Redigerer Jazz

{{andrebetydninger}}
[[Fil:Louis Armstrong restored.jpg|thumb|[[Louis Armstrong]] (1901–1971) er betraktet som en av de sentrale musikerne i jazzen for hans bidrag som trompetist, komponist og sanger.]]

'''Jazz''' er en musikksjanger.

Den har sin opprinnelse i [[Afroamerikanere|afroamerikanske]] samfunn i [[New Orleans]], [[USA]],<ref> [https://www.nps.gov/jazz/learn/historyculture/history_early.htm «Jazz Origins in New Orleans - New Orleans Jazz National Historical Park (U.S. National Park Service)»], ''NPS.gov''.</ref> på slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]]. Jazzen utviklet seg fra røtter i [[blues]] og [[ragtime]].<ref> Berendt, Joachim: [https://www.sbg.ac.at/ges/people/wagnleitner/usa3/nov26frame.htm «A Map of Jazz Styles»], ''The Jazz Book''</ref> Siden [[1920-årene]]s jazztidsalder har jazz blitt anerkjent som en betydningsfull musikalsk uttrykksform. Den sto da fram som uavhengig av tradisjonelle og populære musikkstiler, og alle jazzens ulike varianter var alle knyttet til de felles bånd med [[Afroamerikanere|afroamerikansk]] og europeisk-amerikansk opphav i framføringen.<ref> Hennessey, Thomas (1973): [https://books.google.com/books/about/From_jazz_to_swing_black_jazz_musicians.html?id=nvskngEACAAJ ''From Jazz to Swing: Black Jazz Musicians and Their Music, 1917-1935'']. Ph.D. dissertation, Northwestern University, s. 470-473.</ref> Jazz er karakterisert av [[swingnote|swing-]] og [[blåtone]], vokaler innenfor ''call and response'' («rop og svar»), og [[polyrytme]]r (to eller flere uavhengige rytmer spilt samtidig) og [[improvisasjon]]. Jazz har dype røtter i [[Afrikansk musikk|vestafrikansk kulturelle og musikalske uttrykk]] og i afroamerikansk musikktradisjoner, inkludert [[blues]] og [[ragtime]], men også europeisk musikk fra militærband og orkestre.<ref> Ferris, Jean (1993): ''America's Musical Landscape''. Brown and Benchmark. ISBN 0697125165. s. 228, 233</ref> Selv om jazzens fundament har dype røtter innen afroamerikanske erfaring i USA, har ulike kulturer bidratt med deres egen erfaring og stiler til kunstformen, foruten også intellektuelle verden over som har hyllet jazz som «den eneste sanne kunstform som har kommet fra Amerika».<ref>Starr, Larry, & Waterman, Christopher: [http://iipdigital.usembassy.gov/st/english/publication/2008/08/20080812212457eaifas0.7410852.html#axzz3QeZKNVtc «Popular Jazz and Swing: America's Original Art Form»] {{Wayback|url=http://iipdigital.usembassy.gov/st/english/publication/2008/08/20080812212457eaifas0.7410852.html#axzz3QeZKNVtc |date=20170203024847 }}, ''IIP Digital''. Oxford University Press</ref><ref> [http://cgacriticalthinkers.blogspot.no/2014/02/original-american-art-forms.html «Original American Art Forms»], ''Critical Thinking''</ref><ref>[http://www.solomongroup.com/work/view/the_jazz_heritage_center «Creating a cutting-edge space for one of America’s original art forms»] {{Wayback|url=http://www.solomongroup.com/work/view/the_jazz_heritage_center |date=20190106195400 }}, ''The Jazz & Heritage Center''</ref>

De første norske jazzband ble dannet rundt 1920.
:''Se [[Jazz i Norge]]

Etter hvert som jazzen spredte seg ut av USA og til resten av verden ble preget av ulike nasjonale, regionale og lokale musikktradisjoner, noe som ga opphav til mange særskilte stiler. [[Dixieland|New Orleans-jazz]], også kalt for [[Dixieland]], begynte tidlig i [[1910-årene]] og kombinerte marsjer fra eldre [[brassband]], [[Frankrike|franske]] [[kvadrilje]]r, [[biguine]], ragtime og blues med kollektive [[polyfoni]]sk [[improvisasjon]]. I [[1930-årene]] førte tungt arrangerte danseorientert storbandswing til [[Kansas City-jazz]], en hardsvingende, bluesaktig, improviserende stil, og [[gypsy-jazz]], en stil som framhevet [[Musette (musikk)|musettevals]]. [[Bebop]] utviklet seg i [[1940-årene]], noe som endret jazz fra en dansbar populærmusikk mot en mer utfordrende «musikernes musikk» som ble spilt med et raskere tempo og benyttet mer akkordbasert improvisasjon. [[Cool jazz]] utviklet seg mot slutten av 1940-årene, og innførte en roligere, mer polert lyd og lange, lineære melodilinjer.

I [[1950-årene]] oppsto [[frijazz]] som utforsket spilling uten fast beat og formelle strukturer, og karakteriseres generelt ved minimal avhengighet av formelle grenser. På midten av 1950-årene kom [[hard bop]] som innførte innflytelse fra [[rhythm and blues]], [[gospel]], og [[blues]], særskilt i [[saksofon]]- og [[piano]]spillingen. [[Modal jazz]] utviklet seg på slutten av 1950-årene og benyttet [[modal skala]] som grunnlag for musikalsk struktur og improvisasjon. [[Jazz-fusion]], en form for [[jazz-rock]], oppsto på slutten av [[1960-årene]] og tidlig i [[1970-årene]], og kombinerte jazzimprovisasjon med [[rock]]musikkens rytmer, elektriske instrumenter, og høy lyd fra forsterkere. Tidlig i [[1980-årene]] ble kommersiell form for jazz-fusion utviklet og som ble karakterisert som [[smooth jazz]]. Den ble suksessfull i henhold til spilling på [[radio]]. Andre stiler og sjangre rundt [[2000-årene]] var [[latin jazz]] og [[afro-kubansk jazz]]

== Etymologi ==
Spørsmålet om opprinnelsen til ordet «jazz» har ført til betydelige undersøkelser, og dens historie er godt dokumentert. Det er antatt at det er beslektet med ''jasm'', et [[slang]]begrep datert tilbake til [[1860]] i betydningen «pepp, driv, energi».<ref name="Wilton">Wilton, Dave (6. april 2015): [http://blog.oxforddictionaries.com/2015/04/jazz-baseball/ «The baseball origin of 'jazz'»] {{Wayback|url=http://blog.oxforddictionaries.com/2015/04/jazz-baseball/ |date=20170902052113 }}, ''Oxford Dictionaries'', Oxford University Press.</ref> Den antagelige opprinnelsen er til sist fra [[kreolspråk]] i [[New Orleans]] i form av ''patois jass'' i betydningen «anstrengende aktivitet», særskilt i form av «seksuell aktivitet», men er også benyttet i [[conga]]dans som ''jasm'' (1860), «energi, driv», som er av afrikansk opprinnelse (sammenlign [[mandinka]] ''jasi'', [[tamne]] ''yas''), også opphavet til slangordet ''jism'', «sæd».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=jazz «jazz»], [http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=jism «jism (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

Den eldste skriftlige nedtegnelsen av ordet er i en artikkel fra [[1912]] i ''[[Los Angeles Times]]'' hvor en kaster i [[baseball]] beskrev et kast som han betegnet som en ''jazzball'' «ettersom den vingler og kan rett og slett ikke gjøre noe med den.»<ref name="Wilton"/> «Jazz» benyttes også i andre sammenhenger, eksempelvis som «vrøvl, unødvendig prat» som er dokumentert fra [[1918]]. Slangbegrepet ''all that jazz'' i betydningen «[[et cetera]]» eller «alt det der», er først gang dokumentert i [[1939]].<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=jazz «jazz»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

Bruken av begrepet «jazz» i en musikalsk sammen er dokumentert så tidlig som [[1915]] i ''[[Chicago Tribune|Chicago Daily Tribune]]''.<ref>Seagrove, Gordon (11. juli 1915): [https://web.archive.org/web/20120130130212/http://www.omf.paris-sorbonne.fr/IMG/pdf/1915_article_Seagrove.pdf «Blues is Jazz and Jazz Is Blues»] (PDF), ''''Chicago Daily Tribune''. Arkivert fra [http://www.omf.paris-sorbonne.fr/IMG/pdf/1915_article_Seagrove.pdf originalen] (PDF) den 30. januar 2012. Arkivert ved ''Observatoire Musical Français'', Paris-Sorbonne University.</ref> Den første dokumenterte bruken i en musikalsk sammenheng i [[New Orleans]] var i en artikkel i ''Times-Picayune'' den 14. november 1916 om «jas bands».<ref> Benjamin Zimmer (8. juni 2009): [http://www.visualthesaurus.com/cm/wordroutes/1876/ «’Jazz’: A Tale of Three Cities»], ''Word Routes''. The Visual Thesaurus.</ref> I et intervju med NPR, tilbød musikeren Eubie Blake sin samling av opprinnelige slangkonnotasjoner av begrepet, og uttalte «Da Broadway plukket det opp, kalte de det 'J-A-Z-Z'. Det var ikke kalt for det. Det var stavet 'J-A-S-S'. Det var grovt, og om du visste hva det var, ville du ikke si det høyt foran kvinner.»<ref>[http://www.npr.org/2016/03/19/470879654/the-musical-that-ushered-in-the-jazz-age-gets-its-own-musical «The Musical That Ushered In The Jazz Age Gets Its Own Musical»], ''NPR Music'', 19. mars 2016</ref> 

Jazz har vist seg meget vanskelig å definere ettersom det utgjør en bred rekke av musikk som strekker seg over en tidsepoke på over hundre år, fra ragtime til 2010-årenes jazz-rock. Forsøk på å definere jazz fra et musikalsk perspektiv sett opp mot andre musikalske tradisjoner, slik europeisk musikkhistorie, eller afrikansk musikk, men musikkritikeren Joachim-Ernst Berendt har argumentert at dets referansebegreper og dets definisjon bør være bredere,<ref name="Berendt"> Berendt, Joachim E. (1981): ''The Jazz Book: From Ragtime to Fusion and Beyond''. Lawrence Hill Books, s. 371.</ref> og definerer jazz som en «form for kunstmusikk som har sin opprinnelse i USA via konfrontasjonen afroamerikansk med europeisk musikk»<ref> Berendt, Joachim Ernst (1964): [https://books.google.com/books?ei=8Rz-UdDVDefb7AbhvYCYBA&id=pjgYAQAAIAAJ&dq=Joachim+Berendt+which+originated+in+the+United+States+through+the+confrontation+of+blacks&q=confrontation#search_anchor The New Jazz Book: a History and Guide], Peter Owen, s. 278</ref> og argumenterer for at det skiller seg fra europeisk musikk ved at jazz har et «særskilt forhold til tid definert som ’swing’», involverer «en musikalsk produksjon av spontanitet og vitalitet hvor improvisasjon spiller en rolle».<ref name="Berendt"/> I henhold til musikkjournalisten [[Robert Christgau]], «de fleste av oss vil si at å oppfinne mening mens man gir slippe på jazzens essens og håp.»<ref>Christgau, Robert (28. oktober 1986): [http://www.robertchristgau.com/xg/cg/cgv10-86.php «Christgau's Consumer Guide»], ''The Village Voice''. New York. </ref>

== Historie ==
[[Fil:Bolden_band.gif|thumb|left|[[Buddy Bolden]]s band (1905) fra [[New Orleans]].]]
[[Fil:ODJBcard.JPG|thumb|[[Original Dixieland Jass Band]] ga ut jazzens første plate (1917).]]
Jazzen oppsto i [[sørstatene]] i [[USA]] på begynnelsen av [[1900-tallet]], der [[afrika]]nske og [[Europa|europeiske]] musikktradisjoner møtte hverandre. Jazzens røtter ligger på den ene side i [[Afroamerikanere|afroamerikanske]] musikktradisjoner som [[blues]], [[ragtime]], [[spirituals]] og arbeidersanger, og på den annen side i forskjellig slags musikk som europeiske [[innvandrer]]e hadde tatt med seg hjemmefra, slik som regional [[folkemusikk]] og [[militærmusikk]]. Ut av dette oppsto det en rekke nye musikalske uttrykksformer, først i [[New Orleans]], senere i [[Chicago]] og andre storbyer i USA der det fantes en stor andel av afroamerikanere.

Jazzen fikk et særskilt oppsving fra [[1917]], da [[grammofonplate]]n ble oppfunnet. Den første ble produsert i [[New York]] med [[Original Dixieland Jass Band]].

Kronologien som følger skal ikke å forstås som epoker som har avløst hverandre. Man sluttet ikke å produsere musikk i én [[sjanger]] selv om den neste kom. Årstallene er bare til tilnærmet orientering, eksemplifisert ved musikere og artister.

=== 1900-årene ===
På begynnelsen av 1900-årene hadde man musikksjangere som [[blues]], [[ragtime]], [[spirituals]] og arbeidersanger. Ingen av disse er jazz, men musikkretninger som dannet grunnlaget for at jazzen skulle oppstå.

=== 1910-årene ===
Da [[improvisasjon]] ble innført som et element i musikken til marsj-, salong- og ragtimebandene i New Orleans, oppsto uttrykket [[New Orleans-jazz]], med kjente navn som [[Buddy Bolden]], senere [[King Oliver]], [[Louis Armstrong]] og [[Jelly Roll Morton]].

[[Dixieland]], som blant annet [[Eddie Condon]] er kjent fra, er musikalsk sett det samme som New Orleans-jazz, men med hvite musikere. Det amerikanske [[Original Dixieland Jass Band]] utga den første jazzplate (1917), og bandets plater ble etter turne til England i 1919 de første distribuert til [[Skandinavia]].

=== 1920-årene ===
[[Fil:Jazzing_orchestra_1921.png|thumb|The King & Carter Jazzing Orchestra i [[Houston]], [[Texas]], Januar 1921.]]
Louis Armstrong var et musikalsk ideal for mange, og [[Chicago-jazz]] betegner musikk av hvite musikere i [[Chicago]] med Armstrong som forbilde.
[[George Gershwin]] hadde premiere i [[1924]] med «symfonisk jazz» i sin ''Rhapsody in Blue'', fremført av [[Paul Whitman]]s orkester, som ledd i hans «An Experiment in Modern Music» (Aeolian Hall, New York).

[[Stride piano]] er en virtuos pianojazz med sterke ragtime-elementer. Som kjente navn i denne sjangeren kan nevnes [[Fats Waller]], [[James P. Johnson]] og [[Earl Hines]]. [[Boogie-woogie]] er bluesorientert pianojazz med typiske drivende bassfigurer, spilt av blant andre [[Meade Lux Lewis]], [[Albert Ammons]] og [[Pete Johnson]].

En av de absolutt første norske jazzgrupper var [[Sixpence Jazzband]] ([[Kristiania]], 1923), og det lengstspillende, [[Bodega Band]] ble etablert i [[Trondheim]] (1929).

=== 1930-årene ===
I 1930-årene utviklet den kjente [[swing]]en seg, og store instrumentalister, komponister og orkesterledere som [[Count Basie]], [[Duke Ellington]], [[Glenn Miller]] og [[Artie Shaw]] ble kjent. Swing er en arrangert [[combojazz]], eller [[big band jazz]], med en ekstremt tett samspilt rytmeseksjon. Dette oppstår ved at de enkelte musikere spiller med en viss grad av rytmisk frihet i forhold til hverandre og til den felles grunnrytmen (''beat'').

[[String swing]] er et begrep som blir brukt i flere sammenhenger. En av dem betegner den første egne europeiske jazz-stilen, egentlig ''Hot club jazz'', som fikk innflytelse fra [[sinti]]enes musikk, blant annet ved å innføre [[fiolin]] som instrument. Denne stilen er kjent i Norge gjennom [[Hot Club de Norvége]] i 1980-årene. De franske [[Django Reinhardt]] og [[Stéphane Grappelli]] er gode eksempler på denne sjangeren.

I [[Sverige]] etableres tidsskriftet ''[[Orkesterjournalen]]'' i [[1933]], og blir verdens mest langvarige tidsskrift for jazz, tett etterfulgt av ''[[Down Beat]]'' (1934).

=== 1940-årene ===
En videreutvikling av swingen er [[bebop]], og navn som forbindes med denne sjangeren er [[Dizzy Gillespie]], [[Charlie Parker]] og [[Bud Powell]]. Bebop har fokus på solistisk improvisasjon, som regel spilt i en [[kvintett]], og kjennetegnes ved kompleks harmonikk og høyt tempo. ''[[Blue note (tone)|Blue notes]]'' er karakteristisk for denne stilen. En nordmann som bør nevnes i denne sammenheng er [[Egil Johansen (1934–1998)|Egil «Bop» Johansen]].

=== 1950-årene ===
[[Cool jazz]] ([[Miles Davis]], [[John Lewis (musiker)|John Lewis]], [[Chet Baker]], [[Stan Kenton]]) er jazz med mer strukturert komposisjon og improvisasjon enn bebop, med innflytelse fra europeisk komposisjonsteknikk. Stilen er mer [[introvert]] enn bebop, og anser seg for å være mer lyttemusikk (kunstmusikk) enn underholdningsmusikk.

I Norge dannes [[Norsk jazzforbund]] i [[1953]] og etablerer [[Buddyprisen]] året etter.

[[Hard bop]] (med navn som [[Art Blakey]], [[John Coltrane]], [[Miles Davis]] og [[Horace Silver]]) er en videreutvikling av bebop, med blikk tilbake på jazzens røtter i blues, soul og afrikansk musikk.

I [[Third Stream]] (eksempelvis [[John Lewis (musiker)|John Lewis]] og [[Modern Jazz Quartet]]) åpnes jazzbegrepet for alle mulige musikktradisjoner, blant annet europeisk kunstmusikk. Samtidig oppstår en sjanger, «New Orleans jazz revival», (1938–) eller bare «revival». I noen diskursive sammenhenger går både New Orleans og Dixielandrevival under begrepet «revival» som ser tilbake på den tradisjonelle stilen New Orleans-jazz, men musikerne som utvikler stilen tar gjerne med elementer fra de samtidige stilene, swing og bebop.

=== 1960-årene ===
I juli 1960 åpner en av de første jazzfestivalene i Europa, [[Jazz à Juan]], i [[Juan-les-Pins]] i [[Frankrike]] som en hyllest til [[Sidney Bechet]].

Norges første jazzfestivaler etableres: [[Moldejazz]] (1961) og [[Kongsberg Jazzfestival]] (1965).

[[Orkestral jazz]] ([[Gunther Schuller]] og [[Gil Evans]]) er ''Third stream'' i stort format, ofte som større komposisjoner.

I [[frijazz]] ([[Ornette Coleman]], [[Cecil Taylor]], [[Albert Ayler]], [[Sun Ra]]) begynner jazzen å løse seg fra tradisjonell rytme og harmoni – ''energy play'' istedenfor ''swing'', der uvante harmonier og støy blir benyttet som elementer. [[Cecil Taylor]]s opptreden på [[Metropol Jazz Club]] i [[Oslo]] var en milepæl i denne sammenheng, sett med norske øyne.

[[Free bop]] ([[Miles Davis]], [[Charles Lloyd]], [[Wayne Shorter]]) er en videreutvikling av Ornette Colemans og John Coltranes [[modal jazz]].

Slutten av 1960-årene innleder en ny epoke innen jazzen: jazzrock og fusion, gjennom blant andre Miles Davis' ''Bitches Brew'' og ''In a Silent Way''.

=== 1970-årene ===
[[Jazz-fusion|Fusion]] (rock-jazz) ([[Miles Davis]], [[Herbie Hancock]], [[John McLaughlin]], [[Joseph Zavinul]], [[Chick Corea]] og [[Al Di Meola]]) har elementer fra den samtidige rockmusikken, særlig elektroniske og elektronisk forsterkete instrumenter. Lydstyrken ble høyere, og jazz og rock påvirket hverandre gjensidig.

[[Akustisk jazz]] ([[Keith Jarrett]], [[Chick Corea]], [[Gary Burton]]) derimot, er en romantisk orientert stil uten elektroniske virkemidler. Sjangeren oppsto som en motvekt til rock-jazz. Musikkteoretisk var den basert på [[Ornette Coleman]]s teorier.

[[Mainstream]] ([[Oscar Peterson]], [[J.J. Johnson]], [[Phil Woods]]) er en stil avledet av en blanding av swing, tidlig bebop og Kansas City-bop. Det er den eneste av de tradisjonelle jazzstilene som fremdeles er i utvikling.

I Norge etableres [[Vossajazz]] (1973) og [[jazzlinja]] ved [[Musikkonservatoriet i Trondheim]] - nå en del av Institutt for musikk ved [[NTNU]] (1979).

=== 1980-årene ===
[[Loft (jazz)|Loft]] ([[Sam Rivers]], [[Anthony Braxton]], [[Marion Brown]], [[Roscoe Mitchell]]) er frijazz med enklere strukturer og mer melodisk utforming, med den hensikt å gjøre musikken lettere tilgjengelig for lytteren.

[[Neo-hardbop]] ([[Wynton Marsalis]], [[Roy Hargrove]], [[Terri Lyne Carrington]]) er Hardbop som i 1950-årene, med mye blues og intensitet og lite eksperimentering.

[[Oslo Jazzfestival]] starter opp i 1986.

=== 1990-årene ===
* [[Smooth jazz]] ([[David Sanborn]])
* [[Etno jazz]] ([[Anouar Brahem]])

=== 2000-årene ===
[[Hip-hop jazz]] ([[Matthew Shipp]], [[DJ Spooky]], [[Us3]], [[Guru's Jazzmatazz]], [[Roy Hargrove & The RH Factor]]) er en sammenføring av forskjellige musikkretninger fra 1990-årene, ført sammen av fargede kunstnere.

[[Nu jazz]] ([[Bugge Wesseltoft]]) er tradisjonell jazz med innflytelse fra forskjellige former av [[elektronisk musikk]].

== Viktige begrep ==
* [[Avant-garde]] jazz betegner ofte de nyskapte [[stilart]]ene i en gitt [[epoke]].
* [[Jazz combo]] er et band med tre musikere og oppover. Består gjerne av komp (bass, trommer og gitar eller piano) med blåsere og/eller vokal.
* [[Big band]] er et jazzband med flere musikere enn i en jazz combo, besetningen og antall musikere kan variere. En nokså vanlig besetning vil være: 5 saksofoner, 5 trompeter, 5 tromboner og komp (trommer, bass, gitar og/eller piano). Storband er som regel notebasert, men mer improvisasjonsbaserte storband finnes også, eksempelvis Sun Ras band i 1960-årene.<br />Eksempler på berømte storband er Duke Ellingtons band og Count Basies band.
* [[Jazz-standards|Standards]] (eller ''[[standardlåt]]er'') er [[repertoar]]stykker som blir spilt særlig ofte. Disse låtene har gjennom årene blitt så kjente at de fleste musikere innen jazzsjangeren kan møtes og spille dem sammen uten å øve først.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Feather, Leonard (1955): ''The Encyclopedia of Jazz'', New York
* Feather, Leonard (1966): ''The Encyclopedia of Jazz in the 60s'', New York
* Feather, Leonard; Gitler, Ira (1976): ''The Encyclopedia of Jazz in the 70s'', New York
* Chilton, John (1970/1985): ''Who's Who of Jazz. Storyville to Swing Street'', London 
* Clayton, Peter; Gammond, Peter (1986): ''The Guiness Jazz A-Z'', Winfield
* Carr, Ian; Fairweather, Digby; Priestley, Brian (1987): ''Jazz. The Essential Companion'', London
* Kunzler, Martin (2002): ''Jazz-Lexikon'', Reinbek ved Hamburg (2 bind)

== Eksterne lenker ==
;Norsk
* [http://www.jazzen.no/ Jazzen.no], plateomtaler av norsk og utenlandsk jazz
* [http://www.elgitar.com/chris_juergensen/hva_er_jazz Hva er jazz? – et blikk på jazzharmoni]

;Engelsk
* [http://www.jazzdisco.org Jazz Discography Project]
* [http://www.allaboutjazz.com All About Jazz]
* [https://web.archive.org/web/20050406101308/http://walden.mo.net/~dcowsley/index.htm Dennis Owsleys hjemmeside med nyttige oversikter]

{{jazz}}
{{portal|jazz}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jazz| ]]
[[Kategori:Musikk i USA]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]