Redigerer Jern

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Jern

| symbol = Fe
| atomnummer = 26
| utseende = Metallisk glinsende grå
| gruppe = 8
| periode = 4
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[Transisjonsmetall]]
| atomvekt = 55,845 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 140 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 156 pm
| kovalent radius = 125 pm
| van der Waal-radius = 
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Argon|Ar]]&#93; 3d<sup>6</sup> 4s<sup>2</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 14, 2
| oksidasjonstilstander = 2, 3, 4, 6
| krystallstruktur = Kubisk romsentrert
| stofftilstand = Fast stoff
| smeltepunkt = 1&nbsp;538 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 2&nbsp;861 °C
| molart volum = 7,09 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 7&nbsp;874 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 4 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 349,6 kJ/mol
| smeltevarme = 13,8 kJ/mol
| damptrykk = 7,05 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 1&nbsp;808 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 5&nbsp;120 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 1,83
| spesifikk varmekapasitet = 452 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 9,93 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 80,2 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 762,5 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;561,9 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 2&nbsp;957 kJ/mol
}}
'''Jern''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Fe''' (av [[latin]]: ''ferrum''), det er et [[metall]] og har [[atomnummer]] 26.

== Historie ==
[[Fil:IronInRocksMakeRiverRed.jpg|thumb|left|Vann som er farget av jern]]
De eldste tegn på bruk av jern har en fra [[Sumer]]erne og [[Oldtidens Egypt|egypterne]] rundt 4000&nbsp;f.Kr. Disse sivilisasjonene benyttet jern fra [[meteoritt]]er til å lage pilspisser og dolker. Slikt meteorjern inneholder alltid en del [[nikkel]] og er lett å kjenne igjen. De [[sverd]]ene som [[saga]]ene beskriver som [[rust]]frie og hardere enn andre, kan ha vært lagd av naturlig nikkel-legert meteorittjern, heriblant [[Håkon Håkonsson]]s sverd [[Kvernbitt]] som kunne kløve en kvernstein, [[Fotbitt]] i [[Laksdølasagaen]] som kunne kløve en mann helt ned i foten, og [[Excalibur]] («sverdet i stenen») som tilhørte [[kong Arthur]].

Etter 3000&nbsp;f.Kr. og fram mot 2000&nbsp;f.Kr. finnes stadig mer jern uten nikkel, det betyr at jernet er smeltet og ikke laget av meteorjern. Slikt jern fantes i denne perioden i [[Mesopotamia]], [[Anatolia]] og [[Egypt]]. Jern var fortsatt svært dyrt og ubearbeidet, og ble brukt i [[smykker]]. [[Bronse]] ble fremdeles brukt i våpen. Ca. 2000&nbsp;f.Kr var verdiforholdet [[gull]]/[[sølv]] som 1:6, mens forholdet jern/sølv var 1:8. Med andre ord var jern mer verdifullt for de gamle egyptere enn gull!<ref>Tom Segalstad: ''Leting etter mineralressurser'', P2-akademiet bind 1</ref>

De første redskaper av jern ble lagd omkring 1500&nbsp;f.Kr. (Trevor Nevitt Dupuy: «The Evolution of Weapons and Warfare», side 3). På 1400-tallet&nbsp;f.Kr. har Chalybe-stammen i fjellområdene i [[Armenia]] lært å bearbeide jern ved prosesser med oppvarming i trekull, bearbeiding, gjenoppvarming og hamring. [[Stål]] kan ha oppstått tilfeldig ved at jernet absorberte trekull (karbon) på overflaten av metallet i denne prosessen. Denne teknologien ble kjent i det østre middelhavsområdet innen 1200&nbsp;f.kr.

Rundt 1500&nbsp;f.Kr ble de første gode smelteovnene utviklet, og etter 1000&nbsp;f.Kr ble det vanlig å benytte jern i våpen. En viktig årsak til at jern erstattet [[bronse]], var mangelen på [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], ikke at teknologien på smelteovnene gikk framover.

Det norske navnet jern er trolig avledet av det [[angelsaksisk språk|angelsaksiske]] ''iron'', som kan stamme fra det [[Keltiske språk|keltisk]]e ordet for jern ''isarnom'' og fra det [[norrønt språk|norrøne]] ''isarn'' eller ''isen''. ''Jernvarehandel'' heter på [[dansk]] fremdeles ''isenkræmmer''.
Det kjemiske symbolet kommer fra [[latin]]ske ''ferrum'' som betyr «fasthet».

===== Jernets historie i Norge =====
De første funnene av jern i Norge stammer fra yngre [[Bronsealderen i Norge|bronsealder]] (1100–500 f.Kr.). Første gang jern ble fremstilt i Norge, var omkring midten av [[førromersk jernalder]] (300–400 f.Kr.). Jernet kalles gjerne «det demokratiske metallet», fordi det, i motsetning til [[bronse]], var tilgjengelig som lokal ressurs for alle. Siden jern er avsatt i [[myr]]er over hele landet, kunne «hvem som helst» lage jern. Etter hvert ble jern det første allmenne bruksmetallet, og det ble anvendt til alle mulige slags [[redskap]]er og [[våpen]].<ref>Norgeshistorie.no, Lisbeth Skogstrand, «Det første jernet». Hentet 23. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/teknologi-og-okonomi/0405-det-forste-jernet.html.</ref>

[[Fil:Electron shell 026 Iron.svg|thumb|left|Jernatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Jern er et grått glinsende [[transisjonsmetall]] som er mykt, formbart og smibart. Det er [[korrosjon]]sbestandig i tørr luft, tørr klorgass, konsentrert svovelsyre, konsentrert salpetersyre og i baser (unntatt varm natronlut) med [[pH]] over 9. I fuktig luft korroderer det og danner rust. Jern binder seg lett til andre stoffer, men er det eneste metallet som ikke danner [[amalgam]] med [[kvikksølv]].

De [[magnet]]iske egenskapene til jern er spesielle, jern er [[ferromagnetisme|ferromagnetisk]], en egenskap svært få andre stoff har. Rent jern har et [[smeltepunkt]] på 1&nbsp;538 °[[Celsiusskalaen|C]] og [[kokepunkt]]et ligger på 2861&nbsp;°C.

=== Allotropiske former ===
Jern har 4 [[allotropi]]ske former, alfa, beta, gamma og delta. Alfa-formen (som kalles [[ferritt]]) har kubisk romsentrert [[krystallstruktur]] og opptrer ved temperaturer under 769&nbsp;°C. Over 769&nbsp;°C (som også er jerns [[curiepunkt]]) mister jern sine ferromagnetiske egenskaper og danner beta-formen. Bortsett fra ferromagnetismen er alfa- og beta-formen identiske når det gjelder krystallstruktur og kjemiske og fysiske egenskaper. Ved 912&nbsp;°C endres krystallstrukturen til kubisk flatesentrert, og jern får sin gamma-form. Mellom 1401&nbsp;°C og smeltepunktet på 1538&nbsp;°C har det delta-formen med kubisk romsentrert krystallstruktur.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende jern består av 4 stabile [[isotop]]er: <sup>54</sup>'''Fe''' (5,8&nbsp;%), <sup>56</sup>'''Fe''' (91,8&nbsp;%), <sup>57</sup>'''Fe''' (2,1&nbsp;%) og <sup>58</sup>'''Fe''' (0,3&nbsp;%). I tillegg finnes 24 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper hvorav de mest stabile er <sup>60</sup>'''Fe''' med [[halveringstid]] 1,5 millioner år, <sup>55</sup>'''Fe''' med halveringstid 2,73 år, <sup>59</sup>'''Fe''' 	med halveringstid 44,503 døgn og <sup>52</sup>'''Fe''' med halveringstid 8,275 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Fe_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for jern] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Fe_iso.htm |date=20080509164254 }}</ref>

[[Isotop]]en <sup>56</sup>'''Fe''' er det endelige stoffet som dannes i [[Kjernefysisk fusjon|fusjonen]] som skjer i [[stjerne]]ne. [[Nikkel]]isotopen <sup>62</sup>'''Ni''' har enda høyere bindingsenergi, men på grunn av tilstanden i stjernene vil ikke <sup>56</sup>'''Fe''' omdannes videre til <sup>62</sup>'''Ni'''.

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7439-89-6

== Forekomst ==
[[Fil:Mars symbol.svg|thumb|Jerns [[alkymi]]stiske symbol]]
Jern er det metallet det finnes mest av på [[Jorden]]. Regnet etter vekt er jern det vanligste stoffet og utgjør 34,6&nbsp;% av Jorden, men det meste av dette jernet finnes under [[jordskorpe]]n. I jordskorpen er jern det fjerde vanligste stoffet, de vanligste er [[oksygen]], [[silisium]] og [[aluminium]]. Årsaken til at det finnes så mye jern, er at jern har en svært høy [[bindingsenergi]] pr. [[kjernepartikkel]]. Det betyr at jern har en svært høy bestandighet mot [[kjernereaksjon]]er.

I naturen finnes jern svært sjelden i ren form. Metallet utvinnes vanligvis fra [[jernmalm]], og da vesentlig sulfidmalm som [[pyritt]] ('''FeS'''<sub>2</sub>) og [[magnetkis]] ('''FeS''').

Det finnes egne [[jern-meteoritt]]er som trolig stammer fra kjernen av tidligere [[planet]]er, og som siden er skilt ut gjennom desintegrasjon eller kollisjoner i solsystemet.

== Utvinning og foredling ==
[[Jernvinne]], [[myr]], [[malm]], [[smelteovn]].

[[Legering]], [[smelteovn]], [[galvanisering]]

Jern brukes i produksjon av stål som hovedsakelig er en [[legering]] av jern og [[karbon]].

== Anvendelse ==
[[Fil:Iron_electrolytic_and_1cm3_cube.jpg|thumb|99,97 % rent jern]]
Jern er regnet som industrialderens viktigste metall. Regnet etter vekt er rundt 95&nbsp;% av alt metallet som produseres i verden jern. Jern er rimelig og har samtidig høy styrke. Jern finnes i flere former, noen av disse er:
*[[Støpejern]] har et karboninnhold på over 2,1&nbsp;%. Denne typen jern brukes blant annet i ovner. Støpejern tåler høy varme, men er sprøere enn stål.
*[[Stål]] er den klart mest brukte [[legering]]en av jern. Egenskapene til stålet avhenger av hvilke stoffer som inngår i [[legering]]en.
*[[Smijern]] har et [[karbon]]innhold på under 0,3&nbsp;% og er seigere og mykere enn [[stål]].

==Jern og biologi==
Fysiologisk spiller jern en avgjørende rolle som mineralstoff for både dyr og planter. Jern inngår i [[hemoglobin]], som er [[protein]]et inne i de [[Rødt blodlegeme|røde blodlegemene]] som tar seg av oksygentransporten i blodet (jern "binder" til seg oksygen). Hemoglobinet er også det som gir [[blod]]et den røde fargen. Jern inngår i bl.a. [[myoglobin]] (som er et protein som kan lagre oksygen inne i musklene våre, dette lageret er riktignok svært begrenset) og i [[cytokrom]]er (viktig del i [[elektrontransportkjeden]]).

I menneskekroppen er det [[transferrin]] og [[laktoferrin]] som transporterer jern, mens [[ferritin]] og [[hemosiderin]] lagrer jern. Jern blir normalt nesten fullstendig absorbert (tatt opp) av enterocytter i tolvfingertarmen. For å bli tatt opp, må jernet være i Fe<sup>2+</sup>-form (ikke Fe<sup>3+</sup>). Selve opptaket skjer ved et protein kalt «divalent metall-transportør 1» (DMT1 – ''gjenstand for regulering''), som kan ta opp «alle» typer toverdige metall[[ion]]er i kroppen. Det er en rekke stoffer i kosten som påvirker jern-opptaket vårt, f.eks. øker [[vitamin C]] jernopptaket, mens [[futinsyre]] hemmer det.

Jern inngår også normalt i peroksidnedbrytning (beskyttelse mot frie radikaler). For mye jern (dvs. mer enn det transferrin klarer å binde) er [[gift]]ig og vil øke produksjonen av frie radikaler kraftig. Jern blir giftig ved (omtrent; individuelle variasjoner) 20&nbsp;mg jern per kg kroppsvekt og dødelig ved 60&nbsp;mg/kg. For lite jern er mye vanligere enn for mye jern.

Jernmangel er en av de vanligste årsakene til [[anemi]], særlig for kvinner.

== Se også ==
*[[Rust]]
*[[Rustoljeblå]]
*[[Smijern]]
*[[Støpejern]]
*[[Stål]]
*[[Bryllupsdager]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[http://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/teknologi-og-okonomi/0405-det-forste-jernet.html ''Det første jernet''], jernets tidligste historie i Norge. Artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Metaller]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Jern| ]]