Redigerer Jeksel

{{Infoboks anatomi|
  Navn         = Jeksel |
  Latin        = Dentes molares|
  GrayEmne     = 242|
  GraySide     = 1118|
  Bilde        = Lower wisdom tooth.jpg |
  Bildetekst   = [[Visdomstann]], den bakerste jekslen.|
  Bilde2       = Gray997.png |
  Bildetekst2  = Tennene i høyre underkjeve, sett ovenfra.|
  Bredde       = |
  System       = |
  MeshNavn     = |
  MeshNummer   = |
}}
'''Jeksler''' eller '''molarer''' er de bakerste [[tann|tennene]] hos [[pattedyr]]. Ingen andre av tennene har en så komplisert bygning. Hos de fleste pattedyr brukes jekslene til å tygge. Det [[latin]]ske navnet ''molares'' kommer av ''mola'' – møllestein. Sammen med [[forjeksel|forjekslene]] utgjør de [[kinntann|kinntennene]].

==Jeksler hos menneske==
Voksne [[menneske]]r har opptil 12 jeksler, fordelt på tre i hver halvdel av over- og underkjevene. I motsetning til de andre tennene hos pattedyr, skiftes ikke jekslene. "Melkejeksler" (1- og 3-årsjeklslene) er [[forjeksel|forjeksler]] som siden skiftes, den første virkelige jekslen kommer først rundt 6-årsalderen og beholdes hele livet.

Den bakerste tanna i denne rekken kalles [[visdomstann]] og er den siste tanna som kommer. Den bryter gjerne fram i 20-årsalderen. Variasjonene er her store, og mange får ikke visdomstenner i det hele tatt. Det varierer også mellom folkegrupper, hos inuitter får nesten ingen visdomstenner. Hos noen personer kan det også komme ekstra jeksler bak visdomstanna. Hyppighetene av slike [[Hyperdontia|ekstra tenner]] er fra 0,1 til 3,4 prosent, avhengig av folkegruppe.<ref>Kokten G, Balcioglu H, Buyukertan M. (2003): [http://www.exodontia.info/files/Supernumerary_4th_5th_Molars_-_A_Report_of_2_Cases.pdf Supernumerary Fourth and Fifth Molars: A Report of Two Cases.] {{Wayback|url=http://www.exodontia.info/files/Supernumerary_4th_5th_Molars_-_A_Report_of_2_Cases.pdf |date=20170829223311 }} Journal of Contemporary Dental Practice, no 4 (bind 4), side 067-076.</ref>

==Jeksler hos andre pattedyr==
[[Fil:Pig tooth.jpg|thumb|right|Kinntenner fra [[gris]] viser [[svinefamilien]]s ekstremt buenodonte («kulete») jeksler]]
Det finnes mange former for jeksler hos forskjellige pattedyr, hver med sitt spesielle navn:<ref>{{Kilde www|forfatter=Myers, P., R. Espinosa, C. S. Parr, T. Jones, G. S. Hammond, & T. A. Dewey|tittel=The Diversity of Cheek Teeth|url=http://animaldiversity.ummz.umich.edu/collections/mammal_anatomy/tooth_diversity/|verk=Animal Diversity Web|utgiver=University of Michigan, Museum of Zoology|besøksdato=2013-08-06}}</ref>
* '''Tribosphenisk''': Denne typen tenner er den primitive fasongen på kinntenner hos pattedyr, men finnes i dag bare som i [[melketann|melketenner]] hos [[nebbdyr]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evolution of the Tribosphenic Molar Pattern in Early Mammals, with Comments on the “Dual-Origin” Hypothesis|publikasjon=Journal of Mammalian Evolution|utgivelsesår=2011|bind=18|nummer=4|side=227–244|doi=10.1007/s10914-011-9168-8|url=http://link.springer.com/content/pdf/10.1007%2Fs10914-011-9168-8.pdf|besøksdato=2013-08-06|etternavn=Davis|fornavn=Brian M.}}</ref> Den øvre tanna ser har tre pigger på rad, den nedre to pigger samt en litt til siden, slik at øver og nedre tann passer i hverandre.
* '''Quadrate''': Fire spisser er arrangert mer eller mindre i en firkant, en femte spiss kan forekomme. Denne typen tenner finnes hos menneske og andre [[altetere]].
* '''Bunodont''': I stedet for å være spisse er forhøyningene på tennene avrundede. Hele tanna er dekket av [[tannemalje]]. Bunodonte tenner har gjerne et quadrate-mønster, som hos menneske, [[piggsvin]] og [[bjørnefamilien|bjørn]]. [[Svin]] har en ekstrem utgave av buenodonte tenner.
* '''Hypsodont''': Mye [[tannemalje|emalje]] og [[dentin]] stikker opp over tannkjøttet og nerven. Denne type tenner finnes gjerne hos dyr som sliter tennene hardt, slik som [[hest]].
* '''Zalambdodont''': Dentin og emalje ligger i lameller, som slites forskjellig og danner riller. Tennene har to forhøyde riller som møtes i en vinkel, som den greske bokstaven lamda (en opp-ned V). Finnes i dag kun hos [[furespissmus]] og [[gullmoldvarper]].
* '''Dilambdodont''': Som Zamblodont, men det er to lambdaer på rekke (som en W i stedet for en V), finnes hos [[spissmus]], [[muldvarper]] og mange insektspisende [[flaggermus]].
* '''Lophodont''': Tanna har få men kraftige riller på tvers av tannrekka.
* '''Selenodont''': Tanna har en halvmåneformet rille eller riller. Slike tenner finnes hos [[kvegdyr]] og [[hjortedyr]].<ref name=NHM>{{Kilde www|forfatter=Fosse, G.|tittel=Tenner og tannbestemmelse hos vanlige norske pattedyr|url=http://www.nhm.uio.no/fakta/geologi/fossiler/faktablader/blad45.htm|utgiver=Naturhistorisk museum, UiO|besøksdato=2013-08-06}}</ref>

* '''Loxodont''': Tanna har en serie skråstilte, parallelle riller på overflaten. [[Afrikanske elefanter]], slekten ''Loxodonta'' har fått navnet sitt på grunn av sine loxodonte tenner. Tilsvarende tenner finnes hos enkelte gnagere, blant annet [[flodsvin]].

==Flere bilder==
<gallery>
 Fil:Illu mouth.jpg|Munn (''cavum orale'')
 Fil:Gray157.png|Venstre overkjeve, sett fra utsiden.
 Fil:Gray187.png|Skallebasis, sett nedenfra.
 Fil:Gray1003.png|Permanente tenner, sett fra høyre. 
</gallery>

==Se også==
* [[Fortann]]
* [[Hjørnetann]]
* [[Forjeksel]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20080517084752/http://animaldiversity.ummz.umich.edu/anat/Tooth_diversity.html The Diversity of Cheek Teeth - bilder av diverse tenner].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]
[[Kategori:Dyreanatomi]]
[[Kategori:Odontologi]]
[[Kategori:Fordøyelsessystemet]]