Redigerer Jens Hundseid

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges 20. statsminister]]
| periode = 14. mars 1932–3. mars 1933
| regjering = [[Jens Hundseids regjering|Hundseid]]
| forgjenger = [[Peder Kolstad]]
| etterfølger = [[Johan Ludwig Mowinckel]]
| verv2 = [[Liste over Norges landbruksministre|Norges landsbruksminister]]
| periode2 = 14. mars 1932–3. mars 1933
| regjering2 = [[Jens Hundseids regjering|Hundseid]]
| forgjenger2 = [[Ivar Kirkeby-Garstad]]
| etterfølger2 = [[Håkon Five]]
| verv3 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode3 = 1925–1945
| valgkrets3 = {{Nowrap|[[Telemark]] (1925–1936)}}, {{Nowrap|[[Buskerud]] (1937–1945)}}
| verv4 = [[Bondepartiet]]s leder
| periode4 = 1930–1938
| forgjenger4 = [[Erik Enge]]
| etterfølger4 = [[Nils Trædal]]
}}
'''Jens Valentinsen Hundseid''' (1883–1965) var en [[Norge|norsk]] [[norsk politikk|politiker]] ([[Bondepartiet|B]]). Han var stortingsrepresentant fra [[1925]] til [[1940]] og Bondepartiets partiformann og parlamentariske leder i en årrekke.

Hundseid ble [[Liste over Norges statsministre|statsminister]] i 1932 etter at partikollega [[Peder Kolstad]] døde i embedet. Med kun 25 av 150 stortingsmandater i ryggen var regjeringens parlamentariske grunnlag svakt. Regjeringen ble ytterlige svekket av en maktkamp med forsvarsminister [[Vidkun Quisling]] (se [[Kullmann-saken]]), politisk uro rundt [[grønlandssaken]] og et upopulært sparebudsjett som Hundseid la frem som svar på dårlige økonomiske tider. I februar 1933, etter bare ett års regjeringstid, ble regjeringen Hundseid felt av et mistillitsforslag fra [[Johan Ludwig Mowinckel]] ([[Venstre]]).

I 1935 var Hundseid sentral i [[kriseforliket]] mellom Bondepartiet og [[Arbeiderpartiet]]. Han la dermed grunnlaget for [[Johan Nygaardsvolds regjering]].

Hundseid meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i 1940 og ble dømt til ti års tvangsarbeid i [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret etter krigen]].

== Bakgrunn ==

Hundseid var sønn av gårdbruker Valentin Hovda og Ingerid Jensdatter og vokste opp på morsgården i [[Vikedal]] i [[Ryfylke]]. Han tok etternavn etter morssiden.<ref name="Borgen-247" />

Han fullførte Rogaland landbruksskole i 1902 og Kongsberg skogskole i 1903 og tok eksamen ved jordbrukslinjen ved [[Norges landbrukshøyskole]] (NLH) i 1905. Han arbeidet deretter som lærer ved en [[folkehøgskole]] før han fra 1908 til 1910 var stipendiat ved NLH. Fra 1910 til 1913 var han landbrukslærer samme sted. Han hadde også et studieopphold i [[England]].<ref name="Borgen-247-248" />

Fra 1916 til 1918 var Hundseid redaktør av ''[[Eidsvoll Ullensaker Blad|Eidsvoll Blad]]'' og lærer ved Eidsvoll folkehøgskole. Han ble bestyrer ved [[Søve videregående skole|Telemark landbruksskole]] i 1918 og hadde denne stillingen til han i 1935 ble utnevnt til [[fylkesmann]] i [[Buskerud]].<ref name="Borgen-248" /> Som lærer ble Hundseid karakterisert som «dyktig» og «intens i undervisningen», men også som «pedantisk» og «med prøysserdisiplin».<ref name="Stortrøen-55" />

== Politisk virke ==

Som ung mann skal Hundseid opprinnelig ha vært [[høyre]]mann og senere [[venstre]]mann. I 1918 stilte han [[Stortingsvalget 1918|til stortingsvalg]] for første gang. Han var kandidat for [[Norsk Landmandsforbund]], men tapte for motkandidaten [[Gunnar Knudsen]]. Også [[Stortingsvalget 1921|i 1921]] forsøkte han seg på stortingsplass, men tapte nok en gang, denne gangen med knapp margin. Hundseid var i utgangspunktet sterkt mot å skille ut et eget parti av Landmandforbundet, men støttet lojalt opp om det nye Bondepartiet da det ble opprettet i 1920.<ref name="Borgen-249" /><ref name="Gabrielsen-12-58" />

Hundseid lyktes med å bli valgt inn på [[Stortinget]] for [[Telemark]] i 1924. Han tok plass i [[Stortingets arbeids- og sosialkomité|sosialkomiteen]] og var de første par stortingsperiodene lite opptatt av andre fagområder. I sosialpolitiske spørsmål provoserte han sosialistene, blant annet ved å mene at arbeidsledige i hovedsak kunne takke seg selv for uføret, ved å foreslå å begrense offentlig støtte til fattige til kun å omfatte matstasjoner der «asosiale individer kunne hente graut» og ved å foreslå å kutte ned på skolens undervisningsuker. Senere i stortingskarrieren fikk Hundseid et bredere politisk interesseområde og begynte å engasjere seg i Stortingets finans- og trontaledebatter.<ref name="Gabrielsen-58-59" />

Han ble partiets nestformann i 1926, og fra 1929 til 1938 var han partiformann. Han var også Bondepartiets [[parlamentarisk leder|parlamentariske leder]] 1931–1940 (med unntak av året han var statsminister).<ref name="Borgen-249" /> Hundseid tok på seg ledervervene noe motvillig; i et brev fra januar 1930 skrev han til tidligere Bondeparti-formann [[Johan E. Mellbye]] «[at d]et er ingen som mer enn meg beklager at jeg ble partiets formann. Jeg føler meg uverdig og umoden til det.»<ref name="Stortrøen-56" />

[[Johan Ludwig Mowinckels andre regjering]] falt den 7. mai 1931. Som partiformann og parlamentarisk leder var Hundseid en opplagt kandidat for statsministerposten i en Bondepartiregjering. Motkandidaten [[Peder Kolstad]] fra [[Østfold]] fikk imidlertid flere stemmer på gruppemøtet som avgjorde spørsmålet. Hundseid tok nederlaget med fatning offentlig.<ref name="Stortrøen-56" /> Likevel må tapet ha vært en stor skuffelse for ham. Han fikk ikke engang plass i [[Peder Kolstads regjering|Kolstads regjering]].<ref name="Borgen-249" />

=== Statsministerperiode ===
[[Fil:Peder Kolstad.jpg|thumb|upright|Da [[Peder Kolstad]] døde i 1932 overtok Hundseid som statsminister. Hundseid hadde forsøkt å få statsministerposten allerede året før, men Kolstad hadde større støtte i stortingsgruppen, og sørget for at Hundseid ikke engang ble med [[Peder Kolstads regjering|i regjeringen]].]]
{{Sitat|Jens Hundseid var ein glimrande talar, og i så måte var han ein god partifører. Han nytta gjerne sterke ord, og med innlegga sine i Stortinget og på talarstolene rundt i landet skaffa han seg både trufaste tilhengarar og uforsonlege motstandarar. Han kunne forme orda sine slik at dei beit hos mostandarane og tente glød hos partifolk. Både i og utanfor partiet stod han som den sterke mann anten det gjaldt kampen mot kommunismen eller mot krisa i bygdene.<br /> Men Hundseid var ikkje noen ''sterk'' mann. I realiteten dekte de sterke orda på talarstolen for et nervøst sinn. Han var snar til å ta standpunkt og snart til å skifte. [[Wilhelm Dietrichson|Generalsekretær Dietrichson]] i Norges Bondelag kalla han 'kastevinden frå Ryfylke' […]
| Utdrag fra partikollega [[Jon Leirfall]]s omtale av Hundseid i boken ''I storm og stille : blad frå minneboka''.<ref name="Leirfall-30" />|right}}
Statsminister Kolstad ble syk vinteren 1932 og døde den 5. mars samme år. Det var indre splid i Bondepartiet i spørsmålet om hvem som skulle overta. Mange i regjeringen ønsket [[Einar Borch]] som ny statsminister, men fungerende stats- og utenriksminister [[Nils Trædal]] skal ha vist kongen til odelstingspresident Hundseid.<ref name="Stortrøen-65" /> Både borgerlig side ved Høyre og Venstre og sosialistisk side ved [[Arbeiderpartiet]] var svært skeptiske til Hundseid. Utnevnelsen var nær ved å skape regjeringskrise. Hundseids regjeringserklæring ble møtt med to mistillitsforslag i Stortinget (både fra Venstre og fra Arbeiderpartiet), men da ingen oppnådde flertall, klarte Hundseid i første omgang å ri stormen av.<ref name="Borgen-250" />

Hundseid ønsket i utgangspunktet å kvitte seg med både justisminister [[Asbjørn Lindboe]] og forsvarsminister [[Vidkun Quisling]] fra regjeringen. Dette møtte motstand i resten av regjeringen. Både [[Nils Trædal]] og [[Jon Sundby]] tok Quisling i forsvar. Quisling selv nektet å gå av. Forsvarsministeren var blitt en svært kontroversiell mann etter «[[pepperoverfallet]]» og [[Vidkun Quisling#Pepperoverfallet.2C Quislings Stortingstale og maktkampen med Hundseid|bråket rundt trontaledebatten i 1932]], men Hundseid ga etterhvert etter og lot Quisling fortsette i regjeringen. Maktkampen som utviklet seg, skulle imidlertid føre til et livslangt motsetningsforhold mellom Quisling og Hundseid.<ref name="Stortrøen-65" />

Hundseid arvet den problematiske [[Grønlandssaken]] etter Kolstad. Konflikten oppsto da norske fangstfolk [[Eirik Raudes Land|okkuperte østkysten]] av Grønland og erklærte området som norsk. Hundseid sendte [[Fritz Wedel Jarlsberg]] til [[København]] for å komme til enighet med den danske regjeringen. Han kom tilbake til Norge med et utkast til en avtale der Norge fikk økonomiske rettigheter dersom man anerkjente dansk overhøyhet over Grønland. Dagen etter at Wedel Jarlsberg kom hjem, ble Hundseid spurt på en pressekonferanse om det var sant at han var i hemmelige forhandlinger med danskene, noe Hundseid besvarte med at det var «oppspinn» og «uten fnugg av sannhet». Dette var en åpenbar løgn siden Wedel Jarlsberg handlet på skriftlig fullmakt fra statsministeren. Hundseid forklarte i brevs form til Wedel Jarlsberg at han så seg nødt til å lyve av «innenrikspolitiske grunner», noe Wedel Jarlsberg aksepterte. Brevet ble ikke kjent i Hundseids statsministertid.<ref name="Borgen-251-252" />

Gjennom [[Kullmann-saken]] høsten 1932 fortsatte maktkampen med Quisling, og forsvarsministeren og statsministeren oppfordret hverandre gjentatte ganger til å trekke seg. Med unntak av denne saken ble resten av året relativt sett rolig for Hundseid, men på nyåret 1933 var opposisjonen på regjeringsjakt igjen.<ref name="Borgen-252" /><ref name="Stortrøen-67" /> Landet var fortsatt preget av [[Den store depresjonen|depresjonen]], og Hundseid og Nils Trædal hadde utarbeidet et krisebudsjett der de på tross av låneopptak også måtte legge opp til store kutt for svake grupper i samfunnet.<ref name="Stortrøen-67-68" /> Allerede under trontaledebatten 1933 krevde [[Johan Ludwig Mowinckel]] og Venstre endringer i finanspolitikken, og Arbeiderpartiet fremmet et mistillitsforslag som ble nedstemt i første omgang. Dødsstøtet kom imidlertid i I finansdebatten 23. februar la Venstre frem sitt eget mistillitsforslag. Med Venstre og Arbeiderpartiets stemmer var det flertall i Stortinget mot Hundseid. Han gikk av to dager senere.<ref name="Borgen-252" />

Hundseid-regjeringen ble erstattet av [[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering|Mowinckels tredje regjering]]. Hundseid gikk tilbake til å være parlamentarisk leder og partiformann. Én måned etter avgangen erklærte [[den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie]] i [[Haag]] at Øst-Grønland skulle tilfalle Danmark, og Hundseids hemmelige forhandlinger ble kjent for Stortinget. Den 4. juli vedtok et stort flertall i Stortinget en erklæring som kom med kraftig kritikk av Hundseids håndtering av saken og beklaget at regjeringen hadde handlet på egen hånd uten å involvere Stortinget. Grønlandssaken ble med dette lagt død for godt i norsk politikk.<ref name="Borgen-253" />

=== Kriseforliket og samarbeidet med Arbeiderpartiet ===

[[Stortingsvalget 1933]] ble et katastrofevalg for de borgerlige, og Arbeiderpartiet gikk kraftig frem. Mowinckel-regjeringen fortsatte, men siden Bondepartiet nektet å stemme på [[C.J. Hambro]] som [[stortingspresident]] gikk vervet til Arbeiderpartiets [[Johan Nygaardsvold]]. Dette førte til at det ble spekulert i et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet, og Hundseid stoppet ikke akkurat spekulasjonene ved å uttale at «vil ikke de borgerlige være med å stanse proletariseringen og utarmingen av våre landsbygder, så får Bondepartiet søke nye allianser».[19]være med å stanse proletariseringen og utarmingen av våre landsbygder, så får Bondepartiet søke nye allianser»''.<ref name="Stortrøen-69-70" />

På borgerlige side kom det til et slags kompromiss i 1934, men innad i Bondepartiet var det fortsatt misnøye med det de mente var lite fremgang i å bedre bygdefolks kår. I juni blusset misnøyen opp igjen mot landbruksminister [[Håkon Five]], og i en stortingsdebatt om jordbrukspolitikken uttalte Hundseid at regjeringens handlingslammelse gjorde at ''«forutsetningen dermed er brutt for det samarbeidet som Bondepartiet hittil har sluttet seg til […]»''. ''«[Stortingsmeldingen om jordbruk] er i forholdet til den bakgrunn den har det mest nedslående og mest negative dokument jeg har læst i hele mitt politiske liv!»''<ref name="Stortrøen-70-72" />

Finansdebatten i mars 1935 gjorde slutt på Mowinckels Venstre-regjering. Hundseid la der opp til en ny politisk kurs og uttalte at

<blockquote>Ute i verden er det i dag lite igjen av liberalismen, den avløses mer og mer […] av plan og orden, av organisasjon på alle næringslivets felter. Det går ikke lenger å holde en samfunnsklasse i en særstilling både når det gjelder betaling for arbeid, og når det gjelder arbeidstid.<ref name="Stortrøen-72-73" /></blockquote>

[[Kriseforliket]] mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet dannet grunnlaget for [[Johan Nygaardsvolds regjering]]. Mye på grunn av Hundseid var det blitt dannet en allianse mellom bønder og arbeidere i Norge, og Nygaardsvold og Hundseid uttalte at «arbeidere og bønder er de som må stå sammen her i landet» og at disse gruppene var «de bestemmende og ledende i fremtidens politikk».<ref name="Stortrøen-73" />

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Portrett av Vidkun Quisling i uniform..jpg|thumb|Hundseid og [[Vidkun Quisling]] var livslange politiske fiender, men Hundseid valgte likevel å gå inn i Quislings parti [[Nasjonal Samling]] i 1940.{{Byline|Riksarkivet}}]]
Hundseid ble sjokkert da hans gamle motstander Quisling [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|utropte seg til regjeringssjef]] i forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge i 1940]], og han skal ha vært redd for represalier fra Quislings side. Hundseid tok inn på et landsens hotell under falsk navn og ba en gammel legevenn skaffe ham «en hurtigvirkende gift som han kunne ta dersom Quislings menn kom». Quislings avgang den 15. april skal imidlertid ha beroliget Hundseid.<ref name="Borgen-253-254" />

Sommeren 1940 begynte [[Gustav Richert]], leder for det tyske rikskommissariatets ernærings- og landbruksavdeling, arbeidet med å omorganisere de norske landbruksorganisasjonene etter [[korporativisme|korporativ modell]]. Han foretok en rundreise rundt i landet for å møte toppene i bondebevegelsen, og i juni kom han til Hundseid, som da var fylkesmann i Buskerud. Richert spurte Hundseid om han ville være interessert i å bli formann i en ny forening, [[Norges Bondesamband]], som skulle erstatte [[Norges Bondelag]]. Hundseid nektet å ta på seg et slikt verv (noe tyskeren godtok) og gjorde det samtidig klart at han ikke var begeistret for å arbeide for Quisling.<ref name="Wyller-37" />

Senere samme år ble Hundseid oppsøkt av [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissarisk statsråd]] [[Sverre Riisnæs]]. Kort tid etter la Riisnæs frem en ferdigskrevet erklæring, forfattet av Quisling, hvor det ble forlangt at Hunseid skulle undertegne. Erklæringen inneholdt en unnskyldning til Quisling og en uttalelse om at Hundseid var villig til gå inn i [[Nasjonal Samling]] (NS) og tale partiets sak i avisartikler. Erklæringen lot seg ikke etterspore etter krigen. Da Hundseid spurte om hva konsekvensene ville bli dersom han ikke undertegnet, skal Riisnæs ha svart «det verste». Dagen etter meldte Hundseid seg inn i NS, en beslutning han etter krigen beskrev som «feig».<ref name="Borgen-254" /> Dette må likevel sees i sammenheng med Hundseids rasepolitiske uttalelser før krigen, da han blant annet i debatten rundt en ny innvandringslov betegnet den norske innvandringspolitikken som en «godfjottpolitikk» og fra Stortingets talerstol retorisk spurte om «vi lager vårt land om til en internasjonal søppelkasse, rasebiologisk {{Nowrap|sett?»<ref name="Valaker-67" /><ref name="Brevig-52" />}}

På tross av at han avslo formannsvervet i Bondesambandet, argumenterte Hundseid senere i krigen for at bondebevegelsen måtte knytte seg tettere til Nasjonal Samling. Under et møte i Bondelaget presset Hundseid på for at man sluttet seg opp om NS og uttalte at «veien til frihet og selvstendighet … ligger i at vi går inn for den ideologi seierherren kjemper for …».<ref name="Wyller-57" /> Hundseid var også en av få fylkesmenn som fant seg til rette under NS-regimet og takket i 1943 ja til å sitte i en NS-komité som skulle se på fylkesmannsembetet i NS-staten.<ref name="Borgen-254-255" />

== Landssvikoppgjøret ==

Hundseid ble arrestert etter frigjøringen, den 9. mai 1945, og ble satt i varetekt. I [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]] ble han anklaget for [[landsforræderi]] ved å ha meldt seg inn i NS, for å ha oppfordre andre til NS-medlemskap og for å støtte NS-systemet i avisartikler. Dette var mindre alvorlige forhold sett i sammenheng med tiltalene mot andre under landssvikoppgjøret, men lagmannsretten fant det skjerpende at en tidligere partileder og statsminister hadde stilt seg til rådighet for NS og okkupasjonsmakten. Lagmannsrettens flertall fant ingen formildende forhold og dømte ham til tolv års tvangsarbeid.<ref name="Borgen-255" />

En anke til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] førte til at straffen ble redusert til ti år, men retten anklaget samtidig Hundseid for opportunisme og la mindre vekt på Hundseids uttalte frykt for Quisling. Senere ble to tredjedeler av straffen ettergitt, og Hundseid ble løslatt i 1949 etter å ha sonet fire år. De siste 16 år av sitt liv levde Hundseid tilbaketrukket i Oslo.<ref name="Borgen-255-256" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Borgen-247">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 247</ref>
<ref name="Borgen-247-248">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 247–248</ref>
<ref name="Borgen-248">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 248</ref>
<ref name="Borgen-249">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 249</ref>
<ref name="Borgen-250">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 250</ref>
<ref name="Borgen-251-252">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 251–252</ref>
<ref name="Borgen-252">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 252</ref>
<ref name="Borgen-253">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 253</ref>
<ref name="Borgen-253-254">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 253–254</ref>
<ref name="Borgen-254">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 254</ref>
<ref name="Borgen-255">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 255</ref>
<ref name="Borgen-254-255">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 254–255</ref>
<ref name="Borgen-255-256">[[#refBorgen1999|Borgen (1999)]], side 255–256</ref>

<ref name="Stortrøen-55">[[#refStortrøen1980|Stortrøen, Eikestøl og Brotnov (1980)]], side 55</ref>
<ref name="Stortrøen-56">[[#refStortrøen1980|Stortrøen, Eikestøl og Brotnov (1980)]], side 56</ref>
<ref name="Stortrøen-65">[[#refStortrøen1980|Stortrøen, Eikestøl og Brotnov (1980)]], side 65</ref>
<ref name="Stortrøen-67">[[#refStortrøen1980|Stortrøen, Eikestøl og Brotnov (1980)]], side 67</ref>
<ref name="Stortrøen-67-68">[[#refStortrøen1980|Stortrøen, Eikestøl og Brotnov (1980)]], side 67–68</ref>
<ref name="Stortrøen-69-70">[[#refStortrøen1980|Stortrøen, Eikestøl og Brotnov (1980)]], side 69–70</ref>
<ref name="Stortrøen-70-72">[[#refStortrøen1980|Stortrøen, Eikestøl og Brotnov (1980)]], side 70–72</ref>
<ref name="Stortrøen-72-73">[[#refStortrøen1980|Stortrøen, Eikestøl og Brotnov (1980)]], side 72–73</ref>
<ref name="Stortrøen-73">[[#refStortrøen1980|Stortrøen, Eikestøl og Brotnov (1980)]], side 73</ref>

<ref name="Valaker-67">[[#refValaker1999|Valaker (1999)]], side 67</ref>

<ref name="Brevig-52">[[#refBrevig1970|Brevig (1970)]], side 52</ref>

<ref name="Leirfall-30">[[#refLeirfall1999|Leirfall (1999)]], side 30</ref>

<ref name="Gabrielsen-12-58">[[#refGabrielsen1970|Gabrielsen (1970)]], side 12 og 58</ref>
<ref name="Gabrielsen-58-59">[[#refGabrielsen1970|Gabrielsen (1970)]], side 58–59</ref>

<ref name="Wyller-37">[[#refWyller1953|Wyller (1953)]], side 37</ref>
<ref name="Wyller-57">[[#refWyller1953|Wyller (1953)]], side 57</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= refBorgen1999
  | forfatter= Borgen, Per Otto 
  | utgivelsesår= 1999
  | tittel= Norges statsministre 
  | forlag=Aschehoug
  | isbn=8203223893 
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071303027 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= refBrevig1970
  | forfatter= Brevig, Hans Olaf  
  | utgivelsesår= 1970
  | tittel= NS - fra parti til sekt 1933-37  
  | forlag=Pax
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301097 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= refGabrielsen1970
  | forfatter= Gabrielsen, Bjørn Vidar
  | utgivelsesår= 1970
  | tittel= Menn og politikk : Senterpartiet 1920–1970  
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072001076 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= refLeirfall1999
  | forfatter= [[Jon Leirfall|Leirfall, Jon]] 
  | utgivelsesår= 1999
  | tittel= I storm og stille : blad frå minneboka  
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Samlaget
  | isbn = 8252133908 
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091600068  
 }}

* {{Kilde bok
  | ref= refNielsen
  | forfatter= [[May-Brith Ohman Nielsen|Nielsen, May-Brith Ohman]]
  | utgivelsesår=1997
  | tittel= Jord og ord : en studie av forholdet mellom ideologi, politikk, strategi og mobilisering hos den tredje pol i det norske partisystemet : Bondepartiet 1915–1940
  | utgivelsessted=Bergen
  | forlag=Universitetet i Bergen, Historisk institutt
  | isbn=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082000021 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= refStortrøen1980
  | forfatter= Stortrøen, Jofred; Eikestøl, Oddbjørn og Brotnov, Jan H.
  | utgivelsesår= 1980
  | tittel= Rotfeste og framtid : Senterpartiet i medgang og motgang, 1920-1980  
  | forlag=Cultura
  | isbn=8270680125 
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062701025 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1946
  | artikkel=
  | tittel= Undersøkelseskommisjonen av 1945
  | bind=I
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=Utgitt av Stortinget
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011906074 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= refValaker1999
  | forfatter= [[Tormod Valaker|Valaker, Tormod]] 
  | utgivelsesår= 1999
  | tittel= «Litt fascisme, hr. statsminister!» : Historien om den borgerlige pressen og fascismen   
  | forlag=Forum Aschehoug
  | isbn=8203291074 
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082704068 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= refWyller1953
  | forfatter= [[Thomas Christian Wyller|Wyller, Thomas Chr.]]  
  | utgivelsesår= 1953
  | tittel= Fra okkupasjonsårenes maktkamp : Nasjonal Samlings korporative nyordningsforsøk 9. april 1940 - 1. februar 1942    
  | forlag= Tanum
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042901004  
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}

{{Norges statsministre til 1940}}
{{Norges landbruksministre 1900-1945}}
{{Senterpartiets ledere}}
{{Stortingsrep 1925–1927}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hundseid, Jens}}

[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Norske landbruksministre]]
[[Kategori:Sp-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Senterpartiets ledere]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Buskerud]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Sp]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Buskerud]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Personer fra Vindafjord kommune]]