Redigerer Jeg kom i går fra langfart

'''«Jeg kom i går fra langfart»''' er en [[skillingsvise]] fra ca. 1890. Den ble ofte trykket i visebøker, og var en kjær [[sjømannsvise|sjømannssang]]. Den er gjort på flere plateinnspillinger, blant annet på ''[[Frem fra Glemselen kap. 5]]'' med [[Helge Borglund]].

==Kilder==
*''Viser på vandring'', Per Johan Skjærstad, Aschehoug 1978

==Teksten==
#Jeg kom i går fra langfart driver på gaten i dag,<br />blåkledd med lua på skakke, tar det med ro og mak,<br />ser meg om litt forundret, kjenner meg godt igjen,<br /> hilser og vinker til byens små piker som smiler og nikker igjen.
#I [[leddik]]en i min [[kiste]] som jeg i går bar hjem,<br />der har jeg en kostelig gave til min lille venn.<br />Naboens vakre Maria, å hvor hun nu vil bli glad,<br />et skjerf av den fineste silke som finnes med fryser og jar.
#Når så den stolte skute på havnen seg svinger inn,<br />og flagget fra gaffelen vaier, da røres så mangt et sinn.<br />Når sjøguttens muntre stemme til trekkspillets låt og klang,<br />der nede i ruffen når glasset er fylt faller tiden seg aldri lang.
#Så ofte sent en høstkveld når kystbyens lykter er tent,<br />det hender på gaten man møter så mangen en barndomsvenn.<br />En kommer fra Canadastredet, en annen fra flere års tur,<br />en tredje har nyss vært helt oppe mot polen ved ishavets mur.
#Jeg hadde en kjæreste i London, en pike fra Whitechapell,<br />men nå har hun sluttet å skrive, hun forsto at det ei gikk vel.<br />Ja, så mangt må en sjømann døye som ferdes i fremmede land,<br />men aldri han glemmer sin mor og sin venn ved den hjemlige strand.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]