Redigerer Jens Olsens verdensur

[[Fil:Jens Olsens front.jpg|thumb|right|Forsiden av Jens Olsens verdensur]]
[[Fil:Jens Olsens back.jpg|thumb|right|Baksiden av Jens Olsens verdensur]]
'''Jens Olsens verdensur''' er et avansert [[astronomisk ur]] i [[Københavns Rådhus]].<ref name="museum">{{Kilde www|url=https://cphmuseum.kk.dk/artikel/jens-olsens-verdensur|tittel=Jens Olsens verdensur|besøksdato=2019-08-27|språk=da|verk=Københavns Museum|arkiv-dato=2019-08-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190823210337/https://cphmuseum.kk.dk/artikel/jens-olsens-verdensur|url-status=død}}</ref>

Uret er konstruert og beregnet av [[Jens Olsen (smed)|Jens Olsen]].  Han var utlært [[smed]], men lærte senere [[urmaker]]faget. Olsen fikk også begynt på konstruksjonen av uret, men han døde ti år før det stod ferdig.

Uret består av tolv urverk som tilsammen har 14 448 deler.<ref name="museum" /> Uret er mekanisk og skal trekkes opp en gang i uken.<ref name="museum" /> Det hurtigste tannhjulet dreier en omgang på 10 sekunder, det langsomste dreier en omgang på 25 753 år.

Foruten tiden viser uret måne- og solformørkelser, stjernebildenes plassering, samt en evighetskalender.

Olsen arbeidet med beregningene av uret frem til 1928, da de ble kontrollert av astronomen, professor [[Svante Elis Strömgren]]. Urets konstruksjonstegninger ble fremstilt i årene 1934 til 1936, og det tok rundt tolv år å bygge selve uret (1943&ndash;1955). Uret ble satt i gang klokka 15 den 15. desember 1955 av Kong [[Frederik 9.]], sammen med Jens Olsens yngste barnebarn Birgit.

Etter Jens Olsens død overtok hans nærmeste medarbeider [[Otto Mortensen (urmaker)|Otto Mortensen]] de endelige beregningene og arbeidet med tegningene. Han stod også for byggingen av urverket og ble hedret med [[Ridder av Dannebrog]] i 1955.

Uret viser følgende:

* Mellomeuropeisk tid.
* Middel[[soltid]], sann soltid og stjernetid for København, samt tidsekvasjonen og kombinasjonen av tidsekvasjon og lokalkonstant.
* Middelsoltid for diverse geografiske lengdegrader.
* Stjernenes meridianpassasjer, samt solens opp- og nedgang.
* Nøyaktigheten og dens innvirkning på stjernenes opp- og nedgang.
* Solens meridianpassasjer, samt opp- og nedgang.
* Månens faser.
* Solens og månens geosentriske lengder.
* Månebanens leie og også i sammenheng med det, tidspunkter for kommende sol- og måneformørkelser.
* Månebanens lengde.
* De store planeters avstand til solen.
* En helautomatisk [[gregoriansk kalender]] som hver nyttårsnatt klokken 00:00 bruker seks minutter<ref name="museum" /> på å regne ut alle denne kalenders kronologiske elementer, samt begreper som [[solsirkel]], indiksjon, [[gulltal]], epakt, ukedager og de flyttbare helligdager det kommende år ([[påske]], [[pinse]] osv.) markeres i kalenderen.
* Årstall, ukedag, dato, måned og dagens nummer i den 7980-årige [[julianske kalender]].

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* Otto Mortensen, ''Jens Olsens ur'', Teknologisk Instituts Forlag, 1957
* ''Salmonsens Leksikon-Tidsskrift'', 15. årgang, nr. 12, s. 887-896.

== Eksterne lenker ==
* [https://cphmuseum.kk.dk/artikel/jens-olsens-verdensur Jens Olsens verdensur] {{Wayback|url=https://cphmuseum.kk.dk/artikel/jens-olsens-verdensur |date=20190823210337 }}.

{{coord|55|40|32.1|N|12|34|10.0|E|type:landmark_region:DK|display=title}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Astronomi]]
[[Kategori:København]]
[[Kategori:Horologi]]