Redigerer Jens Glad Balchen

{{infoboks forsker}}
'''Jens Glad Balchen''' (født [[20. april]] [[1926]] i [[Kristiansand]], død i [[Trondheim]] [[12. april]] [[2009]]) var professor i [[Teknisk kybernetikk (NTNU)|teknisk kybernetikk]] ved NTH, senere NTNU, fra 1962 til han ble [[Professor#Emeritus/emerita|professor emeritus]] i 1996. Det var Balchen som bygget opp faget reguleringsteknikk ved NTH fra midten av 1950-tallet, først som [[stipendiat]] og [[dosent]], fra 1962 som [[professor]]. Han skapte også et omfattende miljø for oppdragsforskning og teknologiutvikling ved [[SINTEF]], gjennom avdelingen for reguleringsteknikk. Han var opptatt av at forskningen skulle komme til praktisk anvendelse, og interesserte seg blant annet for analog og digital regneteknikk, fartøystyring og skipsautomatisering, kjemiteknikk, automatiseringsteknikk og anvendelse av reguleringstekniske metoder innenfor fiskeri, fiske- og hummeroppdrett.

I forbindelse med lanseringen av Gard Paulsens biografi i 2019, ble Balchen omtalt som «en ildfull og engasjert professor, ingeniør, forsker, underviser, veileder, formidler, nettverksbygger, organisator og entreprenør som skapte et mer høyteknologisk Norge. Hans metode var å tenke kybernetisk.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.alltidrabiat.no/alltid-rabiat-jens-glad-balchen-og-den-kybernetiske-tenkematen.html|tittel=Alltid rabiat: Jens Glad Balchen og den kybernetiske tenkemåten|besøksdato=2019-11-19|språk=en|verk=Alltid rabiat}}</ref>

== Utdannelse ==
Etter [[examen artium]] studerte Balchen ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) og var ferdig utdannet sivilingeniør i 1949. Han utdannet seg til elektroingeniør, som sin far. Mens han arbeidet med diplomoppgaven, høsten 1949, ble han oppmerksom på boken ''Principles of Servomechanisms'' av Brown og Campbell (1948). Denne ble en stor inspirasjon for hans senere virke. Han har selv uttalt at denne boken så å si forandret hans liv, og var årsaken til at han etter studiet valgte å satse på kybernetikk, eller reguleringsteknikk, som var fagtermen på den tiden. Han skjønte at dette var et område som kom til å bli viktig for Norge og norsk industri, og han ville lære mer om det.<ref>Brevik & Sand (2009), s. 103</ref> Fagområdet hadde fått sitt gjennombrudd under andre verdenskrig ved [[Massachusetts Institute of Technology|Massachusetts Institute of Technology (MIT)]].<ref>Brandt & Nordal (2000), s. 261 (informasjonen om Fullbright-stipend og studier ved MiT er ikke korrekt. Riktig informasjon kommer i Paulsens bok (2019)</ref> Etter eksamen ved NTH fikk Balchen et stipend fra [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]], og reiste til USA for å studere ved [[Yale University]]. Etter ett år returnerte han til Norge.<ref>Sand & Dragland (2002), s. 51</ref>

Ved Yale var Balchen med på konstruksjonen av en [[Analog regnemaskin|analog datamaskin]], og da han kom tilbake til Norge i 1951, etter å ha tatt en [[mastergrad]] (M.Sc.) ved Yale, ønsket han å bruke et tilsvarende prosjekt for å etablere et fagmilljø ved NTH.<ref name=":0" />

== Faglig innsats ==
{{Sitat|align=right|Ingen mennesker er tjent med å gjøre slavearbeid. Det er ikke interessant, det er slitsomt og betalingen er lav […] Det arbeide som vi kan si ikke er menneskeverdig, det bør automatiseres vekk.|Jens Balchen i et intervju i ''Aftenposten'', 8. januar 1966}}
På initiativ fra [[Helmer Dahl]] ved [[Chr. Michelsens Institutt|Chr. Michelsens Institutt (CMI)]] og [[Matz Jenssen]] ved NTH ble det opprettet et utvalg innenfor Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd for spørsmål relatert til automatisering og reguleringsteknikk. Balchen var en av de ledende i miljøet.<ref>Brandt & Nordal (2010), s. 262</ref>

Det var også Jens Glad Balchen som bygget opp kybernetikkfaget ved NTH. I perioden 1951–1954 var han høyskolestipendiat der, fra 1954 ble han beskikket som [[dosent]],<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010805083|tittel=Ingeniørmatrikkelen : norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg|etternavn=Bassøe|fornavn=Bjarne (red.)|utgiver=Teknisk Ukeblad|år=1961|isbn=|utgivelsessted=|side=25|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> og i 1962 ble han professor i reguleringsteknikk, en tittel han hadde til 1972/1973. Etter at instituttet skiftet navn til Institutt for teknisk kybernetikk i 1972, var han professor i teknisk kybernetikk med spesielt fagområde reguleringsteknikk.

I 1954 ble Reguleringsteknisk Laboratorium opprettet ved NTH, Balchen hadde en tid undervist i reguleringsteknikk. Nå fikk faget en fast plass i studiet.

Fra 1955 hadde Balchen en tid en bistilling ved SINTEF. Hans forskning førte til et tidlig eksempel på et vellykket samarbeid mellom SINTEF og NTH, og SINTEFs avdeling for reguleringsteknikk ble etablert i 1956, med ham som leder.<ref name=":0">Brandt & Nordal (2010), s. 265</ref>

Da Institutt for [[reguleringsteknikk]] ble opprettet ved NTH i 1963, var det et av verdens første i dette faget, og instituttet ble en spydspiss for den grunnleggende forskningen og langsiktige studier innen automatiseringsfaget.

Balchen kombinerte det praktiske, intuitive og det teoretiske i konseptutvikling innen faget, noe som blant annet kom til uttrykk gjennom en flere patenter.<ref name=":3" />

I de siste tiårene av sitt virke var han opptatt av forskning og produktutvikling innen [[havforskning]] og [[akvakultur]], og mottok [[Norske Havforskeres Forening]]s første æresmedlemskap i 2004, som en anerkjennelse av hans betydning for dette forskningsfeltet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jens Glad Balchen|publikasjon=Aftenposten Morgen|url=|dato=24. april 2009|forfattere=Sandvold, Haakon … [et al.]|via=|bind=|hefte=|sider=13|sitat=}}</ref>

Han underviste frem til han gikk av for aldersgrensen i 1996. I sin tid ved NTH veiledet han mer enn 60 doktorgradskandidater, og et ukjent antall diplomkandidater<ref>Diplomeksamen/Det store eksamensarbeidet var en forløper for mastergrad, som ble innført med kvalitetsreformen i 2003</ref>.

Han fortsatte med forskning også etter at han var blitt professor emeritus. Da ''Universitetsavisa'' omtalte hans 80-årsfeirinig, skrev de blant annet: «Karrieren er ikke avsluttet. Balchen er på kontoret nesten hver dag, og har nylig fått midler til sitt prosjekt for hummeroppdrett».<ref>{{Kilde www|url=http://gamle.universitetsavisa.no/dok_444b2cbb40e2c0.98189399.html|tittel=Jens Glad Balchen har rundet 80|besøksdato=2019-11-07|verk=gamle.universitetsavisa.no}}</ref>

== Eksempler på Balchens forskning og prosjekter ==
[[Fil:DIANA analogous computer.jpg|miniatyr|DIANA, den første fungerende norskkonstruerte (analoge) datamaskin. Her: Reguleringsteknisk laboratorium, 1962{{byline|Nils Bjørnelv/NTNU}}]]

=== DIANA ===
Under Balchens ledelse begynte arbeidet med å utvikle en analog datamaskin ved NTH allerede i 1952, inspirert av hans opphold ved Yale. Datamaskinen fikk navnet DIANA, et akronym for DIfferensial ANAlysator. I 1954 var DIANA klar til å kjøre sine første oppgaver, omtrent samtidig med at datamaskinen [[Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk|NUSSE]] sto ferdig i Oslo. Dette var de to første norskproduserte datamaskinene. DIANA var i drift til rundt 1970.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=DIANA – datamaskin|url=http://snl.no/DIANA_-_datamaskin|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-02-24|besøksdato=2019-11-12|språk=nb|fornavn=Ola|etternavn=Nordal}}</ref>

=== Dynamisk posisjonering (DP) ===
En av mange problemstillinger som engasjerte Balchen, var hvordan man kunne utvikle en bedre metode for [[dynamisk posisjonering]] av skip; hvordan man kunne holde [[skip]], og [[Halvt nedsenkbar plattform|halvt nedsenkbare plattformer]], i samme posisjon over havbunnen uten bruk av [[anker]], kun ved hjelp av fartøyets egne propeller. Det fantes allerede løsninger, og to amerikanske selskaper dominerte markedet og solgte systemer som målte skipets posisjon relatert til den geometrisk riktige. Under et studieopphold ved [[University of California, Santa Barbara|University of California i Santa Barbara]] i 1967/1968, fant Balchen ut at man, ved å kombinere reguleringsteknikk og [[matematisk modell]]ering, kunne forbedre løsningen. Dette nye posisjoneringssystemet ble utviklet i et samarbeid mellom NTH, SINTEF og [[Kongsberg Våpenfabrikk]], og første gang installert i fartøy som tilhørte rederiet Stolt-Nielsen, tidlig i 1970-årene.<ref>Sand & Dragland (2002), s. 50</ref>

Da ''Teknisk Ukeblad'' i 2015 inviterte sine lesere til en avstemning om den største ingeniørbragden i Norge etter andre verdenskrig, kom dynamisk posisjonering (DP) på en klar førsteplass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/norges-storste-ingeniorbragd-disse-to-fikk-desidert-flest-stemmer/223409|tittel=Norges største ingeniørbragd: Disse to fikk desidert flest stemmer|besøksdato=2019-11-12|dato=2015-05-15|fornavn=Peder|etternavn=Qvale|fornavn2=Per Erlien|etternavn2=Dalløkken|fornavn3=Roald|etternavn3=Ramsdal|fornavn4=Erlend Tangeraas|etternavn4=Lygre|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>

=== «Cyberfish» ===
I 1960- og 1970-årene begynte kybernetikere å interessere seg for styring av biologiske systemer. Flere aktuelle problemstillinger fantes innen helsesektoren, men der fantes det ikke frie midler til slik grunnforskning. Balchen fant ut at det biologiske området som var mest aktuelt, hvis man skulle få midler til forskning, var fisk, og i rundt 12 år forsket han og hans medarbeidere på hvordan kybernetikk kunne brukes til å styre fiskens adferd. Han hadde for eksempel erfart at en berøring på venstre side fikk fisken til å svømme mot høyre, og mente at en enkel kontrollenhet burde kunne få fisken til å bevege seg dit man ønsket. Erfaring viste at en fiskestim følger en fisk som har en enkel og klar oppførsel/retning, og Balchen mente at en robotfisk kunne fungere som stimens gjeter, eller leder. Plasseringen av kontrollenheten var en utfordring, til Balchen fant ut at den kunne plasseres i fiskens buk, der det er tilstrekkelig plass, ihvertfall på større fisk.<ref name=":2">Breivik & Sand (2009), s. 113</ref>[[Fil:Steinar Sælid Jens Balchen 2004.jpg|miniatyr|[[Steinar Sælid]] (t.v.) ble slått til mester av ordenen Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe av Balchen (2004)]]Mens forskningen ennå var på et tidlig uttprøvingsstadium, ble den kjent i den skotske og islandske fiskerinæringen, som uttrykte stor bekymring og krevde full stopp i utviklingen av det en skotsk avis kalte en «cyberfish». De fryktet at Norge kunne sende gjeterfisker til deres farvann og hente all fisken over til norske farvann.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Balchen skremmer skottene|publikasjon=Universitetsavisa|url=https://www.ntnu.no/universitetsavisa/nr19/ny4.html|dato=1996|forfattere=Olstad, Lisa|via=|bind=|hefte=19|sider=|sitat=}}</ref>

Balchen mente det kunne være muligheter for å utvikle avanserte fjernstyringsformer, som ville kunne få anvendelsesområder, i fiskerinæring, oljeindustri og marin forskning - kanskje også i forsvarssammenheng. Det ble ingen videre utvikling. Balchen søkte [[Norges forskningsråd|Forskningsrådet]] i flere år, uten at det førte til bevilgninger. Industrien var heller ikke villig til å satse penger på denne forskningen.<ref name=":2" />

=== Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe ===
I forbindelse med Institutt for teknisk kybernetikks 40-årsjubileum, etablerte Balchen en orden, Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe (DGTS), med seg selv som stormester. Ordenen ble raskt svært populær.<ref>Breivik & Sand (2009), s. 116</ref>

«Ordenens medlemmer omfatter personer som er uteksaminert fra instituttet med mastergrad eller doktorgrad, samt andre som har bidratt signifikant til fagfeltet kybernetikk» (fra DGTS' nettsted).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/itk/dgts|tittel=Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe - Institutt for teknisk kybernetikk - NTNU|besøksdato=2019-11-12|verk=www.ntnu.no}}</ref><br />
{{Sitat|align=right|Jeg ser ikke nødvendigvis på meg selv som forsker, jeg er mer av en kreativ konstruktør. Som ingeniør starter jeg med et problem knyttet til ett produkt eller en prosess. Og jeg bruker de metodene jeg har for å finne løsninger|Jens Balchen, sitert i Sand & Dragland, s. 56 }}
== Publikasjoner (utvalg) ==
* {{Bibsys|Balchen, Jens}}
* [https://www.researchgate.net/scientific-contributions/46352785_Jens_G_Balchen Balchen i Researchgate.net] Besøkt 7. november 2019

== Medlemskap og hedersbevisninger (utvalg) ==
[[Fil:LN-NGC Jens Glad Balchen2.jpg|miniatyr|LN-NGC med Balchen som «halehelt» {{byline|Oyoyoy}}]]Balchen var chartermedlem og en av medunderskriverne på papirene som førte til dannelsen av [[International Federation of Automatic Control]] – IFAC – da han deltok på et møte i Heidelberg i 1956. Denne organisasjonen er moderorganisasjon for [[Norsk Forening for Elektro og Automatisering]] – NFEA.

* Balchen ble utnevnt som [[Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon#NITOs æresmedlemmer|æresmedlem i NITO]] i 1954 – den tredje i rekken til å få denne utnevnelsen.
* I 1976 ble han innvalgt som medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS)]],<ref>{{Kilde bok|tittel=DKNVS Matrikkel 1960–2010|etternavn=Nissen|fornavn=Harald|utgiver=DKNVS|år=2010|isbn=978-82-996958-8-6|utgivelsessted=Trondheim|side=39|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og i 2006 ble han hedret med DKNVS' høyeste utmerkelse: [[Gunnerusmedaljen]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.dknvs.no/priserutmerkelser/gunnerusmedaljen/|tittel=Gunnerusmedaljen {{!}} DKNVS|besøksdato=2019-10-29|språk=nb-NO}}</ref>
* I 1978 ble han medlem av [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]], og i 2005 ble han æresmedlem av akademiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntva.no/medlemmer/11798-2/|tittel=Æresmedlemskap|besøksdato=2019-10-29|forfattere=|dato=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NTVA - Norges Tekniske Vitenskapsakademi|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-05-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190507015100/https://www.ntva.no/medlemmer/11798-2/|url-status=død}}</ref>
* I 1984 ble han tildelt IEEE Centennial Medal Award,<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.mic-journal.no/balchen.asp|tittel=Obituary Jens Glad Balchen|besøksdato=2019-10-29|verk=www.mic-journal.no|arkiv-dato=2019-10-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191029121831/http://www.mic-journal.no/balchen.asp|url-status=død}}</ref>
* I 1987 ble han utnevnt til æresdoktor, [[doctor honoris causa|docteur honoris causa]], ved [[Université de Liège]], [[Belgia]].<ref name=":1">Brevik & Sand (2000), s. 120</ref>
* Han ble tildelt [[Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd#Ærespris|NTNFs ærespris]] i 1990
* Han ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1996.<ref name=":1" />
* I [[2000]] ble han tildelt [[Rosing-prisene|Rosingakademiets hederspris]].
* I 2006 ble han Fellow of IFAC.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ifac-control.org/awards/ifac-fellows|tittel=IFAC Fellows — IFAC · International Federation of Automatic Control|besøksdato=2019-10-29|språk=en|verk=www.ifac-control.org}}</ref>
* I 2012 ble Balchen stemt frem av det norske folk til å prege ett av [[Norwegian]]s fly som såkalt «halehelt».<ref>{{Kilde www|url=https://media.no.norwegian.com/pressreleases/dette-er-norwegians-nye-halehelter-750543|tittel=Dette er Norwegians nye halehelter|besøksdato=2019-10-29|språk=no|verk=Mynewsdesk}}</ref>

== Referanser og fotnoter ==
<references />

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|tittel=Turbulens og tankekraft : historien om NTNU|etternavn=Brandt|fornavn=Thomas|etternavn2=Nordal|fornavn2=Ola|utgiver=Pax forlag A/S|år=2010|isbn=9788253033488|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}
*{{Kilde artikkel|tittel=Jens Glad Balchen : a Norwegian pioneer in engineering cybernetics|publikasjon=Modeling, Identification and Control|url=|dato=2009|forfattere=Breivik, Morten; Sand, Gunnar|fornavn=|redaktør-etternavn=|via=|bind=30|hefte=3|sider=101–125|sitat=}}
* {{Kilde bok|tittel=Alltid rabiat : Jens Glad Balchen og den kybernetiske tenkemåten|etternavn=Paulsen|fornavn=Gard|utgiver=Fagbokforlaget|år=2019|isbn=9788245025460|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=}}
* {{Kilde bok|tittel=Fortellinger om forskning|etternavn=Sand|fornavn=Gunnar|etternavn2=Dragland|fornavn2=Åse|utgiver=Tapir Akademisk Forlag|år=2002|isbn=8251918235|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=49–61|kapittel=Professoren som ble industribygger|sitat=}}

== Eksterne lenker ==

*[https://nbl.snl.no/Jens_Balchen Artikkel om Jens Glad Balchen i Norsk biografisk leksikon (NBL)]
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-NTNU_arkiv000000008339 Jens Glad Balchens privatarkiv og DVD-intervju] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket 
*[https://ntnu.tind.io/search?ln=no&rm=&ln=no&sf=&so=d&rg=25&of=hb&fct__4=Balchen%2C+Jens+Glad&p=balchen Digitaliserte dokumenter fra Jens Glad Balchens privatarkiv]
* {{Kilde artikkel|tittel=NRK TV – EDB|publikasjon=|url=https://tv.nrk.no/serie/edb/1967/FOLA67007167|dato=1967|forfattere=|via=|språk=nb-NO|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2019-11-13|sitat=|kommentar=NRK-dokumentar der Balchen deltar og forklarer}}
* {{Kilde artikkel|tittel=Automatiseringsprofessor Jens Glad Balchen|publikasjon=NRK TV – I kunnskapens tre|url=https://tv.nrk.no/serie/i-kunnskapens-tre/1993/FALM30001393|dato=1993|forfattere=|via=|språk=nb-NO|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2019-11-13|sitat=|kommentar=NRK-dokumentar med Jens Glad Balchen}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Balchen, Jens Glad}}
[[Kategori:Professorer ved NTH]]
[[Kategori:Professorer ved NTNU]]
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
[[Kategori:Norske sivilingeniører]]
[[Kategori:Æresmedlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi]]
[[Kategori:Norske professorer i teknologiske fag]]
[[Kategori:Alumni fra NTH]]