Redigerer Jean-Jacques Rousseau

{{Objektivitet|For panegyrisk; ikke verdig et leksikon ("uoverskuelig betydning" ??!?!?!?)}}{{Infoboks filosof
| æra = [[Opplysningstiden]]
}}
'''Jean-Jacques Rousseau''' (født [[28. juni]] [[1712]] i [[Genève]] i [[Sveits]], død [[2. juli]] [[1778]] i [[Paris]] i [[Frankrike]]) var en sveitsisk filosof, forfatter og musiker fra [[opplysningstiden]] som bosatte seg i [[Frankrike]]. Han kom i opposisjon til samtidens tendens til flatbunnet fornuftsdyrking og framsto som naturens og følelsens apostel. Han ble dermed en viktig impulsgiver for [[romantikken]].

Rousseau formulerte [[folkesuverenitetsprinsippet]] og gikk inn for de naturlige [[menneskerettigheter]] (jf. ''[[Du Contrat Social]]'' 1762). Dette fikk grunnleggende betydning for [[den franske revolusjon]], som brøt løs 11 år etter hans død. Hans fornyelse og oppvurdering av synet på barnet og barndommen (jf. ''[[Émile ou De l'éducation]]'', 1762) har fått enorme følger for ettertidens verdsetting av barndommen. Hans udogmatiske religiøse syn som var basert på hans inderlige og grensesprengende følelse for naturen og sammenhengen i altet, har også fått uoverskuelig betydning: «Bevar din sjel i en slik tilstand at du bestandig ''ønsker'' at der er en Gud til, så vil du aldri komme til å tvile på det!»<ref>H.K. Schjelderup og A. H. Winsnes ''Den europeiske filosofi'', 1959, s. 102.</ref> Rousseau ble en vesentlig forutsetning for blant annet ''[[Sturm und Drang]]''- bevegelsen i tysk førromantikk.

== Bakgrunn ==
Moren døde da Rousseau ble født, og faren tok seg ikke av ham. Gutten begynte tidlig i lære som [[kobberstikk]]er, men rømte fra læreplassen og hjembyen Geneve.<ref>https://gravsted.dk/person.php?navn=jean-jacquesrousseau</ref> Hos madame de Warens fant han for en tid et frirom som han hensynsløst oppriktig beskrev i sine ''Bekjennelser''. Verket anses som en av litteraturens mest åpenhjertige selvbiografier.

Jean-Jacques Rousseau tilhørte den gruppen [[filosof]]er som inspirerte den franske revolusjon. I [[1741]] slo han seg ned i [[Paris]] og omgikk blant andre [[Denis Diderot|Diderot]] og [[Paul Henri Thiry d'Holbach|baron d'Holbach]]. Han brakte et nytt noteskriftsystem med seg som imidlertid ikke ble utbredt. Rousseau fikk fem barn med Thérèse Levasseur, som alle kom på [[barnehjem]], helt i kontrast til hans påståtte kjærlighet til barn og pedagogiske filosofi (som uttrykt i verket ''[[Emile – eller om oppdragelse|Émile]]'').

Årsaken har muligvis vært at Rousseau ikke følte at han kunne gi sine barn en ordentlig oppvekst. Han var plaget med [[hypokondri]] og [[paranoia|forfølgelsesvanvidd]], kunne ikke sitte stille, men vandret, tenkte og skrev som et fossefall.<ref>[https://www.information.dk/debat/2013/05/rousseau-daarlig-far Tine Byrckel: «Rousseau var en dårlig far»], ''[[Information]]'' 28. mai 2013</ref> Idéhistorikeren Mihail Larsen har skrevet om Rousseau<ref>{{Kilde www |url=https://bibliotek.kk.dk/ting/object/710100-katalog%3A06542557 |tittel=''Samfundspagten'' v/Mihail Larsen |besøksdato=2021-03-30 |arkiv-dato=2021-05-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210507040545/https://bibliotek.kk.dk/ting/object/710100-katalog%3A06542557 |url-status=yes }}</ref> og karakterisert ham som en «gullgruve for en [[psykiater]]».

Rousseau besvarte en prisoppgave fra Akademiet i [[Dijon]] i [[1749]] som samtidig inneholdt hovedtemaet for hans senere forfatterskap. Prisoppgaven var en besvarelse av et spørsmål omkring hvorvidt vitenskapen og kunsten hadde bidratt til å høyne sedene. Hans svar var benektende. Denne ble fulgt opp av enda en prisoppgave i [[1753]] om forskjellene mellom mennesker. Ved å synliggjøre fremskrittets moralske patologier la Rousseau det filosofiske grunnlaget for en egen vitenskap om det moderne samfunnets samhold{{Tr}}, hvilket senere skulle bli [[sosiologi]]en.

I 1760 utkom hans roman ''Julie, eller den nye Héloïse'', som ble en så stormende suksess at utlåns[[bibliotek]]ene lånte ut boken på ''time''-basis. [[Immanuel Kant]] - som ellers tok sin daglige spasertur så presist at naboene stillet klokken etter ham - glemte å gå ut den dagen han leste boken. Rousseau hadde vært forelsket i en grevinne som avviste ham, og omskrev sin kjærlighetssorg i romanen, der hovedpersonen er den unge mannen Saint-Preux som hyres som huslærer for to piker. Han forelsker seg i den ene eleven sin, Julie, og reiser bort for ikke å falle i fristelse. Men Julies far er så fornøyd med [[undervisning]]en hans at han ber Saint-Preux komme tilbake, og en kveld slipper Julie ham inn på soverommet sitt. Slutten er likevel helt moralsk: Julie dør i en ulykke etter å ha giftet seg med mannen som faren hennes bestemte for henne, og Saint-Preux blir huslærer for de morløse barna hennes. Det som gjorde boken til en slik sensasjon, var forførelsesscenen, og Rousseaus oppfatning av at hvis et par er forelsket, har de også rett til å leve ut følelsene sine, uansett hva den sosiale [[konvensjon]]en måtte mene om dette.<ref>Colin Wilson: ''A criminal history of mankind'' (s. 389), Mercury Books, 2006, ISBN 1845600029</ref>

== ''Om samfunnspakten'' ==
Siden flyttet Rousseau til [[Luxembourg]], der han skrev ''Om samfunnspakten'' (''Du contrat social'', 1762) med den kjente uttalelse: «Mennesket er født fritt, og det er overalt i lenker». Med dette mente han at man hadde innrettet politiske systemer som ikke tillot mennesket å leve fritt. Rousseau argumenterte for at mennesket hadde det best i sin naturtilstand, men at sivilisasjonen og samfunnet hadde ødelagt det. Hvis dette var sant – Rousseau påstod aldri at vi kunne vende tilbake til denne opprinnelige, rene naturtilstand – fantes det så en måte hvorved man kunne bevare menneskets naturlige frihet på i det moderne samfunn. Rousseau brukte en form for sosial kontrakt som argument for å foreslå hvordan individer kunne underkaste sin vilje en felles vilje. I [[Thomas Hobbes|Hobbes]]' naturtilstand var menneskene krigerske og deres liv onde, brutale og korte. De manglet den sosiale kontrakt som kunne bringe dem ut av denne tilstand. Rousseaus kontrakt virket annerledes, idet den tillot noen av de gode ting som var i naturen da mennesket var på sitt høyeste å vinne innpass i det moderne samfunn. Skjønt Rousseau ikke gikk inn for noen ''tilbake til naturen''-bevegelse, utforsket hans tanker verdien av et liv tett på naturen, og risikoen ved det siviliserte liv. Dette var idéer som skulle bli meget populære i den kommende [[Romantikken|romantiske periode]].

''Den sosiale kontrakt'' gjorde folkeviljen til den øverste lov, og forespeilet dermed den franske revolusjon. Her defineres også [[folkesuverenitetsprinsippet]], som legger grunnen for det moderne [[demokrati]]et. Derav kommer den folkelige tittelen på verket, nemlig ''den franske revolusjons katekisme''.

== ''Emile – eller om oppdragelse'' ==
Med oppdragelsesromanen ''Emile'' (1762), legger Rousseau grunnlaget for den moderne progressive pedagogikken. Verket er imidlertid mer enn en lærebok i barneoppdragelse – den er også en filosofisk undersøkelse av hvordan man «blir det man er». Det siviliserte mennesket er ifølge Rousseau i skjebnens vold, mens den som realiserer sin sanne menneskelighet, vil kunne si som Cicero:

''Occupavi te, Fortuna, atque cepi; omnesque aditus tuos interclusi, ut ad me aspirare non posses.'' Etter den norske [[oversettelse]]n av ''Emile'' (2010):

«Jeg har overvunnet deg, [[skjebne]], og lagt deg i lenker; alle dine veier har jeg sperret, slik at du ikke kan skade meg.»

Ifølge Rousseau blir vi ofre for skjebnene fordi vi har lært å leve etter andres konvensjoner før vi lærer oss å leve etter våre egne. Dermed blir vi skuespillere som forkvakler vår menneskelighet ved å anta en rekke falske behov og lidenskaper, som i sin tur vender seg mot oss og gjør oss inautentiske og ulykkelige.

Det er i barnet vi finner menneskets sanne vesen, ifølge Rousseau. Barnet er angivelig født godt, og derfor skal oppdragelsen ikke kue naturen, men være dens tjener. Barndommen skal heller ikke bare være et middel til voksenlivet, men et mål i seg selv. Barnet må få utvikle sine egne interesser (ut fra sin naturlige nysgjerrighet, sin egen «logikk») og erfare de naturlige grenser i livet. Oppdragerens rolle er rent negativ: Man skal verken rose eller skjenne på barnet, og fremfor alt ikke presse boklig lærdom på det, ettersom dette lærer barnet å leve i andres anseelse. Barnet får lære å lese når tiden er moden for det (etter hans oppfatning i 12- til 15-årsalderen!). Idealet om den negative oppdragelsen tilsier at man kun skal legge forholdene til rette for at barnet ''selv'' skal ta til med å lese. [[Struensee]] sørget for å oppdra [[Frederik VI av Danmark og Norge|kronprins Frederik]] etter [[prinsipp]]ene i ''Émile'', blant annet skulle gutten herdes ved at vinduene skulle stå åpne selv midt på vinteren. Voksenkontakt skulle unngås, og som 4-åring manglet kronprinsen et utviklet språk. Slo han seg, skulle han ikke trøstes, og maten stod øverst i en trapp midt i rommet, så han og de to guttene som var sammen med ham som selskap, måtte klatre opp etter den.<ref>[https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/2375652/masteroppgave%20Kamilla%20Synstad.pdf?sequence=1&isAllowed=y Kamilla Synstad: ''Kampen om Struensee'' (s. 54), masteroppgave fra 2015]</ref> Han skulle gå uten sko og strømper om vinteren, men [[Élie Salomon François Reverdil|kabinettssekretær Reverdil]] grep inn da han så at gutten fikk [[frostskade|frostknuter]] på beina.<ref>E.S.F. Reverdil: ''Struensee og det danske hof 1760-1772'' (s. 168), Høst & Søns forlag, København, 1916</ref>

[[Immanuel Kant]] anså Rousseau for å være på [[Isaac Newton]]s nivå.<ref>[https://dash.harvard.edu/bitstream/handle/1/23845444/PALATNIK-DISSERTATION-2015.pdf?sequence=4 Natalia Palatnik: ''Kants moralvitenskap'' (s.49)]</ref> [[Johann Wolfgang von Goethe]] var også svært betatt av boken, og kalte den for et «naturens [[evangelium]]». De radikale ideer boken fremmet fikk den dog bannlyst i en rekke land, deriblant Rousseaus eget, hvor boken ble beordret brent på bål. En arrestordre på Rousseau ble også utsendt fra domstolen i Paris, hvilket innledet en årelang flukt.

I [[1767]] vendte Rousseau tilbake til Paris, der han døde den [[2. juli]] [[1778]]. Han ble begravet ved siden av [[Voltaire]] i [[Panthéon]]. Rousseau fikk gjennom sin fremhevelse av følelsens og det naturliges verdi en markant  innflytelse på vestlig kultur.<ref>Les også: http://snl.no/Jean-Jacques_Rousseau</ref>

== Bibliografi (utvalg) == 
[[Fil:RousseauJulie.jpg|thumb|150px|''Julie ou la Nouvelle Héloïse'']] 
[[Fil:Ducontratsocial002.jpg|thumb|150px|''Du contrat social'']]

; Norsk
*  {{LÅ|1755}} : {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Om ulikheten mellom menneskene - dens opprinnelse og grunnlag | isbn = 8203201946 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030300133 }} utgitt i [[Thorleif Dahls kulturbibliotek]]. Etterord av [[Asbjørn Aarnes]], oversatt av [[Turid Lillås]] 
*  {{LÅ|1761}} : {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Julie, eller Den nye Héloïse | isbn = 8274880919 | forlag = Bokvennen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092504043 }} Innledning av [[Arne Melberg]] oversatt av [[Kirsten Marianne Bessesen]] 
*  {{LÅ|1762}} : {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Om samfunnspakten, eller Statsrettens grunnsetninger | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022701058 }} oversatt av og med innledning av [[Haakon Hofgaard Halvorsen]]. 
*  {{LÅ|1762}} : ''Emile, eller Om oppdragelse'' Vidarforlaget 2010 Oversatt av [[Kirsten Marianne Bessesen]] og etterord av [[Hans Kolstad]] ISBN 9788279900382
*  {{LÅ|1765}}-70 :  ''Bekjennelser. Del 1''  Vidarforlaget 2016 ISBN 9788279903239 Oversatt av [[Kirsten Marianne Bessesen]]
*  {{LÅ|1782}} : {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Den ensomme vandrers drømmerier | isbn = 8274880242 | forlag = Bokvennen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031003103 }} Innledning ved [[Henning Hagerup]] og oversatt av [[Birger Huse]].

   
; Fransk
* ''Projet concernant de nouveaux signes pour la musique'' (1742) 
* ''Dissertation sur la musique moderne'' (1743) 
* ''Discours sur les sciences et les arts'' (1750) 
* ''Discours sur l'économie politique''. (1755, artikkel i ''[[Encyclopédie]]'')
* ''Le Devin du village'' (1752), opera 
* ''Narcisse ou l’amant de lui-même'', komedie 
* ''Discours sur l'origine et les fondements de l'inégalité parmi les hommes'' (1755) – norsk oversettelse 1984: ''Om ulikheten mellom menneskene, dens opprinnelse og grunnlag'' ISBN 82-03-11412-1
* ''Examen de deux principes avancés par M. Rameau'' (1754–1756) 
* ''J.J. Rousseau Citoyen de Genève, à Mr. d'Alembert sur les spectacles'' (1758) 
* ''Jugement du Projet de paix perpétuelle de Monsieur l'Abbé de Saint-Pierre'' (1756) 
* ''Lettres morales'' (1757–1758) 
* (1761) – norsk oversettelse 1999: ''Julie, eller Den nye Héloïse''
* ''Du contrat social'' (1762) – norsk oversettelse 1958: ''Om samfunnspakten, eller Statsrettens grunnsetninger'' 
* ''[[Émile ou De l'éducation]]'' (1762) – norsk oversettelse 2010: ''Emile – eller om oppdragelse'' 
* ''Considérations sur le gouvernement de Pologne'' (1770–1771) 
* ''Essai sur l'origine des langues'' (posthumt) 
* ''Projet de constitution pour la Corse'' (posthumt, trolig skrevet 1765) 
* ''Dictionnaire de musique'' (påbegynt 1755, trykt 1767) 
* ''Les Confessions'' (1765–1770) 
* ''Dialogues de Rousseau juge de Jean-Jacques'' (posthumt) 
* ''Les Rêveries du promeneur solitaire'' (posthumt) – norsk oversettelse 1995: ''Den ensomme vandrers drømmerier'' ISBN 82-7488-024-2


== Om Rousseau == 
* [[Martin Wåhlberg]] ''Opplysningens sorte får - Jean-Jacques Rousseau (1712-1778)'' Humanist forlag 2011 ISBN 9788292622834


== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rousseau, Jean Jacques}}
[[Kategori:Franske filosofer]]
[[Kategori:Opplysningstidens filosofer]]
[[Kategori:Politiske filosofer]]
[[Kategori:Encyklopedister (Encyclopédie)]]
[[Kategori:Franske statsvitere]]
[[Kategori:Sveitsere]]
[[Kategori:Personer fra Genève]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Deistiske filosofer]]