Redigerer
Jektefarten
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Jekt ved munkholmen wilse.jpg|thumb|Jekt ved Munkholmen utenfor Trondheim{{byline|[[A.B. Wilse]], 1906}}]] [[Fil:Jekt med tørrfisk.jpg|thumb|En [[jekt]] med [[tørrfisk]], bilde fra 1800-tallet]] '''Jektefarten''' var en handelsfart med [[jekt]] som gikk langs kysten fra [[Vestlandet]] til [[Nord-Norge]] fra slutten av [[middelalderen]] til tidlig på 1900-tallet. Den tidligste jektefarten man kjenner gikk mellom handelsbyen [[Bergen]] og [[fiskevær]]ene fra [[Helgeland]] til [[Finnmark]], med korn nordover og [[tørrfisk]] sørover. I tillegg til den lange ruta langs norskekysten fantes det tre kjerneområder for jektebruk og jektfart i lokal og regional trafikk: [[Sogn]]/[[Nordfjord]], [[Trondheimsfjorden]] og [[Salten]]/[[Lofoten]]. == Handelen == Selv om grunnlaget for jektefarten fra [[Nord-Norge]] til [[Bergen]] var tørrfisken, ble også andre varer med. Andre ettertraktede handelsvarer var [[tran]], [[Hvaler (dyr)|hvalolje]] og skinn av [[røyskatt]] ([[hermelin (pels)|hermelin]]), [[oter]], [[ulv]], [[rødrev]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[seler|sel]], [[rein]] og [[geit]]. Nordover fraktet man i tillegg til [[rug]]mel og andre [[korn]]varer, også [[hamp]], [[lin]], [[øl]], [[brennevin]], [[keramikk]], [[metall]]varer, [[krydder]], [[salt]], [[tobakk]] og tøyvarer. En stor del av årsaken til at jektefarten oppsto, var at kongen forbød [[hansaen|hanseatene]] å seile nord for Bergen, til de norske «skatteområdene». Det har også vært en utstrakt jektefart i fjordene på Vestlandet, både nord og sør for Bergen. Her var det blant annet [[sild]] og landbruksprodukter som ble transportert. Jektefarten var en livsnerve i kysttrafikken, både for transport av handelsvarer og persontrafikk. I [[Trøndelag]] var det allerede på 1500-tallet en utstrakt jektetrafikk mellom [[Trondheim]] og distriktene rundt. Her var det trolig jordbruksprodukter og trelast som ble fraktet. Trondheim mistet mange av sine handelsprivilegier for trøndelagsområdet i 1840, og etter dette bygde mange bønder egne jekter. Det rike jordbruks- og tømmeroverskuddet førte til en blomstringstid for jektefarten i dette området i siste halvdel av 1800-årene. ==Selve jekta== Jektene ble bygget etter lokale håndverkstradisjoner langs kysten fra Vestlandet og nordover, byggingen var fullstendig basert på båtbyggerens erfaring, uten tegninger eller modeller. De ble klinkbygget på tradisjonelt nordisk vis. En jekt er en stor, bred [[seilskute]] uten fast dekk. Størrelsen ble oppgitt i antall tønner og ikke som mål i lengde og bredde. Formen og det løse dekket gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over dekket. Jekta beholdt sin form til langt ut på [[1800-tallet]]. ==Se også== *[[«Anna Karoline» (jekt)]] *[[Jekta «Pauline»]] *[[Hardangerbåt]] *[[Bakkejekta]] == Litteratur == * [[Bernhard Færøyvik]]. «Råseglsjakterna i Norge» I: ''Föreningen Sveriges sjöfartsmuseum i Stockholm, årsbok'' 1944 * [[Bernhard Færøyvik]]. «Nordlandshandelen og Nordlandsjekti» I: ''Bergen Sjøfartmuseums årshefte'' 1945 * [[Gøthe Gøthesen]]. ''Norskekystens fraktemenn : om seilfartøyer i kystfart''. Grøndahl, 1980. ISBN 82-504-0415-7 *Torbjørn Hertel-Aas. ''Jekter og jektefart, emnehefte''. Stavanger museum Sjøfartsmuseet, 1990. ISBN 82-90054-26-2 * ''Jekter og jektefart fra Innherred : en artikkelsamling''. Redigert av Olav L'Orange. Nord-Trøndelag historielag, 1989. ISBN 82-991929-0-0 * [[Asbjørn Klepp]]. ''Nordlandsbåter og båter fra Trøndelag''. Grøndahl, 1983. ISBN 82-504-0650-8 * Thorolf Rafto. ''Jektefart Lofoten-Bergen 1816 : et utsnitt av Nordlandshandelen og en væreierfamilies historie, i det vesentlige bygd på arkivsaker fra Ellias Thesen og hans Dag Journal''. Bergen historiske forening, 1961. (Bergens historiske forenings skrifter; 64) * [[Bjørn Tore Pedersen]]. ''Jekta : eventyrets farkost''. Museumsforlaget 2019. ISBN 9788283050776 ==Eksterne lenker== * [https://web.archive.org/web/20111124162232/http://www.jektapauline.no/ Jekta Pauline] * [https://web.archive.org/web/20120119013838/http://www.saltenmuseum.no/content/view/350/90 Jekta Anna Karoline] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske jekter| ]] [[Kategori:Norsk sjøfartshistorie]] [[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon