[[Haukeli]]–[[Bø (Telemark)|Bø]]. [[Bodø]]–[[Narvik]]–[[Vadsø]]. [[Bjerkvik]]–[[Harstad]]–[[Kvæfjord]]. [[Trondheim]]–[[Selbu]]. [[Oppdal]]–[[Sunndalsøra]](Sunndalslinjen). [[Vangsmjøse]]–[[Lærdalsøyri]]. [[Voss]]–[[Vik]].

== Organisering av jernbanedriften ==
Etter Hovedbanen ble det i 1862 åpnet to nye norske banestrekninger, eid og drevet av Staten. Alle nye jernbaner frem til 1890-årene var slike selvstendige statsbaneselskaper. Deretter ble det anlagt noen privatbaner, gjerne på strekninger som Stortinget ikke ville prioritere, men fortsatt var det Staten som sto for brorparten av jernbaneutbyggingen. Etter hvert ble de statlige banene slått sammen under én administrasjon – Statsbanene, senere Norges Statsbaner (NSB).

Privatbanene ble utover fra 1930-årene nedlagt eller overtatt av Staten. Fra 1950-årene til 1990 ble også de fleste av NSBs sidebaner nedlagt. Stykkgodstrafikken ble fra 1970 overtatt av [[Linjegods]], som hovedsakelig brukte biler. På slutten av 1990-tallet ble jernbanen omorganisert med et eget organ for infrastruktur, [[Jernbaneverket]], og NSB som operatørselskap (og stasjonseier). Godstrafikken ble skilt ut i et eget kommersielt selskap, [[CargoNet]], som nå bare kjører såkalte heltog (hele togstammer med samme produkt som skal til samme sted). Lignende utvikling har skjedd i de fleste europeiske land, og er tilskyndet av [[EU]].

Ved årsskiftet 2016/17 ble Jernbaneverket til [[Jernbanedirektoratet]] og [[Bane NOR]] og i april/mai 2017 ble [[Norske tog|Norske tog AS]], [[Mantena|Mantena AS]] og [[Entur]] skilt ut som egne selskaper fra [[Vy]] (tidligere NSB).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/jernbane_og_jernbanetransport/reform-av-jernbanereformen/id2344653/|tittel=Jernbanereformen|besøksdato=2020-06-07|dato=2020-01-07|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

== Forskjellig om norske jernbaner ==
[[File:Norwegian railway lines electrified.svg|thumb|Jernbaner i Norge i dag.]]
NSB var lenge et selskap med tilnærmet monopol på jernbanedrift. [[Jernbaneverket]] ble utskilt fra NSB i 1996 og hadde ansvar for norsk jernbanes infrastruktur. JBV ble avviklet 31. desember 2016 og oppgavene overført til [[Jernbanedirektoratet]] og [[Bane NOR]]. [[Jernbanedirektoratet]] skal utvikle jernbanen, mens [[Statens jernbanetilsyn]] er tilsynsmyndighet. Det nasjonale jernbanenettet eies og driftes av statsforetaket [[Bane NOR]]. Etter liberalisering av jernbanesektoren er det etablert flere [[togselskap]]er innenfor passasjer- og godstrafikk. [[Offentlig kjøp av persontogtrafikk i Norge|Offentlig kjøp av persontogtrafikk]] ble innført i 2019.

Jernbanenettet i Norge består av {{formatnum:4196}}&nbsp;km med [[normalsporbane]] ({{formatnum:1435}}&nbsp;mm), hvor {{formatnum:2456}} er elektrifisert og 296&nbsp;km er dobbeltspor. Det er 740 [[tunnel]]er og {{formatnum:2638}} [[bru]]er.<ref name=":1" />

Jernbanelinjen mellom [[Kirkenes]] og [[Bjørnevatn]] (ikke persontogførende) er en av verdens nordligste jernbanestrekninger (verdens nordligste frem til [[Obskaja–Bovanenkovobanen]] i [[Jernbane i Russland|Russland]] åpnet i 2010). [[Kirkenes–Bjørnevatnbanen]] ble stengt på nittitallet og gjenåpna i 2009. En periode var gruvebanen i [[Ny-Ålesund]] på [[Svalbard]] verdens nordligste. I dag fører [[Ofotbanen]] – fra [[Kiruna]] i [[Sverige]] til [[Narvik]] – til at Narvik er en av verdens nordligste byer med jernbanetilknytning. 

Det nordligste punktet i Norge og også på det sammenhengende nordiske jernbanenettet befinner seg ved Bjørneborg på [[Ofotbanen]], noen få kilometer øst for Narvik. Det sørligste punktet på det norske nettet er på sidesporet til [[Odderøya]] i [[Kristiansand]]. Høyeste punkt i Norge er i [[Finsetunnelen]] på Bergensbanen – 1239 moh.

Bergensbanen og Dovrebanen går over 1000 meter over havet med henholdsvis 1301 og 1025 meter. Det er generelt ikke ønskelig med mer enn 18 ‰ stigning eller fall (18 meter høydeforskjell for 1000 meter skinnegang), mens i Norge har hovedlinjene 25 ‰ flere steder. Flåmsbana er brattest med 55 ‰ og benytter spesielle lokomotiver.<ref name="hvaer1954">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1954 | tittel = Hva er jernbanen? | utgivelsessted = Norge| forlag = Norges statsbaner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112108056 | side = }}</ref>

== Aktive jernbanestrekninger i Norge ==
[[Fil:Kart-jernbane-nordskandinavia-1897-32.png|thumb|Nordlig del av jernbanenettet rundt [[1897]].]]
[[Fil:Jernbaner 1914.jpg|thumb|Jernbanestrekninger i Norge rundt [[1914]]. {{Byline|Carl Willoch Ludvig Horn}}]]
{| class="wikitable sortable"
!Navn
!Åpnet
!Fylke(r)
!colspan=2|Endestasjoner
!Operatør(er)
!Lengde
|-
|'''[[Hovedbanen]]'''
||1854
|Oslo og Akershus
|[[Oslo sentralstasjon|Oslo S]]
|[[Eidsvoll stasjon|Eidsvoll]]
|Vy
|align="right"|84 km
|-
|'''[[Hamar-Grundsetbanen]]'''
|1862
|Innlandet
|[[Hamar stasjon|Hamar]]
|[[Grundset stasjon|Grundset]]
|
|align="right"|38 km
|-
|'''[[Kongsvingerbanen]]'''
|1862
|Akershus og Innlandet
|[[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]]
|[[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]]
|Vy
|align="right"|115 km
|-
|'''[[Trondhjem–Størenbanen]]'''
|1864
|Trøndelag
|[[Throndhjem stasjon|Trondheim]]
|[[Støren stasjon|Støren]]
|SJ
|align="right"|51 km
|-
|'''[[Grensebanen]]'''
|1865
|Innlandet
|[[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]]
|[[Charlottenberg stasjon|Charlottenberg]]
|SJ, Vy
|align="right"|-
|-
|'''[[Randsfjordbanen]]'''
|1866/1868
|Buskerud og Akershus
|[[Drammen stasjon|Drammen]]
|[[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]
|Vy
|align="right"|54 km
|-
|'''[[Drammenbanen]]'''
|1872
|Oslo, Akershus og Buskerud
|[[Oslo sentralstasjon|Oslo S]]
|[[Drammen stasjon|Drammen]]
|Vy, Go-Ahead, Flytoget (Kun deler av strekningen går Go-Ahead og Flytoget på drammenbanen)
|align="right"|42 km
|-
|'''[[Spikkestadlinjen]]'''
||1872
|Akershus
|[[Asker stasjon|Asker]]
|[[Spikkestad stasjon|Spikkestad]]
|Vy
|align="right"|14 km
|-
|'''[[Skøyen–Filipstadlinjen]]'''
|1872
|Oslo
|[[Skøyen stasjon|Skøyen]]
|[[Filipstad (Oslo)|Filipstad]]
|
|align="right"|2 km
|-
|'''[[Rørosbanen]]'''
|1877
|Innlandet og Trøndelag
|[[Hamar stasjon|Hamar]]
|[[Støren stasjon|Støren]]
|SJ
|align="right"|382 km
|-
|'''[[Jærbanen]]'''
|1878
|Rogaland
|[[Stavanger stasjon|Stavanger]]
|[[Egersund stasjon|Egersund]]
|Go-Ahead
|align="right"|75 km
|-
|'''[[Østfoldbanen]] ([[Vestre linje|Vestre]])'''
|1879
|Oslo, Akershus og Østfold
|[[Oslo sentralstasjon|Oslo S]]
|[[Halden stasjon|Halden]]
|Vy 
|align="right"|170 km
|-
|'''[[Hedemarksbanen]] (en del av Dovrebanen)'''
|1880
|Akershus og Innlandet
|[[Eidsvoll stasjon|Eidsvoll]]
|[[Hamar stasjon|Hamar]]
|Vy
|align="right"|-
|-
|'''[[Vestfoldbanen]]'''
|1881/1882
|Buskerud, Vestfold og Telemark
|[[Drammen stasjon|Drammen]]
|[[Skien stasjon|Skien]]
|Vy
|align="right"|148 km
|-
|'''[[Meråkerbanen]]'''
|1881
|Trøndelag
|[[Trondheim sentralstasjon|Trondheim S]]
|[[Storlien stasjon|Storlien]]
|SJ
|align="right"|102 km
|-
|'''[[Østfoldbanen]] ([[Østre linje|Østre]])'''
|1882
|Akershus og Østfold
|[[Ski stasjon|Ski]]
|[[Rakkestad stasjon|Rakkestad]]
|Vy
|align="right"|80 km
|-
|'''[[Gjøvikbanen]]'''
|1900/1902
|Oslo, Akershus og Innlandet
|[[Oslo sentralstasjon|Oslo S]]
|[[Gjøvik stasjon|Gjøvik]]
|Vy
|align="right"|124 km
|-
|'''[[Alnabanen]]'''
||1901
|Oslo
|[[Grefsen stasjon|Grefsen]]
|[[Alnabru stasjon|Alnabru]]
|
|align="right"|5 km
|-
|'''[[Loenga–Alnabrulinjen]]'''
||1901
|Oslo
|[[Loenga stasjon|Loenga]]
|[[Alnabru stasjon|Alnabru]]
|
|align="right"|7,3 km
|-
|'''[[Ofotbanen]]'''
|1902
|Nordland
|[[Narvik stasjon|Narvik]]
|[[Bjørnfjell stasjon|Bjørnfjell]]
|Arctic Train, Vy
|align="right"|43 km
|-
|'''[[Hell–Sunnanbanen]]'''
|1905
|Trøndelag 
|[[Hell stasjon|Hell]]
|[[Sunnan stasjon|Sunnan]]
|
|align="right"|105 km
|-
|'''[[Arendalsbanen]]'''
||1908
|Agder
|[[Nelaug stasjon|Nelaug]]
|[[Arendal stasjon|Arendal]]
|Go-Ahead
|align="right"|37 km
|-
|'''[[Treungenbanen]]'''
||1908/1913
|Agder og Telemark
|[[Arendal stasjon|Arendal]]
|[[Treungen stasjon|Treungen]]
|
|align="right"|92 km
|-
|'''[[Roa–Hønefosslinjen]]'''
|1909
|Akershus og Buskerud
|[[Roa stasjon|Roa]]
|[[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]
|
|align="right"|34 km
|-
|'''[[Bergensbanen]]'''
|1909
|Vestland og Buskerud
|[[Bergen stasjon|Bergen]]
|[[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]
|Vy
|align="right"|527 km
|-
|'''[[Kirkenes–Bjørnevatnbanen]]'''
|1910
|Finnmark
|[[Finknuseverket Kirkenes|Kirkenes]]
|[[Bjørnevatn tappetunnel|Bjørnevatn]]
|
|align="right"|8,45 km
|-
|'''[[Solørbanen]]'''
|1910
|Innlandet
|[[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]]
|[[Elverum stasjon|Elverum]]
|
|align="right"|88 km
|-
|'''[[Bratsbergbanen]]'''
|1917
|Telemark
|[[Notodden kollektivterminal|Notodden]]
|[[Porsgrunn stasjon|Porsgrunn]]
|Vy
|align="right"|74 km
|-
|'''[[Dovrebanen]]'''
|1921
|Oslo, Akershus, Innlandet og Trøndelag
|[[Oslo sentralstasjon|Oslo S]]
|[[Trondheim sentralstasjon|Trondheim S]]
|SJ, VY (kun til Lillehammer)
|align="right"|533 km
|-
|'''[[Raumabanen]]'''
|1924
|Innlandet og Møre og Romsdal
|[[Dombås stasjon|Dombås]]
|[[Åndalsnes stasjon|Åndalsnes]]
|SJ
|align="right"|114 km
|-
|'''[[Flåmsbana]]'''
||1940
|Vestland
|[[Myrdal stasjon|Myrdal]]
|[[Flåm stasjon|Flåm]]
|Vy
|align="right"|20 km
|-
|'''[[Dalane–Suldallinjen]]'''
|1944
|Agder
|[[Dalane]]
|[[Suldal togmeldestasjon|Suldal]]
|
|align="right"|1,1 km
|-
|'''[[Sørlandsbanen]]'''
|1944
|Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder og Rogaland
|[[Hokksund stasjon|Hokksund]]
|[[Stavanger stasjon|Stavanger]]
|Go-Ahead, VY (kun til Kongsberg)
|align="right"|528 km
|-
|'''[[Stavnebanen]]'''
||1957
|Trøndelag
|[[Marienborg stasjon|Marienborg]]
|[[Leangen stasjon|Leangen]]
|SJ
|align="right"|5,8 km
|-
|'''[[Nordlandsbanen]]'''
|1962
|Trøndelag og Nordland
|[[Trondheim sentralstasjon|Trondheim S]]
|[[Bodø stasjon|Bodø]]
|SJ
|align="right"|729 km
|-
|'''[[Gardermobanen]]'''
|1998
|Oslo og Akershus
|[[Oslo sentralstasjon|Oslo S]]
|[[Eidsvoll stasjon|Eidsvoll]]
|Flytoget, Vy, SJ
|align="right"|64 km
|-
|'''[[Askerbanen]]'''
|2005 Sandvika-Asker,<br />2011 Lysaker-Sandvika.
|Oslo og Akershus
|[[Lysaker stasjon|Lysaker]]
|[[Asker stasjon|Asker]]
|Vy, Flytoget, Go-Ahead
|align="right"|9,7 km
|-
|'''[[Follobanen]]'''
|2022
|Oslo og Akershus
|[[Oslo sentralstasjon|Oslo S]]
|[[Ski stasjon|Ski]]
|Vy
|align="right"|22 km
|}

== Nedlagte jernbanestrekninger i Norge ==
{| class="wikitable sortable"
|-
!Strekning
!Årsak
!Åpnet
!Nedlagt
!Fylke(r)
!colspan=2|Mellom
!Lengde
|-
|'''[[Trondhjem–Størenbanen|Selsbak – Kalvskinnet]]<ref>Med 'Selsbak' menes her stedet og ikke stasjonen. Strekningen som ble helt nedlagt i 1884, går fra et punkt omtrent midtveis på dagens vei Gammel Lina, over daværende Sluppen viadukt, omtrent langs dagens E6 og inn til Kalvskinnet. Synagogen var stasjonsbygning fra 1864 til 1884. I 1919 ble strekningen Heimdal-Selsbakk flyttet noe vestover og høyere, slik at i realiteten er hele den opprinnelige banen fra Heimdal og nordover nedlagt, men det er vanlig å betegne det som skjedde i 1919 som en linjeforflytning, men den første var mer omfattende og kalles en nedlegging av en strekning, og åpning av en annen. Kilde: Banedata 2004, s.90-91</ref>'''
||Sammenslåing av Trondheims to stasjoner
||1864
||1884
|[[Sør-Trøndelag]]
|[[Selsbakk]]
|[[Kalvskinnet|Throndhjem]]
|align="right"|4,8 km
|-
|'''[[Vossebanen|Bergen gamle st – Minde]]'''
||Flytting av Bergen stasjon 
|1883
|1913
|[[Hordaland]]
|[[Bergen]]
|[[Minde]]
|align="right"|3,3 km
|-
|'''[[Nesttun-Osbanen|Nesttun – Os]]'''
||Nedlegging
|1894
|1935
|[[Hordaland]]
|[[Nesttun]]
|[[Osøyro|Os]]
|align="right"|26,3 km
|-
|'''[[Lierbanen]]'''
||Nedlegging
|1904
|1937
|[[Buskerud]]
|[[Lierbyen|Lier]]
|[[Svangstrand]]
|align="right"|20,6 km
|-
|'''[[Tønsberg-Eidsfossbanen]]'''
||Nedlegging
|1901
|1938
|[[Vestfold]]
|[[Tønsberg_jernbanestasjon|Tønsberg]]
|[[Eidsfoss]]
|align="right"|48,0 km
|-
|'''[[Holmestrand-Hvittingfossbanen]]'''
||Nedlegging
|1902
|1938
||[[Vestfold]]
|[[Holmestrand]]
|[[Hvittingfoss]]
|align="right"|24,4 km
|-
|'''[[Lillesand–Flaksvandbanen|Lillesand-Flaksvatnbanen]]'''
||Nedlegging
|1896
|1953
|[[Aust-Agder]]
|[[Lillesand]]
|[[Flakksvann|Flaksvatn]]
|align="right"|16,6 km
|-
|'''[[Røykenvikbanen]]'''
||Nedlegging
|1900
|1957
|[[Oppland]]
|[[Jaren]]
|[[Røykenvik]]
|align="right"|6,7 km
|-
|'''[[Sperillbanen]]'''
||Nedlegging
|1926
|1957
|[[Buskerud]]
|[[Hen_stasjon|Hen]]
|[[Finsand_stasjon|Sperillen]]
|align="right"|23,9 km
|-
|'''[[Urskog-Hølandsbanen]]'''
||Nedlegging
|1896/1898/1903
|1960
|[[Akershus]]
|[[Sørumsand_stasjon|Sørumsand]]
|[[Skulerud stasjon|Skulerud]]
|align="right"|56,8 km
|-
|'''[[Grimstadbanen|Grimstad – Rise]]'''
||Nedlegging
|1907
|1961
|[[Aust-Agder]]
|[[Grimstad]]
|[[Rise_stasjon|Rise]]
|align="right"|22,1 km
|-
|'''[[Setesdalsbanen|Grovane – Byglandsfjord]]'''
||Nedlegging
|1896
|1962
|[[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]]
|[[Grovane_stasjon|Grovane]]
|[[Byglandsfjord_Stasjon|Byglandsfjord]]
|align="right"|58,4 km
|-
|'''[[Vossebanen|Nesttun – Tunestveit]]'''
||Persontrafikk nedlagt
|1883
|1964
|[[Hordaland]]
|[[Nesttun]]
|[[Tunestveit]]
|align="right"|23,2 km
|-
|'''[[Solbergfossbanen|Bruksbanen Askim – Solbergfoss]]'''
||Nedlegging
|1918
|1965
|[[Østfold]]
|[[Askim (tettsted)|Askim]]
|[[Solbergfoss_kraftverk|Solbergfoss]]
|align="right"|7,9 km
|-
|'''[[Vossebanen|Bergen – Nesttun]]'''
||Persontrafikk nedlagt
|1883
|1965
|[[Hordaland]]
|[[Bergen]]
|[[Nesttun]]
|align="right"|9,8 km
|-
|'''[[Vestmarkabanen|Vestmarkalinjen]]'''
||Nedlegging
|1918
|1965
|[[Hedmark]]
|[[Skotterud stasjon|Skotterud]]
|[[Vestmarka_(Eidskog)|Vestmarka]]
|align="right"|14,3 km
|-
|'''[[Treungenbanen|Simonstad – Treungen]]'''
||Nedlegging
|1910/1913
|1967
|[[Aust-Agder]]
|[[Simonstad stasjon|Simonstad]]
|[[Treungen]]
|align="right"|46,4 km
|-
|'''[[Sulitjelmabanen]]'''
||Nedlegging
|1892/1915/1957
|1972
|[[Nordland]]
|[[Fauske|Finneid]]
|[[Sulitjelma|Lomi]]
|align="right"|54,0 km
|-
|'''[[Drammenbanen|Spikkestad – Brakerøya]]'''
||Linjeomlegging/nedlegging
|1872
|1973
|[[Buskerud]]
|[[Spikkestad_stasjon|Spikkestad]]
|[[Brakerøya_stasjon|Brakerøya]]
|align="right"|14,1 km
|-
|'''[[Thamshavnbanen]]'''
||Nedlegging
|1908/1910
|1974
|[[Sør-Trøndelag]]
|[[Thamshavn]]
|[[Løkken_Verk|Løkken]]
|align="right"|25,3 km
|-
|'''[[Namsosbanen]]'''
||Persontrafikk innstilt
|1933
|1978
|[[Nord-Trøndelag]]
|[[Grong stasjon|Grong]]
|[[Namsos]]
|align="right"|51,5 km
|-
|'''[[Vossebanen|Minde – Midttun]]'''
||Nedlagt
|1883
|1980
|[[Hordaland]]
|[[Minde]]
|[[Midttun]]
|align="right"|1,2 km
|-
|'''[[Havnebanen]]'''
||Nedlegging, erstattet av Oslo-tunnelen
|1907
|1980
|[[Oslo]]
|[[Loenga_stasjon|Loenga]]
|[[Filipstad_(Oslo)|Filipstad]]
|align="right"|3,7 km
|-
|'''[[Randsfjordbanen]], nordre del'''
||Nedlegging
|1868
|1981
|[[Oppland]]
|[[Bergermoen_Endepunkt_Km140,150|Bergermoen]]
|[[Randsfjord stasjon|Randsfjord]]
|align="right"|2,2 km
|-
|'''[[Brevikbanen]], søndre del'''
||Nedlegging
|1891
|1985
|[[Telemark]]
|[[Brevikbanen|Ørvik sidespor]]
|[[Brevik]]
|align="right"|1,1 km
|-
|'''[[Krøderbanen]]'''
||Nedlegging, ble museumsbane
|1872
|1985
|[[Buskerud]]
|[[Vikersund_stasjon|Vikersund]]
|[[Krøderen stasjon|Krøderen]]
|align="right"|26,4 km
|-
|'''[[Hardangerbana|Palmafoss – Granvin]]'''
||Nedlegging
|1935
|1988
|[[Hordaland]]
|[[Palmafoss stoppested|Palmafoss]]
|[[Granvin stasjon|Granvin]]
|align="right"|24,1 km
|-
|'''[[Kragerøbanen]]'''
||Nedlegging
|1927
|1989
|[[Telemark]]
|[[Neslandsvatn_stasjon|Neslandsvatn]]
|[[Kragerø]]
|align="right"|26,6 km
|-
|'''[[Skreiabanen]]'''
||Nedlegging
|1902
|1988
|[[Oppland]]
|[[Reinsvoll_stasjon|Reinsvoll]]
|[[Skreia]]
|align="right"|22,0 km
|-
|'''[[Ålgårdbanen]]'''
||Nedlegging
|1924
|1988
|[[Rogaland]]
|[[Ålgård]]
|[[Ganddal_stasjon|Ganddal]]
|align="right"|22,0 km
|-
|'''[[Numedalsbanen]]'''
||Persontrafikk innstilt
|1927
|1989
|[[Buskerud]]
|[[Kongsberg_stasjon|Kongsberg]]
|[[Rødberg stasjon|Rødberg]]
|align="right"|92,8 km
|-
|'''[[Vestfoldbanen|Eikonrød – Skien G]]'''
||Trafikk innstilt
|1882
|1991
|[[Telemark]]
|[[Eikonrød stasjon|Eikonrød]]
|[[Skien gamle stasjon|Skien G]]
|align="right"|1,9 km
|-
|'''[[Flekkefjordbanen]]'''
||Nedlegging
|1904
|1991
|[[Vest-Agder]]
|[[Sira_stasjon|Sira]]
|[[Flekkefjord]]
|align="right"|17,1 km
|-
|'''[[Valdresbanen]]'''
||Nedlegging, delvis
|1902/1903/1905/1906
|[[1999]]
|[[Oppland]]
|[[Eina_stasjon|Eina]]
|[[Fagernes]]
|align="right"|22,0 km
|-
|'''[[Vossebanen|Tunestveit – Midttun]]'''
||Godstrafikk nedlagt
|[[1883]]
|2001
|[[Hordaland]]
|[[Tunestveit]]
|[[Midttun holdeplass|Midttun]]
|align="right"|21,7 km
|-
|'''[[Hortenlinjen]]'''
||Nedlegging
|1881
|2002
|[[Vestfold]]
|[[Skoppum stasjon|Skoppum]]
|[[Horten]]
|align="right"|7,0 km
|-|
|}

=== Industri- og anleggsbaner, større sidespor ===
[[Fil:Setesdalsbanen 9mai2004.JPG|thumb|To lokomotiver ved [[Røyknes stasjon]] på [[Setesdalsbanen]] den [[9. mai]] 2004. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
* [[Grasmobanen]] (hestejernbane i [[Eidskog]])
* [[Bergerlinna]] (hestejernbane fra Dal stasjon til [[Hurdalssjøen]])
* [[Losbylinja]] (Fjellhammer-Losby Verk, 1861-ca 1930/1935. Skinner fjernet 1942) (bare tømmertransport)
* [[Hafslundbanen]] (Hafslund–Sundløkka, [[Sarpsborg]]) (1898–1974)
* [[Ilsvikbanen]] ([[Skansen (Trondheim)|Skansen]]/[[Stavne]]–[[Fagervika]]) (Sidespor til industriområde)
* [[Hauerseter-Gardermobanen]] ([[Hauerseter]]–[[Gardermoen]]) (Sidespor til flystasjon)
* [[Ny-Ålesundsbanen]] ([[Ny-Ålesund]])

=== Jernbaner som drives som museumsjernbaner ===
* [[Krøderbanen]] (hele strekningen [[Vikersund]]-[[Krøderen (tettsted)|Krøderen]])
* [[Setesdalsbanen]] på strekningen [[Grovane]]-[[Røyknes]]
* [[Urskog–Hølandsbanen]] på strekningen [[Sørumsand]]-Fossum
* [[Thamshavnbanen]] på strekningen [[Bårdshaug]]-[[Løkken]]
* [[Rjukanbanen]], hele strekningen, men (per 2015) ikke regelmessig drift
* [[Gamle Vossebanen]], museets navn på sidesporet Tunestveit-[[Garnes]]-[[Midttun]] på den opprinnelige [[Vossebanen]]
* [[Lommedalsbanen]]. Bygget som museumsbane for 600 mm sporvidde.

=== Jernbaner som drives som dresinbaner ===
* Flekkefjordbanen (strekningen Flekkefjord-Bakkekleivi hp)
* Valdresbanen (deler)
* Namsosbanen (deler)
* Numedalsbanen (fra Veggli og nordover)

== Vedtatte prosjekter ==
[[File:CargoNet 185 Vindeln - Tvärålund.jpg|thumb|Godstog mellom Oslo og Narvik krysser [[Vindelälven]] ved [[Vindeln]]. En stor del av godstrafikken mellom Sør-Norge og Nord-Norge går fra [[Alnabru]] via Sverige til Narvik.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/dramatisk-togavsporing-i-sverige-kan-forsinke-julepost-til-nord-norge-1.16683701|tittel=Dramatisk togavsporing i Sverige kan forsinke julepost til Nord-Norge|besøksdato=2023-12-28|dato=2023-12-18|fornavn=Andreas|etternavn=Budalen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/malmtog-sporet-av-pa-ofotbanen_-skaper-transportkaos-i-nord-1.16685038|tittel=Malmtog sporet av på Ofotbanen: Skaper transportkaos i nord|besøksdato=2023-12-28|dato=2023-12-20|fornavn=Katrine Olsen|etternavn=Sørgård|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>]]
[[Fil:Lierbanen up Lierdalen.jpeg|thumb|Fra den opprinnelige plasseringen av [[Drammenbanen]] ved [[Gullaug]] med utsikt oppover [[Lierdalen]]. {{Byline|Anders Beer Wilse (1915)}}]]
[[Fil:Havnebanen past Akershus Festning.jpeg|thumb|[[Havnebanen]] ved [[Akershus festning]]. {{Byline|Anders Beer Wilse (1935)}}]]
[[Fil:Krøderbanen map 1902.jpg|thumb|Kart over [[Krøderbanen]]. {{Byline|Norges Geografiske Opmaaling (1902)}}]]
:Følgende strekninger er enten under utbygging eller vedtatt av Stortinget:
*[[Østfoldbanen]] – nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad. Ferdig 2024.
*[[Vestfoldbanen]] – nytt dobbeltspor Drammen - Kobbervikdalen. Ferdig 2025.
*[[Vestfoldbanen]] – nytt dobbeltspor Nykirke - Barkåker (inkl. innføring og mindre ombygging av Tønsberg stasjon). Ferdig 2024.
* [[Gardermobanen]] – utviding til dobbeltspor langs eksisterende spor på strekningen Venjar - Eidsvoll. Ferdig 2022.
*[[Dovrebanen]] – nytt dobbeltspor Eidsvoll - Langset. Ferdig 2023.
*[[Dovrebanen]] – nytt dobbeltspor Kleverud - Åkersvika ved Hamar. Ferdig 2027.
*Bergensbanen – nytt løp i Ulriken tunnel, gir dobbeltspor mellom Arna og Bergen. Ferdig 2024.

== Potensielle strekninger ==
{{Se også|Høyhastighetsbane i Norge}}
* [[Ringeriksbanen]] – ny – (Oslo-Hønefoss). Planlagt ferdig 2028.
*[[Bergensbanen]] – nytt dobbeltspor Stanghelle - Arna. Usikker fremdrift, tidligst ferdig ca. 2030.
*[[Grenlandsbanen]] – ny – (Porsgrunn-Sørlandsbanen nær Risør). Usikker fremdrift, tidligst ferdig ca. 2035.
*[[Dovrebanen]] – dobbeltspor Åkersvika (Hamar) - Lillehammer. Usikker fremdrift, tidligst ferdig ca. 2034.
*[[Vestfoldbanen]] – nytt dobbeltspor mellom Tønsberg og Larvik samt innføring til Porsgrunn stasjon. Usikker fremdrift, tidligst ferdig ca. 2032.
*[[Østfoldbanen]] – nytt dobbeltspor Haug - Halden. Usikker fremdrift, tidligst ferdig ca. 2034.
Disse planlegges å bygges før år 2030, usikkert datum.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/prosjekter/planlagte/ Jernbaneverket: Prosjekter som er under planlegging]</ref>

=== Høyhastighetsbaner som utredes ===
Følgende strekninger er undersøkt som potensielle strekninger for høyhastighetstog mellom de større byene i Sør-Norge og Sverige:
* Oslo – Bergen (via [[Ringeriksbanen]] mest sannsynlig dersom denne bygges)
* Oslo – Trondheim (ny/oppgradert Dovrebane eller Rørosbane)
* Oslo – Gøteborg (oppgradert [[Østfoldbane]], i hvert fall til Halden)
* Oslo – Stockholm.

Man vil her se på de enkelte strekninger og eventuelle kombinasjoner av disse. Disse prosjekter har ikke noen tidsplan, og vil kanskje aldri bygges.<ref>Se [http://www.jernbaneverket.no/incoming/Presse/article.jhtml?articleID=1693076 Jernbaneverket: Høyhastighetsutredningen]</ref>

Følgende lobbyistorganisasjoner har utredet nye baner:
* [https://web.archive.org/web/20070716013611/http://www.hhringen.no/ Den sørnorske høyhastighetsringen]. Oslo–Drammen–Kristiansand–Stavanger–Bergen–Drammen–Oslo. Medfører helt nye traséer med unntak av strekningen Drammen–Oslo, blant annet ny sørlandsbane, en helt ny strekning mellom Stavanger – Bergen, og ny bergensbane.
* [[Norsk Bane]] har også utredet flere alternativer (inkluderer [[Haukelibanen]], [[Dovrenettet]] og en ny sørlandsbane). 
* [http://www.seip.no/ Didrik A. Seip] {{Wayback|url=http://www.seip.no/ |date=20130618033109 }} har foreslått en alternativ jernbaneplan med linjer fra Trondheim og Ålesund til Oslo, en ny trasé for Bergensbanen og blant annet en alternativ ringeriksbane.
* Y-banen er en høyhastighetsbane som knytter sammen Oslo, Bergen og Trondheim med knutepunkt ved Fagernes. Aktuelle tilknytningsbaner til Y-banen går gjennom Østfold, Møre og Sørvestlandet.
* [[Sørvestbanen|Jernbaneforum Sør]] har også utredet ny sørlandsbane, kallet [[Sørvestbanen]].
* Jernbaneforum Øst vil ha bedre Østfoldbane, med høyhastighetsdobbeltspor, og to nye spor Oslo–Ski (som ble åpnet 2023, [[Follobanen]])
* Oslo-Sthlm 2.55<ref>https://www.oslo-sthlm.se/</ref> har utredet ny bane Oslo-Stockholm.

Andre høyhastighetsbaner:
* [[Nord-Norgebanen]] (denne planen ble vraket i 1994, men i 2009 vedtok Stortinget å utrede den under navnet [[Tromsbanen]]<!--<ref>http://www.folkebladet.no/article241353.ece</ref> DØD LENKE --><ref> Fjellheim, Skjalg: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6639614 «Tromsbanen på sporet»], ''NRK Troms''</ref>)

== Alvorlige jernbaneulykker i Norge ==
:''Se også [[Norske katastrofer og store ulykker]] og [[Liste over togulykker#Norge|Liste over togulykker]]''.

{{Ufullstendig liste}}
* Mars 1914 – Motordresin med fire personer kolliderte med godstog ved Ilen i Askim: 2 omkom.
* 19. september 1921 – [[Nidareid-ulykken]]: 6 omkomne.
* 5. juli 1923 – Avsporing i "Vestfoldbanekrysset" ved [[Drammen]] stasjon: 16 skadde, hvorav 4 døde senere.
* 1. mai 1940 – Avsporing ved Lesjaverk etter bombing av jernbanelinja. 11 omkom.
* 3. mai 1940 – To passasjertog kolliderte ved Tangen i Stod. 8 omkom.
* 19. november 1940 – [[Hommelvik-ulykken]]: 22 omkomne.
* 28. februar 1944 – [[Breifoss-ulykken]] på Bergensbanen: minst 25 omkomne.
* 13. januar 1945 – [[Jørstad elv-sabotasjen]]: 81 omkomne.
* 6. januar 1948 – Passasjertog kolliderte med to godsvogner på Oslo Ø grunnet bremsesvikt: 3 skadde.
* 19. mai 1949 – Passasjertog kolliderer med et løslokomotiv ved [[Sagdalen holdeplass]]: 3 omkomne, 4 hardt skadde.
* 15. november 1950 – [[Hjuksebøulykken|Hjuksebø-ulykken]]: 14 omkomne, 6 hardt skadde.
* 19. juni 1966 – To tog kolliderer ved [[Grefsen stasjon]]: 1 lokomotivfører omkom.
* 25. oktober 1966 – To passasjertog kolliderer ved [[Valebø stasjon]]: 1 lokomotivfører omkom.
* 18. juli 1969 – To malmtog frontkolliderte ved Straumsnes på [[Ofotbanen]]: 1 lokomotivfører omkom, 1 hardt skadd.
* juni 1970 – Et passasjertog fra [[Skien stasjon]] kolliderte med et skiftelokomotiv ved Lysaker: 30 skadde.
* 8. oktober 1970 – [[Eksplosjonsulykken på Formo]]: 1 konduktør omkom.
* 2. desember 1970 – [[Grefsen-ulykken]]: 1 lokomotivfører omkom.
* 22. februar 1975 – [[Tretten-ulykken]]: 27 omkomne.
* 22. desember 1975 – Et passasjertog på Nordlandsbanen mellom Trondheim og Bodø sporer av: 1 lokomotivfører omkom.
* 10. juni 1977 – Et passasjertog sporer av på Nordlandsbanen ved Mo i Rana: 1 omkom.
* 8. januar 1982 – en [[pyroman]] setter fyr på en [[sovevogn]] på [[Sørlandsbanen]]: 4 omkom.
* 16. april 1990 – [[Lysaker-ulykken]]: 5 omkomne, 30 skadde.
* 18. januar 1991 – Et passasjertog sporer av ved [[Bjorli stasjon]] på Raumabanen: 2 omkomne.
* 3. oktober 1993 – [[Nordstrand-ulykken]]: 5 omkomne, 6 hardt skadde.
* 19. september 1998 – Et godstog kolliderer med en personbil på planovergangen ved [[Gol stasjon]]: 5 omkomne.
* 4. januar 2000 – [[Åsta-ulykken]]: 19 omkomne.
* 5. april 2000 – [[Lillestrømulykken]]: Et godstog mister bremseffekt og kolliderer med et annet på [[Lillestrøm stasjon]], hvor det oppstår brann i vogner lastet med 94 tonn propan: 2000 mennesker ble evakuert, ingen skadet.
* 24. mars 2010 – [[Jernbaneulykken på Sjursøya 2010|Sjursøya-ulykken]]: 3 omkomne, 4 skadde.

== Se også ==
* [[Jernbaneselskaper som trafikkerer norske spor]]
* [[Flytoget]]
* [[Jernbaneverket]]
* [[Høyhastighetsbane i Norge]]
* [[Lokomotiv i Norge (damp)|Damplokomotivtyper i Norge]]
* [[Lokomotiv i Norge (diesel)|Diesellokomotivtyper i Norge]]
* [[Lokomotiv i Norge (elektrisk)|Elektriske lokomotivtyper i Norge]]
* [[Motorvogn (tog)|Motorvogntyper i Norge]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = Aspenberg, Nils Carl | utgivelsesår = 1994 | tittel = Glemte spor: Boken om sidebanenes tragiske liv | isbn = 9788291448008 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Baneforlaget | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Bergh, Trond, Gulowsen, Jon og Ryggvik, Helge | utgivelsesår = 2004 | tittel = Jernbanen i Norge 1854–2004 | bind = 2. bind | isbn = 82-419-0333-2 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Vigmostad & Bjørke | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter=Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl| utgivelsesår=2004| tittel=Banedata 2004| utgivelsessted=Oslo / Hamar| forlag=Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb| side=| isbn=82-90286-28-7| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010}}
* {{Kilde bok| forfatter = Broch, Just | utgivelsesår = 1930 | tittel = Den gang man gikk til anlegg av Norges første jernbane | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201054 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter=Børrehaug Hansen, Trond, Gundersen, Håkon og Sando, Svein | tittel = Jernbanen i Norge | utgivelsesår= 1980 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Pax Forlag | side= | isbn=8253011156 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062038005}}
* {{Kilde bok| forfatter = Gundersen, Håkon | utgivelsesår = 1983 | tittel = Samferdsel i Norge | isbn = 8252123627 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404027 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Hartmann, Eivind, Mangset, Øistein og Reisegg, Øyvind | utgivelsesår = 1997 | tittel = Neste stasjon | isbn = 82-052-5294-7 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | side = | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200033 }}
* {{Kilde bok| forfatter = Jernbaneverket | utgivelsesår = 1997 | tittel = Perler på et spor: en reise i jernbanens kulturminner | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Jernbaneverket | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121500056 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Norsk jernbanemuseum | utgivelsesår = 1998 | tittel = Norsk jernbanemuseum: introduksjon til museet | utgivelsessted = Hamar | forlag = Jernbaneverket, Norsk jernbanemuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042107003 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Østvedt, Einar | utgivelsesår = 1954 | tittel = De norske jernbaners historie | bind = 3. bind | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | side = | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031904008 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.jernbaneverket.no/jernbanenettet/ Jernbaneverket om jernbanenettet m.m. i Norge]
* [http://www.jernbane.net/norge/langslinjen/langslinjen.asp Langs linjen – Baner i Norge] {{Wayback|url=http://www.jernbane.net/norge/langslinjen/langslinjen.asp |date=20060702002724 }}
* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php Stasjonsdatabasen]
* [https://web.archive.org/web/20060308060403/http://www.jernbane.net/norge/bm/bm.htm Motorvogner i Norge]

{{Emner om Norge}}
{{Norske persontogstrekninger}}
{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Jernbane i Europa}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Jernbane i Norge| ]]