Redigerer Jemeljan Pugatsjov

{{Infoboks biografi}}
'''Jemeljan Ivanovitsj Pugatsjov''' (født ca. 1742, død {{JULGREGDATO|21|1|1775|Lenke="sann"}}) ([[russisk]]: Емельян Иванович Пугачёв) var leder for et stort [[opprør]] av [[kosakker]] under [[Katarina II av Russland|Katarina den store]]. 

== Bakgrunn ==
Pugatsjov var sønn av en mindre [[Donkosakker|donkosakkisk]] jordeier. Han giftet seg med kosakkjenta Sofia Nedjuzjeva i 1758. Samme år deltok han i [[syvårskrigen]] som en del av kosakk-ekspedisjonen til [[Preussen]] under ledelse av grev [[Zakhar Tsjernysjev]]. I [[den russisk-tyrkiske krig (1768-1774)|den russisk-tyrkiske krigen (1768–1774)]] tjenestegjorde Pugatsjov, som nå var en kosakkisk ''khorunzjij'' (som tilsvarer rangen ''podporutsjik'', eller fenrik, i den vanlige hæren), under grev [[Petr Panin]] og deltok i beleiringen av [[Tighina|Bender]] i 1770. 

De påfølgende årene førte Pugatsjov et vandrende liv. Han ble flere ganger arrestert og fengslet som [[desertør]] av myndighetene.  I [[1773]], etter å ha frekventert klostrene til de [[gammeltroende]], som hadde betydelig innflytelse på han, erklærte han seg selv som [[tsar]] [[Peter III av Russland|Peter III]] og organiserte opprøret til [[Jaik-kosakker|Jaik-kosakkene]], som etter hvert førte til et vidstrakt opprør i hele regionen ved nedre [[Volga]].

== Opprøret 1773&ndash;1774 ==
''Se hovedartikkel: [[Pugatsjovs opprør]]''

Historien om Pugatsjovs sterke likhet med den myrdede tsaren Peter III, som hans hustru, den fremtidige keiserinnen Katarina II, hadde styrtet i 1762, kommer fra en senere legende. Pugatsjov var en Don-kosakk og desertør fra Katarinas keiserlige arme. Historien Pugatsjov fortalte var at han og hans fremste tilhengere hadde rømt fra Katarinas klør, og nå hadde bestemt seg for å imøtekomme folkets klagemål, gi absolutt frihet til kosakkene, og sende Katarina selv vekk til et kloster. 

Pugatsjov samlet en armé gjennom propaganda, aktiv rekruttering og løfter om reform. Med denne hæren og koordineringen av sine generaler klarte Pugatsjov å ta store deler av området fra Volga til Ural. Pugatsjovs største seier under opprøret var erobringen av [[Kazan]].

[[Fil:Перов Суд Пугачева (ГИМ).jpg|thumb|''Pugatsjov utdeler justis til befolkningen'', maleri av [[Vasilij Perov]] ]]

Som svar satte general Peter Panin ut etter opprørerne med en stor hær, men transportvansker, mangel på disiplin, og omfattende ulydighet blant hans underbetalte soldater paralyserte alle hans anstrengelser i månedsvis, mens de tallrike og allestedsnærværende gjengene til Pugatsjov oppnådde seire i nesten alle trefninger. Ikke før i august 1774 klarte general [[Johann von Michelsohnen|Johann (Ivan) Michelson]] å påføre opprørerne et knusende nederlag nær [[Volgograd|Tsaritsyn]], hvor de mistet ti tusen mann, som enten ble drept eller tatt til fange. Panins brutale gjengjeldelser etter erobringen av [[Penza]] fullførte deres skuffelser. [[14. september]] [[1774]] overleverte Pugatsjovs egne kosakker ham da han forsøkte å flykte til [[Ural]]. [[Aleksandr Suvorov]] plasserte ham i et metallbur og sendte ham til Moskva for en offentlig henrettelse, som fant sted [[10. januar]] [[1775]]. På et offentlig torg ble han delt i fire deler.

== Pugatsjov arv ==
Pugatsjovopprøret hadde en langvarig effekt på Russland. Mens Katarina II prøvde å reformere den provinsielle administrasjonen, så medførte opprørets redsler at hun skrinla planer om andre reformer, spesielt forsøk på å frigjøre Russlands [[livegen|livegne]] og [[serf]]er. Hennes regime ble etterhvert preget av økende konservativisme.

[[Aleksander Pusjkin]] skrev en bemerkelsesverdig historie om opprøret, og han fortalte utførlig om noen av hendelsene i sin roman ''[[Kommandantens datter]]'' fra 1836.

== Bibliografi ==
* N. Dubrovin, ''Pugachiev and his Associates'' (Rus.; Petersburg, 1884)
* Catherine II., ''Political Correspondence'' (Rus. Fr. Ger.; Petersburg, 1885, &c.)
* S. I. Gnyedich, ''Emilian Pugachev'' (Rus.; Petersburg, 1902).
* "Dokumenty stavki EI Pugacheva, povstancheskikh vlastei i uchrezhdenii, 1773-1774 gg."
* AN SSSR, In-t istorii SSSR, TSentr. gos. arkhiv drev. aktov (Rus. Moscow, 1975.)
* ''Pugachevshchina.'' Moscow : Gosizdat, 1926-1931.
* Longworth, Philip. "The Pretender Phenomenon in Eighteenth-Century Russia", ''Past and Present'', No.&nbsp;66. (Feb., 1975), pp.&nbsp;61–83.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.rvb.ru/pushkin/01text/08history/01pugatchev/1063.htm?start=0&length=all Pusjkin om Pugatsjov: ''Gud berge oss fra det russiske opprøret, absurd og grusomt'']
* [https://web.archive.org/web/20050408171202/http://www.vladimirmashkov.webcentral.com.au/films/bodyofwork/russkiy.htm Russisk film om Pugatsjov (1999)]
* [http://www.hrono.ru/biograf/pugach00.html Pugatsjovs biografi] (russisk)


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pugatsjov, Jemeljan}}
[[Kategori:Kosakker]]
[[Kategori:Russlands historie]]
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]