Redigerer Jenny Linds vei (Bergen)

{{Infoboks gate
|bilde=
|bildetekst=
|navn=Jenny Linds vei
|nrfra=1
|nrtil=21
|omrade=
|bydel=[[Fyllingsdalen]]
|kommune=[[Bergen]]
|kommunenr=1201
|dato=
|navnebakgrunn=[[Jenny Lind]]
|tilstotende=
[[Krohnegården]]
|forrigegate=
|nestegate=
|comcat=}}
'''Jenny Linds vei''' er en blindvei som ligger i [[Fyllingsdalen]] bydel i [[Bergen|Bergen kommune]] i Hordaland fylke. Gaten ligger i nærheten av gatene Øvre Fylligsveien og Klauvsteinen som ligger ved siden av Kronegård. Gaten er oppkalt etter [[Sangerinne|sangerinnen]] [[Jenny Lind]] som levde på 1800-tallet. Jenny Linds vei er 0,48 km lang og den ble oppkalt i 1976. Alle adresser i Jenny Linds vei har postnummer 5146. Nå ligger det bolighus og en lekeplass i gaten. Det er en boliggate. Det er ukjent hva som lå der før.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421641|tittel=Jenny Linds vei {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2021-09-17|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.norskegater.com/Fyllingsdalen/Jenny_Linds_Vei/|tittel=Jenny Linds Vei i Fyllingsdalen - NorskeGater.com|besøksdato=2021-09-17|verk=www.norskegater.com}}</ref>  

== Avisinnlegg fra 1976 ==
{{sitat|Regulert vei 871 i [[Fyllingsdalen]] går ut fra krone gårdsveien like nord for Kirsten Flagstad vei og vest over til åsryggen som heter Sørås. Utvalget samlet seg om navnet Jenny Linds vei. Jenny lind var svensk sopransangerinne av stort internasjonalt format. I [[Fyllingsdalen]] har en tidligere kalt opp veier etter kjente svenske [[Artist|artister]]. De forskjellige forslagene oversendes fra utvalget til de respektive bydelsutvalg. Dersom det berørte bydelsutvalget velger et av de navn vei og gatenavnutvalget foreslår, er saken endelig avgjort. Dersom det blir uenighet, har formannskapet den endelige avgjørelse.|<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ubesluttsomhetens makt|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn1504-3053-2011-02-11|url=http://dx.doi.org/10.18261/issn1504-3053-2011-02-11|dato=2011-06-17|fornavn=Trine|etternavn=Eilertsen|serie=02|bind=28|sider=191–194|issn=1504-3053|besøksdato=2021-09-15}}</ref>}}
[[Fil:Jenny_Lind_retouched.jpg|miniatyr|Jenny Lind]]

== Oppvekst ==
Når moren til Jenny Lind,  Anna Marie, var knapt atten år giftet hun seg med militær kapteinen Erik Johan Råberg, men de var ikke lykkelig. Erik var [[alkoholiker]], og drakk jevnlig. Ikke lenge etter de hadde blitt  gift fikk Erik et barn med en av [[Tjenestepike|tjenestepikene]]. Etter det skilte Anne Marie og Erik seg. Anne Marie fikk ikke et eneste øre, det eneste Erik etterlot seg var en datter med navnet Amalia Maria Konstantia. Da måtte hun klare seg på egenhånd. Hun begynte å pleie foreldreløse piker og undervise i skolefag, litt piano og fransk. På den måten klarte hun seg i 10 år med levebrød til både hun og barnet. Den 6. oktober 1820 fikk hun et barn. Barnet ble døpt dagen etter med navnet Johanna Maria, nemlig den verdensberømte Jenny Lind. Hvorfor folk bestandig kalte henne for Jenny vet ingen. Folk mente at Jonas Niclas Lind var faren til Jenny Lind. Jonas spilte gitar, han var helt [[arbeidsløs]]. Anne Marie fikk derfor ikke noe [[Økonomi|økonomisk]] hjelp fra han. Lille Jenny stod også i veien for arbeide, så de sendte henne vekk (midlertidig) til noen kjente, til en klokker bare noen mil utenfor [[Stockholm]]. I begynnelsen skammet Anne Marie seg veldig over forholdet. Hun kalte seg for fru Lind likevel selvom de ikke var gift. De ble ikke gift før femten år senere, de giftet seg rett etter Råberg. Lille Jenny trivdes veldig hos klokker Ferndal. Hun ble eldre, fikk pleie og var en hyggelig liten jente. Det var god plass hos klokkeren, stuene var svære og i hagen var det god plass til å leke. 

Hver gang klokkeren skulle innøve søndagsalmer på hus [[Orgel|orgelet]] sitt,  ble Jenny sittende musestille å lytte helt til det var over. Jenny elsket å gå i [[Kirke|kirken]]. [[Gudstjeneste|Gudstjenestene]] varte i flere timer, men likevel satt hun helt i ro. Når [[Prest|presten]] kom forbi neide kvinnene, men lille Jenny og de andre små neide dypere. Inne i [[Kirke|kirken]] var det alltid et [[eventyr]]. Eventyret hos klokkeren varte bare tre til fire år, fru lind kom endelig for å hente Jenny Lind. Hjemme i Stockholm var det verken festlig eller lyst. Det var aldri noen som kunne leke med henne og klimaet var så strengt at hun ikke lengre turte å tale om sitt barndomshjem. Det var bare når Jonas Niclas kom inn med [[Gitar|gitaren]] sin og spilte bellmann hun synes det var gøy. Den første som oppdaget Jenny sitt naturtalent for musikk var mormoren, fru Tengmark. Hun hadde hørt og sett Jenny spille. Senere sa hun til datteren sin fru Lind,  “Legg merke til mine ord, det barnet skal engang bli til hjelp.” Når Jenny ble ungdom begynte hun på [[Kunstskolen i Bergen|kunstskole]] i [[Stockholm]], med [[skuespill]]. Dette ble levebrødet hennes, hun reiste rundt i [[Europe|Europa]] for å opptre. Hun ble en [[operasanger]], en verdenskjent [[operasanger]] på 1800-tallet. Hun reiste rundt i mange land på turne, og mye til [[London]] siden en av hennes mest populære operasanger ‘den svenske nattergalen’ var populær der. Hun drev også med [[teater]], noe som også var en suksessfull karriere. Jenny var også en veldig religiøs og en veldig gavmild person. Hun var ansatt ved Kungliga teater fra 1838-1844, men tok [[permisjon]] i 1841-1842 for studier under Manuel Garcia i [[Paris]]. Jenny Lind var mest populær på 1840-tallet. På den tiden var det veldig stort å være en suksessfull operasanger, opera var veldig populært i store land som [[England]] og [[Amerika]]. Jenny giftet seg med Otto Gold Schmidt i 1852, som hun var gift med han til hun døde i 2 november 1887. Ektemannen døde 20 år etter. Jenny fikk tre barn med Otto; Jenny Maria, Walter Otto og Ernest Svend.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/186781439|tittel=Jenny Lind : et navn som aldri dør.|etternavn=Marie.|fornavn=Riiber, Anne|dato=1945|oclc=186781439}}</ref>

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Bergen]]
[[Kategori:Fyllingsdalen]]