Redigerer Jeg går i skyggen

«'''Jeg går i skyggen'''» er en vise som stammer fra Grønland/Vaterlandstrøket i Oslo, og kom ut i [[skillingstrykk]] i 1909. Forfatteren er ukjent.

==Teksten==
#All rikdom ulikt er fordelt og lykken likeså<br />en har det herlig, andre fælt med dage tunge og grå.<br />En eier gods og penger og glede og sol hver stund<br />en annen kunne trenge litt for å mette sin munn.
#Jeg går i skyggen trist er min dag<br />ingen gleder og hygge, livet er kun et bedrag.<br />Derfor jeg tar meg et beger, det gir humør<br />la dem så kalle meg tyv og fant dertil er jeg vandt.
#De damer går i silke kledt og det fra topp til tå,<br />mens min venninne rett og slett går i en kjole grå.<br />De har ringer på hver finger som de av venner har fått<br />men piken min har intet hverken av dyrt eller flott.
#Men hun har to øyne, store blå<br />selv om de er litt forfløyne, tanken kan ei fra dem gå.<br />Når hun til meg smiler blir jeg så varm<br />og når hun hvisker ømt mitt navn, glemt er sorg og savn.
#Et skabbet får, en ussel fyr, la gå jeg vet det selv<br />det er dog rart hvor godtfolk bryr seg med en bagatell.<br />Men ingen mor har tatt meg ømt til sin barm<br />og ingen hånd har meg strøket, ei ble jeg båren på arm.
#Jeg går i skyggen trist er min dag<br />ingen glede og hygge, livet er kun et bedrag.<br />Ofte jeg tar meg et beger, det er jo sant<br />la dem så skjelle og kalle meg fant, dertil er jeg vandt.

==Kilder==
*Per Johan Skjærstad: «[[Gode gamle viser frem fra glemselen]]», Gyldendal 1982

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]