Redigerer Jegere og samlere

[[Fil:San tribesman.jpg|thumb|right|En [[san]]-mann fra [[Namibia]]. Mindre enn 10 000 san-mennesker lever på den tradisjonelle måten som jegere og samlere. Siden midten av 1990-tallet har myndighetene i [[Botswana]] forsøkte å flytte dem ut av deres tradisjonelle områder.<ref>[http://news.nationalgeographic.com/news/2004/09/0914_040914_labushmen_2.html «African Bushmen Tour U.S. to Fund Fight for Land»] – National Geographic: Afrikanske buskmenn kjemper for deres land</ref>]]
'''Jeger og samlere''' refererer til [[nomade]]samfunn eller menneskelige kulturer hvor leveviset består i å skaffe [[mat|føde]] ved å samle inn spiselige vekster og [[jakt]]e på [[ville dyr]]. Avgrensningen mellom jeger- og samlerkulturer og andre samfunn som bygde på [[domestisering]] (se ''[[Jordbruk]]'' og ''[[Den neolittiske revolusjonen]]'') er ikke alltid entydig da mange samtidige samfunn benytter seg av en kombinasjon av begge strategier for skaffe seg den føde som kreves for å forsørge seg.

== Bakgrunn ==
[[Fil:A smoky day at the Sugar Bowl--Hupa.jpg|thumb|right|En hupaindianer ved Sugar Bowl, California.{{byline|Edward S. Curtis, 1923, USLOC}}]]
Jakt og samling var antagelig den eneste strategi for utkomme og livsopphold som menneskelige samfunn benyttet seg av for mer enn to millioner år siden og inntil slutten av [[mesolittisk tid]]. Den påfølgende [[neolittisk tid]] er hovedsakelig definert av overgangen til et begynnende jordbruk, det vil si kultivering av jorden og ville vekster for å skaffe avling og grøde. Jordbruket begynte og spredde seg på flere forskjellige steder uavhengig av hverandre, blant annet i [[Midtøsten]], [[Asia]], [[Mesoamerika]] og [[Andes]]fjellene, så tidlig som for 12 000 år siden. Mange grupper fortsatte deres levevis med jakt og samling, skjønt antallet på disse minket – delvis som et resultat av press fra de voksende jordbrukssamfunn.

Områder som tidligere var uinnskrenket brukt av jeger- og samlerkulturer gikk tilbake grunnet økende spredning av jordbrukbosetninger. I den påfølgende konkurransen etter landområder tilpasset jeger- og samlerkulturer sin praksis til jordbrukerne eller flyttet til andre områder for å fortsette livet som tidligere. Forskere som [[Marvin Harris]] og [[Jared Diamond]] <ref>Harris, Marvin (1980); Diamond, Jared (1998)</ref> har også sett på nedgangen i tilgjengeligheten av ville dyr. Eksempelvis var de store pattedyrene i [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]] dødd ut ved slutten av den tidsepoken som kalles for [[pleistocen]]. I henhold til Diamond var årsaken overutnyttelse fra mennesker, men rovdrift-teorien som han fremmer er også blitt bestridt da klima- og miljøfaktorer også har spilt en rolle.

Da antallet og størrelsen på mange jordbrukssamfunn økte, spredte de seg etterhvert inn i landområder som tradisjonelt hadde blitt utelukkende benyttet av jegere og samlere. Denne prosessen med jordbruksdrevet ekspansjon førte snart til utviklingen av komplekse former for styring av sentrale jordbruksområder som i [[den fruktbare halvmåne]].

[[Oldtiden]]s [[India]], oldtidens [[Kina]], [[Olmek]] og [[Norte Chico-sivilisasjonen]] satte i gang  ytterligere ekspansjon gjennom krigføring og kolonisering.

Som et resultat av den nå nærmest universelle menneskelige avhengigheten av jordbruk, er det i dag svært få jeger- og samlersamfunn igjen og de lever stort sett i utilgjengelige områder som uansett ikke er attraktive for jordbruk og kultivering.

== Jakt og redskaper ==
Bruk av redskaper og jaktvåpen har vært avhengig av behov og muligheter/tilgang på materialer. Jegerfolk har ofte byttet dem til seg eller skaffet seg på annen måte. Det var redskaper som ga fordeler, slik som [[kniv]]er, keramiske krukker og lignende fra naboer med tilgang på slike redskaper. Oppfinnelser ble tatt i bruk, dersom de ga fordeler nok til å forsvare strevet med å få dem til å virke. Ting som ikke ble ansett å gi nok nytte, ble vraket. På det grunnlaget er det vanskelig å si sikkert om en oppfinnelse ble gjort ett eller flere steder i verden.

=== Utmattelsesjakt ===
Den enkleste jaktformen og trolig den eldste, er den våpenløse forfølgelsen. Den bygger på det faktum at mennesket er i stand til å lunte avgårde over lang tid uten å bli overopphetet, mens byttedyr nok løper fortere, men da over kortere strekninger og med behov for å bli kvitt overskuddsvarme før neste spurt. Jegere fra [[Khoisan]]-folket i det sørlige [[Afrika]] kan nedlegge [[gaselle]]r og [[sebra]]er på dette viset, bare ved å følge sporet etter ett enkelt dyr. Samme jaktform brukes av [[Aboriginer|urinnvånere]] i [[Australia]] som jakter [[kenguru]]er.

=== Kastetrær og spyd ===
Å kaste pinner, steiner eller nøtter etter noe man vil ha eller for å skremme, er utbredt også blant [[primater]]. Derfra og til å merke seg hvilke trebiter som virket best og ta vare på dem til senere bruk, har gitt opphav til flere varianter. De vanligvis krummede kalles kastetrær, mens de rette utgjør [[spyd]], [[harpun]]er og lanser.
[[Fil:Aboriginal craft.jpg|thumb|220px|Kastetrær (bumeranger) fra Australia.]]

==== Kastetre ====
Disse er kjent fra oldfunn i [[Karpatene]] fra så langt tilbake som for 20 000 år siden. Gamle [[egypt]]iske veggmalerier viser at slike trær ble brukt til fuglejakt. Kjeppen ble valgt eller formet slik at der var god tyngde i en ende. Kastet satte i gang en rotasjon slik at begge ender ble virksomme. Direkte treff av den tunge enden ga drepende eller beinknusende virkning, mens den lette kunne knekke bein eller lamme muskler.

De mest avanserte kastetrærne finnes i Australia, hvor [[aboriginene]] har utviklet flere typer [[bumerang]]er, med den selvreturnerende som den mest avanserte. Jaktbumeranger er ikke selvreturnerende, men er optimalisert for å kastes med stor presisjon til opptil 100 meter.
 
==== Spyd ====
Et funn av [[villhest]]skjeletter i en [[brunkull]]gruve i [[Schöningen]] i [[Niedersachsen]] viste seg å gi oppsiktsvekkende funn. I skjelettene fantes 7 [[spyd]], som var mellom 1,80 og 2,50 meter lange. Spydene var utstyrt med spisser av et hardere treslag og i vekt og kasteegenskaper sammenlignbare med moderne konkurransespyd i kvinneklassen. Funnene er datert til ca. 400 000 år tilbake, og tillegges menneskestammen [[homo erectus]] som på den tid var enerådende i Europa, mens [[homo sapiens]] fortsatt var i ferd med å utvikles i sentrale deler av Afrika.

Spydjakt har gitt godt utbytte, trolig i kombinasjon med en felles anstrengelse for å få dyr til å gå i graver eller bli skremt i retning av jegerne ([[klappjakt]]). Spor etter slik virksomhet er i stor grad grodd igjen eller forsvunnet av andre årsaker, men finnes fortsatt i rikt monn på Hardangervidda, hvor enkelte fangstgarder kunne lede en reinflokk utfor stup.

Ett funnsted av en jaktleir fra tidlig [[Paleolitikum|paleolittisk tid]] i [[Bilzingsleben]], avdekket knokkelrester av bokstavelig tusenvis av dyr hvor rundt 60 prosent var av [[storvilt]] som [[hjort]]edyr, [[villhest]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[neshorn]] og små [[elefant]]er.

Avlivingen har kostet en del i form av skader hos jegerne. For å få en rask avliving, måtte en person utstyrt med [[lanse]] gi dødsstøt mot hjerteregionen. Nærkontakten kunne lett føre til at den som holdt lansen ble sparket. Dyrehover gir svært karakteristiske bruddskader, som en i dag finner hos moderne [[rodeo]]ryttere, foruten på menneskelige beinrester fra tidligere tider.

==== Kastekraftforsterkning ====
Kastetre for spyd er en oppfinnelse som kanskje kan spores ca. 18 000 år<!-- Solutréen --> tilbake, men med sikkerhet til [[Madeleinekulturen|fjerde magdalenske periode]], ca. 11 000 år tilbake. Forsterkeren er en klo- eller skålformet ende av et trestykke som er ca. 1/3 av spydets lengde. Kasteren holder mest i håndtaket og bruker armforlengelsen til å gi ekstra snert til kastet, som både tilføres mere energi, og forbedres mht. rekkevidde. Metoden er registrert brukt på så forskjellige steder som [[Sentral-Europa]], [[Mikronesia]], [[Ny-Guinea]], [[Australia]] og hos [[Inuitter|inuitene]] i [[Nord-Amerika]], [[Alaska]] og [[Grønland]]. I [[Mellom-Amerika]] var metoden primært brukt til krig.

==== Steinslynge ====
Slyngen har vært i bruk i mange land, og er fortsatt kjent i [[Palestina]], der [[Bibelen]]s beretning om [[David av Israel|David]] og [[Goliat]] viser til en gammel tradisjon også blant bofaste. Den er effektiv mot småvilt og fugler, og et vellykket treff kan også skremme vekk farlige rovdyr .

==== Lanse og harpun/lyster ====
[[Fil:Harpons.jpg|thumb|220px|Ulike former for harpuner fra steinalderen, i dette tilfelle [[Madeleinekulturen]], (1: Mas d'Azil, 2: Bruniquel, 3, 4, 5: La Madeleine, 6, 7: Lortet).]]
Lanse i form av spissede stokker som ikke ble kastet, var i bruk allerede med [[neandertal]]ermennesket. Etterhvert ble også disse utstyrt med steinspisser, mens de tidligere var utstyrt med spisser av hardtre, eller svidd for å gjøre treverket hardere.

Lansen har vært i bruk som villsvinjaktvåpen fram til 1800-tallet. Bjørnespyd er også kjent. Redskapet er en lanse der det er et tverrstykke inn forbi spissen. Hensikten er at jegeren støtter det mot jorden og sikter spissen mot brysthulen på dyret som angriper. Angrepet vil da bråstoppe mot tverrstykket og dyret vil enten dø, eller bli skadet nok til at det er trygt å avlive det.

Med mothaker har lansen tjent som [[harpun]] eller [[lystring|lyster]]. Utstyrt med snøre for å trekke inn fangsten, var dette en [[inuit]]-teknikk som kunne gi fangst av både fisk og sjødyr.

==== Pil og bue ====
Med buen ble jaktrekkevidden definitivt bedre. Byttet ble dermed også mindre uroet og dermed lettere å nedlegge. Inuitene utviklet i tillegg dekningskjermen som gjorde dem enda mindre synlige.

Funn av utallige pilspisser av stein, vitner om at bueskyting var utbredt i steinalderen over hele den da kjente verden, med Australia som notorisk unntak. Det er usikkert hvor oppfinnelsen ble gjort, og hvor langt tilbake i tid den kan føres da arkeologisk materiale sjelden kan finnes, ettersom råmaterialene er råtnet vekk.

Buene var vanligvis av trevirke, med unntak for [[mongolene]]s hornbuer. Pilene var også av tre.

Enkelte steder satte en pilspisser og harpuner inn med [[gift]], for dermed å kunne nedlegge større dyr enn hva pilen alene ellers kunne klare.

==== Blåserør ====
Blåserør kombinert med hurtigvirkende plantegift var en foretrukken form for jakt i jungelområder både i [[Sør-Amerika]] og [[Borneo]]. Pilene var lette nok til å kunne nå høyt opp i trærne, hvor storparten av byttedyrene levde.

==== Nett ====
Noen steder fantes plantefibre som kunne knyttes til nett eller garn. Disse kunne brukes til fiske og fangst. Andre måter å utnytte fibrene på var flettverk, vev, snarer og snører. [[Lasso]] og [[bolas]] er eksempler på gamle redskaper i fortsatt bruk.

Fibermaterialer har stort sett blitt til støv og forsvunnet – spesielt fra steder der en kan anta at jakten har funnet sted. En vet derfor lite om når [[snare]]fangst ble tatt i bruk. Det samme gjelder for oppsett av feller og flate steiner med [[firetallslås]]. Metodene er tildels i bruk rundt om i verden i dag, men regnes for dyrplageri og er ikke lengre tillatt i Norge.

== Studiemetoder ==
[[Arkeologi]]ske og [[paleontologi]]ske funn gir viten om forhistoriske jegere og samlere. [[Etnografi]]ske studier, foruten historisk informasjon, gir kunnskap om de levende eller historiske. Flerfaglige feltstudier som [[etnohistorie]], [[etnoarkeologi]], [[menneskelig evolusjonsøkologi]], [[paleobiogeografi]] og [[paleoetnobiologi]] har også blitt fremmet som spesialstudier for å gi innsikt i fortidens jeger- og samlerkulturer.

== Fellestrekk ==
=== Bosted og befolkning ===

Jeger- og samlersamfunn tenderer å være relativt mobile eller «nomadiske». Dette grunnet deres avhengighet av et tilgjengelig og naturlig miljø, der årstidene er med på å bestemme oppholdssted og mattilgjengelighet.  Befolkningstettheten er som regel langt lavere enn jordbrukssamfunn. Kultivert land kan fø på og opprettholde en befolkning som er 60 til 100 ganger større enn land som ikke er kultivert. Individuelle grupper tenderer til å være små i antall (10-30 individer), men disse kan komme sammen i deler av året for midlertidig å danne en større gruppe (100 eller mer) når det er rikelig med ressurser. I noen få steder hvor miljøet er spesielt rikt, som ved nordvestkysten av Nord-Amerika, var folk i stand til å bli fastboende og samtidig fungere som et jeger- og samlersamfunn .

Jegere og samlernes bosetninger kunne være vedvarende, midlertidige, eller en kombinasjon av de to, avhengigheten av samfunnets bevegelighet. En konstruerte som regel ly og hytter ved hjelp av enkle, nedbrytbare organiske materialer som snø, greiner, trær og torv, men benyttet også [[grotte|huler]] i fjell når disse var tilgjengelige. Fastboende samfunn bygde mer varige boliger av blant annet stein.

=== Sosiale og økonomiske strukturer ===
[[Fil:Algerien 5 0049.jpg|thumb|Jegere med bue som jakter på storvilt, fra en tegningen på en bergvegg i [[Sahara]].]]
Jeger- og samlersamfunn tenderte til ikke å ha en [[hierarki]]sk, men en [[egalitær]] sosial struktur. Dette kan ha blitt mer tydelig i mer mobile samfunn som generelt ikke er i stand til å lagre overskuddsmat. Således er ledere, byråkrater, eller håndverkere på heltid sjelden støttet eller fremmet av disse samfunnene.<ref>Gowdy, John (1998): ''Limited Wants, Unlimited Means: A reader on Hunter-Gatherer Economics and the Environment''. St Louis: Island Press. ISBN 155963555X. s. 342</ref><ref>Dahlberg, Frances. (1981): ''Woman the Gatherer''. New Haven: Yale university press. ISBN 0300025726.</ref><ref>Erdal, D. & Whiten, A. (1996): «Egalitarianism and Machiavellian Intelligence in Human Evolution» i Mellars, P. & Gibson, K. (red.): ''Modelling the Early Human Mind''. Cambridge Macdonald Monograph Series</ref> I tillegg til sosial og økonomisk likhet i jeger- og samlerkulturer er det ofte, skjønt ikke alltid, seksuell jevnbyrdighet.<ref>Kiefer, Thomas M. (Våren 2002): [http://www.suluarchipelago.com/E20Website2002/default.htm «Anthropology E-20»] {{Wayback|url=http://www.suluarchipelago.com/E20Website2002/default.htm |date=20080410021259 }} i: ''Lecture 8 Subsistence, Ecology and Food production''. Harvard University. Se også: John Gowdy (1998).</ref> Jegere og samlere er ofte gruppert sammen basert på slektskap og stammefellesskap.<ref name="kiefer">Kiefer, Thomas M. (Våren 2002)</ref>

Andre, som de innfødte fra [[Haidafolket]] i dagens [[Britisk Columbia]] i [[Canada]] lever fortsatt i et så ressursrikt miljø at de kan være fastboende i likhet med andre [[urfolk]] på nordvestkysten av Nord-Amerika. Disse gruppene har en mer hierarkisk sosial struktur. Krig i jeger- og samlersamfunn oppstår vanligvis av nag og hevn mer enn av behov for landområder eller annen økonomisk hensikt.<ref name="kiefer" />

En stor andel etnografiske og arkeologiske bevis har demonstrert at kjønnsmessig arbeidsfordeling, hvor mennene jaktet og kvinnene samlet ville vekster og grønnsaker, har vært en meget vanlig fordeling blant tilsvarende samfunn over hele kloden, men det er et antall dokumenterte unntak til dette generelle mønsteret. En studie gjort av [[Aeta-folket]] på [[Filippinene]] slår fast at «omtrent 85 % av filippinske Aeta-kvinnene jakter og de jakter på det samme byttet som menn. Aeta-kvinnene jakter i grupper og med hunder, og har en suksessrate på 31 prosent i motsetning til 17 prosent for mennene. Deres utbytte er faktisk enda bedre når de slår seg sammen med menn: en kjønnsmessig blandet jaktgruppe har 41 prosent suksessrate blant Aeta-folket».<ref>Dahlberg, Frances (1975).</ref> Blant et stammefolk i [[Namibia]] hjalp kvinnene mennene med jakten ved å spore byttet.<ref>Biesele, Megan & Barclay, Steve (Mars 2001): «Ju/’Hoan Women’s Tracking Knowledge And Its Contribution To Their Husbands’ Hunting Success» i: ''African Study Monographs Suppl.'' '''26''', s. 67–84</ref> Nyere arkeologisk forskning gjort ved [[antropologi|antropologen]] og arkeologen [[Steven Kuhn]] fra [[University of Arizona|Universitetet i Arizona]] har antydet at kjønnsmessig arbeidsfordeling ikke eksisterte før inn i [[paleolittisk tid]] og således utviklet relativt sent i menneskenes historie. kjønnsmessig arbeidsfordeling i form av spesialisering (herunder også eldre barn og gamle) kan ha oppstått for at det ga de moderne menneskene en fordel framfor [[neandertaler]]e og gjorde at menneskene samlet mat og fordelte arbeid langt mer effektivt.<ref>Lovgren, Stefan: [http://news.nationalgeographic.com/news/2006/12/061207-sex-humans.html «Sex-Based Roles Gave Modern Humans an Edge, Study Says»] i: ''National Geographic News''.</ref>

Ved konferansen «Man the Hunter» (''«Mennesket, en jeger»'') i [[1966]] foreslo antropologene [[Richard Borshay Lee]] og [[Irven DeVore]] at [[egalitarisme]] (teorien om at alle mennesker er like) var en av flere vesentlige karakteristikker av jeger- og samlersamfunn, ettersom mobilitet krevde et minstemål av materielle eiendeler for befolkningen, derfor var der ikke et overskudd av ressurser som kunne bli akkumulert av et enkeltmedlem. Andre karakteristikker som Lee og DeVore foreslo var flytende territoriale grenser i tillegg til demografisk sammensetning. Ved den samme konferansen presenterte [[Marshall Sahlins]] en avhandling kalt ''Notes on the Original Affluent Society'' (''«Notater om et opprinnelig velstående samfunn»'') hvor han utfordret den populære forestillingen om at livet til jegere og samlere var «isolert, fattig, vemmelig, brutalt og kortvarig», slik [[Thomas Hobbes]] hadde uttrykt det i [[1651]].

I henhold til Sahlins, indikerte etnografiske data at jegere og samlere arbeidet langt færre timer og nøt mer fritid enn typiske medlemmer av et industrisamfunn, og at deres ernæring var god og at de spiste godt. Deres «velstand» kom fra ideen om at de var fornøyd med svært lite i materiell forstand. Dette, sa han, betegnet en zen-økonomi.

[[Fil:Slashing-and-burning.jpg|thumb|Svedjebruk i Finland, 1892. Foto: I. K. Inha.]]
Denne tanken er støttet av [[kulturmaterialisme|kulturmaterialisten]] [[Marvin Harris]] i hans bok ''Kannibaler og konger''<ref>Harris, Marvin (1980): ''Kannibaler og konger''. Side 23, 25-26.</ref>: «Arkeologisk materiale fra den eldre steinalder – tiden fra ca. 30 000 f.Kr. til 10 000 f.Kr. – gjør det klinkende klart at jegere i denne perioden nøt relativ høy komfort og trygghet på det materielle plan.» Han trakk konklusjonen at jordbrukets utvikling førte til økt arbeidsbyrde pr. individ ved at jordbruk er et matproduksjonssystem som kan absorbere mye mer arbeid pr. jordenhet enn jakt og samling. Så lenge jegere og samlere holdt befolkningsveksten lav – og dermed utnyttelsen av ressursene nede – kunne de nyte godt av både fritid og fullverdig kost.

Det faktum at mange redskaper er utsmykket og bearbeidet ut over det strengt nødvendige i forhold til formålet, støtter også opp om tanken på lange perioder med muligheter for annet enn matauk.

En måte som skilte mellom forskjellige jeger- og samlergrupper, er deres avkastningssystemer. James Woodburn benytter kategoriene «presserende avkastning» for egalitære grupper og «forsinket avkastning» for ikke-egalitære grupper.<ref>Woodburns originale betegnelser er henholdsvis «immediate return» og «delayed return»</ref> «Presserende retur»-sankere konsumerer maten i løpet av en dag eller to etter at de skaffet seg den. «Forsinket avkastning»-sankere lagrer overskuddsmaten.<ref>Kelly, Robert L. (1995): ''The Foraging Spectrum: Diversity in Hunter-Gatherer Lifeways''. Side 31. Washington: Smithsonian Institution. ISBN 1-56098-465-1.</ref> En del [[marxisme|marxistiske]] forskere har teoretisert at jegere og samlere ville ha benyttet en form for primitiv [[kommunisme]], og [[anarko-primitivisme|anarko-primitivister]] har utdypet mekanismene videre ved å hevde at det må ha vært en økonomi basert på gaver, [[gaveøkonomi]] (noe som ville gjelde alle tilsvarende samfunn). Gjensidig utveksling og deling av ressurser (kjøtt fra jakt og spiselige vekster fra sanking) er således viktig i de økonomiske systemene til jeger- og samlersamfunnene<ref name="kiefer" />.

== Problemer med generalisering ==

Det er for stor forskjeller blant jeger- og sankerkulturer verden over til at man kan illustrere et «typisk» samfunn i annet enn generelle vendinger. Kategorien «jeger-samler» begrenses løselig til en mangfoldig rekke av samfunn som deler bestemte trekk.

De aller fleste eksisterende jeger- og samlersamfunn, som er blitt undersøkt, har hatt en god del kontakt med den moderne [[sivilisasjon]] og i streng forstand representerer de ikke lenger en opprinnelig, uberørt kultur.

Overgangen fra jakt og samling til jordbruk er ikke nødvendigvis prosess som har gått én veg. Det har vært argumentert at jakt og samling representerer en [[Tilpasning (biologi)|tilpasningsstrategi]] som fortsatt blir nyttet, om nødvendig, når miljøendringer gir ekstreme vilkår for jordbruket.<ref>Lee, Richard B. & Daly, Richard, red. ((1999)): ''The Cambridge Encyclopedia of Hunters and Gatherers''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-60919-4.</ref>

== Moderne sammenheng ==
Noen teoretikerne har antydet at de «rene» jegere og samlere forsvant ikke lenge etter at de fikk kontakt med [[Kolonialisme|kolonialistismen]], slik at man ikke kan lære noe meningsfullt om forhistoriske jegere og samlere ved å studere moderne.<ref>Kelly, Robert L. (1995): ''The Foraging Spectrum: Diversity in Hunter-Gatherer Lifeways''. Side 24-29. Washington: Smithsonian Institution. ISBN 1-56098-465-1. Se også Wilmsen, Edwin (1989): ''Land Filled With Flies: A Political Economy of the Kalahari''. University Of Chicago Press. ISBN 0-226-90015-0.</ref>

Det er jegere og samlere i dag som, etter kontakt med andre samfunn, har fortsatt sitt liv uten større ytre påvirkning. En slik gruppe er [[Spinifex-folket|Pila Nguru]]/Spinifex-folket i vestlige [[Australia]].<ref>Scott Cane (2002): ''Pila Nguru: The Spinifex People''. Fremantle: Printing Press. ISBN 1-86368-348-8.</ref> Deres bosted i ørkenområdet [[Great Victoria Desert]] har vist seg helt uegnet for europeisk jordbruk (og selv for pastoralt jordbruk med husdyr). En annen gruppe er [[Sentinelesefolket]] på øygruppen [[Andamanene]] i [[Indiahavet]] som lever på [[North Sentinel Island]] og til dags dato har beholdt sin uavhengige eksistens til tross for flere forsøk på kontakt.<ref>Goodheart, Adam (2000): «The Last Island of the Savages»" (reprodusert online av Andaman Association). ''The American Scholar'' '''69''' (4), s. 13–44.</ref>

<!-- Ingen av disse lenkene er virksomme ennå. Kan derfor utelates inntil videre
=== Sosiale bevegelser ===
Det er en del sosiale bevegelser i den moderne verden som er relatert til jeger- og samlerkulturens livsstil:
* [[Anarko-primitivisme]] som streber etter sivilisasjonens avskaffelse og ønsker å vende tilbake til et liv i naturen.
* [[Freeganisme]], eller antikonsumentisme, som samler inn kastet mat og stundom andre konsumentprodukter i sammenheng med en urban miljø 
* [[Innsamling]] som omfatter innsamling av mat som tradisjonelle bønder har etterlatt på markene.
* [[Jeger-samler-helse]] omfatter tilpassingen til den fysisk aktive livsstilen som man antar at de forhistoriske jegere og samlere hadde, inkludert kosthold.
* [[Paleolittisk kosthold]] søker å strebe etter å oppnå det samme kosthold som forhistoriske jegere og samlere hadde.-->

== Se også ==
* [[Jakt]]
* [[Urfolk]]
* [[Aboriginer]]
* [[Cro-Magnon-mennesket]]
* [[Neandertaler]]
* [[Migrasjon]] (folkevandring)
* [[Paleolitikum]] (neolittisk tid)
* [[Den neolittiske revolusjonen]]
* [[Nomade]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Barnard, A. J., red. (2004): ''Hunter-gatherers in history, archaeology and anthropology''. Berg. ISBN 1-85973-825-7.
* Bettinger, R. L. (1991): ''Hunter-gatherers: archaeological and evolutionary theory''. Plenum Press. ISBN 0-306-43650-7.
* Brody, Hugh (2001): ''The Other Side Of Eden: hunter-gatherers, farmers and the shaping of the world''. North Point Press. ISBN 0-571-20502-X.
* Diamond, Jared (1998): ''Guns, Germs and Steel''. London: Vintage. ISBN 0-09-930278-0.
* Lee, Richard B. & Irven DeVore, red. (1968): ''Man the hunter''. Aldine de Gruyter. ISBN 0-202-33032-X.
* Harris, Marvin (1980): ''Kannibaler og konger''. Oslo. ISBN 82-05-12170-2.
* Morrison, K. D. & L. L. Junker, red. (2002): ''Forager-traders in South and Southeast Asia: long term histories''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-01636-3.
* Panter-Brick, C., R. H. Layton & P. Rowley-Conwy, red. (2001): ''Hunter-gatherers: an interdisciplinary perspective''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-77672-4.

==Eksterne lenker==
* [https://snl.no/jegere_og_sankere Jegere og sankere], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [https://web.archive.org/web/20050415071938/http://www.pygmies.info/ African Pygmies] Afrikanske pygmeer – kultur og foto av afrikanske jegere og samlere (engelsk)
* [http://www.ancientinstruments.co.uk Rekonstruerte beinfløyter, lydprøver, og instruksjoner på å spille] (engelsk)
* [http://foragers.wikidot.com/start En wiki dedikert til vitenskapelige studier av mangfoldet av tidlige kulturer uten å gjenopprette myter] (engelsk)
* Historie:
** [http://www.norgeshistorie.no/eldre-steinalder/makt-og-politikk/0110-steinalderpolitikk.html ''Steinalderpolitikk''], om jegere og sankere i Norge i [[eldre steinalder]], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
** [http://www.norgeshistorie.no/yngre-steinalder/hus-og-hjem/0204-midt-i-matfatet.html ''Midt i matfatet''], om jegere og sankere i Norge i [[yngre steinalder]], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Portal|Historie|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jegere og samlere| ]]
[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Økonomisk historie]]
[[Kategori:Antropologi]]
[[Kategori:Jakt]]