Redigerer Jeger- og samlerteorien

'''''Jeger og samler-teorien''''' er en [[teori]] innen [[utviklingsspykologisk]] [[kjønnsforskning]] basert på [[evolusjonsteorien]]. Den ble lansert i [[1992]] av de to professorene i psykologi [[Marion Eals]] og [[Irwin Silverman]]. Teorien forklarer en del kjønnsforskjeller mellom [[menn]] og [[kvinner]], blant annet når det gjelder [[statistisk signifikante]] forskjeller innen [[yrkesvalg]], [[utdanning]] og [[adferd]] basert på kjønn.<Ref>https://link.springer.com/article/10.1007/s10508-006-9168-6 The Hunter-Gatherer Theory of Sex Differences in Spatial Abilities: Data from 40 Countries, Irwin Silverman og Jean Choi.</ref>

== Evolusjonsbasert teori ==
Teorien om ''jegere'' og ''samlere'' baserer seg på menneskehetens utvikling som dyreart. Den er basert på biologi, og vil derfor også forklare kjønnsforskjeller mellom menn og kvinner også på tvers av [[kulturer]]. 

[[Steinalderen]] varte i om lag to millioner år. Det er rundt {{formatnum:3700}} år fra yngre steinalder til 2022. Steinalderen var en periode hvor den menneskelige [[hjerne]] tilpasset seg miljøet og arbeidsoppgavene for å overleve i naturen, ifølge [[Charles Darwin]]s [[evolusjonsteori]].{{tr}} Ettersom [[evolusjon]] er en svært saktegående prosess, mener forskerne{{hvem}} at menneskehjernene fortsatt er mer tilpasset steinalderen enn vårt moderne samfunn.{{tvilsomt}}

For [[Eals]] og [[Silverman]] er de antatte kjønnsrollene mellom menn og kvinner i steinalderen sentrale. Ettersom kvinner var gravide i ni måneder, deretter fødte barn, og så ammet dem i opptil to år, var et lite barn dermed avhengig av en kvinnekropp for å bli født og overleve i nærmere tre år. Man kan dermed regne kvinnekroppen som viktigere for menneskehetens overlevelse enn mennenes kropper, som kun måtte bidra til neste generasjon med selve [[forplantningen]]. 

Steinaldermenneskene levde av et variert kosthold innen [[kjøtt]] og [[fisk]], [[nøtter]], [[bær]], [[røtter]] og andre ting de fant i [[skogen]] som var spiselig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/mat/er-steinaldermat-sunt/710159|tittel=Er steinaldermat sunt?|besøksdato=2024-01-12|dato=2012-05-01|fornavn=Jeppe|etternavn=Wojcik|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref> Eals og Silverman legger til grunn for teorien at [[Jakt]] og [[fiske]] var det farligste arbeidet, med stor risiko for å drukne, gå seg vill eller bli angrepet at et stort dyr. De mener derfor at jakt og fiske ble utført av menn, som ikke fødet eller ammet barn, og dermed var mindre viktig for menneskehetens overlevelse. En høyere dødelighet blant menn ville dermed ikke true en gruppe mennesker til utryddelse på samme måte som en høy dødelighet blant kvinner ville gjort det.<ref>https://link.springer.com/article/10.1007/s10508-006-9168-6 The Hunter-Gatherer Theory of Sex Differences in Spatial Abilities: Data from 40 Countries, Irwin Silverman og Jean Choi</ref> 

Forskerne mener den som hadde rollen som jeger eller fisker måtte utvikle en forholdsvis stor toleranse for risiko for å lykkes. I det moderne samfunnet er menn fortsatt overrepresentert i yrker og situasjoner med høy risiko: [[jakt]], [[kriminalitet]], [[arbeidsulykker]], [[selvmord]], [[aksjehandel]] og [[krig]]. Ett eksempel på dette er fiske, som regnes som Norges farligste yrke, selv i våre dager. <ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeribladet.no/nyheter/fiskeri-er-norges-farligste-yrke-men-na-er-dodstallene-snudd/2-1-732672|tittel=Fiskeri er Norges farligste yrke - men nå er dødstallene snudd|besøksdato=2024-01-12|dato=2020-01-06|fornavn=Torhild M.|etternavn=Martinussen|språk=en|verk=Fiskeribladet {{!}} Nyheter om fiskeri og havbruk}} </ref> Det er også svært mannsdominert - eksempelvis er kun 16% av alle fiskere i Norge er kvinner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/primaert-menn-i-primaernaeringane|tittel=Primært menn i primærnæringane|besøksdato=2024-01-12|dato=2019-03-04|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>Den høye toleransen for risiko blant menn kan også forklare hvorfor nesten bare menn dør i trafikken i våre dager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/nesten-bare-menn-dor-i-trafikken-1.13299417|tittel=Nesten bare menn dør i trafikken|besøksdato=2024-01-12|dato=2016-12-31|fornavn=Signe Karin|etternavn=Hotvedt|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Eals og Silverman mener kvinnene i steinalderen hadde rollen som samlere, og bidro til kostholdet med sanking av nøtter, bær og sopp i skogen og på savannen. Dette er mindre farlig arbeid, og lar seg lettere kombinere med å passe på små barn. I motsetning til jakt hvor dyr kan skremmes av lydene og leken til små barn, er sankearbeid forenlig med lek. Arbeidet forutsetter en stor grad av utholdenhet og evnen til å kunne vurdere om hvorvidt funn av planter er spiselige eller giftige. 

Statistikken er videre entydig på at kvinner i dag dominerer i typiske omsorgsyrker som barnehagelærere, sykepleiere, hjelpepleiere og lærere. Dette er forenlig med teorien om at kvinnene hadde ansvaret med å ta vare på barn og de gamle i leiren mens mennene var lengre av gårde. Ettersom dette var kvinnenes rolle i flere millioner år, mener forskerne at kvinnenes hjerner er tilpasset dette i større grad enn menns hjerner. 

I en senere studie av Silverman, Choi og Peters så forskerne på data fra over 40 land om menn og kvinners hukommelse. Studien viste at menn scorer høyere på tredimensjonale mentale rotasjoner, og kvinner scorer høyere på objektlokasjons hukommelse.<ref>https://doi.org/10.1007/s10508-006-9168-6 Silverman, I., Choi, J. & Peters, M. The Hunter-Gatherer Theory of Sex Differences in Spatial Abilities: Data from 40 Countries. Arch Sex Behav 36, 261–268 (2007).</ref> En god objektlokasjonshukommelse vil være en fordel hvis man skal huske hvor man finner bær eller sopp. 

== Likestillingsparadokset ==

Selv om Norge er på førsteplass på FNs likestillingsindeks, har landet et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder <ref name="Birkelund et al.">Birkelund, Gunn Elisabeth og Trond Petersen 
(2005): «Det norske likestillingsparadokset. Kjønn og arbeid i velferdssamfunnet» i Frønes, 
Ivar og Kjølsrød, Lise (red.): Det norske samfunn (5.utg.). Gyldendal Akademisk, Oslo</ref>{{bedre kilde|Dette er en snart 20 år gammel undersøkelse. Er den fortsatt representativ?}} og særlig synes skillet å gå mellom såkalte tekniske og sosiale yrker. Til tross for en rekke tiltak i Norge for å rekruttere kvinner til mannsyrker og vice versa, har forandringene{{når}} de siste tiårene vært små.<ref name="Birkelund et al."/>{{bedre kilde|Dette er en snart 20 år gammel undersøkelse. Er den fortsatt representativ?}} «Kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet i Norge, med noen viktige unntak, er forbløffende stabil», konkluderer NOU-rapporten Kjønn og lønn fra 2008.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2008-6/id501088/|tittel=NOU 2008: 6 - Kjønn og lønn|besøksdato=2024-01-12|dato=2008-02-21|forfatter=Barne- og likestillingsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}} </ref> Senere forskning har vist at utviklingen i arbeidsmarkedet ikke har gått bort fra den tradisjonelle kjønnsinndelingen siden. <ref>{{kilde www
| url=https://www.nrk.no/norge/svaert-liten-endring-i-kjonnsbalansen-i-arbeidslivet-1.13791820
| tittel=Kjønnsbalansen i arbeidslivet nesten ikkje endra dei siste åra
| forfatter=Espen Breivik
| utgiver=[[NRK]]
| dato=2017-11-24
| språk=nn-NO
| besøksdato=2022-07-04
}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://fido.nrk.no/b4840d2607ebce1de18e774666d9917dfc268979dad62109295d631b543cf8f7/Rapport_9_17_3korr.pdf
| tittel=Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet
| forfattere=Kjersti Misje Østbakken, Liza Reisel, Pål Schøne, Erling Barth og Inés Hardoy
| utgiver=Institutt for samfunnsforskning
| isbn=978-82-7763-573-6
| dato=2017-11-01
| språk=nb-NO
| besøksdato=2022-07-04
}}</ref>

Professor [[Richard Lippa]] ved [[California State University]] gjennomførte{{når}} studien ''Sex differences in personality traits and gender-related occupational preferences across 53 nations: Testing evolutionary and social-environmental theories.'' Den omfattet spørreundersøkelser i 53 land med over {{formatnum:200000}} mennesker av begge kjønn. Dette regnes om et svært høyt antall respondenter i forskningssammenheng.<ref>Lippa, R. A. (in press). Sex differences in personality traits and gender-related occupational preferences across 53 nations: Testing evolutionary and social-environmental theories. Archives of Sexual Behavior.</ref>

Lippas funn i undersøkelsen er konsistente i at kvinner over hele verden søker seg mest mot sosiale eller menneskerelaterte yrker, mens menn har preferanse for tekniske yrker. Dette stemte like mye i land som var fullstendig likestilt (som Norge), og land som manglet likestilling (for eksempel Saudi-Arabia). Lippa mener at ettersom dette mønsteret er stabilt på tvers av kulturer og samfunn, så antyder dette at forklaringen er biologisk.{{tr}}

== Studier som viser medfødte kjønnsforskjeller == 
Andre forskningsstudier viser biologiske og medfødte forskjeller på jenter og gutter allerede fra svært tidlig alder. Disse forskerne mener at medfødte kjønnsforskjeller påvirker interesser og lek hos barn, og senere yrkesvalg når barna blir voksne. 

[[Utviklingspsykologen]] [[Simon Baron-Cohen]] gjennomførte en studie<ref>Baron-Cohen S, Knickmeyer RC, Belmonte MK (November 2005). "Sex differences in the brain: implications for explaining autism" (PDF). Science. 310 (5749): 819–23. Bibcode:2005Sci...310..819B. doi:10.1126/science.1115455. PMID 16272115. S2CID 44330420.</ref> hvor èn dag gamle babyer ble presentert for et mekanisk objekt, og så for et ansikt. Forskerne tok dermed tiden på hvor lang tid barna så på objektet og på ansiktet. Studien viste at flere gutter så lenger på det mekaniske objektet, og flere jenter så lenger på ansiktet, selv på livets første dag. 

Baron-Cohen peker på at dette er før leker og diverse kulturelle preferanser av noe slag har blitt introdusert for barnet. Funnene tyder på at forskjellene må ha oppstått før barnet ble født, altså i fosterlivet. Baron-Cohen peker videre på at jenter og guttebabyer utvikler forskjellige mengder hormoner i livmoren, og at guttespebarn utvikler dobbelt så mye testosteron. Mengden testosteron påvirker også måten hjernen utvikler seg på. Jo høyere testosteronnivået i kroppen er, desto senere vil språkferdigheter utvikle seg, og desto mindre øyekontakt vil barnet søke i tidlig alder.<ref>Ibid.</ref>

Den norske forskeren [[Trond Haakon Diseth]] ved barneklinikken på [[Rikshospitalet]] forsker på ni måneder gamle barn som blir plassert foran forskjellige leker i en ring. Lekene er dukker, biler, kort og byggeklosser. Forskerne filmer så barna mens de fritt får velge hvilke leker de synes er mest spennende. Funnene er konsistente med at jenter velger det som ofte betegnes som «feminine leker», som dukker, kammer og lignende, mens guttene velger det som ofte betegnes som «maskuline leker», det vil si lekebiler eller andre objekter.<Ref>Diseth, Trond H. (2008) [Children born with ambiguous genitalia]
Tidsskrift for den Norske laegeforening 128(5):576-80</ref> Diseth uttalte til NRKs [[Hjernevask]] <ref>https://www.youtube.com/watch?v=X-JtznoVQw8&t=6s </ref> at «Barn er født med en klar biologisk disposisjon i forhold til kjønnsintegritet og kjønnsrolleadferd. Så vil miljøet, kulturen, verdiene, forventningene forsterke eller moderere det, men ikke avgjørende i forhold til å endre den iboende identiteten og anlegget for kjønnsrolleadferd.»

== Kritikk av jeger- og samlerteorien ==
Kritikere av jeger- og samlerteorien peker på en kvinnegrav fra Bäckaskog i Skåne som ble funnet på 1960-tallet. Graven ble aldersbestemt til ca. {{formatnum:7000}} år før vår tidsregning. Skjelettet i graven var en kvinne som døde i en alder av nærmere 40 år. Slitasjeskader på bekkenet viste at hun sannsynligvis hadde født 10-12 barn. Hun var gravlagt med et flinteggspyd som personlig utstyr. Dette var tidsperiodens statuspregede redskap til bruk i storviltjakt.<ref>{{kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/pA8XW/kvinnen-var-jeger
| tittel=Kvinnen var jeger
| dato=2009-12-28
| utgiver=Aftenposten
| besøksdato=2022-08-04
| språk=nb-NO
| forfatter=Ingrid Fuglestved
}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Kjønnsforskning]]