Redigerer Jean Moulin

{{Infoboks militær person
| bilde = Les Clayes sous Bois Monument Jean Moulin.jpg
| bildetekst = Minnesmerke over Jean Moulin i Les Clayes-sous-Bois.
}}
'''Jean Moulin''' (født [[20. juni]] [[1899]] i [[Béziers]] i [[Frankrike]], død [[8. juli]] [[1943]] i nærheten av [[Metz]]) var en fremstående fransk motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Han var leder for det nasjonale motstandsrådet ''Conseil national de la résistance''.

Moulin vervet seg til den franske hæren i 1918, men [[første verdenskrig]] tok slutt før Moulin kunne bli med og kjempe mot [[sentralmaktene]].

I 1940 var Moulin [[prefekt]] i departementet [[Eure-et-Loir]] med kontor i [[Chartres]]. Etter den tyske invasjonen tok to tyske soldater seg til rette i et hus i landsbyen Luray og skjøt ned en gammel kone som hyttet etter dem med neven. De surret den døde til et tre og sa til datteren hennes at der fikk moren hennes bli stående. Moulin ringte til det lokale tyske hovedkvarteret og protesterte. Han ble innkalt og fikk seg forelagt en offentlig erklæring som hevdet at fransk-[[senegal]]esiske infanterister hadde foretatt en [[massakre]] på deler av lokalbefolkningen. Moulin hadde ikke hørt om noen slik hendelse og nektet å sette navnet sitt under. Han ble da rundjult og slengt inn i en celle. Av redsel for ytterligere [[tortur]] skar han over halsen sin med en glassbit - like under kjeven slik at han blødde mye, men ikke ramte [[arterie]]n. Han ble innlagt på sykehus og løslatt etterpå. Noen måneder senere ble han oppsagt fra stillingen sin han som prefekt av [[Vichy-regimet]], og flyttet tilbake til hjemtraktene sine ved [[Avignon]].<ref>[[Antony Beevor]] og Artemis Cooper: ''Paris etter frigjøringen'' (s. 30), forlaget Damm, 2005, ISBN 82-04-09730-1</ref> 

Moulin arbeidet for å forene [[Charles de Gaulle]]s bevegelse Frie Frankrike og ''[[la résistance]]''. Han advarte om at motstandsbevegelsen ellers kom i hendene på [[kommunist]]ene. Under kodenavnet «Max» reiste han rundt i Frankrike, på vakt overfor [[Gestapo]] og Vichy-regimets [[milits]]. Hans største bragd var opprettelsen av Motstandsbevegelsens nasjonalråd 27. mai 1943, et råd med 16 medlemmer som representerte ialt åtte motstandsgrupper, fem politiske partier og to [[fagforening]]er. På et hemmelig møte i [[Paris]] var rådets første beslutning å anerkjenne de Gaulle som anfører for en provisorisk fransk regjering. Sommeren 1943 ble Moulin avslørt som leder for ''la résistance'' og arrestert av Gestapo i [[Lyon]], der han ble forhørt og torturert i tre uker av [[SS]]-offiseren [[Klaus Barbie]]. Med mellomrom viste Barbie den bevisstløse Moulin til andre tilfangetatte motstandsledere for å skremme dem. Under de brutale forhørene røpet Moulin ingenting.<ref>[https://www.defensemedianetwork.com/stories/the-death-of-jean-moulin-the-french-resistance-gets-its-greatest-martyr/ Jean Moulins død]</ref> 

Moulin døde den følgende måned i nærheten av Metz; dødsårsaken er ikke endelig påvist.

Jean Moulin ble først begravet på [[Père-Lachaise]], men [[19. desember]] [[1964]] ble hans levninger overført til [[Panthéon (Paris)|Panthéon]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Henri Frenay]]: ''L'Enigme Jean Moulin'', 1977, Robert Laffont
* Patrick Marnham: ''Jean Moulin: ledare för den franska motståndsrörelsen''. Stockholm 2004.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{språkikon|fr}} [https://web.archive.org/web/20111125233913/http://www.crrl.com.fr/archives/JMoulin/sommaire.htm Dossier Jean Moulin]
* {{språkikon|fr}} [https://web.archive.org/web/20060529195402/http://home.uchicago.edu/~francois/malraux Tale av André Malraux ved Panthéon den 19. desember 1964]


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Moulin, Jean}}
[[Kategori:Personer fra departementet Hérault]]
[[Kategori:Kunsthandlere og gallerister]]
[[Kategori:Franske motstandsfolk fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Torturofre]]
[[Kategori:Personer drept i andre verdenskrig]]