Redigerer
Je suis partout
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} '''''Je suis partout''''' («Jeg er overalt») var et [[Frankrike|fransk]] tidsskrift grunnlagt av [[Jean Fayard]]. Det kom ut første gang [[29. november]] [[1930]]. Det ble ledet av [[Pierre Gaxotte]] til [[1939]]. Blant journalistene var [[Lucien Rebatet]], [[Alain Laubreaux]] og [[Robert Brasillach]], og blant illustratørene [[Ralph Soupault]]. ==Mellomkrigstiden== I starten fokuserte ''Je suis partout'' kun på å dekke internasjonale emner, uten å vise [[Høyre-ekstremisme|høyreekstreme]] tendenser. Redaktørene var dog sterkt påvirket av ideene til [[Charles Maurras]] og den [[fascisme|fascistiske]] bevegelsen [[Action Française]], og dette viste seg snart i det redaksjonelle innholdet. Mer moderate journalister sluttet i protest. Tidsskriftet ble et viktig talerør for [[parlamentarisme|anti-parlamentarisme]], [[nasjonalisme]] og kritikk av såkalte [[dekadent]]e institusjoner og kultur i [[Den tredje franske republikk|den tredje republikken]]. Det knyttet seg til tidens fascistiske bevegelser, både i Frankrike og utlandet. Fra oktober [[1932]] støttet det fullt ut [[Benito Mussolini]], da [[Italia|italiensk]] politikk ble dekket med et spesialnummer. ''Je suis partout'' holdt med den [[Spania|spanske]] [[Falange]]n, den [[Romania|rumenske]] [[Jerngarden]], den [[Belgia|belgiske]] Rex-bevegelsen til [[Léon Degrelle]], samt [[Oswald Mosley]] og hans lille [[British Union of Fascists]]. Fra [[1936]] var det også åpent for [[nazisme]]n og [[Adolf Hitler]]. Til tross for sine internasjonale forbindelser, anbefalte ''Je suis partout'' å ikke kopiere fra utlandet når man skulle etablere et fascistisk [[regime]]: «Vi vil vurdere utenlandsk fascisme kun gjennom fransk fascisme, den eneste virkelige fascismen» ([[14. april]] [[1939]]). Derfor aktet de [[Jacques Doriot]] som forsøkte å samle det ekstreme høyre i Frankrike til én front. Den [[antisemittisme|antisemittiske]] retorikken i tidsskriftet eksploderte etter [[Stavisky-skandalen]] og forsøket på [[kupp|høyrekupp]] [[6. februar]] [[1934]]. Den ble direkte giftig etter at den venstreorienterte [[Folkefronten]] dannet regjering i [[1936]], ledet av den [[jøde|jødiske]] [[Léon Blum]] ([[1936]]). Fra [[1938]] av konkurrerte ''Je suis partout'' med den [[rasisme|rasistiske]] [[propaganda]]en i [[Det tredje rike|Nazi-Tyskland]], ved å utgi spesialutgavene ''Les Juifs'' (''Jødene'') og ''Les Juifs et la France'' (''Jødene og Frankrike''). Ekstremismen fikk utgiveren Fayard til å bryte med tidsskriftet, og det ble solgt til et nytt styre som inkluderte [[Argentina|argentineren]] [[Charles Lesca]] (som ifølge egen beskrivelse var «en fascist like ekte som han var rolig» "). Rett før [[andre verdenskrig]] ble tidsskriftet forbudt. ==Samarbeidslinje== ''Je suis partout'' kom ut igjen i [[1941]]. Tidsskriftets samarbeidslinje (med de tyske [[okkupasjon|okkupantene]]) førte til hard kritikk fra Maurras, som sa det opp. ''Je suis partout'' triumferte som stemmen til det ekstreme høyre, og oppfordret til mord på jøder og politikere fra den tredje republikken: «Døden til menn som har gitt oss så mye sorg....hele det franske folk krever det» ([[6. september]] [[1941]]). Det hadde en sterk innflytelse på [[intellektuell]]e og ungdommen, opplaget steg fra 46 000 i [[1939]] til 250 000 i [[1942]]. [[Robert Brasillach]] var sjefredaktør fra juni [[1937]] til september [[1943]] (han ble henrettet for [[forræderi]] i [[1945]]). Brasillach ble regnet som altfor tilbakeholdende, og ble byttet ut med [[Pierre-Antoine Cousteau]], broren til [[Jacques Cousteau]]. Cousteau brøt med røttene til ''Je suis partout'' og tilpasset det til det nazistiske styret, ved å slutte seg til den nazistiske [[intellektuell|anti-intellektualismen]] og propagandere for [[Waffen-SS]]. Flere av redaktørene sluttet seg til [[Parti Populaire Français]] eller [[Milice]]n. Det fortsatte å komme ut til så sent som august [[1944]] (da [[Paris]] ble frigjort). {{Autoritetsdata}} {{kursiv tittel}} [[Kategori:Franske tidsskrifter]] [[Kategori:Publikasjoner etablert i 1930]] [[Kategori:Publikasjoner nedlagt i 1944]] [[Kategori:1930 i Frankrike]] [[Kategori:1944 i Frankrike]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Mal:Kildeløs/Fiks det!.css
(
rediger
)
Mal:Kursiv tittel
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Italic title
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon